en sides kjærlighet, eller kanskje ikke

[Andrepp]

Jeg vet at gutter blir oppmerksomme på jenter hvis de oppdager at de har følelser for en. Enten så vil en ikke se mer av jenta, eller så kommer en litt etter litt til å falle for henne. Har hatt en slik opplevelse tidligere, og det jeg må si er at det var litt skummelt å se hvor lett jeg egentlig falt for en jeg ikke elsket og ikke fikk hjertebank av. Love is a game you know, EmilyIngrid.

 

Og det at søstrene dine, vennene dine og de fleste andre vet om det øker jo bare sjansen for at han vet det. Det kan være positivt. Men det hadde vært enda bedre om du sa det direkte til ham. Det tror jeg ville gitt "gutten din" en bedre følelse eller kanskje en følelse av å bli verdsatt. Da kan han falle for deg vet du.

 

En ting jeg stusset på; ikke vær flau over kjærlighet. Det er det best naturlige mellom mennesker. Det å bli elsket.

 

Det beste du kan gjøre er å si det til ham mener jeg. Men hvis du vil se ting ann, legg deg til ro, vær trofast og vent en liten stund. Trofasthet er en god ting og har mye å si. Men husk at "den største" og herligste/verste delen av forelskelsen kjemisk sett bare varer i ca. 4 måneder. Da avtar disse hormonene som har gjort deg opptatt av ham å virke litt etter litt. Det har jeg tenkt på i det siste når det gjelder meg og det har skremt meg. Ha det i bakhodet.

 

Han har god grunn til å være begeistret for deg siden du har følelser for han mener nå jeg. Kanskje han bare ikke har fått øynene opp for deg.

 

Og om min sterke flamme:

Hun har rødt hår, blå øyne og kritthvit hud. En av de søteste og vakreste personlighetene jeg noen gang har hatt gleden av å bli kjent med og bli venn av. Hun er smart, veldig empatisk, trofast, ekstremt vakker, har vidunderlig stil, perfekte former, etc. Gud har virkelig lykkes når hun kom til jorden. Denne jenta lyser opp skoledagen min, gir liv til drømmene mine og gjør at jeg føler meg glad. Hun er virkelig hele pakken. Og jeg vil gjøre mye for å få henne.

 

Jeg har forstått det slik at for å ikke splitte vennekretsen vår(henne, en annen jente, en annen venn, min bestevenn som også liker henne og jeg) så ønsker hun ikke noe forhold nå, men kanskje senere.

Jeg har som sagt tidligere sagt til henne at jeg har følelser for henne og hun har hintet litt tilbake.(har ikke spurt direkte hvem hun liker) Hun snakker ustanselig om at "en dag skal jeg få vite det". Og jeg har alle intensjoner om å vente til den dagen, fordi denne jenta virkelig verd det!

 

Oi, det her ble langt...

Fortell litt om dine følelser og om denne gutten din da, EmilyIngrid ? Det er virkelig kos å snakke om den man har kjær.

 

Takk til alle som orket å lese gjennom mine følelser.

[min sin]

det var ikke så langt da

hun høres virkelig spesiell ut :!: og jeg sier igjen; du er modig... og det 'en dag' greiene, høres veldig lovende ut. for ut i fra mine veninner, så virker det som ved å si det at hun liker deg. besteveninna mi ville typisk gjort noe sånt.

 

jeg går nå ikke på skolen lenger da, så han er vel den første jeg er blitt venn med 'på egen hånd', hvis du skjønner. men dettte er ikke bare sånn 'hormonell' forelskelse er jeg redd. for har vært 'forelsket' mange ganger og trodd det var mer intenst enn noe annet menneske har følt. og så møter jeg denne gutten... og det er ikke som noe lynnedslag eller noe. det er litt sånn 'hva faen var det' og så plutselig innser jeg at jeg tror jeg liker ham. og hver gang jeg tror jeg har nådd grensen for hvor mye et menneske kan like et anett, så møter jeg ham og en ny grense blir nådd..

 

han... blir bare så totalt forundret over at et menneske som han eksisterer. har aldri møtt noen som han.. han deler min fasinasjon av rare fakta og kjøkkenutstyr. har har en skikkelig dorky humor, og en skikkelig rar humor som jeg forstår. han gjør litt merkelige ting, og bruker 'hele fjeset' til å utrykke seg. hvis du skjønner? sånn overdrevent han er ganske hyper og kjeder seg lett. også er han et jævla geni. føler meg så.. barnslig og dum.. men det er vel mer fordi han har en unge(kjempesøt) og det gjør han automatisk til 'voksen', selv om han ikke er et år eldre enn meg engang. jeg vil treffe ungen hans...

 

han kan lage purre-lyder som en katt

 

edit: du kan kalle meg ingrid:)

Endret 20. juni 2008 av EmilyIngrid

[LOOM]

Du høres veldig forelsket ut, flott! Hvor gammel er han?

Vet ikke om jeg kan gi deg noe tips da jeg bare har skumlest posten og ikke finner noen klare spørsmål, men vet han at du føler det så sterkt for han? Gir du han hint? (Får håpe han merker dette da, gutter generelt er jo dårlig på dette..)

[min sin]

vet ikke hva han har skjønt, men ja; er veldig forelsket... han er 20.

 

klare spørsmål? er vel mer sånn; hva bør jeg gjøre & hvordan viser gutter interresse.

[LOOM]

Det er ofte enten eller: Man sier det rett ut at man er pen, eller rett og slett ikke klarer å si noe som helst - ofte fordi man er forelsket. Med mindre du tørr å si det rett ut, så kan jo du jo vise det med alt fra små hint til berøring. Vet ikke hvor "nære" dere er, så det er mer safe å unngå å si det rett ut med mindre du er sikker på at han føler det samme. Omgås dere ofte? Prater dere ofte? Hvis dere allerede er ganske nære så ser du jo hvor det fører. I tillegg vet du vel om dere har vanlig venneforhold eller noe mer?

[min sin]

møtte han først for to måneder siden. ble ganske fort kjent. han jobber på en kafè jeg er på kanskje 4 ganger i uka, men før han kunne jeg ikke navnet på noen som jobbet der, nå kan jeg alle. pga ham, som er så inkluderende. har ikke truffet han utenfor kafèen, men han er en venn av søsteren min. jeg ser på ham som en venn, men er ikke kommet i en 'trygghets-sone' ennå. tror det er det jeg venter på... en slags garanti for at vi fortsatt kan være venner etter at han har avvist meg.

[LOOM]

Hvorfor går du ut i fra at han avviser deg? Det er vel ikke akkurat den beste innstilligen å ha når du skal treffe andre..

Har du spurt om dere skal finne på noe? Neste gang du er innom kafèen for å ta en kaffe, hva med å spørre om han kanskje vil sette seg ned og ta pausen sin med deg? For å prate litt? Da ser du jo fort om han er interessert. Og ettersom dere er på talefot, har felles venner og er venner selv, så er det heller ikke noe farlig å spørre om det.

[min sin]

han får egentlig ikke pause... men har vært med han ut når han røyker. og gått et stykke med han når vi skulle samme vei... vi prater med hverandre mens han jobber for jeg sitter ved disken så jeg kan prate med han *sneakey*

 

og jeg går utifra at han avviser meg for det er det som er mest sansynlig. ingen gutt har noengang likt meg på den måten.

[LOOM]

Det er alltid noen som liker deg, samme hvordan du er. Men går du inn med hevet hode og selvtillit kan du gange antallet med ti. Ikke tenk på hva som er mest sansynlig, ta utgangspunkt i at han liker deg å ta det derifra. Alle har krav på pause, så det skader ikke å spørre. Kanskje han sier nei, men foreslår at dere møtes etter jobben? Evnt at du spør like før han går av skiftet? Jeg vet ikke, men det er vel kanskje mer naturlig at du tar skrittet da han er på jobb, og liksom ikke kan flørte med kundene sine på samme måte.

Uansett om du sitter og prater med han når han er på jobb, så må du nok prøve å finne på noe med han etter jobben også. Det er først da du finner ut om han vil noe mer, eller at han faktisk forstår at du er ute etter noe annet enn kaffeprat.

Endret 21. juni 2008 av LOOM

[min sin]

ja.. enig der. men jobben hans er ikke veldig 'jobb' sjefen er en som ba han om å komme å jobbe for han. han var læreren hans på kokkelinja eller noe. og vet jeg må spørre om sånt... er bare jeg vil vi skal bli litt nærmere venner før jeg tør noe sånt. men kommer nok til å ha nr hans om en uke. jeg vet jeg veldig lett kan få til slike ting, og få det til å virke som det er et øyeblikkelig innfall, for slik er personligheten min, men jeg har en tendens til å overtenke, overanalysere og overkritisere.

