Skalle Skrevet 21. juni 2008 Del Skrevet 21. juni 2008 Jeg holder mye med Rajin her. Jeg ser absolutt ingen god grunn til at man skal fortelle om utroskap for å lette på sin egen samvittighet. Tenk på skaden det gjør mot partneren da? Hun får sansynligvis store tillitsproblemer ikke bare til deg, men til sin evt neste partner. Hvis det gnager deg så jævlig så er det bedre å gjøre det slutt med en eller annen skånsom grunn og rett og slett kutte hun ut. Eller så får du bare leve videre og prate om det til andre og akseptere det som en feil du har gjort og som du har fått mye god erfaring ut av. Sansynligheten for at du er utro igjen etter så mye smerte er vel forhåpentligvis liten. Derimot hvis du sier det og blir tilgitt vil jeg si at sjansen er større for å gjøre det igjen siden det var jo ikke så farlig allikevel. Det er din handling, og ditt ansvar å gjøre det beste ut av det, ikke hennes ansvar. Du gjør det automatisk til hennes ansvar også samtidig som du sier det. Sånn ser ihvertfall jeg på det. Til deg som var utro i 2 år og så sa det....... Jeg sier meg hjertens enig i at det var superegoistisk av deg å si det fordi DU ikke klarte å leve med smerten lengre. Derfor skulle du lette din smerte og føre den over på han i stedet. Det var vel egentlig det verste du kunne gjort. Du burde jo heller ha slått opp med kjæresten din sånn 1,98 år før du faktisk sa det i stedet. Men som du sier. Man prøver og feiler. Det som er så kjipt med noen av feilene man gjør er at det skader andre noe forferdelig slik du gjorde. Noe man bare må leve med. Jeg håper du ser i ettertid nå at du ikke burde sagt det. Ingen skader er så vonde heller at man aldri kan komme over de. Du hadde klart å roe samvittigheten din etter hvert hvis du hadde sluttet med utroskapet. Tro meg, jeg har gjort mange skader på andre i livet mitt også. Jeg er i ferd med å gjøre opp for mine. Men det jeg lærer i mitt program er at jeg ikke skal gjøre opp for det som kan skade den andre parten eller andre. Det vil si at hvis jeg har baksnakket noen eller vært utro så skal jeg ikke gjøre opp for det så lenge den personen det gjelder er uvitende om problemet, akkurat fordi det skader dem å få vite det. Det kan føre til mistillit, bitterhet og smerte som blir veldig vanskelig å bære for den andre parten over lengre tid. Lenke til kommentar
Gjest happy_again Skrevet 22. juni 2008 Del Skrevet 22. juni 2008 Nicket mitt er misvisende.. jeg ikke "happy_again" i den forstand.. det burdte heller vært "been there_done that" Det overrasker meg/overrasker meg ikke at enkelte her ikke forstår at det også faktisk var pga. at jeg ikke vil at kjæresten min skulle kaste vekk livet sitt på meg som tvang han til å leve et falskt liv. Og i det så lå også også at jeg fikk fri fra den store skammen. Når enkelte av dere sier at man burdte ha sagt det tidligere så skjønner jeg det,, men når skal man klare og gjøre "slutt" på det livet man lever? Man må jo finne en dato.. og det er ikke enkelt, det kan jeg love dere. Det er nesten der og da som å bestemme sin egen dødsdato. Ja, for det var slik det var, jeg måtte avgjøre en dag der jeg skulle snu livet opp ned og gjøre slutt på det livet jeg kjente og visste og det samme gjaldt kjæresten min, bare at det var jeg som hadde den makten.. Jeg tenkte automatisk "etter jeg har sagt det, så må jeg finne frem tauet elelr pillene til å ende livet".. Ja, jeg brukte lang tid på det, måtte forberede meg på og slutte og leve.. Det var det jeg var overbevist om der og da.. visste at typen mins kulle klare seg, i og med at jeg kunen se det i øynene hans