Hvorfor er det slik at noen kutter seg selv når de har det vondt?

[theoriginalAidskake]

Ja, jeg har hatt dyp smerte, men aldri kommet på ideen om å begynne å kutte meg sjøl for å bli kvitt smerten i ett øyeblikk.. det funker jo ikke, tankene er jo der for det! Er det jeg ikke skjønner.. da har man plutselig jævlig vondt i armen pluss vondt i hjertet da jo! Makes no sense..

Folk takler jo ting på forskjellige måter. Noen kutter seg, noen ligger med alt og alle, noen løper, noen slanker seg. Selv om ikke nødvendigvis du skjønner det, så er det jo en grunn for at folk må få hjelp for dette.

[Mademoiselle]

Det verste man i bunn og grunn kan gjøre, er å kjefte på dem som driver med dette. Hvis du ser at vennen din gjør det, ikke si noe slik som: idiot! Hvorfor gjøre dette? Det er jo bare teit!

 

Selv om dere vet at det er helt bak mål og helt meningsløst i det lange løp, så er det viktigste man gjør å støtte dem man ser driver med det. Selv om dere ikke forstår hvorfor noen gjør det. Gjerne kom med forslag til BEDRE mestringsmetoder enn å skape arr for ettertiden!

[Melisma]

han får ihvertfall ikke no sympati for kutta sine fra meg ihvertfall.. er jo det han vil, og får han det så kommer han vel til å kutte av seg armen for og få oppmerksomhet..

 

alle har problemer..

[Mademoiselle]

Det er ikke snakk om oppmuntring av selvskadingen, Melisma, selv om man viser vennen støtte. Poenget er at fokuset må flyttes bort fra sårene og kuttene og heller se på personen som helhet, som menneske. Man er like god selv om man kutter seg, men man må støtte vedkommende og sørge for at personen får profesjonell hjelp til å håndtere problemene dersom de er av svært alvorlig art. Vær der for personen, men ikke prat negativt om selvskadingen. Tenk heller på og grip heller fatt i ÅRSAKEN til selvskadingen. Kanskje kan du ta med vedkommende ut på en joggetur eller spille ballspill med vedkommende! Det viktigste er å ha en god venn! Kanskje får personen det etter hvert bedre og får dermed mindre behov for å kutte seg...

Endret 15. juni 2008 av Mademoiselle

[Mirann]

han får ihvertfall ikke no sympati for kutta sine fra meg ihvertfall.. er jo det han vil, og får han det så kommer han vel til å kutte av seg armen for og få oppmerksomhet..

 

alle har problemer..

Er du her kun for å gjøre livet verre for andre, du? Herlighet. Helt utrolig hva du kan komme på å skrive. *Sjokka*

[Christian86]

da må man jo bare slutte med å kutte seg da jo, om man skammer seg! finne en annen måte å få vondt på som ikke etterlater disse arrene.. dvs, om man vil kjenne fysisk smerte for å døyve den psykiske for et øyeblikk..

 

jeg blir bare så frustrert når jeg ser en jente som har lemlesta armene sine.. det må ikke være sånn! Ingen er "normale", jeg har gjort mye rart i sinne/frustrasjon jeg og, men i ettertid så må man bare sette seg ned og tenke "ok, neste gang så må jeg beherske meg og ikke gjøre dtte, for da kommer jeg til å føle det slik jeg føler det nå!"

 

røde hovne øyer er tusen ganger bedre enn de arrene på armen.. om man ikke klarer å grine, så kast noe i veggen eller noe annet.. men ikke la det gå uttover armer og bein! Det må man leve med resten av livet.. det er ikke verdt det! bare skjønner ikke hvorfor man vil gjennomgå det gang på gang.. er det viljestyrken som ikke er sterk nok da eller?

 

Jeg slutter aldri å bli overrasket over det som kan sies om de som har det vondt, eller måten de kan stigamtiseres på ved å bagatilisere årsakene bak det de gjør.

 

Kan grunnen til at du blir frustrert og føler at det ikke må være sånn, være fordi du syns det er trist at noen føler så mye desperasjon i forhold til sin situasjon at de vil seg selv vondt?

