Jeg har fått avsmak på hele skolesystemet i Norge. La meg utdanne meg selv til det jeg vil!

[Isbilen]

Filosofi er veldig anvendelig, ikke minst når man tenker brukergrensesnitt.

[cyclo]

Nevn ett område hvor ex.phil. er relevant for folk i IT-bransjen. Er det når du ber til IT-guden?

Jeg kan nevne en haug jeg:

 

- Alle former for forskning.

- Menneske-maskin interaksjon

- Maskinell datalingvistikk

- Alle felt hvor etikk spiller en rolle, f. eks. innen kunstig intelligens

- Innen simuleringer

- Alle felt hvor du jobber med modelering av virkeligheten.

etc. etc.

Endret 17. juni 2008 av cyclo

[NikkaYoichi]

Jeg har faktisk eksamen i ex.phil også, men kan ikke se at det er det minste relevant.

[Isbilen]

Men da er det jo nødvendigvis vi som ser relevansen som har rett i at den finnes. Greit nok, man kan klare seg uten, men det betyr ikke at filosofi ikke er veldig nyttig.

[Keiseren av Grønland]

Jeg vil bare skyte inn her at jeg ikke synes det er skolens ansvar å regulere arbeidsplasser.

Jeg synes at alle bør kunne få lov til å utdanne seg innen det de vil, og hvis det ikke er nok arbeidsplasser så er dette et ansvar man bør ta privat.

 

Om alle nå fikk utdanne seg valgfritt, hadde jo karakterer fortsatt vært en del skolen, men da innen yrkesfaget du utøver. Derfor kunne arbeidsgivere fortsatt valgt blant øverste hylle av de elevene som hadde best karakterer eller beste produksjoner.

 

Det er også et internasjonalt arbeidsmarked vi må ta hensyn til, der flere flytter utenlands å jobber. I mitt tilfelle, som ikke kom inn på fotojournalistikk, så la oss si jeg fikk dårlige karakterer der, da kunne jeg fortsatt endt opp med en jobb, bare mindre betalt, i et mindre viktig blad.

 

Det er ikke bare bruk for fotojournalister i aviser, men for nettsider, tidsskrifter og i bunn og grunn, alle selskap som vil dokumentere noe i bilder. Mens det ideelle hadde vært en stor avis som VG, så er det flere ting enn bare én man kan gjøre med en utdannelse.

[Awesome X]

...

 

Posten til Geir svarer faktisk på det meste du spør om allmennkunskaper.

 

Det virker også som du har misforstått skolens hensikt. Dens primære oppgave er ikke å forberede unge til arbeidslivet, men forberede de til livet. Allmenkunnskapene er en viktig del av dette. Gode allmennkunnskaper skaper tillit hos andre. En kunde som ikke har peiling på programmering, kan ikke dømme om du er god eller ei basert på det. Da dømmer han deg etter det han kan, hvor av allmennkunnskaper er en del av det. Han vil tenke at en person som ikke har gode allmennkunnskaper, også vil ha dårlig spesialkompetanse.

 

Det virker også som at du ikke vet hva en høyere utdannelse går ut på. Uansett hvor interessant fagfeltet kan virke på overflaten, vil det meste være dødsens kjedelig og uinterresant. En kan synes matematikk er artig, men 1000 sider med bare differensiallikninger er ikke det.

 

Klarer du ikke å presse deg igjennom det kjedelige stoffet på grunnskolen når alle presser og passer på deg, vil du ikke greie å komme igjennom en enda større mengde kjedelig stoff uten at noen presser og passer på deg.

 

Den norske grunnskolen er også så lite krevende at nesten bare det å møte opp er nok til at man skal kunne stå. En trenger altså ikke noen motivasjon å snakke om.

[Isbilen]

Staten har et visst ansvar ovenfor samfunnet den tilhører også, noe som innebærer at de må gjøre sitt for at arbeidsmarkedet har gode vilkår. Det innebærer (eller kan innebære) å tilby et fornuftig antall skoleplasser. Det er ikke bra for noen at det utdannes hundrevis av overflødige fotografer i året. Det suger for dem som ikke får jobb, det suger for staten som har lånt dem penger de kanskje ikke får tilbake samtidig som de må bistå med midler til livsopphold, og det suger for skolene som kunne brukt disse pultene på noe mer matnyttig.

