Skammer meg etter utroskap - Fortelle det til kjæresten?

[Gjest happy_again]

Du burde vært skutt i huet. Folk som deg er noe av det mest patetiske som fins.

 

"Uuu se på meij, jeg er så rebelsk og lever et dobbeltliv". Jeg sitter her å ler av deg.

 

 

Skulle alle som var utro vært skutt i huet, så hadde det blitt en massakre uten like. Tro meg, ingen kan fortelle den angrende utro-personen noe mer nedsettende om seg selv, enn man allerede har tenkt selv. Som sagt så var jeg ung og uerfaren og søkte spenning i livet som jeg så andre på min alder hadde. Selvfølgelig var det dumt! Det er det ingen tvil om.. men det var altså årsaken til utroskapen.

 

At du sitter og "ler" av meg, hjelper ikke trådstarter som er i en veldig vond situasjon. Driter i meg sånn sett, jeg er ferdig med det, men jeg vet akkurat hvordan trådstarter har det, og det er en forferdelig situasjon og være i.

 

Har du aldri gjort noe feil for egen vinning her i livet?

 

Føler at jeg må svare dere alle når det gjelder akkurat dette, i og med at trådstarter ikke er aktiv akkurat nå så vil jeg at han skal vite at det ikke er verdens ende (i håp om at han leser dette men kanskje ikke vet helt hva han skal skrive til dere som kritiserer)

[Raijin]

Så, hvorfor ikke droppe forholdet når gnisten er vekke? Men klart, det gir mye mer spenning å gjøre noe som er "forbudt"

 

Du tar feil her. Jeg ler ikke av dine feil. Vi er alle i stand til å være utro. Jeg ler av at du hyklersk tar på deg barmhjertighets-hatten og innrømmer ditt bedrag "for hans skyld". Du vet dypt inne at samvittigheten ikke var til å leve med lengre. Det måtte ut.

 

Seff, det beste var at du sa det; For din del.

 

Utroskap er hva man gjør det til. Lager man en big deal ut av det er det vanskelig å leve med det. Man bør definitivt ære de grensene man har satt i et forhold, men, å la et øyeblikks svakhet spolere flere år med kjærlighet? Selvsagt, for din del var bedraget mye grovere (omg! Bestevennen!)

 

Jeg vet ikke hvor dyp du er, men hvis du tenker etter er vi alle egoister.

 

Bottomline: Whatever makes you happy

[Gjest happy_again]

Her skal jeg fortelle deg noe, gjør deg klar.

 

Det finnes ingen unnskyldning for at man _GJENNOM FLERE ÅR_ driver å puler bestekompisen til kjæresten sin, fordi det gir en eller annen "tilfredsstillende følelse" i form av å være rebelsk og alt annen mulig crap.

 

Jeg gjentar, det finnes ingen unnskyldning for slikt. Dette her kommer jeg ikke til å diskutere videre engang.

 

Og ja jeg ler av hvor patetisk det går ann å være når hun finner på å gjøre slikt. Jeg er ikke sikker på at du vet engang hva du snakker om her Stinkey, tenk deg i posisjon som typen hennes, da får pipa en annen lyd. Er lett å sitte hjemme på rompa og vurdere ting og tang.

 

Det finnes ingen unnskyldning, det er det ingen som har sagt eller mener heller... Men uansett så finnes det årsaker til at man gjør det man gjør. Ingen her må tro at de grunenne jeg gir er noen form for unnskyldninger, tro meg.

 

Jeg vil nå si at Stinkey er den som faktisk har truffet spikern rett på hodet! Jeg måtte samle opp styrke til å ødelegge det livet,drømmene, håpene og alt vi hadde bygget opp i 5 år. og 5 år er ganske lenge når man er 18 år til 23. Ingen her som vil forsvare utroskap, men det skjer og folk lærer av det.. Noen ihvertfall, og jeg er en av dem.

