FrP - Bestrider logikkens virkelighet

[JuGeun]

Hvis 30 milliarder utgjør unormal pengeforbruk da er alt unormalt pengeforbruk. Det viktigste poenget mitt var dette: ” Vi snakker altså om annerledes bruk av pengene i stede for drastisk økning av pengeforbruket”.

 

Det er jo særegent å omdefinere til en økning av pengebruk til å kunne være "annerledes" utnyttelse. Semantisk muligens korrekt, men likevel misledende. Det innebærer en økning i innenlands pengebruk, og det innebærer en reduksjon i offentlig sparing. På 30 milliarder. Dette tilsvarer i underkant av et forsvarsbudsjett. Ca 3 ganger jordbruksstøtten. Jeg tør påstå det kvalifiserer til å være en "drastisk økning av pengeforbruket", og at formuleringen "annerledes" er en hendig min ikke særlig givende eufemisme. Det er rett og slett ikke kun en annerledes bruk av pengene. Og at man ligger innenfor handlingsregelen gjør ikke dette noe mindre drastisk, hvorfor skulle det gjøre det? Mindre drastisk ifht hvor mye man etterlater til senere generasjoner muligens, men fortsatt en drastisk økning på alle andre måter.

 

 

Deretter henviser jeg at det ikke eksisterer konsensus blant økonomer om FRPs økonomi modell ender i katastrofe. Derimot er det bred enighet at så lenge vi holder oss innenfor ”handlingsregelen”, slipper vi å bruke av selve oljeformuen og dermed sikrer vi finansieringsmidlene for neste generasjoner. Så lenge pengene gjør jobben kommer oljefondet til å øke. Dette går godt frem i artikkelen som jeg henviste til.

 

Denne brede enigheten om handlingsregelens nivå du snakker om er utfordret. Jeg henviste til både IMF og Steinar Holden (det fins flere økonomer som ønsker en skal holde seg langt innenfor handlingsregelens rammer), så det er litt overraskende at du hevder dette. Den er utfordret på to plan: at å følge den skal sikre finansiell stabilitet - slik jeg har skissert - samt at det å følge den sikrer ressursbehovet for fremtidige generasjoner.

 

 

Det er dette som fra teoretikere betegnes som konsensus i det norske politikken. Norsk politikk ble omtalt fra utenforstående som stabil og moderat. Dvs. et fargeskifte i regjeringen innebærer moderate forskjeller og ikke ekstrem omlegging i politikken slik som for eksempel i GB der partiet som sitter i regjeringen har flertallet i parlamentet og kan uforstyret gjennomføre ekstreme tiltak.

 

Hvis du skal begynne å snakke om teoretikere og konsen,suspreget innen norsk politikk vil du se at Norge scorer langt unna langt mer konsensusorienterte demokratier. Norge har mange trekk av det motsatte men om du sammenligner med UK, skolebokeksempelet på et majoritetsdemokrati, så ser du forskjeller. Men norsk stortingspolitikk følger ikke noen konsensusmodell, mens kommunestyrer i langt større grad gjør det.

[Dotten]

Jeg finner nå like mye manglende logikk hos de fleste andre partier (mest hos KRF og SV i mitt subjektive syn). Frp kan fint redusere skatter og avgifter, samt øke støtten til helse, eldreomsorg, politi m.m. Det er nok av andre områder de kan kutte. Bistand og kultur er vel to utgiftsposter i milliardklassen hvor FRP nok vil kutte (jeg sier ikke at det er korrekt å kutte støtte der, bare påpeker at regnestykket i førsteinnlegg (ironisk nok) mangler litt logikk)

 

Når det kommer til privatisering eller ikke så kan jeg trygt si at erfaring fra Posten og Forsvaret viser at effektivitet ikke er særlig prioritert. Dog ble Posten langt mer effektiv og med langt mer fokus på kvalitet etter at det ble fokus på å tjene penger, fremfor bare å levere en tjeneste. Det ble tøffere krav til de ansatte (tidvis for tøffe), som var ulempen, men Posten som tjeneste ble jevnt over langt bedre og billigere. Private barnehager er også billigere i drift enn kommunale og all erfaring tilsier at de også jevnt over er bedre.

 

Når det kommer til forsvar, politi osv så er det best at offentlige står for det. Det er ikke noe enten/eller når det kommer til privatisering eller ikke, som Cybbe (tror jeg) påpekte i et av de tidligere innleggene.

 

Rent personlig mener jeg det bør være tungtveiende grunner til at noe ikke skal privatiseres. Barnehager er eksempel på hva som bør privatiseres, mens politi, helsevesen (men her kan private tilbud fungere i lag), skole m.m bør holdes unna klørne til kommersielle krefter.

 

Men for å fullføre mer direkte on-topic så nei, jeg ser ikke noe manglende logikk hos FRP kontra de fleste andre partier. Sidestiller dem vel med AP på det området.