at han også lurte på hvordan det var og være megd andre, men han tok ikke steget og var utro slik jeg gjorde.. Folk sier her at de ikke ser noen grunn til å innrømme utroskap bare for å lette på egen samvittighet, men hva med rettferdighet? hva med det at den du elsker fortjener å leve ett ærlig liv istedet for å bli lurt? Det er slik jeg så det ihvertfall.. alle fortjener en sjanse her i livet til å få det godt, det hadde vært jævlig urettferdig av meg og holde på dette helt til dødsleiet hans f.eks. eller aldri si sannheten.. da hadde hele livet hans/vårt vært bygget på en løgn.. Alt vi hadde gjort, hadde ikke skulle skjedd om han visste sannheten.. Jeg vet at jeg gjorde det riktige med å si det, håper at flere som er utro i skrivende stund leser dette og ser samme logikk.. Jeg skjønner fordommene der ute, men vær så snill.. prøv ihvertfall.. Føles som at jeg brenner på bålet og flere vil se på. Lenke til kommentar
Skalle Skrevet 22. juni 2008 Del Skrevet 22. juni 2008 Når partneren din ikke visste om utroskapet så levde ikke han et falskt liv. Tvert i mot. Han levde et ærlig i liv i god tro på at du var trofast. Det var DU som levde et falskt liv, ikke han. Derfor ser jeg absolutt ingen grunn til å si det til han på den måten. Hadde du gjort det slutt fordi gnisten deres var borte og gitt han det som grunn så er det sansynligvis noe han lettere kunne akseptert og slått seg til ro med og tatt mindre skade av enn å vite at du hadde vært utro i 2 år. Det er jo et sånt sinnsykt tillitsbrudd at han vil automatisk få problemer med tillit i senere tid. Derfor hadde det vært bedre å ikke si det. Det er ingen grunn til å si det når den andre overhodet ikke vet noe, selv om han skjønte hvem det var med når du først fortalte det. I tillegg hadde han blitt sveket av bestekompisen sin i 2 år. Lager ikke deg til heks i det hele tatt her. Var ikke meningen det. Men du har jo gjort noe som er rimelig utilgivelig i manges øyne og din historie er ganske drøy når det kommer til utroskap, så du må nesten bare forvente at det er sånn folk reagerer. Jeg synes ihvertfall ikke synd på deg. Jeg skjønner hvordan du tenker, men er bare uenig fordi jeg har et annet syn på akkurat det med å "gjøre opp" for skadene våre der det kan også skade andre ved å gjøre det. Lenke til kommentar
prada8 Skrevet 2. juli 2008 Del Skrevet 2. juli 2008 (endret) Innlegget til "happy again" fikk meg faktisk til å gråte. Jeg syns det du gjorde er forferdelig. Jeg syns synd i kjæresten din, men jeg syns enda mer synd i deg. Hadde det vært meg, hadde jeg holdt kjeft. Endret 2. juli 2008 av prada8 Lenke til kommentar
Erijk Skrevet 2. juli 2008 Del Skrevet 2. juli 2008 Nok flaming av hun nå, gjort er gjort - La oss heller hjelpe trådstarter Lenke til kommentar
prada8 Skrevet 2. juli 2008 Del Skrevet 2. juli 2008 Som sagt, hold kjeft. Hvis du sier det er det ingen som vinner noe på det. Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 3. juli 2008 Del Skrevet 3. juli 2008 Ikke si det til henne!! Enten holder du kjeft , og lever med det selv, eller så går du fra henne. Jenter vil ikke vite slikt! Lenke til kommentar
Gjest Slettet-77do0b Skrevet 3. juli 2008 Del Skrevet 3. juli 2008 *finner fram popcorn* Til ts. Før eller siden kommer sannheten for en dag. Og dess lengre det går, dess vondere blir det å få den servert i fleisen. Uansett om du velger å holde tett om det så får hu vite det før eller siden av noen andre som har fått nys i det. Lenke til kommentar