[LOOM]

Ja, analysering det er ofte en uting når det gjelder følelser og man ikke vet hva den andre motparten tenker.. Fint at du ikke har problemer med å få tak i nummer da, det gjør jo alt mye lettere Tror nesten du må dra han ut av venne-/kafèsettingen og finne på noe annet så dere blir mer kjent og kan flørte litt i tillegg. Bare husk på å vær litt mer enn en venn når du er med han, slik at han kanskje tenker at du muligens er potensiale til noe. Problemet er at det er en vanskelig linje å følge hvis man ikke er så flink til å gi uttrykk for følelsene sine til vilt fremmede..

Endret 21. juni 2008 av LOOM

[min sin]

har aldri hatt kjæreste og har aldri blitt flørtet med så er nok på dypt vann her ja... og problemet er ikke at jeg ikke greier utrykke følelser til folk jeg ikke kjenner så godt, heller at jeg sier ting som er altfor personlig. jeg har problemer med å forstå hvor grensen går. mener ikke sånne pinlige ting... bare at jeg går til psykolog og slikt.

 

men ja; skal få ham ut av kafè settingen

[LOOM]

Forstår deg, men det er heldigvis noe du lærer etterhvert. Du er i tillegg heldig ettersom du er jente, og mange gutter er vant til at jenter spiller litt hard to get - så de prøver likevel. Det kan jo være til din fordel når du ikke er så god til å uttrykke følelser. Verre med guttene her inne som har samme problem.. Du er hvertfall klar over hvor grensen burde gå, så det ordner seg nok etterhvert. Dessuten sier du jo ikke mer enn hva du mener er naturlig å prate om(antar jeg?), så hvis det ikke er noe big deal er det vel heller ikke så farlig å prate om det.

Lykke til. Oppdater oss om hvordan det gikk/går.

[min sin]

jeg sier mye merkelige ting... men tingen er nok mest at jeg ikke ser på ham som 'trening'. selv om det er merkelig og ekstremt for en i min alder, så ser jeg på ham som den eneste for resten av livet mitt, og hvis det ikke blir oss to så kommer alle andre, uansett hvor glad jeg blir i dem, å aldri nå høyere opp enn nr 2....

 

skal seff oppdatere

[LOOM]

Det er fullstendig naturlig når du er forelsket, så den følelsen er ikke ny. Jeg sier ikke at du skal trene deg på han heller, men heller ikke ta det så høyttidlig, men prøv å vær slik du bruker å være blandt folk. Vis han humoren din, og gjerne ta initiativ.

[min sin]

vet hva å være forelska vil si... har vært det mange ganger. mendette er anderledes. hvis det var den typen forelska jeg har følt før, ville jeg greid meg bra. vært flink å bygge selvtillit og slikt og jobbet hardt med å overdøve det negative i hodet mitt. men dette er anderledes som jeg sa... det er en sånn 'aaha' opplevelse, som kommer etter det du trodde var 'aaha' opplevelsen, men innser nå at var ingenting.

[LOOM]

Er ikke helt sikker på hva du mener her, men selv om man har vært forelsket før trenger det ikke å være det samme følelsen. Det kommer jo an på personen man er forelsket i og forholdet dere har sammen. kan det ha noe med at du føler at han er bedre enn deg? Og at de du har hatt følelser for ikke har vært så "høyt" på skalaen? Det kan jo være derfor du er så negativ å ikke tror han liker deg på samme måte. Du narrer deg jo selv om du tror på dette isåfall..

[min sin]

tenker det ja.. at han er bedre enn meg.. men er ikke det jeg prøver å forklare hver forelskelse er anderledes og intense, det har jeg opplevd... men dette er som... nirvana. man forstår det ikke, hvor opplysende det er, før man opplever det selv.

 

nå høres jeg skikkelig teit ut

[LOOM]

Hehe. Du høres naturlig forelsket ut. Tror egentlig du ikke trenger så mye veiledning, høres ut som du vet hva som skal til.

[min sin]

det høres kanskje slik ut ja for jeg er fryktelig flink til å bruke ord og logikk, men i øyeblikket så går hodet mitt blankt, og jeg har ingen ordentlig forståelse på social interaction.