[Litek89]

Okei. Pricks, jeg gir opp.. Han er faktisk splitter pine gærn I lost, jeg greier ikke skittkasting uten kilder og med direkte løgn svar etter svar.. Nei, vi kommer nok ingen vei her folkens, ingen hører på dere uansett... Det er bedre å diskutere politikk face to face =)

[sosialliberal]

Det er jo særegent å omdefinere til en økning av pengebruk til å kunne være "annerledes" utnyttelse. Semantisk muligens korrekt, men likevel misledende. Det innebærer en økning i innenlands pengebruk, og det innebærer en reduksjon i offentlig sparing. På 30 milliarder. Dette tilsvarer i underkant av et forsvarsbudsjett. Ca 3 ganger jordbruksstøtten. Jeg tør påstå det kvalifiserer til å være en "drastisk økning av pengeforbruket", og at formuleringen "annerledes" er en hendig min ikke særlig givende eufemisme. Det er rett og slett ikke kun en annerledes bruk av pengene. Og at man ligger innenfor handlingsregelen gjør ikke dette noe mindre drastisk, hvorfor skulle det gjøre det? Mindre drastisk ifht hvor mye man etterlater til senere generasjoner muligens, men fortsatt en drastisk økning på alle andre måter.

 

 

Du er ikke inneforstått med dette i det hele tatt. Den økonomiske dynamikken har ikke selvskrevne regler. Vi kan spekulere, og det er det økonomer gjør - spekulerer, men den økonomen som tørr å stå frem med bastante påstander og med ubestridte økonomiske teorier, den økonomen er en dårlig økonom. Det finnes ikke hypoteser som kan verifiseres innen økonomi siden den økonomiske dynamikken er avhengig av påvirkningsfaktorer, spesielt når vi snakker om frihandel og kapital investeringer. Hvis denne "drastiske økningen" (slik som du påstår) er fornuftig investert dvs. investeringene som resulterer i verdiskapning i fremtiden, og hvis vi tar i betraktning størrelsen på oljefondet, så kan vi ikke snakke om "drastisk økning". Hvis alle kapitalister her i verden hadde brukt formuen på seg selv og ikke investert kapitalen, til tross at risikonivået er til stede, så hadde vi i dag ikke hatt kapitalistisk samfunnsstruktur og fremdeles levd under føydalisme. Men siden du er tilhører av sosialistisk samfunnsmodell så regner jeg med at det hadde passet deg som hånd i hansken. Samtidig er det flott at du nevner forsvarsbudsjettet og jordbruksstøtte som sammenligning. Størrelsen på forsvarsbudsjettet her til lands er latterlig lav så det eksemplet kunne du glatt håpet over. Jordbruksstøtten skulle vært avskaffet helt og dermed kunne frigjøring av denne kapitalen blitt investert til andre formål, uten at jeg vil gå i detaljer siden vi allerede har utallige tråd ang jordbruk.

 

 

 

Denne brede enigheten om handlingsregelens nivå du snakker om er utfordret. Jeg henviste til både IMF og Steinar Holden (det fins flere økonomer som ønsker en skal holde seg langt innenfor handlingsregelens rammer), så det er litt overraskende at du hevder dette. Den er utfordret på to plan: at å følge den skal sikre finansiell stabilitet - slik jeg har skissert - samt at det å følge den sikrer ressursbehovet for fremtidige generasjoner.

 

 

Igjen ren spekulasjon. Må jeg begynne å tegne til deg siden du ikke forstår teksten og mine formuleringer. Det finnes ikke konsensus rundt slike spørsmål, gjentar jeg for tredje gang. Det er ingen av disse økonomer som kan verifisere påstander og dermed er meningene delte. Du kan sikkert finne økonomer som taler din sak og jeg kan finne talsmenn som støtte opp mot mine påstander. Hvem som har rett overlater vi til spekulasjon. Eneste måten å få svar på dette er under forutsetningen at FRP vinner valget med klar margin og finne frem til regjeringssamarbeid. Etter fire år kan vi evaluere hvem av oss som hadde rett. Til og med da er det ikke sikkert om en eventuell nedgang i økonomisk utvikling skyldes FRP i regjering eller andre eksterne faktorer knyttet til verdensøkonomi.

 

 

 

Hvis du skal begynne å snakke om teoretikere og konsen,suspreget innen norsk politikk vil du se at Norge scorer langt unna langt mer konsensusorienterte demokratier. Norge har mange trekk av det motsatte men om du sammenligner med UK, skolebokeksempelet på et majoritetsdemokrati, så ser du forskjeller. Men norsk stortingspolitikk følger ikke noen konsensusmodell, mens kommunestyrer i langt større grad gjør det.

 

 

Vil du ha alt med teskje så får du det men da må du belage deg å lese dette.