 

Jeg har vært på begge sider av dette, for min del har jeg vandret ned veien som kunne endt fatalt flere ganger enn jeg har fingre de siste 10 årene, at jeg rispet meg selv (som også blir en form for selvskading) skyldtes det enorme følelsesmessige presset, en følelse som er så påtrengende og ille at du bare vil ha den vekk, den går liksom ikke vekk etter en time, du synker mer og mer i gjørmen, blir mer og mer tom innvendig, nesten som du ikke lever. For min del fungerte det slik at tomheten ble overført til smerte ved at jeg rispet meg i armen.

 

Sist gang var vel rundt påske når ingen av vennene var hjemme, eller familie og jeg fikk et problem som ikke kunne løses på egenhånd, følelsen var så påtrengende og ekkel, minner fra barndommen (Har ptsd) som gjorde at jeg kollapset på gulvet en periode, for å få tankene over på noe annet så gjorde jeg det.

Problemet for meg var at min smerteterskel var så høy at det tok litt for mange forsøk før det var merkbart (Og nei, arrene er merkelig nok ikke der i dag, selv om det var rimelig rødt og synlig dagene etterpå)

 

Det jeg prøver å si i korte trekk er; for de som ikke har opplevd det selv så fremstår det som vanskelig å forstå at noen føler et sånt behov for å trekke smerten inne i seg selv over på fysisk smerte. Det kan være vanskelig for personen av flere grunner å relatere seg til problemet.

For oss som er der, gjør det, eller har gjort det, så er det en annen side og perspektiv som vi ser, for vi har sett årsakene til det, og kan forstå følelsen som kan drive noen til det.

Det er dermed ikke så rart at du ikke forstår det føler jeg, jeg tror personlig at først når du opplever den følelsen, angsten og muligens angstanfallet selv, først da kanskje du ser hvor langt enkelte er villig til å gå bare for å føle at de er et menneske og ikke et tomt hull. Men, ikke vet jeg

 

 

Damn. Kjenner jeg blir frustrert av å lese her. Noen ganger holder det ikke å gråte, om man får til å gråte i det hele tatt. Det høres nok jævlig teit ut men av og til er det bare mye bedre å bare se blodet sitt renne. Og ang. arrene så er det ikke noe jeg bryr meg om akkurat når det klikker helt, selv om jeg skammer meg jævlig over det etterpå. Men det er ikke nok til at jeg klarer å slutte.

 

Jeg har venner som gjør det, folk jeg er glad i, og setter stor pris, en av dem skrev i tråden her. For meg er det forståelig at noen kan gjøre det, og jeg ville aldri ment at du hadde noe grunn til å skamme deg

 

Skamfølelsen er noe alle selvskadere burde slippe, da det faktisk ikke er vår feil.

 

 

vel, det er ingen som tvinger dere til å kutte dere da.. akkurat som at det er ingen som tvinger en alkoholiker til å ty til flaska.. man velger selv hvordan man vil takle ting, selvom man har det helt jævlig så er det en selv som bestemmer over sin egen kropp og sjel.. sinnet kan overta, men allikevel så "er man jo tilstede" om man snakker generelt.. hvis ikke man flyr helt på bærtur da selvsagt..

 

edit: eller misforsto jeg noe? hvis ja, så må du forklare nærmere hva du mener..

 

Jeg sier som ovenfor; inntil du selv har gått veien, så er det ikke å forvente at du skal forstå det. Det er det samme som å si at en mobber skal forstå hvor ille offeret har det, en vet det ikke før en har opplevd det selv. Jeg sier ikke du er dum eller noe, men jeg sier at situasjonen og følelsen kan være så ille at den må oppleves for å forstås. Det er ikke nødvendig et valg en kan ta der og da, en tenker neppe rasjonelt.

Jeg for min del har vel fått beskjed at situasjonen jeg befinner meg i når det skjer kan være så følelsesmessig preget at all rasjonell tankegang blokkeres rett og slett fordi smertefølelsen er så stor.

 

Mulig jeg er på bærtur sjøl men,, da må noen gi meg et vettug svar! For nå tenker jeg kun "de kutter seg for de har det vondt noen ganger, vel.. join the club!"