 

Det jeg ikke nevnte var at etter han hadde gått ut av døra etter jeg sa det den morgenen så måtte jeg dra rett på sykehuset for jeg fikk helt sjokk, politiet kom og henta meg.. det endte med at jeg havna i behandling på et senter for de med angst og depresjon osv.. hver dag kjempet jeg for livet der, for og føle at jeg hadde en plass her på jorden, og at selvom jeg hadde gjort en slik feil så betydde ikke det at jeg fortjente og dø. Jeg gikk i behandling i 3 år for å klare å bli menneske igjen.. Men det er meg, det trenger ikke være deg trådstarter! (jeg er ganske svak følelsesmessig! Ikke la deg skremme av det jeg skriver..)

 

 

Nå er det flere år siden og jeg har fortsatt ikke vært med noen andre siden da. Om det er for å straffe meg selv eller hva det er, men jeg vil utvikle meg mer og bli en ordentlig god snill person før jeg begir meg ut i et forhold igjen.. Høres kanskje ikke helt stabilt ut, det skjønner jeg, men dette skremte meg så mye at jeg vil at neste gang skal vare livet ut. Aldri mer skal jeg gjøre noe slikt igjen.

 

Jeg tenkte ikke fremover da jeg var utro, jeg var blind av forelskelse, ikke visste jeg at det skulle sette så dype spor i meg.. Eksen min ha allerede vært med fler jenter og giftet seg.. jeg sitter fortsatt igjen og jobber med meg selv, men med et lettere hjerte og viten om at jeg slapp han fri til å finne en som ikke lurte han slik jeg gjorde. Drt er verdt det så lenge han er lykkelig idag..

 

Til trådstarter: Dette betyr IKKE at du kommer til å ende opp som meg, tro meg. Jeg er nok litt for spesiell når det kommer til slike ting.

[Gjest happy_again]

Så, hvorfor ikke droppe forholdet når gnisten er vekke? Men klart, det gir mye mer spenning å gjøre noe som er "forbudt"

 

Du tar feil her. Jeg ler ikke av dine feil. Vi er alle i stand til å være utro. Jeg ler av at du hyklersk tar på deg barmhjertighets-hatten og innrømmer ditt bedrag "for hans skyld". Du vet dypt inne at samvittigheten ikke var til å leve med lengre. Det måtte ut.

 

Seff, det beste var at du sa det; For din del.

 

Utroskap er hva man gjør det til. Lager man en big deal ut av det er det vanskelig å leve med det. Man bør definitivt ære de grensene man har satt i et forhold, men, å la et øyeblikks svakhet spolere flere år med kjærlighet? Selvsagt, for din del var bedraget mye grovere (omg! Bestevennen!)

 

Jeg vet ikke hvor dyp du er, men hvis du tenker etter er vi alle egoister.

 

Bottomline: Whatever makes you happy

 

Rart at du sier akkurat det, for det er noe jeg tenker stadig vekk. Det finnes ingen handling her i livet som er uselvisk, ikke en eneste en! I bunn og grunn om man tenker over det..

 

Jeg levde i ett helvete og hadde det helt jævlig inni meg. Ja jeg vet at det jeg sier mye "jeg følte, jeg mente, jeg jeg jeg" og det er helt riktig at jeg måtte ut av det, for jeg orket ikke ha det slik. Men samtidig så var samvittigheten så dårlig ovenfor han.. hver gang han så på meg og smilte, så tenkte jeg "fy faen, du skulle bare visst.." Han fortjente det ikke i det hele tatt,, og heller ikke jeg som sagt, så ja, det er av egoistiske grunner også.. Men også at jeg elsket han høyere enn noe annet.. akkurat som man elsker mora si, faren sin, søsknene sine. Dere hadde gitt livet deres for å redde dem, og det samme følte jeg for han.

 

Jeg er enig med deg, og ikke meninga og glorifisere meg selv for at jeg var så god person og sa det.. Trust me.. Jeg måtte slippe begge fri fra det.