 

Gordon Smith legger vekt på tre ting når han i sin bok beskriver vesteuropeisk politikk og "liberal demokrati":

 

- mekanismer for politisk valg

-balanserte politiske strukturer

-et stabilt politisk system

 

 

REGIMESTABILITET

Regimestabilitet er en viktig forutsetning og som i det lange løp er følge av et politisk system som gir den politiske opposisjonen en rimelig sjanse. De som tok studiearven fra Smith var S.M Lipset med sin bok "Political Man", Arend Lijphart og Robert A Dahl med sin bok "Political Oppsitions in Western Democracies", der de tar for seg vesteuropisk stabilitetsstruktur. Stabilitet i demokratiet bygde på at konflikter kom til utrykk, men uten at de fikk bryte ned fellesskapet. Det var den rette balansen mellom konflikt og konsensus de søkte. Lipset kom frem til at grunnlaget for en slik stabilitet var å finne i politikkens sosiale grunnlag - i økonomiens vekst, ikke for skarpe klassemotsetninger, og i kryssende konfliktlinjer. Målsetningen var å bedømme hvilken betydning i variasjonene i opposisjonsmønstre hadde for ytringsfrihet, for retten til deltakelse, for folket flertalls mulighet til å kontrollere regjeringsbeslutninger, for rasjonell politisk diskurs, for bygging av konsensus og for tillit til systemet. For Dahl var første spørsmålet hvor konsentrert opposisjonen var, hvor mange partier den besto av, og hvor sterk deres indre enhet var, samt spørsmålet om på hvilken arena opposisjonen satte inn sine ressurser for å påvirke regjeringens politikk - var det feks på valgarenaen, i parlamentet eller i media? Et eksempel på en svært distinkt opposisjon fant Dahl i GB med dets topartisystemet og med skarp konkurranse mellom regjeringen og opposisjon. Det neste Dahl la vekt på var: Hvor store endringene gikk opposisjonen inn for, og hvilke midler ville den ta i bruk for å nå sine mål?

 

 

HØYREBØLGEN

Det Dahl fant ut var at tradisjonelle ideologiene betyr stadig mindre, samtidig som ideer og vurderinger ble stadig viktigere for folks politiske atferd til fortrengsel for de standpunktene som sprang ut av sosiale og økonomiske interesser. Kriseårene for vesteuropisk demokrati, og i stor grad av USAs styresett, på 70-tallet som resultat av "overload-problematikken" (hovedproblemet besto i at beslutningsprosessen ble løsrevet fra implementeringsprosessen, noe som førte til svekkelse av autoriteten så vel som til forvitring av den allmenne tilliten til det politiske systemet), resulterte i "høyrebølgen" som startet omkring 1980 med Thatcher, Reagan og Kohl. Det er denne perioden som la grunnlaget for det vesteuropeiske partisystemet som vi kjenner til i dag, og det er denne "høyrebølgen" som ga tilbake stabiliteten for demokratisk styresett etter en turbulent periode på 70-tallet med sosialdemokratisk dominans.

 

 

 

MAJORITETSSTYRE OG KONSENSUSSTYRE

Innenfor den liberaldemokratiske familien finner vi store variasjoner i praktisk, institusjonell utforming av styreformen. Regjeringens rolle og betydning varierer. Det å være medlem av det britiske kabinett gir større personlig makt enn det å sitte i den sveitsiske regjeringen. For å finne frem til fellestrekk og ulikheter blant verdens liberale demokratier har Arendt Lijphart rendyrket to idealistiske modeller: "majoritetsstyre" og "konsensusstyre". Majoritetsstyre bygger på ordninger som skal sikre at folkeflertall kommer helt og fullt til utrykk i den utøvende makten. Konsensus modellen skal sikre at flest mulig kan samles om de politiske beslutninger. Majoritetsstyre bygger på topartisystem med en parlamentarisk regjering og en sentralisert statsmakt. Konsensusstyre forutsetter på en annen side maktdeling, med flerpartisystemet, koalisjonsregjering samt desentralisert og som regel føderal statsmakt. Tilhengere av majoritetsstyre fremhever at en sterk regjeringsmakt gir så vel politisk stabilitet som effektivitet. Konsensusmodellens talsmenn legger på sin side vekt på politisk kontinuitet, demokratisk legitimitet, beskyttelse av rettsstatsprinsipper og en statsmakt som beskytter minoritetenes rettigheter. Jeg tror de fleste skjønner hvor Norge havner i forhold til denne grupperingen.

 

Noen hovedpunkt og skillelinjer mellom majoritetsstyre og konsensusstyre:

 

Majoritetssyre:

-utøvende makten er konsentrert i regjeringen som utgår fra ett parti (partiet har flertall i parlamentet)

-en sammensmelting av parlamentarisk makt i en regjering som også kontrollerer den folkevalgte forsamlingen

-et asymmetrisk tokammer- eller ettkammersystem uten særlig innslag av maktdelingen

-topartisystem

-et endimensjonell partisystem der den politiske kamp konsentreres om ett saksområde

-en valgordning med flertallsvalg i enmannskretser

-en enhetlig og sentralisert statsmakt

-et system uten formelle, konstitusjonelle begrensninger på regjeringens makt

 

Eksempler på land med majoritetsstyre: GB, Irland, New Zealand

 

Konsensusmodellen/konsosierte demokratier:

-den utøvende makten er delt mellom flere partier som gjerne sitter sammen i stor koalisjon