Det ideelle er nok at det utdannes ørlite grann flere enn det må til for å dekke etterspørselen, men hvis alle skal få studere akkurat hva de vil går det ad dundas. I hvert fall i et sånt system som vi har her i Norge.

[Awesome X]

Alternativet er vel å gjøre som på psykologi. Ha førsteåret som åpent studie, mens resten som lukket.

[Isbilen]

Psykologi funker jo ekstremt dårlig. Her i Bergen er det jo sånn at det er omtrent dobbelt så mange som går ut fra førsteåret med bare toppkarakterer som det er ledige plasser på profesjon, så det trekkes lodd. Man får heller ikke noen større sjanse for å bli trukket ut året etter selv om man taper en trekning. Med et intervjusystem kunne man i det minste silt ut de som ikke er egnet.

[Keiseren av Grønland]

Dette med allmenkunnskaper er bare piss. Du må ikke ha sekser i engelsk, samfunnsfag og norsk for å være god til noe.

 

Jeg har alltid vært litt over middels, men som journalist handler det ikke om å vite alt, dette er noe dere misforstår. Det handler om å vite hvordan man finner ut av ting. Og da kommer det en HAUG med praktiske metoder inn i bildet som du ikke lærer på skolen. Disse metodene mestrer man ved å GJØRE. Det er hele forskjellen på kreative fag og teoretiske fag.

 

Dere som argumenterer for dette over alt annet er av den typen som fungerer best teoretisk. Jeg husker ikke hvilken, men hos forskjellige personer er det enten den ene eller den andre hjernehalvdelen som dominerer personens egenskaper.

 

Jeg har derimot et forslag til hvordan karaktervurdering kunne ha foregått.

Isteden for å være helt dynamisk, dvs at visse linjer krever SYKT gode karakterer, og visse andre ikke har høye krav, så kunne man satt faste standarder.

 

Som for eksempel, på journalistikk var det 64 i snitt du måtte ha, en gang jeg søkte. Det er urealistisk høyt, og lite nødvendig. Nesten ikke en eneste person på VGS hadde slike karakterer der jeg gikk.

 

Man kunne satt en lavere standard som fortsatt var ganske høy, men da mer oppnåelig. Sånn at du måtte pugge litt, men ikke vite alt.

 

I en rekke arbeidsinstitusjoner er det folk som blir misfornøyde med de som kommer ut av skolen, fordi det ofte er altfor teoretisk. Det er en annen problemstilling jeg kunne skrevet en annen post om, men jeg synes det er altfor lite praksis i skolen generelt.

[cyclo]

Jeg har derimot et forslag til hvordan karaktervurdering kunne ha foregått.

Isteden for å være helt dynamisk, dvs at visse linjer krever SYKT gode karakterer, og visse andre ikke har høye krav, så kunne man satt faste standarder.

 

Som for eksempel, på journalistikk var det 64 i snitt du måtte ha, en gang jeg søkte. Det er urealistisk høyt, og lite nødvendig. Nesten ikke en eneste person på VGS hadde slike karakterer der jeg gikk.

Det er tross alt tilgang og etterspørsel som avgjør hvor høyt snitt du trenger. Forslaget ditt gir ingen mening. Hvis man satte et standardsnitt: Hva gjør man da når 2000 søkere over snitt har søkt og det finnes ingen ledige plasser? Hvordan i alle dager ville du at dette skulle foregå?

[cyclo]

Dette med allmenkunnskaper er bare piss. Du må ikke ha sekser i engelsk, samfunnsfag og norsk for å være god til noe.

Gode allmenkunnskaper er ikke det samme som toppkarakter i alle fag...

[Herr Brun]

Grunnen til at poengkravet var på 64 er at alle som kom inn hadde 64 poeng eller mer.

[Keiseren av Grønland]

Hva om hva om hva om. Det nytter ikke å tenke sånn.

Det er aldri så mange søkere, det er kanskje litt over hundre, og på enkelte linjer litt over 200.

 

Med mer ressurser, lavere krav, tilrettelegging for internettundervisning og hjemmearbeid, og flere praksisordninger hadde det vært rom for mange fler.

 

Faktisk har de fleste genier innen kreative fag jeg har snakket med, utviklet ferdighetene på egen hånd. Skole + allmennfag kunne ikke betydd mindre for disse.