Wooho Skrevet 4. juli 2008 Del Skrevet 4. juli 2008 Ler faktisk av andre menneskers lidelse Ja, hu gjorde noe veldig dumt og hadde noen forferdelige valg. Men hu retta det iallefall opp og fikk sagt det som det var. Selv om det var slemt så var det det beste for de begge. Ingen vits i å le av sånt. Det er sterkt å innrømme egne feil og stå for det. Er ikke alle i hele verden som gjør det akkurat. Fikk rettet det opp, hva faen? Det går ikke an å rett opp puling som har pågått i 2 år bak ryggen hans, for så og si det og si at hun hadde skyldfølelse. Bare jeg som er sjokert??? Damn girl du burde heller satset på en pornokariere hvis du er ute etter å få meter med pi** Lenke til kommentar
Gjest vært_der Skrevet 5. juli 2008 Del Skrevet 5. juli 2008 Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg har funnet ut at dama har vært utro mot meg. Dette skjedde mens jeg jobba utenbys en tid. Jeg fant det ut fra en felles kamerat av oss som hadde gitt henne et ultimatum; enten fikk hun si det til meg eller så ville han gjøre det, noe han også gjorde. Kameraten min ringte meg mandag kveld etter jobb mens jeg satt på det flotte 2 stjerners hotellrommet mitt (og fortsatt hadde tir, ons, tor og fre igjen med jobb før jeg skulle hjem til familie og venner) og fortalte hvordan ting lå an. Det tok meg ca 5 min med tenking før jeg ringte dama, hørte på det vanlige svada med "hei pus, hvordan går det?" før jeg spurte henne hvordan det gikk med Trond (eller hva nå enn den kuken het). Hun ble paff, kom ikke med noe bra svar, jeg sa "hyggelig å ha kjent deg" og la på, har ignorert henne i all ettertid. Det var en særdeles tung arbeidsuke, husker jeg... Etter ett år ble jeg sammen med ei ny dame og det forholdet gikk jævlig mye bedre. Etter en stund kom hun inn på skole i utlandet, og det gikk som vi frykta. Hun endte opp med å slå opp. Jeg begynte å få mistanke en liten stund før hun slo opp, og da hun kun noen få uker etterpå ble sammen med en kamerat av seg der i utlandet hvor hun studerte så VISSTE jeg det inni meg at også hun hadde vært utro mot meg mens vi fortsatt var sammen. Hun hadde ikke sagt det, jeg hadde ikke sett det, men jeg VISSTE det - rett og slett fordi det hadde skjedd med meg før. I nesten 1 år VISSTE jeg det, men fikk aldri bekreftet det fra en sikker kilde. Det spiste meg opp innvendig og jeg sleit noe helt for jævlig med å komme over det. Først da hun ble offer for at hennes nye kjæreste var utro mot henne kom vi i samtale igjen, og etter vi hadde prata i en måned så fant jeg ut at det jeg "VISSTE", ikke stemte. Hun hadde aldri vært utro mot meg og jeg hadde mistenkt det i omtrent 1 år. Mistanken, uten å vite helt sikkert, var helt jævlig. Jeg synes happy_again gjorde det riktige i å si ifra til typen, spesielt med tanke på at det var bestekompisen hans hun hadde vært utro sammen med. Sjansene virker gode for at han en eller annen gang ville funnet ut om det, og som happy_again sier "Han visste allerede hvem det var for det var så åpenlyst". Mest sannsynlig hadde han en svak mistanke, gnagende ett eller annet sted i bakhodet, som ville blitt forsterka om hun slo opp uten å si den ordentlige grunnen for det. Jeg synes trådstarter burde si ifra. Du har en samvittighet, i felles med happy_again, som ikke tillater deg å leve videre med dette. Slår du opp og legger skylda på noe annet, og det fins den minste sjans for at dama di mistenker noe, så vil den mistanken ligge å gnage. Det var lettere enn forventet å komme over den første ex'en min som bekreftet at hun hadde vært utro nettopp fordi det gjorde det så lett å hate henne. Den andre, som jeg ikke visste, men kun mistenkte, klarte jeg ikke å komme over før jeg fant ut hvordan det lå an. Hun hadde ikke vært utro, og når jeg fant ut det så kunne jeg legge det bak meg, men også tilgi litt andre ting rundt måten hun hadde slått opp med meg på noe som har gjort at vi er ganske gode venner den dag i dag. happy_again sin eks ble mest sannsynlig særdeles "fked" etter det hun sa, men min erfaring tilsier at det er mye lettere å legge noe bak seg hvis man vet HVA det er. Lenke til kommentar
