Jeg har fått avsmak på hele skolesystemet i Norge. La meg utdanne meg selv til det jeg vil!

[Simon Aldra]

I alle dager? Du fikk 5+ når noe ikke var så bra? Kjente du fyren godt?

Nei. Min far gikk riktignok gymnaset med ham, men kjente ham ikke godt.

 

Læreren var som sagt som Dag Solstad, på alle måter. I det ligger det også at han er ekstremt fjern. Han godtok unnskyldninger fra gutter som ville ha fri, så som "jeg må til gynekologen". En annen fikk fri fordi han måtte rekke bussen til Svalbard.

 

Jeg lurer litt på om ikke denne debatten kanskje om at noen ønsker å tilpasse systemet til dem selv i stedet for å tilpasse dem selv til systemet. Å kunne tilpasse seg systemet er en viktig lærdom i seg selv, og er absolutt relevant innen de aller fleste fagfelt. Så lenge systemet er rettferdig (altså at alle behandles likt) ser jeg ikke problemer med det.

Det er et interessant perspektiv. Alle vil jo helst ha ting på sin måte. Men jeg tror faktisk mine ideer vil være av positiv art for norsk skole. Om jeg har rett, det vet jeg ikke.

[Herr Brun]

Hva er ideene dine, egentlig? Jeg kan bare se at du har kritisert systemet slik det er i dag, og ikke sagt hvordan man skal fikse dette?

[toysegutten]

Strengt tatt er det mange karakterer jeg som lærerstudent ikke trenger. Engelsk, gym, samfunnslære, historie (eldre OG nyere), nynorsk, kjemi, geografi, religionsfaget (hva det nå heter i disse dager) er alle irrelevante for min utdanningsvei.

 

Jeg ser poenget i innlegget ditt, men kommenterer likevel dette punktet fordi jeg er uenig.

 

Jeg formoder at du skal bli lærer innen mattematikk eller fysikk, enten i grunnskolen eller videregående skole. Dette innebærer en del pedagogikk, men også en del allmennkunnskaper. Du risikerer å bli kontaktlærer for en klasse. Da blir det for dumt å ikke ha peiling på mekanismene som fører til en streik (implisitt elementær kunnskap innenfor samfunnsfag).

 

De fleste fagene du ramser opp er kun fag som oppsummerer (eller er ment å oppsummere) den viktigste allmennkunnskapen man får, og man har kun ett år med alle disse fagene unntatt nynorsk før man kan velge dem bort.

 

Derfor mener jeg det er helt greit at samfunnsfagen og historien vektlegges for en lærerstudent som ønsker å lære bort fysikk. Dette er faktisk rimelig spesielt for lærere - ellers er jeg enig med de som mener at man kanskje kunne vektlagt noen mer relevante karakterer mer enn andre.

[Simon Aldra]

Hva er ideene dine, egentlig? Jeg kan bare se at du har kritisert systemet slik det er i dag, og ikke sagt hvordan man skal fikse dette?

- Fjerne behov for et visst antall timer

- Samfunnsfag obligatorisk på VG1, mer omfattende enn nå.

- Historie og religion slås sammen til ett fag. Religion står for 4/10 alene, historie for 6/10. Noen ganger må man kjøre det samlet, siden religion og historie ofte har mye med hverandre å gjøre.

- Et friere valg av antall fag utenom, spesielt andre språk enn engelsk.

 

Det er mine forslag, og jeg har nevnt dem før i tråden.

[Herr Brun]

- Fjerne behov for et visst antall timer

Hva skal da være kravet for å få vitnemål? Hvordan vet man da at allmennkunnskapene er gode nok? Skal man kunne studere, selv om man bare hadde de obligatoriske fagene pluss ett spesialiseringsfag (f. eks. matematikk)? Det blir i så fall helt feil.

- Samfunnsfag obligatorisk på VG1, mer omfattende enn nå.

Enig.

- Historie og religion slås sammen til ett fag. Religion står for 4/10 alene, historie for 6/10. Noen ganger må man

kjøre det samlet, siden religion og historie ofte har mye med hverandre å gjøre.

Enig, men gjerne litt mer historie og litt mindre religion.

- Et friere valg av antall fag utenom, spesielt andre språk enn engelsk.

Uenig. Språk er viktig, og fullt mulig å komme seg igjennom om en jobber.

[Simon Aldra]

Hva skal da være kravet for å få vitnemål? Hvordan vet man da at allmennkunnskapene er gode nok? Skal man kunne studere, selv om man bare hadde de obligatoriske fagene pluss ett spesialiseringsfag (f. eks. matematikk)? Det blir i så fall helt feil.

Problemet for meg er at du definerer almennkunnskap som en definitiv mengde. Det er det ikke, i mine øyne.

 

For studier som krever kunnskaper om mattematikk vil en selvfølgelig måtte ta matte. For fag som krever fysikk må en selvfølgelig ha fysikk.

 

Enig, men gjerne litt mer historie og litt mindre religion.

Jeg skulle gjerne forkastet hele religionsfaget, men det er fordi jeg ikke liker det. Religion er dog viktig, så derfor bør det ha en stor plass. To av de største grunnene for konflikt i dag er enten religion eller historie.

 

Uenig. Språk er viktig, og fullt mulig å komme seg igjennom om en jobber.

Det stemmer for noen. For meg er det helt utrolig at enkelte ikke forstår sammenhengen mellom Versailles-traktaten og Hitlers vei mot makten. Det er uforståelig for meg at enkelte ikke forstår at eksponeringen av et bilde bestemmes av kombinasjonen sensorsensitivitet (ISO), hvor lenge man utsetter sensoren for lys (lukketid) og hvor mye lys man slipper inn (blender).

 

Men faktum er at det er de som ikke klarer det.

[Herr Brun]

Hva skal da være kravet for å få vitnemål? Hvordan vet man da at allmennkunnskapene er gode nok? Skal man kunne studere, selv om man bare hadde de obligatoriske fagene pluss ett spesialiseringsfag (f. eks. matematikk)? Det blir i så fall helt feil.

Problemet for meg er at du definerer almennkunnskap som en definitiv mengde. Det er det ikke, i mine øyne.

 

For studier som krever kunnskaper om mattematikk vil en selvfølgelig måtte ta matte. For fag som krever fysikk må en selvfølgelig ha fysikk.

Men må de ha BARE det? Må en ikke ha mer? Senere i studiene vil man ikke studere BARE matematikk og fysikk, en vil sannsynligvis måtte ha visse emner innenfor andre fagkretser enn det en studerer, og da er det kjekt å ha hatt noe annet. Dessuten så er en nødt til å kreve en viss arbeidsmengde, og det klarer en ikke med bare ett fag. En trenger flere fag, også de som ikke er innenfor ens egen "spesialitet". Derfor er det per i dag krav til et visst antall timer for å få vitnemål.

Uenig. Språk er viktig, og fullt mulig å komme seg igjennom om en jobber.

Det stemmer for noen. For meg er det helt utrolig at enkelte ikke forstår sammenhengen mellom Versailles-traktaten og Hitlers vei mot makten. Det er uforståelig for meg at enkelte ikke forstår at eksponeringen av et bilde bestemmes av kombinasjonen sensorsensitivitet (ISO), hvor lenge man utsetter sensoren for lys (lukketid) og hvor mye lys man slipper inn (blender).

 

Men faktum er at det er de som ikke klarer det.

Ja. Det er også de som ikke klarer å forstå at 10/2=5, eller at det finnes flere religioner enn bare Kristendommen og Islam, og at det ikke nødvendigvis er slik at de kristne er de gode og de muslimske er onde. Burde de få lov til å ta høyere utdanning?

[mamama]

Nå har jeg ikke lest alt som står i tråden men jeg har fått med meg at det dreier seg om Fotojournalistikk/Journalistikk. Jeg kom for et par timer siden hjem fra skolen og er i dag ferdig på Vk2 Medier og Kommunikasjon. Til høsten begynner jeg på Fotojournalistikk på en folkehøgskole og planen (ønsket mitt) er å komme inn på Fotojournalistikk på HiO til høsten 2009.

 

Fotojournalist ved Høgskolen i Oslo har ei opptaksprøve som består av fotoportefølje, heimeprøve og skoleprøve. Ein godkjent opptaksprøve kan gi maksimum 36 tilleggspoeng. Summen av ordinære konkurransepoeng og tilleggspoeng for opptaksprøva gir søkjarens totale poengsum.

(kilde)

 

Jeg har nå 45 konkurransepoeng og kan altså få 36 poeng til. Pluss 3 poeng for folkehøgskole og 2 alderspoeng. Tilsammen blir dette 86 poeng som jeg maksimalt kan få. 41 av disse er "ekstra". Nesten halvparten. Dermed mener jeg at om man prøver hardt nok så burde sjansene være til stede for at man en dag kommer inn på det man vil. Selv har jeg gått to grunnkurs fordi jeg ikke kom inn på Medier og Kommunikasjon første året.

Jeg hater matematikk og naturfag men mener allikevel at det er noe som alle må gjennom.

 

Selv om det gjerne virker noe urettferdig i blant, er det ikke rett og rimelig at en journalist som dekker konfliktene i Midt-Østen for eksempel kjenner til hva som startet konflikten? Samme gjelder for fotografen som skal dekke dette på en journalistisk måte.

[Camlon]

Herrbrun:

Men må de ha BARE det? Må en ikke ha mer? Senere i studiene vil man ikke studere BARE matematikk og fysikk, en vil sannsynligvis måtte ha visse emner innenfor andre fagkretser enn det en studerer, og da er det kjekt å ha hatt noe annet. Dessuten så er en nødt til å kreve en viss arbeidsmengde, og det klarer en ikke med bare ett fag. En trenger flere fag, også de som ikke er innenfor ens egen "spesialitet". Derfor er det per i dag krav til et visst antall timer for å få vitnemål.

 

Hvor lengre du kommer inn i studiene hvor mer kommer det til å bare handle om faget ditt, spesielt i matte. Det er absolutt nok å gjøre i et fag, den matten du driver med er urgammel matte. Du vil ikke forstå matte på 1700-tallet en gang selv om du kan allmennmatte.

 

Ja. Det er også de som ikke klarer å forstå at 10/2=5, eller at det finnes flere religioner enn bare Kristendommen og Islam, og at det ikke nødvendigvis er slik at de kristne er de gode og de muslimske er onde. Burde de få lov til å ta høyere utdanning?

Du sa at språk er greit å få god karakter hvis man jobber. I språk opplever man det motsatte. Har du elendige språkunnskaper når du starter vil du ikke klare å få god karakter i løpet av et år selv om du jobber masse. Du må jobbe godt og ha telent i flere år for å bli god i norsk.

Endret 18. juni 2008 av Camlon

[knopflerbruce]

Når det gjelder vekting av fag går det jo an å lage et system som ikke direkte fjerner fag som tellende, men som framhever de som er mest relevante. Går jo an å vekte relevante karakterer dobbelt, men det må jo bli opp til hvert universitet/høyskole å avgjøre. Det hadde vel kanskje vært det greieste.

 

Jeg er forsåvidt også enig i at en viss basiskunnskap bør man ha innen de fleste emner, om det er aldri så kjedelig og unødvendig for senere utdanning.