 

Noe annet som er verdt å nevnes er at om du tilfeldigvis har dårlige allmennkunnskaper, så er det ikke sikkert det vil forbli sånn. I veldig mange fag kommer kunnskapen sammen med å GJØRE faget, som er nøkkelordet her. Og når denne prosessen har begynt kan det hende at selv det beste skolelyset står i skyggen. Jeg har sett det flere ganger.

 

I mitt tilfelle har ikke interessen for historie, relgion, språk og alt dette kommer før mange år etter at jeg sluttet på grunnskolen. Nå opplever jeg at flere yngre skolelys blir fasinert av mine "visste du at".

 

Dette er fordi det kan være vanskelig å skille mellom evnen til å pugge, mot interesse for et fag. Hvis du er engasjert og interessert i historie, kan du bli den beste eksperten på dette, framfor folk som er gode til å pugge.

 

Veldig mange skolelys er bare flinke til å huske det de leser, uten det er noe mer ved det.

[Awesome X]

Hva om hva om hva om. Det nytter ikke å tenke sånn.

Det er aldri så mange søkere, det er kanskje litt over hundre, og på enkelte linjer litt over 200.

 

Med mer ressurser, lavere krav, tilrettelegging for internettundervisning og hjemmearbeid, og flere praksisordninger hadde det vært rom for mange fler.

 

Når den norske høyere utdannelsen i internasjonale kåringer blir rangert lavere og lavere er din løsning å senke kravene? Nei, det er allerede for mange som ikke burde studert som studerer.

[Pels]

Dette er fordi det kan være vanskelig å skille mellom evnen til å pugge, mot interesse for et fag. Hvis du er engasjert og interessert i historie, kan du bli den beste eksperten på dette, framfor folk som er gode til å pugge.

Latskap. Med andre ord, du orker ikke å gjøre noe men likevel få deg en bra utdannelse. Hvis du er interessert i et fag gjør du noe for det, selv om du må sitte mange timer om kvelden etc. Hvordan skal du ellers vise at du kan noe. "Ja du jeg fikk 2 i matte men er jævlig interessert!"

[Camlon]

Da får vi problemet med at du kjenner intervjueren og av den grunn så slipper du inn foran andre og korrupsjon. Det finnes sikkert de som puler(unnskyld uttrykket) seg til karakterer også, men det vil bli mye lettere med ett slikt system.

Intervjuer har egentlig ikke lov til å ta inn folk som han kjenner, likeledes med f.eks. leger her i Norge. De kan ikke ha noen de kjenner godt på listene sine, men det skjer allikavel.

 

Tror ikke du problemet ved at lærere bedømmer elever forskjellig og at noen kjenner læreren godt, er et mye større problem enn at noen kjenner intervjueren.

 

 

Jeg vet da vitterligen om flere leger som omgås sine pasienter på fritiden, er det virkelig ikke lov?

 

Nei, da jeg tror intervjueren faktisk har større makt enn en enkelt lærer har på utfallet. Du tenkte kanskje ikke på at man kan ha så mye som 20 forskjellige lærere, men bare 1 eller kanskje så mye som 3 intervjuere. Tror nok at muligheten for å utnytte systemet øker betraktelig med en slik modell.

Du har ikke lov til å ha noen nære bånd og hvis de legene har nære bånd med de pasientene er det ikke lov. Det som er spesielt ille er å bli sammen med en av pasientene og noen leger har blitt straffet for å gjøre dette.

 

De fleste har rundt 10 lærere, ikke 2 lærere. Hvis du f.eks. klarer å komme på godfot med 5 av dem vil du mye lettere få gode karakterer fordi det vil dra snittet ditt opp. Spesielt hvis det er de fem lærerene som underviser deg i flest fag. Alle kan gjøre dette. Derimot de færreste kjenner intervjueren og intervjueren har som oftest så mye respekt for seg selv at de ikke ville snyte på systemet. Jeg nevnte også en annen ting som du ikke la merke til og det er at noen lærere kan gi lettere gode karakterer enn andre skoler. Hvis du har flaks og får mange lærere som gir lett gode karakterer går snittet opp.

 

Dermed vil et intervju sammen med en prøve vise kunnskapene dine mye bedre enn karakterene dine.