MysticoN Skrevet 5. juli 2008 Del Skrevet 5. juli 2008 Her er jeg enig med Erasus, hadde jeg vært deg "Guest_happy_again" hadde jeg vært flau over meg selv, hvor dum er egentlig du? pule kameraten til kjæresten din og gå bak hans rygg i løpet av flere år? fy faen for en følelse det må ha vært for typen din... ååå så lett det er å være etterpå klok.. er 100% enig at det var pill råten gjordt. men herregud da, ho er no et menneske slik som resten av oss. alle gjør feil, noen større en andre. Jeg er også enig at det gikk for langt, men ho angret jo som bare julig og "ryddet" opp i det. hadde vært mye verre for alle parter vist han hadde funnet det ut på egen hånd. Jeg synest at dine poster er godt skrevet og du gjorde det rette, selv om det tok litt for lang tid Guest happy again. Er selv en gutt som har vært i et og samme forhold i 8 år no, har aldri vært utro og håper at vist det skjer så har jeg mot nokk til å si ifra før jeg gjør noe dumt. Lenke til kommentar
Wooho Skrevet 7. juli 2008 Del Skrevet 7. juli 2008 Her er jeg enig med Erasus, hadde jeg vært deg "Guest_happy_again" hadde jeg vært flau over meg selv, hvor dum er egentlig du? pule kameraten til kjæresten din og gå bak hans rygg i løpet av flere år? fy faen for en følelse det må ha vært for typen din... ååå så lett det er å være etterpå klok.. er 100% enig at det var pill råten gjordt. men herregud da, ho er no et menneske slik som resten av oss. alle gjør feil, noen større en andre. Jeg er også enig at det gikk for langt, men ho angret jo som bare julig og "ryddet" opp i det. hadde vært mye verre for alle parter vist han hadde funnet det ut på egen hånd. Jeg synest at dine poster er godt skrevet og du gjorde det rette, selv om det tok litt for lang tid Guest happy again. Er selv en gutt som har vært i et og samme forhold i 8 år no, har aldri vært utro og håper at vist det skjer så har jeg mot nokk til å si ifra før jeg gjør noe dumt. Jesus her er det snakk om 2 år med sniking bak ryggen hans. Han fortjener bedre, og hun burde ha endt forholde med han for leneg siden når hun tøset seg rundt på denne måte. Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 7. juli 2008 Del Skrevet 7. juli 2008 Jeg har opplevd utroskap, har aldri hatt det så vondt. Å sitte der å tenke at jeg ikke var god nok, at hun måtte finne en annen for å ha det gøy osv. Selvtilliten min har aldri blitt helt bra igjenn.. Word! Jeg fikk heldigvis vite det morgenen etter at det hadde skjedd. Jeg tilgav henne, men ble dumpa etter en uke. I smell irony. Lenke til kommentar
Pop Skrevet 7. juli 2008 Del Skrevet 7. juli 2008 Trådstarter: Håper du innen denne tid har funnet en god løsning. Kjæresten din har rett på et valg, til å selv avgjøre om han vil fortsette eller ikke etter hva du gjorde. Samtidig, dersom forholdet ikke kan vare, er det da riktig å skyve enda mer dritt over på han for å lette sin egen samvittighet? Til de andre dommerne her: Kom dere ned fra deres høye hest, ta med den store kjøkkentrappen for det er tydeligvis lang vei ned. Snakker om patetisk, men det er ingenting annet du selv er. Bare ordbruken tyder på så mye innestengt aggresjon og frustrasjon at innleggene her sannsynligvis ikke kan regnes som en utblåsning engang. Stakkars. Lenke til kommentar
