Jeg har fått avsmak på hele skolesystemet i Norge. La meg utdanne meg selv til det jeg vil!

[cyclo]

Grunnskolen skal jo bare gi deg en innføring og gi deg 'enkle' kunnskaper. Noe må du kunne. Etter det så velger du det som passer deg best.

Grunnskolen skal jo også (selv om den norske grunnskolen ikke akkurat er på topp om dagen) lære deg å lære. Sover du deg gjennom grunnskolen så kan du komme til å slite når du kommer høyere opp, til og med i fagene du syns er superspennende. Å kunne tilegne seg kunnskap er en viktig lærdom

[NikkaYoichi]

Men du kan være en jævel på å ta bilder uten å være god i matte. Du kan også være en jævla bra skribent uten å kunne gangetabellen. Det er vel det store poenget.

Det er klart. Nå burde man egentlig kunne gangetabellen da

 

Selvsagt burde man kunne gangetabellen. Problemet er at opptakene til de forskjellige studiene blir gjort på feil grunnlag etter min mening. Nettopp pga det jeg skrev i min forrige post. Det er latterlig at man ikke skal kunne studere programmering fordi man stryker i gym f.eks.

[Keiseren av Grønland]

Men du kan være en jævel på å ta bilder uten å være god i matte. Du kan også være en jævla bra skribent uten å kunne gangetabellen. Det er vel det store poenget.

Det er klart. Nå burde man egentlig kunne gangetabellen da

 

Selvsagt burde man kunne gangetabellen. Problemet er at opptakene til de forskjellige studiene blir gjort på feil grunnlag etter min mening. Nettopp pga det jeg skrev i min forrige post. Det er latterlig at man ikke skal kunne studere programmering fordi man stryker i gym f.eks.

 

Det er vel egentlig det jeg har sagt siden starten av tråden. Dette er hele poenget mitt.

[NikkaYoichi]

Nettopp, og jeg må si at jeg er tildels veldig enig i det du sier.

[Simon Aldra]

Jeg støtter deg i din analyse.

 

Det er et problem i dag at mennesker ikke får studere det de nødvendigvis ønsker fordi irrelevante fag gjør dette umulig.

 

Ideen om generell studiekomptanse er egentlig lite relevant. Det betyr bare at hver enkelt må samle opp x antall timer i løpet av x antall år for å få denne studiekompetansen. Altså har du større sjanse for å bli fotojournalist om du har gode karakterer i fysikk, kjemi og matte, enn om du faktisk kan ta bilder. Om du til og med har jobbet freelance som fotograf hjelper det lite.

 

Et nødvendig timetall kunne man kanskje droppet til fordel for et system der man tjener opp studiepoeng til forskjellige studier ved å ta relevante fag. For eksempel vil du ha større sjanse til å komme inn på statsviterstudie om du har Samfunnskunnskap 3SK-A på VGS. Dersom du har hatt En5 på VGS burde engelskstudier på universitet være lettere.

 

I dag vil en person med ekstremt gode kunnskaper om hvordan et samfunn fungerer gå bak en person som har god kunnskap om metafysikk.

 

Ditt eksempel er et veldig godt.

 

En annen ting jeg selv ønsker er et mer fleksibelt skolesystem. Har du for få timer, og er i fare for å stryke? La deg ta timer etter skoletid. Har du en prøve for lite? La deg ta prøven. Har du problemer med mattematikk og ønsker å jobbe som journalist, la deg gå utenom matte, kanskje et fag der en fokuserer på skriving allerede på VGS ville være en ide? Dersom du skulle være så ekstremt fjåttete at du glemmer en eksamen. La deg ta den en annen dag.

 

Poenget er at alt passer ikke alle, og alle er ikke perfekte.

 

Alle bør ha en almennkunnskap. Derfor bør valg av veien en vil gå ikke begynne før VGS. Da tar du valget om du vil bruke matte på VGS, eller om du vil bruke engelsk, eller samfunnsfag på VGS.