[Erasus]

Jeg synes jævlig synd på din neste kjæreste, du har kastet flere år av livet til eksen din, drev å pulte hans kammerat gjennom den tiden, tror det blir vanskelig for han å se tilbake på de årene dere hadde sammen på noe positiv måte når han vet hva du drev med hver eneste dag bak hans rygg. Du drev med det på hans bekostning, ikke på din egen. At dere alle var i 20 årene på den tiden er også noe som er mildt sagt sjokkerende, skulle tro folk har vett i huet etter fjortisstadiet. Jeg driter i forklaringene dine. Når du gjør slikt er du ikke verdt noe form for respekt som menneske en gang.

Endret 21. juni 2008 av Erasus

[Raijin]

Jepp, egoisme er nødvendig for at vi i det hele tatt skal kunne leve.

 

Og da vet du også at kjærlighet er pur egoisme. Du vil ikke at fyren du er forelska i skal være sammen med deg fordi det er så jævlig bra for ham Selvsagt er det fordi han gir deg gode følelser.

 

Samvittigheten vår er det som hemmer oss i å gjøre ting vi ønsker å gjøre. Tross alt, ingen liker å gå rundt med dårlig samvittighet, ikke sant?

 

Å ofre seg for en annen. Ah, aner ikke hvor mange ganger jeg har forklart det. Det bunner ut i at man føler at tapet av personen vil føre til en så stor smerte at det ville vært bedre å dø. That's all

 

Vi er alle egoister. Det er verken negativt eller positivt. Alle handlinger baserer seg på jakten etter "lykken".

 

Livet er hva man gjør det til. Enjoy it!

[Erasus]

Nyt livet til det fulle, helt enig, men gjør det helst uten å tråkke brutalt over andre menneskers liv med hensikt.

[Raijin]

Jepp, happy, du er fortsatt en bitch

 

Men, vi er alle i stand til å gjøre det samme.

 

Én ting er å forstå våre handlinger. Noe annet er å godkjenne dem.

Endret 21. juni 2008 av Raijin

[Gjest happy_again]

Jeg synes jævlig synd på din neste kjæreste, du har kastet flere år av livet til eksen din, drev å pulte hans kammerat gjennom den tiden, tror det blir vanskelig for han å se tilbake på de årene dere hadde sammen på noe positiv måte når han vet hva du drev med hver eneste dag bak hans rygg. Du drev med det på hans bekostning, ikke på din egen. At dere alle var i 20 årene på den tiden er også noe som er mildt sagt sjokkerende, skulle tro folk har vett i huet etter fjortisstadiet. Jeg driter i forklaringene dine. Når du gjør slikt er du ikke verdt noe form for respekt som menneske en gang.

 

 

Vi hadde noen gode år, der begge var uskyldig. Jeg har kun vært intim med eksen min og han jeg var utro mot.. ellers har jeg ikke vært med noen andre gjennom hele livet. Ja, en skulle tro at noen tidlig i 20 åra visste bedre men.. som sagt, jeg kommer aldri til å gjøre det samme,, skulle jeg havne i et forhold igjen og etterhvert få følelser for noen andre, ja da vet jeg bedre. Enten gjøre det slutt før noe skjer, eller avstå fra det og si "nei takk"..

 

Det virker for meg som at du kanskje har vært den som har blitt lurt , eller vært "offer" for noe av det samme? utifra svaret ditt liksom og bitterheten.

 

Jeg kan bare si at alle gjør vi feil. Noen feil er alvorligere enn andre selvsagt, det ser vi jo med de som velger å kjøre i fylla og plutselig blir en drapsmann o.l. Eller at man er utro slik jeg var, og ødelegger noe fint og vakkert som kunne blitt til noe fantastisk.

 

Kjipt at du mener at jeg ikke fortjener respekt som menneske alle de årene jeg forhåpentligvis skal leve fremover, fordi jeg gjorde noe jævlig dumt da jeg var 20.. Ja, jeg gjorde det av egen fri vilje, men hadde jeg skjønt hvor forferdelig det skulle bli da fornuften tok meg igjen, så hadde jeg absolutt sagt nei.. Det kan jeg si med 100% ærlighet. Tror du meg?