 

Man må jo kunne holde seg unna å lemleste seg selv for det..! Etter et par ganger så skjønner man vel at "dette var dumt" og heller gjør noe annet en annen gang vel? Repeterende selvskadere er noe jeg ikke skjønner meg på som sagt..

 

Kanskje du lærte noe av det jeg skrev ovenfor?

[Gjest member-101642]

Når man skader seg selv, blir den fysiske smerten sterkere enn den psykiske. Det kan være deilig å la hjernen få hvile en liten stund.

[Birthe]

For å svare på spørsmålet...

Jeg kuttet meg for å kunne si hva og hvor det gjorde vondt, følte meg tom og råtten og det hjalp meg å se hva som gjorde vondt og hvor det gjorde vondt. Det gjorde dessuten at jeg kunne pleie det og se at kuttene grodde sammen igjen, tenkte at det ble det helt sikkert bedre etterhvert. I tillegg så jeg at det var noe på innsiden, og at jeg ikke var helt tom likevel...

 

Skjønner at folk ikke forstår men er enig med Christian om at det må oppleves for å se det fra den siden... men likevel... arrene blir der jo ikke for alltid, de går vekk etter hvert som huden fornyer seg, men jo dypere skaden had vært jo lengre blir arrene. min opplevelse er at kutt forsvinner fortere enn brannskader men, men... gjør samme nytten...

 

Det jeg opplever som verst nå er å få farge om sommeren, som gjør at arrene viser enda bedre samtidig som det er forventet at en skal gå lettkledd... Blir stresset når det blir oppstyr rundt arrene ettersom jeg føler at de viser en veldig personlig side av megselv. Fint å få respekt på en stille måte...

[MrLuni]

Jeg lurte på det samme og fikk interesang diskusjon

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=941971&hl=

[Skjelvgråt]

Jeg vil tro dette kan forekomme av eventuelle sykiske problemer i hjemmet. Hadde selv ei i klassen som drev og kuttet seg. Denne jenta har også prøvd og ta selvmord. Men ble stoppet av Moren tidsnokk, hun har også da kuttet seg så mye at hun fikk bandasje over hele overarmen.

 

Synes dette med og kutte seg er en helt feil måte og utrykke følelser (hvis jeg kan si det slik) på. Da burde man søke hjelp oss psykolog.

 

EDIT: Skriveleif

Endret 18. juni 2008 av viking665

[Mirann]

Jeg vil tro dette kan forekomme av eventuelle sykiske problemer i hjemmet. Hadde selv ei i klassen som drev og kuttet seg. Denne jenta har også prøvd og ta selvmord. Men ble stoppet av Moren tidsnokk, hun har også da kuttet seg så mye at hun fikk bandasje over hele overarmen.

 

Synes dette med og kutte seg er en helt feil måte og utrykke følelser (hvis jeg kan si det slik) på. Da burde man søke hjelp oss sykolog.

Hva med de som får behandling med psykolog med som likvel kutter seg?

[lain]

Er fortsatt de som tror at piller og/eller psykolog løser alt. Men igjen så vil dette være noe som varierer fra person til person om de reagerer positivt på det.

[Skjelvgråt]

Er fortsatt de som tror at piller og/eller psykolog løser alt. Men igjen så vil dette være noe som varierer fra person til person om de reagerer positivt på det.

 

 

Vell siste løsning ville vell vært og sendt de på psykiatrisk klinikk, der de ikke får være i nærheten av skarpe materialer i det hele tatt!.

Endret 18. juni 2008 av viking665

[lain]

Ja for det gjør jo automatisk at ting blir bedre. For enkelte ville det vært tilnærmet tortur å regne, og ville hatt behov for å bli sterkt dopet ned.

 

Men det er vel bedre det enn at de lager noen kutt i sin egen hud...

[Mirann]

Er fortsatt de som tror at piller og/eller psykolog løser alt. Men igjen så vil dette være noe som varierer fra person til person om de reagerer positivt på det.

Ja. Og 1 time med psykolog hjelper heller ikke. Det er utrolig mange faktorer som spiller inn.