 

På VGS bør det også være et sammenslått religion- og historiefag. Ren religion bør stå for 4/10 av faget, historisk forståelse og kunnskap bør stå for 6/10 av faget. Alt dette utenom de mange faktorene som dekker begge fag innenfor hvert enkelt fag. Språk er det ikke alle som klarer å lære, dersom du føler at du ikke kan klare å lære tysk, la deg slippe.

 

Samtidig bør det være mulig å ta så mange fag som mulig. Det er de som ønsker å lære. Og de må få lov til det. Kunnskap er makt, mer kunnskap er mer makt.

 

Bare mine to øre, og mine meninger. Det er ikke fasit (ordspill, pling!).

[Herr Brun]

Simon Aldra:

Kunnskaper om metafysikk er vel ganske viktig for å studere statsvitenskap.

For å komme inn på fotojournaliststudiet må du ha begge deler. Du må bestå en opptaksprøve i tillegg til å ha gode karakterer. Opptaksprøven gir deg ekstrapoeng som er helt nødvendige for å få nok poeng til å komme inn. Du må ha nesten seks i snitt i tillegg til at du tar gode bilder. De som kommer inn på fotojournaliststudiet er med andre ord folk som er flink til å jobbe strukturert, tar gode bilder fra før, er relativt smarte og har gode allmennkunnskaper. Er ikke dette helt supert, er det ikke slike folk vi vil ha som fotojournalister? Om man uansett ikke kan ha så veldig mange, hvorfor ikke ta de beste? Du, av alle, burde vite at det å ta gode bilder alene ikke gjør deg egnet til å ha fotografi som levebrød.

 

Språk er også logisk å ha på allmennutdannelsen, den utdannelsen som skal forberede oss til høyere utdanning. Litt språkkunnskaper må en ha i et samfunn som stadig blir mer internasjonalisert, spesielt innen forskning og utdanning, og innbakt i språkfagene ligger veldig mye kulturkunnskap.

 

Den matematikken som kreves for å bestå videregående er helt banal, og noe alle burde kunne. Hvem som helst kan lære seg den matten. Om du har problemer med det, se det som karakterbyggende. En er faktisk nødt til å gjøre ting en ikke liker videre i livet også, akkurat som jeg er nødt til å lære om historie og religion helt ut i tredje klasse på videregående, selv om jeg videre skal studere fysikk eller matematikk.

 

 

 

Det man kunne gjort, var å innføre et system à la Frankrike, hvor hvert enkelt fag teller mer eller mindre, du får et vektet gjennomsnitt. Om du vil inn på matematikkstudiet, så teller matematikkarakteren veldig mye, mens fysikk og andre naturvitenskapelige fag teller en del, mens språkfag, gym og andre teller litt, men ikke alt for mye. Alt må være bestått for å komme inn, men en kan få et veldig godt gjennomsnitt på sitt opptak uten nødvendigvis å superflink til absolutt alt.

[Simon Aldra]

Simon Aldra:

Kunnskaper om metafysikk er vel ganske viktig for å studere statsvitenskap.

Nå kan en dog studere statsvitenskap uten å ha kunnskap om metafysikk. Det var bare et eksempel.

 

For å komme inn på fotojournaliststudiet må du ha begge deler. Du må bestå en opptaksprøve i tillegg til å ha gode karakterer. Opptaksprøven gir deg ekstrapoeng som er helt nødvendige for å få nok poeng til å komme inn. Du må ha nesten seks i snitt i tillegg til at du tar gode bilder. De som kommer inn på fotojournaliststudiet er med andre ord folk som er flink til å jobbe strukturert, tar gode bilder fra før, er relativt smarte og har gode allmennkunnskaper.

Poenget er ikke om det er fint å ha smarte folk som fotojournalister. Det er ikke noe jeg benekter. Det jeg dog påstår er at en god fotojournalist ikke nødvendigvis (jeg sier nærmest, 'nesten aldri') er en god fotojournalist fordi han eller hun har gode karakterer på videregående skole. Faktisk er karaktersystemet i dag så fjærnt fra å gi en god bedømmelse av hvem som er smarte og kunnskapsrike; og hvem som ikke er det, at jeg er nær ved å utelukke det på generell basis.