[Lindoniel]

Hun har rett til å få vite det så fort som mulig. Hadde noe slikt blitt holdt skjult for meg, hadde det vært slutt med en gang. Det som reddet forholdet til dama mi var at hun sa fra med en gang, og viste at hun virkelig var lei seg.

 

Vær mann og gjør det som er best for dama di, og slutt å tenk på deg selv.

[Erasus]

Jeg synes jævlig synd på din neste kjæreste, du har kastet flere år av livet til eksen din, drev å pulte hans kammerat gjennom den tiden, tror det blir vanskelig for han å se tilbake på de årene dere hadde sammen på noe positiv måte når han vet hva du drev med hver eneste dag bak hans rygg. Du drev med det på hans bekostning, ikke på din egen. At dere alle var i 20 årene på den tiden er også noe som er mildt sagt sjokkerende, skulle tro folk har vett i huet etter fjortisstadiet. Jeg driter i forklaringene dine. Når du gjør slikt er du ikke verdt noe form for respekt som menneske en gang.

 

 

Vi hadde noen gode år, der begge var uskyldig. Jeg har kun vært intim med eksen min og han jeg var utro mot.. ellers har jeg ikke vært med noen andre gjennom hele livet. Ja, en skulle tro at noen tidlig i 20 åra visste bedre men.. som sagt, jeg kommer aldri til å gjøre det samme,, skulle jeg havne i et forhold igjen og etterhvert få følelser for noen andre, ja da vet jeg bedre. Enten gjøre det slutt før noe skjer, eller avstå fra det og si "nei takk"..

 

Det virker for meg som at du kanskje har vært den som har blitt lurt , eller vært "offer" for noe av det samme? utifra svaret ditt liksom og bitterheten.

 

Jeg kan bare si at alle gjør vi feil. Noen feil er alvorligere enn andre selvsagt, det ser vi jo med de som velger å kjøre i fylla og plutselig blir en drapsmann o.l. Eller at man er utro slik jeg var, og ødelegger noe fint og vakkert som kunne blitt til noe fantastisk.

 

Kjipt at du mener at jeg ikke fortjener respekt som menneske alle de årene jeg forhåpentligvis skal leve fremover, fordi jeg gjorde noe jævlig dumt da jeg var 20.. Ja, jeg gjorde det av egen fri vilje, men hadde jeg skjønt hvor forferdelig det skulle bli da fornuften tok meg igjen, så hadde jeg absolutt sagt nei.. Det kan jeg si med 100% ærlighet. Tror du meg?

Nei har heldigvis ikke vært noe offer selv, men det koker i meg når jeg hører slike historier, din var faktisk ganske ekstrem, drive med slikt bak ryggen på en du sier du er glad i gjennom FLERE ÅR, det er det jeg kan bare ikke klare å begripe. Burde jo faen ikke vært lov.

[LasH]

Jeg har opplevd utroskap, har aldri hatt det så vondt. Å sitte der å tenke at jeg ikke var god nok, at hun måtte finne en annen for å ha det gøy osv. Selvtilliten min har aldri blitt helt bra igjenn..

[Gjest Happy_again]

Jepp, happy, du er fortsatt en bitch

 

Men, vi er alle i stand til å gjøre det samme.

 

Én ting er å forstå våre handlinger. Noe annet er å godkjenne dem.

 

 

har prøvd å gi en ærlig forklaring, og jeg kan si ærlig at jeg ikke føler meg som en bitch i det hele tatt (lenger) ja, jeg var vel det man kan kalle en løgnaktig faen så dum i hue hore. Hadde du sittet i hodet mitt og sett alle gangene jeg prøvde og finne ut hvordan jeg skulle ta mitt eget liv, eller at jeg håpet så inderlig at det var meg de snakket om på nyhetene om at noen døde i en bilkræsj.. hver gang jeg så en trailer tenkte jeg "nå svinger jeg inn i andre fila, nå gjør jeg det!" Men heldigvis hadde jeg ikke "baller" nok..