 

Er fortsatt de som tror at piller og/eller psykolog løser alt. Men igjen så vil dette være noe som varierer fra person til person om de reagerer positivt på det.

 

 

Vell siste løsning ville vell vært og sendt de på psykiatrisk klinikk, der de ikke får være i nærheten av skarpe materialer i det hele tatt!.

Man kan ikke sperre inne mennesker på livstid bare fordi de kan komme til å kutte seg. Det sier seg selv. Føler mange her har et veldig svart hvit syn på verden. Ting er ikke så enkelt som å bare slutte å kutte seg eller gå til psykolog.

 

Edit: Manglet ett "ikke".

Endret 19. juni 2008 av Mirann

[Never Can Tell]

https://bora.uib.no/handle/1956/1212

 

Her finnes en hovedoppgave fra profesjonsstudie i psykologi som tar for seg nyere kunnskap om selvskading blant ungdom. Hvis du vil vite hva som fører til at noen kutter seg finner du svaret her.

 

Forventer ikke egentlig det er så mange her som har ork å lese så mange sider om temaet, så klikk ned til side 14 (side 10 etter innholdsfortegnelsen) så kommer du til en oversiktsmodell som tar for seg risikofaktorer, psykologiske forklaringsmodeller, hendelser og følelser rett før selvskading, funksjon/virkning og utfall av selvskading. Det forklares nærmere etter modellen, helt til side 29. (15 sider til sammen)

 

(Evt hvis det blir for mye å lese, klikk rett ned til side 26, 2.7. Selvskadingsepisodenes mål, funksjon og virkning og les de to første avsnittene.)

 

Skal rope hurra tre ganger hvis én person tar seg bryet og leser hele oppgaven

[Notatblokk]

han får ihvertfall ikke no sympati for kutta sine fra meg ihvertfall.. er jo det han vil, og får han det så kommer han vel til å kutte av seg armen for og få oppmerksomhet..

alle har problemer..

Det har ikke slått deg at han kanskje TRENGER oppmerksomhet fordi han har det vondt ? Kanskje han legger det frem på en (for deg) dårlig måte, men det burde ikke spille noen rolle om han er vennen din.

Eller mener du at fordi alle har problemer, så er det ikke verdt å bry seg om noen andre? ALLE har det jo, liksom.

[Melisma]

Vel, nå er han heldigvis ikke en venn av meg så da slipper jeg å leke psykolog siden det er det han trenger..

Og det er jo tydelig at han trenger oppmerksomhet såklart, ellers hadde han jo ikke prøvd så mye.. Det er bare den "ååå dakar meg, se på meg, jeg har det så vondt og jeg er desperat etter at andre skal synes synd på meg" som er så latterlig..

 

Det er en måte og signalisere at sånn kutting for oppmerksomhet er helt latterlig teit og at det ikke funker.. Slutte og synes synd på seg selv hele tiden og heller gjøre noe med det!

 

Nå snakker jeg om de som åpenlyst vil at andre skal se kuttinga

 

Det må bli slått hardt ned på, ellers kommer folk til å følge den idiotiske trenden og tro at det funker..

[Notatblokk]

Du sier jo selv at han trenger hjelp (psykolog), så jeg skjønner ikke hvorfor du ser så NED på ham? Gjør du det med alle som er "svake" og trenger hjelp?

 

Dessuten.. trend.. de som ikke har det "i seg", eller hva jeg skal si (det er jo mange i tråden her som sier at de ikke fatter hvorfor folk gjør det, er bedre å jogge seg en tur osv), de GJØR DET IKKE. Og derfor vil det ikke bli en "trend", som du frykter.

[Melisma]

Ja, om han er så oppmerksomhetssyk at han må kutte seg for å få det, ja da må han jo få hjelp til å finne ut av hvorfor han er så syk etter oppmerksomhet da jo! Nei, jeg føler med alle som er "svake" men som ikke gnir det oppi trynet til andre for at andre skal se at de har det kjipt.. det er mer troverdig med folk som ikke går med en svær plakat "føl med meg, jeg har problemer"

Endret 19. juni 2008 av Melisma