 

En god fotojournalist er en person som har blikk for detaljer, har gode til meget gode kunnskaper om tekniske aspekter ved fotografering, har erfaring, kan jobbe strukturert med sitt fag og kan tenke kreativt. Ingen av disse faktorene har sammenheng med de fleste fagene man tar i videregående skole. En kan kanskje bruke strukturerte arbeidsvaner som et argument, men det blir også feil fordi videregående opplæring ikke gir noe som helst forutsetning for arbeid som fotojournalist.

 

Er ikke dette helt supert, er det ikke slike folk vi vil ha som fotojournalister? Om man uansett ikke kan ha så veldig mange, hvorfor ikke ta de beste?

Jeg mener at vi bør ha de som virkelig er engasjerte for foto inn på landets høyeste utdanningsvei for fotojournalister. Jeg mener vi bør ha de beste inn, men det går ikke på hvilken karakter de fikk i matte på vk1. Kunnskap om samfunnet må alle ha, så det er jeg med på. Det er også en viktig del av den skolen jeg ønsker. Men å nekte en eksellent fotograf, som kan ta ypperlige bilder, kan jobbe strukturert i sitt fag og er meget engasjert i sitt fag å studere det faget fordi han har for lavt snitt fra videregående skole er kontraproduktivt. Man sitter ikke nødvendigvis igjen med det beste grunnlaget for å utdanne seg til en virkelig god fotojournalist om man tar de som har det beste karaktergrunnlaget fra videregående skole. Man kan for all del det, men det sier seg på ingen måte selv.

 

Du, av alle, burde vite at det å ta gode bilder alene ikke gjør deg egnet til å ha fotografi som levebrød.

En fotograf som ville jobbe som nyhetsfotograf i dagens samfunn bør ikke bare beherske skriving, han må beherske skriving. Det samme går for journalister, de må kunne ta bilder. Men at det skal ha noen sammenheng med karakterer på videregående skole, klarer jeg ikke å se.

 

Språk er også logisk å ha på allmennutdannelsen, den utdannelsen som skal forberede oss til høyere utdanning. Litt språkkunnskaper må en ha i et samfunn som stadig blir mer internasjonalisert, spesielt innen forskning og utdanning, og innbakt i språkfagene ligger veldig mye kulturkunnskap.

Jeg er helt enig. Selv har jeg utrolig lyst til å lære meg BKS, og driver å ser litt på mulighetene. Men om en ikke klarer å lære seg språk, og dem er det mange av, burde en ikke legge et til språk som byrde på deres skuldre. Engelsk er så essensielt å kunne, at det kommer man ikke utenom, i likhet med norsk. Men tysk som andre fremmedspråk kan være et rent helvete om du ikke er flink med språk; engelsk har vi tross alt rundt oss hele tiden. Dermed er det stor fare for at folk stryker i et fag de kanskje ikke behøver.

 

Den matematikken som kreves for å bestå videregående er helt banal, og noe alle burde kunne. Hvem som helst kan lære seg den matten. Om du har problemer med det, se det som karakterbyggende. En er faktisk nødt til å gjøre ting en ikke liker videre i livet også, akkurat som jeg er nødt til å lære om historie og religion helt ut i tredje klasse på videregående, selv om jeg videre skal studere fysikk eller matematikk.

Forskjellen er at historie og religion har en betydning for det daglige liv der matte og fysikk på avansert nivå ikke har det. Historiekunnskapen er alt for dårlig generelt i det norske folk, jeg vil tro den er god hos historikere. At en grafiker ikke vet hvilke bestanddeler et atom har, er ikke like viktig. Jeg syns dog at alle bør ha en viss grunnleggende kunnskap om fysikk, kjemi og matte. Dette fordi det grunnleggende i disse fagene er viktig i dagliglivet, og almenndannende.

 

Det man kunne gjort, var å innføre et system à la Frankrike, hvor hvert enkelt fag teller mer eller mindre, du får et vektet gjennomsnitt. Om du vil inn på matematikkstudiet, så teller matematikkarakteren veldig mye, mens fysikk og andre naturvitenskapelige fag teller en del, mens språkfag, gym og andre teller litt, men ikke alt for mye. Alt må være bestått for å komme inn, men en kan få et veldig godt gjennomsnitt på sitt opptak uten nødvendigvis å superflink til absolutt alt.

Det er et bedre system, men fortsatt ikke godt nok.

 

Det jeg primært angriper er ideen om at det aller viktigste i en videregående utdannelse er å ha x antall timer over tre år. Det er det systemet jeg mener skaper problemer og konflikter.

[cyclo]

Simon Aldra og Herrbrun: Du sier en del fornuftig, men noe slikt vil uansett ikke hjelpe trådstarter. Hele problemet hans er at han vil inn på et studium som er svært attraktivt men med få plasser.

 

Selv om man innførte et system hvor enkelte fag teller mer enn andre hjelper det ingenting i slike tilfeller. Man blir uansett nødt for å se på de mindre viktige karakterene for å skille kandidatene når det finnes flere søkere med toppkarakter i de viktige fagene enn antall plasser tilgjengelig.

 

Det nytter heller ikke å basere inntak på noe annet enn karakterer. Det er minst like urettferdig. Det eneste man da gjør er å skifte fokus. I stedet for å fokusere på gode karakterer (skoleflink) fokuserer man på hvor god man er til å presantere seg selv. Da vil alle de som er skoleflinke men dårlige å presantere seg selv føle seg urettferdig behandlet, på samme måte som trådstarter som ikke er skoleflink, men flink å presantere seg selv føler seg urettferdig behandlet nå.

[Keiseren av Grønland]

Du må bestå en opptaksprøve i tillegg til å ha gode karakterer

Helt feil. Det er kun opptaksprøven som teller innen fotojournalistikk.

Dette med at en fotojournalist bør ha gode allmennkunnskaper er bare et teit argument. Det handler om du kan ta gode bilder eller ikke.

[Simon Aldra]

For å kunne ta gode bilder må du tidvis ha god almennkunnskap. Dersom du ser noen pille seg i nesen på offentlig gate er ikke det noe stort. Men om du kan gjenkjenne lederen for samferdselskomiteen som gjør det, da har du et småmorsomt bilde.

 

Det er et veldig, veldig, veldig banalt eksempel, men det var det jeg kom på for å konkretisere hvorfor almennkunnskap er nyttig.

 

I et konfliktområde er historie viktig for å forstå tegn som er viktige når man tar et bilde. En kar som hopper fra en bro for penger er ikke viktig. En person som gjør det samme fra broen i Mostar har sitt poeng. Namely, Mostar er en delt by enda; og det eneste broen brukes til er turisme.

 

Igjen, bare et eksempel.

[Herr Brun]

Simon Aldra:

Kunnskaper om metafysikk er vel ganske viktig for å studere statsvitenskap.

Nå kan en dog studere statsvitenskap uten å ha kunnskap om metafysikk. Det var bare et eksempel.

Det var et dårlig eksempel. Metafysikk er «læren om tilværelsens grunner og grunnprinsipper», og det er da så absolutt relevant for statsvitenskap. Dog lærer du lite metafysikk (en gren innen filosofien) på skolen.

For å komme inn på fotojournaliststudiet må du ha begge deler. Du må bestå en opptaksprøve i tillegg til å ha gode karakterer. Opptaksprøven gir deg ekstrapoeng som er helt nødvendige for å få nok poeng til å komme inn. Du må ha nesten seks i snitt i tillegg til at du tar gode bilder. De som kommer inn på fotojournaliststudiet er med andre ord folk som er flink til å jobbe strukturert, tar gode bilder fra før, er relativt smarte og har gode allmennkunnskaper.