 

Eksen min har det fint nå, og jeg har det bedre enn om jeg skulle levd i det forholdet og holdt den hemmeligheten.. Håper jeg kan finne en mann som ikke hater meg sånn som dere hadde gjort hadde det vært en av dere jeg hadde møtt og blitt forelsket i, for det jeg gjorde for noen år siden. Håoer det finnes gutter der ute hvor jeg kan være ærlig (for det kommer jeg til å være) og si at jeg var utro en gang, men nå er jeg en annen.

 

Jeg kommer aldri til å gjøre dette igjen, for jeg vet at gresset ikke er grønnere på andre sida uansett hvor mye ugress som finnes på min side av hekken..

[bruker234]

Du sier at hun vil gå fra deg hvis du forteller det.

Hvordan kan du vite dette 100% sikkert? Elsker hun deg virkelig, vil hun sikkert tilgi deg første gang. Men hadde jeg vært henne ville jeg ikke tilgitt den andre gang, men du vil jo ikke en gang tenke på en andre gang

[LasH]

Jeg ville aldri tilgitt noen for utroskap, uansett hvor høyt jeg elsket dem. Hadde hun elsket meg like høyt, så hadde hun ikke vært utro.

[Raijin]

Happy, hvis du er en annen person i dag, good for you. For de fleste er gamle vaner vonde å vende.

 

Prinsippet om å alltid være ærlig er ikke noe jeg holder høyt. Iblant er en løgn å foretrekke.

 

Jeg er ikke her for å dømme deg. Tross alt, du er bare en eller annen fremmed uten noen tilknytning til meg.

 

Men, én av de mange konsekvensene for dine handlinger er at du må tåle å bli kritisert for dem i ettertid.

 

 

Og så er det selvsagt underholdende å lese andres erfaringer rundt temaet

[Stinkey]

Og ja jeg ler av hvor patetisk det går ann å være når hun finner på å gjøre slikt. Jeg er ikke sikker på at du vet engang hva du snakker om her Stinkey, tenk deg i posisjon som typen hennes, da får pipa en annen lyd. Er lett å sitte hjemme på rompa og vurdere ting og tang.

Er heller ikke interessert i å diskutere det. Har opplevd det selv. Bare at jeg fikk vite det (med egen tenking) etter bruddet. Så jeg vet hva det er snakk om. Det happy skriver om er forferdelig ja. Men gir det folk grunn til å påkalle hennes henrettelse? Nei, mener jeg! Ja hu har gjort en helt forferdelig tabbe som ikke skulle vært gjort i det heletatt. Men det at hu angrer og gjør noe ut av det mener jeg er positivt.

 

Men står fortsatt på det jeg sa tidligere om at det beste er at personen som er blitt "offeret" ikke får vite noe hvis h*n er lykkelig som det er og den andre kan leve med løgnen og være lykkelig h*n også. Hvorfor ødelegge ett liv når det er så bra som det kan være? Men har personen tanker om å være utro igjen så bør h*n tenke seg om og trekke seg fra forholdet!

 

En annen eks av meg opplevde faktisk noe lignende. Hu endte opp med å buste han med hu på halvt års dagen dems. Og da hadde de forlovet seg. Hu hadde ikke noe problem med å stole på meg senere fordi hu kom over det. Du kan godt si deg uenig i det jeg sier. Men å påstå at jeg ikke vet noe uten å vite det blir for dumt.

[Erasus]

Du ser visst på saken med et mer åpen sinn enn meg, om noe slikt hadde skjedd meg, og da snakker vi en periode på flere år, så hadde det fått alvorlige konsekvenser for jenta. Jeg ville ha tatt igjen hardt og brutalt, gjort livet hennes til et helvette rett og slett om jeg måtte.

 

Har ikke beskyldt deg for å være intet vitende om saken, men slik som du beskrev ditt synspunkt så begynte jeg å tvile litt, derfor skrev jeg som du ser "jeg er ikke sikker...".