-flere partier en det som er nødvendig for å ha flertall i parlamentet

-det er så vell formell som reell maltdeling mellom den utøvende myndighet og parlamentet

-parlamentet består av to kammer med innebygd minoritetsrepresentasjon

-flerpartisystem

-mer en ett saksområdet dominerer den politiske debatten

-modellen forutsetter en proporsjonell valgordning

-sterkt desentralisert statsmakt

-en skriftlig konstitusjon som gir mindretallet vetorett mot endringer

 

Eksepler på land med konsosierte demokrati: Nederland, Belgia, Luxemburg, Sveits, Østerikke

 

I tillegg er Tyskland og Frankrike betegnet i ett eget gruppering som på bakgrunn av særegne konfliktlinjer ikke passer under disse to modellene, samt har Lijphart plassert Italia, Spania, Portugal og Hellas under Søreuropeisk modell med noen klare kjennetegn.

 

 

 

NORDISK KONSENSUSPOLITIKK

Lijphart fremhever følgende i sin studie av nordisk politikk:

Begrenset bruk av politisk vold og høy regimekontinuitet kjennetegner den nordiske utviklingsmodellen. Periferistatus samt homogene befolkningen med små sosiale forskjeller og fravær av betydningsfulle religiøse minoriteter er også noen hovedmomenter for nordisk kontinuitet. Nesten all komparativ litteratur om nordisk politikk fremhever også kontinuitet og stabilitet i sin beskrivelse. Det er flere kjennetegn som karakteriserer nordisk politikk der i blant:

 

-svært begrenset systemopposisjon

-graden av legitimiteten er meget høy

-lav intensitet av politisk kamp innenfor institusjonene

-ideologiske forskjeller i politikken er små

-særmerke av politikken er viljen til å inngå kompromisser (velutviklet korporativ beslutningsstruktur og koalisjonssamarbeid)

 

NORGE

Lijphart om Norge:

Demokrati preget av varighet, legitimitet, effektive beslutningsprosesser, et fungerende "flerpartisystem", graden av grunnleggende enighet er veldig høy og en "civis culture". Det er ikke store endringer når en regjering går og en ny kommer. Eneste konfliktlinjen som kan skape uro av betydning er spørsmålet om EU medlemskapet. Lijphart fremhever at det er den nordiske konsensusmodellen (Sverige, Norge, Island, Danmark og Finland) som er den mest stabile modellen og med mest kontinuitet.

 

Den europeiske politiske mosaikken er satt sammen av ulik materiale, den har et rikt fargespektrum og stor formvariasjon. Om noe skulle være klart etter beskrivelsen av vesteuropeisk politikk, må det være at det ikke finnes noen felles vesteuropeisk fellesnorm for hvordan demokratiet organiseres. I pakt med Dahls klassiker kan vi avlede minimum ut fra tesen om at demokrati forutsetter en politisk opposisjon. Når denne opposisjonen er moderat i sin tankegang med posisjon, samt samarbeidsvillig i tillegg til moderate konfliktlinjer på bakgrunn av homogen samfunn, så kan vi definere regime som preget av konsensus, stabilitet og kontinuitet. Slik sett er Norge prakt eksempel på et regime preget av politisk konsensus og stabilitet.

 

Nå er jeg sliten av å skrive og jeg håper du har forstått poenget.

Endret 19. juni 2008 av statsviter

[blackcurrant]

Er bare Carl Ivar som tror partiet er forfulgt er det ikke?

Jensen har også leflet med denne retorikken, bl.a. i forbindelse med Sandberg-fylla. Andre politikere mener seg ofte urettferdig behandlet (senest Haga, en rekke venstrepolitikere har også opplevd massiv medieforfølgelse, jeg tør påstå langt sterkere enn noen FrP-politiker), men ingen av dem har så vidt jeg skyldt på partitilhørighet som utvelgelseskriterium. Man kan være uenig i fokuset på enkeltpolitikere, enkeltsaker osv. Men det begynner å bli for dumt å mene ett parti tas hardere enn andre, for det er det så å si ingenting som tyder på.

 

Av og til kan det virke som om media skal ta nokon på dårleg grunnlag. Valgerd Svarstad Haugland, Torbjørn Jagland, Victor D. Norman og no Åslaug Haga. Eg synst dei heller skulle ha informert korfor dei har lyst til å ta dei, heller enn all dinna usaklege forfølginga som dei driv med i buskene og på desken.

 

 

At den kaia i Nordfjord skal vere verre enn å miste lappen for råkøyring seier litt om holdningane rundt om i redaksjonane. Det er fleire rundt omkring i partia som har sluppe billegg unna i media, med berre eitt oppslag.

[Fin Skjorte]

Om FRP senker skatten med x antall% som fører til at inntekter fra skatt synker med y kroner.

 

Hvor mange kroner går da staten glipp av?

Du går ut ifra at det å senke skatten betyr lavere skatteinntekter fra staten. Under forrige regjering var det motsatte tilfelle.

For hver krone den forrige regjering gav i skattelette fikk den samtidig kun 50 øre tilbake, gjennom økt arbeid og større forbruk.

NA24

 

Kunstig høy pris?

Du mener at det ikke er skatter og avgifter på bensin?

En reduksjon i avgiftene vil ikke gi lavere pris, da prisen til konsument er et utslag av tilbud og etterspørsel.

Settes avgiften per liter bensin ned med en krone så vil konsumet gå opp, altså at etterspørsel overgår tilbudet.

Konsekvensen er igjen at prisen øker, og istedenfor at den kronen som før gikk til fellesskapet går nå til oljeselskapene.

Hva som er å foretrekke er jo en smakssak.

Analogt tilbake til strømkrisen for noen år siden, hvor Frp ønsket å gi statlig støtte til enkelte grupperinger.

 

Har du forresten en link til tallmaterialet som Frp gav til SSB for å beregne det alternative budsjettet?

[JuGeun]

statsviter: Du har nå beveget deg til at den "økonomiske dynamikken har ikke selvskrevne regler", og vekk fra det du tidligere omtalte som en "bred enighet" blant økonomer til at "dermed er meningene delte". Dette er dine ord og krever ikke noen spesiell tolkning utover at det ikke akkurat er gjennomgående konsekvent, men du kan godt forklare det slik. Men denne eksplisitte dreiningen vekk til det porøse 'vi kan egentlig ikke si noe som helst om økonomien' synes jeg er bettegnende. Men hvis du virkelig mener det du skrev i det siste innlegget burde du ikke tidligere ha omtalt en "bred enighet" blant økonomer.

 

 

Og jeg er kjent med Lijpart, og trenger ikke dine eksamensnotater. Men du burde være klar over at indikatorene du lister opp for konsosierte demokratier ikke passer veldig godt på Norge. At det er konsensus om mye av politikken, samt at det meste av budsjettene er bundet opp, gjør ikke systemet til et konsensusdemokrati (sentralisert enhetsstat, ettkammer (ok, 1.5 i følge Lijphart men dette er uansett endret), utøvende makt utgår fra lovgivende osv).

 

 

 

Og ettersom du lyver om hva slags samfunnsmodell jeg er tilhenger av er det vel greit at jeg blottgjør deg som en tilhenger av et institusjonalisert etnisk bestemt slavesystem av mørkebrun føydal type? Eller kanskje vi skal holde dine politiske preferanser ute av debatten?

[sosialliberal]

statsviter: Du har nå beveget deg til at den "økonomiske dynamikken har ikke selvskrevne regler", og vekk fra det du tidligere omtalte som en "bred enighet" blant økonomer til at "dermed er meningene delte". Dette er dine ord og krever ikke noen spesiell tolkning utover at det ikke akkurat er gjennomgående konsekvent, men du kan godt forklare det slik. Men denne eksplisitte dreiningen vekk til det porøse 'vi kan egentlig ikke si noe som helst om økonomien' synes jeg er bettegnende. Men hvis du virkelig mener det du skrev i det siste innlegget burde du ikke tidligere ha omtalt en "bred enighet" blant økonomer.

 

 

 

Nei, nei, nei. Jeg sa det er bred enighet om å ikke bruke mer penger utover ”handlingsregelen”, ikke at det er bred enighet om dynamikken i økonomien. Cybbe, nå må du lese litt nøye og ikke tolke på bakgrunn av dine preferanser.

 

 

 

Og jeg er kjent med Lijpart, og trenger ikke dine eksamensnotater. Men du burde være klar over at indikatorene du lister opp for konsosierte demokratier ikke passer veldig godt på Norge. At det er konsensus om mye av politikken, samt at det meste av budsjettene er bundet opp, gjør ikke systemet til et konsensusdemokrati (sentralisert enhetsstat, ettkammer (ok, 1.5 i følge Lijphart men dette er uansett endret), utøvende makt utgår fra lovgivende osv).

 

 

 

Dette er IKKE mine eksamensnotater. Jeg var ferdig med Lijphart for mange år siden. Jeg har heller ikke hevdet at Norge faller under ”konsosierte demokratier”. Igjen leser du ikke nøye. Norge faller under betegnelse ”nordisk konsensus”, som har klare skillelinjer til konsosierte demokratier slik som Sveits, Belgia, Nederland osv. Det er for det meste konfliktmønster og statsstruktur som avgjør definisjon på demokratisk styresett.

 

 

 

Og ettersom du lyver om hva slags samfunnsmodell jeg er tilhenger av er det vel greit at jeg blottgjør deg som en tilhenger av et institusjonalisert etnisk bestemt slavesystem av mørkebrun føydal type? Eller kanskje vi skal holde dine politiske preferanser ute av debatten?

 

 

Jeg lyver ikke men trekker uforskyldte konklusjoner på bakgrunn av dine uttalelser. Hvis jeg har tatt feil da må jeg ha meg unnskyldt, men til min forsvar så taler dine utsagn i retning av rød/grønt. Mine politiske preferanser er off topic, vi kan diskutere dem men jeg tror ikke moderator hadde lagt så stor pris på dette. Uansett er dine konklusjoner angående min politiske farge ukorrekt, der må jeg skuffe deg. Jeg er ikke radikal på noen av sidene av den politiske linjen, men hvor eksakt jeg befinner meg kan jeg overlate til spekulantene.

Endret 19. juni 2008 av statsviter

[JuGeun]

Nei, nei, nei. Jeg sa det er bred enighet om å ikke bruke mer penger utover ”handlingsregelen”, ikke at det er bred enighet om dynamikken i økonomien. Cybbe, nå må du lese litt nøye og ikke tolke på bakgrunn av dine preferanser.

Jeg påpekte at denne brede enigheten ikke var fullt så bred. Til dette begynte du å snakke om umuligheten av å fastslå noe som helst som økonom, samt snakk om mange meninger. Det er riktignok en mulighet at du beveget deg over til å snakke om noe annet igjen.

 

 

Dette er IKKE mine eksamensnotater. Jeg var ferdig med Lijphart for mange år siden. Jeg har heller ikke hevdet at Norge faller under ”konsosierte demokratier”. Igjen leser du ikke nøye. Norge faller under betegnelse ”nordisk konsensus”, som har klare skillelinjer til konsosierte demokratier slik som Sveits, Belgia, Nederland osv. Det er for det meste konfliktmønster og statsstruktur som avgjør definisjon på demokratisk styresett.

Takk, jeg er kjent med Rokkan også. Men la meg minne om hva det var jeg innledningsvis kommenterte; "at i Norge praktiserer vi parlamentarisme og beslutningene er basert på konsensus". Beslutninger i det norske Stortinget er ikke primært bestemt av konsensus, med unntak for spesielle saker (pensjonsforliket, utenriks- og forsvarspolitikk i lange perioder etter andre verdenskrig, dog konsensusen her ikke er like stor lenger osv.

 

 

Jeg lyver ikke men trekker uforskyldte konklusjoner på bakgrunn av dine uttalelser. Hvis jeg har tatt feil da må jeg ha meg unnskyldt, men til min forsvar så taler dine utsagn i retning av rød/grønt.

Verken AP eller SP, og knapt nok SV, fremmer en "sosialistisk samfunnsmodell" (når du omtaler deg selv som statsviter forutsetter jeg at du bruker begrepet presist).

[Dux ducis]

FrP slipper unna fordi man burde kunne litt sammfunnsøkonomi for å gjennomskue alle løftene deres. Dette klarer ikke de fleste nordmenn.

Nøyaktig hvilke løfter er det du mener de som kan samfunnsøkonomi vil gjennomskue?

 

Tja, for eksempel at det bare er å drysse rundt seg med oljefondet vårt.

[robertaas]

FrP slipper unna fordi man burde kunne litt sammfunnsøkonomi for å gjennomskue alle løftene deres. Dette klarer ikke de fleste nordmenn.

Nøyaktig hvilke løfter er det du mener de som kan samfunnsøkonomi vil gjennomskue?

Tja, for eksempel at det bare er å drysse rundt seg med oljefondet vårt.

Man trenger ikke å kunne samfunnsøkonomi for å se at Frp ønsker å bruke litt mere av oljefondet, men man trenger samfunnsøkonomi for å se at investeringer i utdanning, forskning og infrastruktur lønner seg for et samfunn, og man trenger samfunnsøkonomi for å skjønne de andre grepene Frp ønsker å gjøre for å motvike effekten dette kan ha på inflasjonen.

[Zethyr]

FrP slipper unna fordi man burde kunne litt sammfunnsøkonomi for å gjennomskue alle løftene deres. Dette klarer ikke de fleste nordmenn.

Nøyaktig hvilke løfter er det du mener de som kan samfunnsøkonomi vil gjennomskue?

Tja, for eksempel at det bare er å drysse rundt seg med oljefondet vårt.

Jeg vet ikke hvilken ordbok du bruker, men i følge min ordbok er "drysse rundt seg" et veldig dårlig synonym for "investere" (som du selvsagt mente).

 

Enhver som kan litt samfunnsøkonomi ser fordelen av investeringer, særlig når vi har ganske elendig infrastruktur her i landet på noen områder allerede, samt at skattenivået skremmer bedrifter til outsourcing.

 

Men det blir enda bedre; man trenger kun enkel matematikk, ikke noe særlig samfunnsøkonomi, for å se at å spare på alle pengene uten å skaffe seg ekstra inntektskilder vil være uholdbart når pensjonist-antallet begynner å stige kraftig og oljereservoirene våres begynner å tømmes. Det er så man skulle tro at de fleste arbeiderpartister ikke bestod matematikklassen på ungdomsskolen.

[genialt]

Se bare på hvor mange som synes det er akseptabelt å si at Frp er for diskriminering når Frp er det eneste partiet på Stortinget som faktisk er mot diskriminering og spesialordninger.

Må bare si det: Dette er noe av den største løgnene jeg har hørt fra en FrP forsvarer.

FrP har alltid skilt seg spesielt ut når det gjelder ignorering eller inntolleranse mot enkelte menneskegrupper. Dette gjelder spesielt mennesker fra utlandet. Hvis du er uenig kom med et eksempel, for hvem vet ikke at FrP er imot "utlendinger"? Homoseksuelle og transeksuelle. Når har ikke FrP ved hver mediadekning med dette som tema, sagt at dette er upassende, uetisk, eller "sån skal det ikke være" uten standpunkt? Og etterpå gitt tåpelige kommentarer og ugjennomtenkte eksempler om saken?

[genialt]

FrP slipper unna fordi man burde kunne litt sammfunnsøkonomi for å gjennomskue alle løftene deres. Dette klarer ikke de fleste nordmenn.

Nøyaktig hvilke løfter er det du mener de som kan samfunnsøkonomi vil gjennomskue?

Tja, for eksempel at det bare er å drysse rundt seg med oljefondet vårt.

Jeg vet ikke hvilken ordbok du bruker, men i følge min ordbok er "drysse rundt seg" et veldig dårlig synonym for "investere" (som du selvsagt mente).

 

Enhver som kan litt samfunnsøkonomi ser fordelen av investeringer, særlig når vi har ganske elendig infrastruktur her i landet på noen områder allerede, samt at skattenivået skremmer bedrifter til outsourcing.

 

Men det blir enda bedre; man trenger kun enkel matematikk, ikke noe særlig samfunnsøkonomi, for å se at å spare på alle pengene uten å skaffe seg ekstra inntektskilder vil være uholdbart når pensjonist-antallet begynner å stige kraftig og oljereservoirene våres begynner å tømmes. Det er så man skulle tro at de fleste arbeiderpartister ikke bestod matematikklassen på ungdomsskolen.

I allmen dagligtale betyr å "drysse rundt seg med oljefondet vårt" bokstavelig talt å sløse. "drysse rundt seg" -spre det rundt delvis ubevist. Men hvis man istedet bruker å investere i språket får man en helt annen betydning. Å subsidire noe konkret, å ikke bare la pengene "drysse" (tilfeldig havne) på uante persjoner. Så hva er iveien med å invester på konvensjonellt vis? For å investere pengene på FrP vis, i alt. Alt skal dekkes, selv om det ikke går ann. Man bruker først alle pengene på veier, så på sykehus, sykehjem, kultur, utdanning. Men hvis man først bruker opp alle ressurser, hvordan kan man da bruke opp alle ressurser på neste innstans?

[Tå.]

Se bare på hvor mange som synes det er akseptabelt å si at Frp er for diskriminering når Frp er det eneste partiet på Stortinget som faktisk er mot diskriminering og spesialordninger.

Må bare si det: Dette er noe av den største løgnene jeg har hørt fra en FrP forsvarer.

FrP har alltid skilt seg spesielt ut når det gjelder ignorering eller inntolleranse mot enkelte menneskegrupper. Dette gjelder spesielt mennesker fra utlandet. Hvis du er uenig kom med et eksempel, for hvem vet ikke at FrP er imot "utlendinger"? Homoseksuelle og transeksuelle. Når har ikke FrP ved hver mediadekning med dette som tema, sagt at dette er upassende, uetisk, eller "sån skal det ikke være" uten standpunkt? Og etterpå gitt tåpelige kommentarer og ugjennomtenkte eksempler om saken?

 

På hvilken måte diskriminerer FRP "utlendinger" som du kaller det?

 

Ellers så bygger FRP sin politikk på et kristent verdi grunnlag, så at de er imot at homofile skal få gifte seg i kirken/adoptere er i mine øyne helt rimelig. Skal man strekke grensen hele tiden? Det neste blir vel at kirken må akseptere Polygami...

 

Jeg er dog verken kristen eller tilhenger av å diskriminere homofile.

 

På den annen side så er FRP imot tåpelige ideer som "kvinne kvotering" iom at dette kan ha en negativ effekt på en arbeidsplass. Kompetanse > kvotering.

[genialt]

Se bare på hvor mange som synes det er akseptabelt å si at Frp er for diskriminering når Frp er det eneste partiet på Stortinget som faktisk er mot diskriminering og spesialordninger.

Må bare si det: Dette er noe av den største løgnene jeg har hørt fra en FrP forsvarer.

FrP har alltid skilt seg spesielt ut når det gjelder ignorering eller inntolleranse mot enkelte menneskegrupper. Dette gjelder spesielt mennesker fra utlandet. Hvis du er uenig kom med et eksempel, for hvem vet ikke at FrP er imot "utlendinger"? Homoseksuelle og transeksuelle. Når har ikke FrP ved hver mediadekning med dette som tema, sagt at dette er upassende, uetisk, eller "sån skal det ikke være" uten standpunkt? Og etterpå gitt tåpelige kommentarer og ugjennomtenkte eksempler om saken?

 

På hvilken måte diskriminerer FRP "utlendinger" som du kaller det?

 

Ellers så bygger FRP sin politikk på et kristent verdi grunnlag, så at de er imot at homofile skal få gifte seg i kirken/adoptere er i mine øyne helt rimelig. Skal man strekke grensen hele tiden? Det neste blir vel at kirken må akseptere Polygami...

 

Jeg er dog verken kristen eller tilhenger av å diskriminere homofile.

 

På den annen side så er FRP imot tåpelige ideer som "kvinne kvotering" iom at dette kan ha en negativ effekt på en arbeidsplass. Kompetanse > kvotering.

Nå er ikke jeg noe spesielt tilhenger av "kvinne-kvotering". På grunn av at man kan miste verdifull kompetanse som allerede er på plass bare for å i det hele tatt ha kvinner til å styre. Ikke galt at man skal ha kvinner i et styre, men man skal ikke "ha noe for bare å ha noe". Det samme gjelder en annet kvoteringsforslag som FrP kom med. Å ha kvoter i stortinget med folk fra hver landsdel. Altså bytte ut statsråderbare for å bytte statsråder uten at de nødvendigvis er noe flinkere eller har en like høy posisjon i det aktuelle partiet.

 

Når det gjelder homoseksuelle ekteskap skal man da alltids ha en moral som ikke overskrider alle grenser, men i de fleste av FrPs uttalelser har jeg da hørt mye til en gammelmodighet som ikke stemmer overens med den tiden vi lever i.

 

Og når det gjelder forholdet til "utlendinger" alltid FrP stått opp som motpolen for at folk skal komme inn i landet. Så hvorfor har alle kritikere alltid påpekt dette med FrP som deres ømtålige punkt. Og hvorfor er dette nevt i flere titusen artikler uten grunn?

Endret 27. juni 2008 av genialt

[genialt]

-FrPs familiepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, foreslår at innvandrerfamilier som ikke klarer å lære ungene sine å prate norsk skal kunne miste foreldreretten til ungene. Uttalelsene hans kommer som et svar på et forslag om at ubemidlede eller fattige innvandrerfamilier skal få gratis barnehage slik at ungene lettere vil kunne tilegne seg språkkunnskaper.

 

Så hvorfor kan man ikke heller hjelpe innvandrere? Nei dette er vel ikke rasisme, dette er bare FrPs dagligtale.

[Tå.]

-FrPs familiepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, foreslår at innvandrerfamilier som ikke klarer å lære ungene sine å prate norsk skal kunne miste foreldreretten til ungene. Uttalelsene hans kommer som et svar på et forslag om at ubemidlede eller fattige innvandrerfamilier skal få gratis barnehage slik at ungene lettere vil kunne tilegne seg språkkunnskaper.

 

Så hvorfor kan man ikke heller hjelpe innvandrere? Nei dette er vel ikke rasisme, dette er bare FrPs dagligtale.

 

For det første, vær så snill å slutt å vann ut ordet rasisme.

 

For det andre har dette forslaget lite å gjøre med diskriminering av utlendinger. Gir man gratis barnehageplasser til fattige innvandrerfamilier så diskriminerer man dessuten fattige familier uten innvandrer bakgrunn.

 

Når det kommer til å lære seg norsk så er det snakk om vilje. Mange med innvandrerbakgrunn velger å snakke morsmålet sitt hele tiden så lenge de har muligheten, og barn må jo snakke og høre norsk for å lære det. Men er det eneste alternativet å tildele barnehagen ansvaret for deler av oppdragelsen for at barnet skal kunne få lære norsk?

 

Skal foreldrene eller staten ha ansvarer for å oppdra barna og å lære dem norsk?

[genialt]

-FrPs familiepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, foreslår at innvandrerfamilier som ikke klarer å lære ungene sine å prate norsk skal kunne miste foreldreretten til ungene. Uttalelsene hans kommer som et svar på et forslag om at ubemidlede eller fattige innvandrerfamilier skal få gratis barnehage slik at ungene lettere vil kunne tilegne seg språkkunnskaper.

 

Så hvorfor kan man ikke heller hjelpe innvandrere? Nei dette er vel ikke rasisme, dette er bare FrPs dagligtale.

 

For det første, vær så snill å slutt å vann ut ordet rasisme.

 

For det andre har dette forslaget lite å gjøre med diskriminering av utlendinger. Gir man gratis barnehageplasser til fattige innvandrerfamilier så diskriminerer man dessuten fattige familier uten innvandrer bakgrunn.

 

Når det kommer til å lære seg norsk så er det snakk om vilje. Mange med innvandrerbakgrunn velger å snakke morsmålet sitt hele tiden så lenge de har muligheten, og barn må jo snakke og høre norsk for å lære det. Men er det eneste alternativet å tildele barnehagen ansvaret for deler av oppdragelsen for at barnet skal kunne få lære norsk?

 

Skal foreldrene eller staten ha ansvarer for å oppdra barna og å lære dem norsk?

Så det er helt greit å ta fra foreldrene foreldreretten hvis barna ikke kan snakke norsk?

[Tå.]

Så det er helt greit å ta fra foreldrene foreldreretten hvis barna ikke kan snakke norsk?

 

Om foreldrene ikke er skikket til å utføre de oppgavene man har som foreldre så kan dette være et alternativ ja. Men det er ikke ideelt nei.

Endret 28. juni 2008 av toeblast