Poenget er ikke om det er fint å ha smarte folk som fotojournalister. Det er ikke noe jeg benekter. Det jeg dog påstår er at en god fotojournalist ikke nødvendigvis (jeg sier nærmest, 'nesten aldri') er en god fotojournalist fordi han eller hun har gode karakterer på videregående skole. Faktisk er karaktersystemet i dag så fjærnt fra å gi en god bedømmelse av hvem som er smarte og kunnskapsrike; og hvem som ikke er det, at jeg er nær ved å utelukke det på generell basis.

 

 

En god fotojournalist er en person som har blikk for detaljer, har gode til meget gode kunnskaper om tekniske aspekter ved fotografering, har erfaring, kan jobbe strukturert med sitt fag og kan tenke kreativt. Ingen av disse faktorene har sammenheng med de fleste fagene man tar i videregående skole. En kan kanskje bruke strukturerte arbeidsvaner som et argument, men det blir også feil fordi videregående opplæring ikke gir noe som helst forutsetning for arbeid som fotojournalist.

Leste du hva jeg skrev? For å komme inn på fotojournaliststudiet må du både ha gode karakterer og ta gode bilder! Karaktersystemet på videregående gir på ingen måte en ideell bedømmelse av hvem som er smarte og kunnskapsrike, men det er det beste vi har.

Er ikke dette helt supert, er det ikke slike folk vi vil ha som fotojournalister? Om man uansett ikke kan ha så veldig mange, hvorfor ikke ta de beste?

Jeg mener at vi bør ha de som virkelig er engasjerte for foto inn på landets høyeste utdanningsvei for fotojournalister. Jeg mener vi bør ha de beste inn, men det går ikke på hvilken karakter de fikk i matte på vk1. Kunnskap om samfunnet må alle ha, så det er jeg med på. Det er også en viktig del av den skolen jeg ønsker. Men å nekte en eksellent fotograf, som kan ta ypperlige bilder, kan jobbe strukturert i sitt fag og er meget engasjert i sitt fag å studere det faget fordi han har for lavt snitt fra videregående skole er kontraproduktivt. Man sitter ikke nødvendigvis igjen med det beste grunnlaget for å utdanne seg til en virkelig god fotojournalist om man tar de som har det beste karaktergrunnlaget fra videregående skole. Man kan for all del det, men det sier seg på ingen måte selv.

 

Du, av alle, burde vite at det å ta gode bilder alene ikke gjør deg egnet til å ha fotografi som levebrød.

En fotograf som ville jobbe som nyhetsfotograf i dagens samfunn bør ikke bare beherske skriving, han må beherske skriving. Det samme går for journalister, de må kunne ta bilder. Men at det skal ha noen sammenheng med karakterer på videregående skole, klarer jeg ikke å se.

Igjen. Man trenger gode karakterer OG man må kunne ta gode bilder. Gode karakterer viser evnen til å jobbe strukturert, og viljen til å komme seg i gjennom også ting man ikke liker. Selv om du er en aldri så god fotograf, må du gjøre mye annet enn bare å ta bilder om du vil jobbe med foto. At du har gode karakterer viser at du er villig til å ta deg sammen og gjøre ting du ikke har lyst til, for å oppnå et mål.

Språk er også logisk å ha på allmennutdannelsen, den utdannelsen som skal forberede oss til høyere utdanning. Litt språkkunnskaper må en ha i et samfunn som stadig blir mer internasjonalisert, spesielt innen forskning og utdanning, og innbakt i språkfagene ligger veldig mye kulturkunnskap.

Jeg er helt enig. Selv har jeg utrolig lyst til å lære meg BKS, og driver å ser litt på mulighetene. Men om en ikke klarer å lære seg språk, og dem er det mange av, burde en ikke legge et til språk som byrde på deres skuldre. Engelsk er så essensielt å kunne, at det kommer man ikke utenom, i likhet med norsk. Men tysk som andre fremmedspråk kan være et rent helvete om du ikke er flink med språk; engelsk har vi tross alt rundt oss hele tiden. Dermed er det stor fare for at folk stryker i et fag de kanskje ikke behøver.

Igjen, det å få bestått i språk er ikke noe problem overhodet, alt du trenger er å jobbe bittelitt. Det krever, selv for den med språkøre som en døv bavian, svært lite arbeid å bestå i språkfagene.

Den matematikken som kreves for å bestå videregående er helt banal, og noe alle burde kunne. Hvem som helst kan lære seg den matten. Om du har problemer med det, se det som karakterbyggende. En er faktisk nødt til å gjøre ting en ikke liker videre i livet også, akkurat som jeg er nødt til å lære om historie og religion helt ut i tredje klasse på videregående, selv om jeg videre skal studere fysikk eller matematikk.

Forskjellen er at historie og religion har en betydning for det daglige liv der matte og fysikk på avansert nivå ikke har det. Historiekunnskapen er alt for dårlig generelt i det norske folk, jeg vil tro den er god hos historikere. At en grafiker ikke vet hvilke bestanddeler et atom har, er ikke like viktig. Jeg syns dog at alle bør ha en viss grunnleggende kunnskap om fysikk, kjemi og matte. Dette fordi det grunnleggende i disse fagene er viktig i dagliglivet, og almenndannende.

De obligaturiske naturvitenskapelige fagene på er helt banale, og er et stykke under det enhver burde kunne. Alle som vil ha en universitetsutdannelse burde vite at et atom består av en kjerne av nøytroner og protoner, og flere lag atomer fordelt i «lag» med forskjellig avstand fra kjernen, og en del andre helt grunnleggende naturvitenskapelige teorier. Det er allmenndannelse, og det å vite bittelitt om det aller meste er nødvendig for å kunne være kritisk overfor diverse skvip du blir servert fra media o.l.

Det man kunne gjort, var å innføre et system à la Frankrike, hvor hvert enkelt fag teller mer eller mindre, du får et vektet gjennomsnitt. Om du vil inn på matematikkstudiet, så teller matematikkarakteren veldig mye, mens fysikk og andre naturvitenskapelige fag teller en del, mens språkfag, gym og andre teller litt, men ikke alt for mye. Alt må være bestått for å komme inn, men en kan få et veldig godt gjennomsnitt på sitt opptak uten nødvendigvis å superflink til absolutt alt.

Det er et bedre system, men fortsatt ikke godt nok.

Det blir som med demokratiet. «Democracy is the worst form of government except for all those others that have been tried»

Det samme kan sies om karaktersystemet. Det er den verste bedømmingsmetoden, unntatt alle de andre.

Det jeg primært angriper er ideen om at det aller viktigste i en videregående utdannelse er å ha x antall timer over tre år. Det er det systemet jeg mener skaper problemer og konflikter.

Hva er det som er galt med det systemet? En må ha bestått et visst antall fag, hvor en må dekke veldig mye grunnleggende, og en del «spesialiserende». Timene er et mål på hvor mye arbeid det til sammen ligger i disse fagene, og 30 uketimer per år er vurdert som passende mengde arbeid (hvor hver enkel uketime på skolen fordrer en viss mengde hjemmearbeid også). En er ikke nødt til å være tilstede så mange timer per uke, en kan jobbe selvstendig hjemme og ta faget som privatist. Det vil gi like mange «timer» som om du var tilstede på skolen.

[Herr Brun]

Du må bestå en opptaksprøve i tillegg til å ha gode karakterer

Helt feil. Det er kun opptaksprøven som teller innen fotojournalistikk.

Dette med at en fotojournalist bør ha gode allmennkunnskaper er bare et teit argument. Det handler om du kan ta gode bilder eller ikke.

Fotojournalistikk handler om mer enn bare det å ta gode bilder. Det kan du uansett lære på mye bedre måter enn å gå på skole. På samme måte som programmering ikke bare handler om å sitte foran en dataskjerm, matematikk ikke bare handler om å kunnne regne, fysikk ikke bare om å kunne regne og utføre eksperimenter og så videre.

[cyclo]

Fotojournalistikk handler om mer enn bare det å ta gode bilder. Det kan du uansett lære på mye bedre måter enn å gå på skole. På samme måte som programmering ikke bare handler om å sitte foran en dataskjerm, matematikk ikke bare handler om å kunnne regne, fysikk ikke bare om å kunne regne og utføre eksperimenter og så videre.

Helt korrekt. Det at du er teknisk dyktig innen et fagområdet betyr ikke at du vil bli ansett som en flink arbeidstaker.

[Simon Aldra]

Det var et dårlig eksempel. Metafysikk er «læren om tilværelsens grunner og grunnprinsipper», og det er da så absolutt relevant for statsvitenskap. Dog lærer du lite metafysikk (en gren innen filosofien) på skolen.

Du har selvfølgelig rett. Jeg rotet med begrepene, og mente kvantefysikk.

 

Leste du hva jeg skrev?

Ja.

 

For å komme inn på fotojournaliststudiet må du både ha gode karakterer og ta gode bilder! Karaktersystemet på videregående gir på ingen måte en ideell bedømmelse av hvem som er smarte og kunnskapsrike, men det er det beste vi har.

Problemet kommer når personer som yter suboptimalt som fotograf kommer inn fremfor noen som yter optimalt, fordi førstnevnte person er flinkere i matte, kjemi eller fysikk. Det er problemet.

 

Igjen. Man trenger gode karakterer OG man må kunne ta gode bilder. Gode karakterer viser evnen til å jobbe strukturert, og viljen til å komme seg i gjennom også ting man ikke liker.

Det er det ingen grunn til å påstå. Gode karakterer betyr ofte alt fra at man er flink til å lære noe før en prøve, til at man er godt likt av lærere.

 

Selv om du er en aldri så god fotograf, må du gjøre mye annet enn bare å ta bilder om du vil jobbe med foto. At du har gode karakterer viser at du er villig til å ta deg sammen og gjøre ting du ikke har lyst til, for å oppnå et mål.

Dette har ingen sammenheng med fotojournalistikk! At man må kunne gjøre annet enn å ta bilder vet jeg godt, jeg jobber som freelancer. Men jeg kan ikke se at jeg på grunn av karakterer over gjennomsnittet gjør en bedre jobb. Jeg gjør en bedre jobb når jeg fokuserer på den jobben jeg skal gjøre, og det har virkelig ingenting med pugging av hovedsteder å gjøre. Ingenting i det hele tatt.

 

Igjen, det å få bestått i språk er ikke noe problem overhodet, alt du trenger er å jobbe bittelitt. Det krever, selv for den med språkøre som en døv bavian, svært lite arbeid å bestå i språkfagene.

Det er en logikk som dessverre ikke virker like godt i praksis. Jeg kjenner folk som jobber knallhardt, men likevel ikke får til tysk. Alle er forskjellige.

 

De obligaturiske naturvitenskapelige fagene på er helt banale, og er et stykke under det enhver burde kunne. Alle som vil ha en universitetsutdannelse burde vite at et atom består av en kjerne av nøytroner og protoner, og flere lag atomer fordelt i «lag» med forskjellig avstand fra kjernen, og en del andre helt grunnleggende naturvitenskapelige teorier.

Jeg har naturfag fra GK, og jeg vet det.

 

Det er allmenndannelse, og det å vite bittelitt om det aller meste er nødvendig for å kunne være kritisk overfor diverse skvip du blir servert fra media o.l.

Jeg vil påstå at jeg klarer å være mer enn kritisk nok på tross av manglende undervisning i fysikk og kjemi.

 

 

Det blir som med demokratiet. «Democracy is the worst form of government except for all those others that have been tried»

Det samme kan sies om karaktersystemet. Det er den verste bedømmingsmetoden, unntatt alle de andre.

Karaktersystemet er greit nok når det kommer til fag der teknisk kompetanse er det sentrale. Det er ikke slik i fotojournalistikk. Det er faktisk ingen fag (unntatt M&K, men det er lite) som har relevanse for fotojournalistikk som fag på VGS, med unntak av samfunnsfagene og norsk. Engelsk er nyttig, men det er også en del av pakken jeg mener alle bør ha.

 

Hva er det som er galt med det systemet? En må ha bestått et visst antall fag, hvor en må dekke veldig mye grunnleggende, og en del «spesialiserende». Timene er et mål på hvor mye arbeid det til sammen ligger i disse fagene, og 30 uketimer per år er vurdert som passende mengde arbeid (hvor hver enkel uketime på skolen fordrer en viss mengde hjemmearbeid også). En er ikke nødt til å være tilstede så mange timer per uke, en kan jobbe selvstendig hjemme og ta faget som privatist. Det vil gi like mange «timer» som om du var tilstede på skolen.

Fordi det ikke er noen korelasjon mellom å lære mest mulig og det å lære bra.

[cyclo]

Du har selvfølgelig rett. Jeg rotet med begrepene, og mente kvantefysikk.

Å blande kvantefysikk med metafysikk er ganske imponerende og egentlig ganske morsomt. Jeg ser for meg en person som trodde han skulle studere metafysikk og i stedet havnet på et kurs i kvantefysikk. :!:

Igjen, det å få bestått i språk er ikke noe problem overhodet, alt du trenger er å jobbe bittelitt. Det krever, selv for den med språkøre som en døv bavian, svært lite arbeid å bestå i språkfagene.

Det er en logikk som dessverre ikke virker like godt i praksis. Jeg kjenner folk som jobber knallhardt, men likevel ikke får til tysk. Alle er forskjellige.

Det kan jeg skrive under på. Jeg jobbet som en hest med tysken på videregående, og fikk lavest mulig karakter uten å stryke.

[Simon Aldra]

Jeg hadde en tysklærer som minnet om Dag Solstad. Han var visuelt lik Dag Solstad. Og han oppførte seg som Dag Solstad. Fikk vel en 3 i tysk til slutt. Men denne læreren kunne finne på å si "Ja, Simon, dette var ikke så veldig bra, jeg tror vi sier fem pluss."

[NikkaYoichi]

I alle dager? Du fikk 5+ når noe ikke var så bra? Kjente du fyren godt?

[Blåbær]

Jeg har ikke tro på det her, da jeg mener alle bør kunne ha ett viss minstemål av almennkunnskap(ja, nynorsk også). Men det her ville tatt altfor mye ressurser for utdanningsinstitusjonene å teste hver enkelt søker og gi tilbakemelding samtidig som at hver søker, søker på 5-10 forskjellige studier.

 

Men ja kanskje systemet er urettferdige for noen men så lenge det er like vilkår for alle så syns jeg det er greit.

[cyclo]

Jeg lurer litt på om ikke denne debatten kanskje om at noen ønsker å tilpasse systemet til dem selv i stedet for å tilpasse dem selv til systemet. Å kunne tilpasse seg systemet er en viktig lærdom i seg selv, og er absolutt relevant innen de aller fleste fagfelt. Så lenge systemet er rettferdig (altså at alle behandles likt) ser jeg ikke problemer med det.

[knopflerbruce]

For å si min mening omkring dette her... Mange ulike karakterer gir en viss pekepinn på hvor mye du har "mellom øra". Strengt tatt er det mange karakterer jeg som lærerstudent ikke trenger. Engelsk, gym, samfunnslære, historie (eldre OG nyere), nynorsk, kjemi, geografi, religionsfaget (hva det nå heter i disse dager) er alle irrelevante for min utdanningsvei. Hadde disse karakterene blitt "ignorert" hadde jeg hatt et bedre snitt, men vem som hadde vært best egnet hadde jo blitt altfor avhengig av en karakter. Et annet poeng er at det ville blitt veldig mange fler med samme snitt, noe som ville sksapt trøbbel når det skal settes karaktergrenser. Enten står man igjen med ledige plasser, eller så tar man inn for mange.

 

Intervju høres mildt sagt litt toskete ut. Ser for meg at "sære" studenter risikerer å bli bedømt etter andre ting enn kunnskap, mens andre kan bli favorisert pga. en fin dress/pent gredd hår/andre ting som er irrelevante for utdanningen.

 

Uansett går det fint an å studere i utlandet, hvor de har intervjuer, kanskje kommer trådstarter bedre ut der?