[Keiseren av Grønland]

Dette er fordi det kan være vanskelig å skille mellom evnen til å pugge, mot interesse for et fag. Hvis du er engasjert og interessert i historie, kan du bli den beste eksperten på dette, framfor folk som er gode til å pugge.

Latskap. Med andre ord, du orker ikke å gjøre noe men likevel få deg en bra utdannelse. Hvis du er interessert i et fag gjør du noe for det, selv om du må sitte mange timer om kvelden etc. Hvordan skal du ellers vise at du kan noe. "Ja du jeg fikk 2 i matte men er jævlig interessert!"

 

Så du mener at fagene(allmenn) som læres i grunnskolen er all kompetanse man trenger, for alle mulige typer arbeid? Du tror kanskje ikke at det går an å lære seg andre ting utenom skolen som kanskje er viktigere for å bli flink innen et visst type arbeid?

 

Jeg intervjuet blant annet regissør av Conan, Gaute Godager, som lagde spill hjemme på PC'en sin i fritiden når han var liten. Se hvor det ledet han.

Endret 17. juni 2008 av Ramius

[NikkaYoichi]

Dette er fordi det kan være vanskelig å skille mellom evnen til å pugge, mot interesse for et fag. Hvis du er engasjert og interessert i historie, kan du bli den beste eksperten på dette, framfor folk som er gode til å pugge.

Latskap. Med andre ord, du orker ikke å gjøre noe men likevel få deg en bra utdannelse. Hvis du er interessert i et fag gjør du noe for det, selv om du må sitte mange timer om kvelden etc. Hvordan skal du ellers vise at du kan noe. "Ja du jeg fikk 2 i matte men er jævlig interessert!"

 

Men du kan være en jævel på å ta bilder uten å være god i matte. Du kan også være en jævla bra skribent uten å kunne gangetabellen. Det er vel det store poenget. Systemet er gammeldags og benytter feil fag som opptakskrav til feil linjer.

 

Ta f.eks mellomfag i historie. Hva har egentlig matte med historie å gjøre? Eller hva har eldre historie å gjøre med en persons evner til å fikse datamaskiner eller programmere? Det hadde vært mye bedre å hatt opptakskravene på fag som faktisk er relevante for utdanningen din og ikke hele fjøla. Har du 2 i gym, så er kanskje ikke toppidrettsgymnaset plassen for deg. Har du 2 i matte så er neppe dataingeniørstudiet noe for deg da det studiet inneholder mange og ikke minst kompliserte mattefag.

 

Med en 2-er i norsk skriftlig så er kanskje ikke journalistutdanning noe for deg - da du skal skrive og gjøre deg forstått.

 

Det er poenget folk prøver å få frem tror jeg.

[Pels]

Dette er fordi det kan være vanskelig å skille mellom evnen til å pugge, mot interesse for et fag. Hvis du er engasjert og interessert i historie, kan du bli den beste eksperten på dette, framfor folk som er gode til å pugge.

Latskap. Med andre ord, du orker ikke å gjøre noe men likevel få deg en bra utdannelse. Hvis du er interessert i et fag gjør du noe for det, selv om du må sitte mange timer om kvelden etc. Hvordan skal du ellers vise at du kan noe. "Ja du jeg fikk 2 i matte men er jævlig interessert!"

 

Så du mener at fagene(allmenn) som læres i grunnskolen er all kompetanse man trenger, for alle mulige typer arbeid? Du tror kanskje ikke at det går an å lære seg andre ting utenom skolen som kanskje er viktigere for å bli flink innen et visst type arbeid?

 

Jeg intervjuet blant annet regissør av Conan, Gaute Godager, som lagde spill hjemme på PC'en sin i fritiden når han var liten. Se hvor det ledet han.

Grunnskolen skal jo bare gi deg en innføring og gi deg 'enkle' kunnskaper. Noe må du kunne. Etter det så velger du det som passer deg best. Gaute Godager er bare en av flere tusen som har klart det og selv om han har gitt faen i noen fag betyr ikke at du skal det.

 

Men du kan være en jævel på å ta bilder uten å være god i matte. Du kan også være en jævla bra skribent uten å kunne gangetabellen. Det er vel det store poenget.

Det er klart. Nå burde man egentlig kunne gangetabellen da