 

En ting er å plutselig være utro når som helst uti ett forhold, da har det ingenting å si hvor lang tid har gått. Derimot her er det snakk om utroskap som fant sted gud vet hvor ofte over en periode på flere år. Flere år var den ene parten i forholdet lykkelig som få og ante ingenting, for å så få servert noe slikt i trynet. Dette er noe som kan knekke ikke bare selvtillitten som blant annet LasH har nevnt, men personen som helhet for resten av livet.

 

Det er enkelte ting her i livet som hvertfall jeg ville aldri ha tilgitt og denne form for utroskap er desidert en av de.

Endret 21. juni 2008 av Erasus

[LasH]

For å ikke nevne hvor dårlig gjort det var av kompisen hans? Kan vel knappt kalles en kompis .

[Gjest happy_again]

Happy, hvis du er en annen person i dag, good for you. For de fleste er gamle vaner vonde å vende.

 

Prinsippet om å alltid være ærlig er ikke noe jeg holder høyt. Iblant er en løgn å foretrekke.

 

Jeg er ikke her for å dømme deg. Tross alt, du er bare en eller annen fremmed uten noen tilknytning til meg.

 

Men, én av de mange konsekvensene for dine handlinger er at du må tåle å bli kritisert for dem i ettertid.

 

 

Og så er det selvsagt underholdende å lese andres erfaringer rundt temaet

 

 

Jeg tåler og føler at jeg har tålt å bli kritisert av dere her i tråden som har gjort det. Jeg ser hvordan utenforstående tolker min situasjon, men når jeg selv har vært i det, så ser jeg lettere den andre siden av det naturligvis, i og med at jeg har vært den som har vært utro..

 

Jeg ville bare gi en input til andre hvordan det er og være den som har vært utro, og at det ikke er bare en dans på roser, som det er lett og tenke.. Det er bare ikke slik at "jeg har hatt det moro, så jeg fikk noe ut av det" om du skjønner.. Det er mere "jeg falt i en felle som jeg hadde rivd ut hjertet mitt om jeg kunne jeg kunne gjort det annerledes" for er slik det føles. Ja., man har det gøy der og da.. men i forhold til konsekvensene man må ta så blekner det 1000 ganger for å si det mildt.. det er en grunn til at klisjeen "man vet ikke hva man har før man har mistet det" finnes.. det er fordi mange har opplevd lignende.

 

Jeg hadde gitt alt jeg eier og har den dag i dag om det kunne bøte for det jeg hadde gjort, men det er ikke slik det funker dessverre. Synd for meg.. Velfortjent tenker dere, idiotisk gjort av meg tenker jeg.. for det var traumatisk for meg å endelig finne en dag der jeg fortalte min mørkeste hemmelighet til den jeg fryktet mest av alt skulle få vite om det.. Den natta sov jeg på sofaen i viten om at han lå der trygt og godt i uvisshet om at dagen etterpå skulle forandre hele livet hans. Da han sov den natten før tilståelsen min, var jeg så nervøs at jeg holdt på og svime av, måtte sette meg i døråpningen ute for jeg var så redd, jeg kastet opp masse ufrivillig, det bare kom! og holdt på og svime av. Det psykiske presset tok helt overhånd..

 

Og ja, jeg vet og skjønner at dette er underholdning for folk og lese, det er vel derfor de fleste av oss er på dette forumet, tidsfordriv.. Allikevel håper jeg at folk snapper opp ihvertfall bittelitt av "livserfaring" fra forumet, og prøver å se ting fra en annen vinkel. Om man none gang skulle havne i en slik situasjon selv. Lettere sagt enn gjort, men jeg er nå her ikveld og forteller fra hjertet, om noe som er en av mine verste feil her i livet. Jeg legger meg flat, men jeg fortjener å være en av menneskeheten for det.. Selvom enkelte synes at jeg burdte bli kasta i søpla, så tenker jeg "kanskje jeg fortjener å være en del av menneskeheten allikevel."