kanonkent Skrevet 7. juli 2008 Del Skrevet 7. juli 2008 Her er jeg enig med Erasus, hadde jeg vært deg "Guest_happy_again" hadde jeg vært flau over meg selv, hvor dum er egentlig du? pule kameraten til kjæresten din og gå bak hans rygg i løpet av flere år? fy faen for en følelse det må ha vært for typen din... ååå så lett det er å være etterpå klok.. er 100% enig at det var pill råten gjordt. men herregud da, ho er no et menneske slik som resten av oss. alle gjør feil, noen større en andre. Jeg er også enig at det gikk for langt, men ho angret jo som bare julig og "ryddet" opp i det. hadde vært mye verre for alle parter vist han hadde funnet det ut på egen hånd. Jeg synest at dine poster er godt skrevet og du gjorde det rette, selv om det tok litt for lang tid Guest happy again. Er selv en gutt som har vært i et og samme forhold i 8 år no, har aldri vært utro og håper at vist det skjer så har jeg mot nokk til å si ifra før jeg gjør noe dumt. Ho gjorde en FEIL ? Jeg vil ikke si at hun gjorde en _feil_ når hun puler bestekompisen til typen i 2 år! 2 ÅR! Hadde det nå vært et lite knull, og så hadde det gått 2 år før hun turte å si ifra hadde det vært en annen sak. Men når det har vært konstant "hor" i 2 år, da er du bare råtten altså. Sorry mac, men jeg kjøper ikke den. Hun har vært et stort rævhål, beyond all hope of forgiveness! Lenke til kommentar
MendE Skrevet 9. juli 2008 Del Skrevet 9. juli 2008 For 1/4 år siden begynte jeg å rote med ei som hadde type, og til slutt innså jeg at det jeg gjorde var virkelig galt, selv om vi ikke hadde gått langt (bare kyssing). Jeg kom til forumet for å høre om hva jeg kunne gjøre, og der kom man fram til at det enkleste var og bare å gå i fra henne. I tiden etterpå følte jeg meg ikke bra, viste jo selvfølgelig at jeg bare kunne takke meg selv. Klarte heldigvis å komme over det, og jeg begynte å leve normalt igjen. MEN etter 1,5 måneder tok jenta jeg hadde rotet med kontakt igjen, hun fortalte at hun nå var alene og ulykkelig. Jeg er en person som liker å gi folk noen sjanser før jeg finner ut hvem de er.(Dømmer ikke folk med det første). Da skjedde det som oftest skjer, jeg begynte å like jenta selv om hun hadde gjort noe forferdelig mot den hun hadde elsket. selv om man ikke kan kalle dette utroskap siden hun ikke var sammen med han lenger så var hun så godt som utro mot han med meg. 2uker senere begynte jeg å tenke klart igjen og fant ut at dette er noe jeg ikke vil, jeg gjorde det så godt som slutt og jeg følte meg ferdig med den saken, selv om jeg ikke hadde det bra med meg selv. Trodde aldri at jeg skulle være med på noe slikt Det jeg vil fram med å fortelle dette er at man ikke tenker helt klart, når slike ting skjer. Derfor vil jeg at trådstarter tenker godt på hva han burde gjøre. Men unngå å bruke veldig lang tid hvis dette er nettopp skjedd. happy_again løste problemet litt feil, men det tror jeg hun vet ganske godt. Hadde hun tenkte litt annerledes hadde hun mest sannsynlig funnet en bedre måte, men hun så den bare ikke. Gjort er gjort og det er veldig vanskelig å endre på det, men det blir mye verre hvis man ikke gjør noe. -MendE- Lenke til kommentar
fgr Skrevet 9. juli 2008 Del Skrevet 9. juli 2008 dette er bare en trolle og oppmerksomhetstråd. man kan ikke gi råd til en sånn situasjon, det er noe man må finne ut av selv. at andre sier til deg hva du skal gjøre styrker ikke akkurat karakteren din. kom deg igjennom livet selv Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå