Hvorfor er det slik at noen kutter seg selv når de har det vondt?

[Melisma]

Jeg skjønner det ikke.. noen som kan gå litt i dybden og hjelpe meg forstå dette?

[Sewero]

Er vel for å prøve å få ut litt av smerten de har inni seg slik at den kommer uten på isteden.

Ikke vet jeg, aldri gjort det selv men det er det jeg trur.

[Cashmere]

Jeg tror det har noe med at de har psykiske problemer, og de bare vil oppleve en annen smerte enn den de har på innsiden.

[Eplefe]

Det er ikke alle som kutter seg som skjærer seg. For å sitere meg selv:

Går fint an å slå seg selv i svime om man dunker hodet ofte nok og hardt nok mot noe. Tvinge seg selv til å holde pusten når kroppen prøver å hyperventilere. Brenne seg selv, legge hånden på en varmeplate på ovnen. Utsette seg selv for ting man er allergisk mot. Nekte seg selv søvn. Det er mye man kan gjøre, kjære deg. Noe av det skjer tilogmed underbevisst. Selv gjør jeg det ikke ofte lengre. Jeg slåss mot det, prøver å lære meg å gråte, men så langt har jeg ikke forstått hvordan folk klarer å si at det hjelper. Det suger bare, og man får stygge, hovne øyne. Jeg prøver heller å markere de positive tingene i livet mitt ved nye piercinger etc. (smerte det og, faktisk \o/) og legge de smertefulle bak meg, men det er litt lettere sagt enn gjort. Jeg sier ikke at dette er noe sunt noe i det hele tatt, det er omtrent som dop, du blir avhengig av det.

 

Du blir avhengig av endorfinutløsning hver gang du føler motgang, men man klarer som oftest å slåss mot det og bruke motgangen til sin fordel. Men jeg bærer i hvert fall mine arr med stolthet og skammer meg ikke over dem. Så får heller resten av verden synes sitt om meg. Jeg har kjempet meg ganske langt frem i forhold til hvordan ting var før. Jeg er stolt. Så får heller arrene mine være et symbol på at jeg har vært i krigen mot meg selv i flere år. De er mine medaljer.

 

At du har problemer med å innse hvorfor noen gjør noe, er ikke deres feil. Hvorfor må det være en fast grunn for det? Det er like varierende som grunner til at folk gjør andre ting. Hvorfor begynner folk med dop? Hvorfor ruser folk seg? Hvorfor lyver noen kronisk? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? Det kalles individuelle grunnlag, og det er ikke noe forbanna fasitsvar på det.

 

PS: Dette er intuitiv kontraproduktiv atferd fra din side.

Endret 14. juni 2008 av Eplefe

[Mademoiselle]

Det er helt sant som det blir sagt her, mange kutter seg når de føler motgang. Uff, det ser jo helt grusomt ut å kutte seg med barberblad og det ene og det andre, og det er mange som stiller seg skeptiske og uforstående til dette, - de som nettopp står utenfor dette. De skjønner det ikke.

 

Etter å ha kjent smerte, frigis en slags lykkerus som roer ned kroppen, og dette er den tidligere omtalte endorfinrusen. Dermed glemmer man sine indre problemer - for en KORT stund. Kutting og den slags selvskading løser ingen problemer på lang sikt, men de får problemene bort for en kort stund. Altså virker selvskading helbredende på kort sikt, men de forverrer problemene sett i et lengre perspektiv.

 

Ved at man blir sittende igjen med arr og like vonde tanker, er et eksempel på at ting forblir uløst. Arr forsvinner ikke. Det gjør ikke vonde tanker heller hvis man gjemmer dem og glemmer dem og skyver støv under teppet.

 

De som har det vanskelig med seg selv, kan finne på å begynne med selvskading. Det er svært trist, men det er ens eget valg. Ingen kan si at en ikke får lov til det, men man kan likevel råde vedkommende til ikke å begynne, for da er det lett å bli avhengig som noen her inne har vært inne på. Den endorfinrusen som utløses, gjør dere avhengig, og da er det desto vanskeligere å bli kvitt problemene. For dermed blir man vant til å kutte seg for å få bort de vonde tankene man sliter med. Mange velger dette som en metode da de er blitt vant til smerten og ikke lenger synes det gjør noe vondt å kutte seg. Men kroppen får like vondt, og problemene bare gjemmer seg for deg en kort stund. Du bør heller ta tak i problemene istedenfor å skjule dem ved å påføre deg arr! Men som sagt, det er ens eget valg, men omverden kan få lov å gi tips til selvhjelp.

 

Resultatet av gjentagende selvskading blir dermed flere kutt og flere sår. Det man bør gjøre om man sliter med seg selv og føler man trenger å bli kvitt smerten på en måte, er å jogge seg en tur, løpe, gå - for det frigir endorfin på samme måte som kutting. Dessuten er det mye sunnere for kroppen å løpe ute i frisk luft. Da kommer man garantert på bedre tanker. Selv løper jeg en runde og oppsøker faktisk oppoverbakker og løper til jeg griner, hvis jeg sliter. Istedenfor å finne frem barberhøvelen. For jeg vet at kroppen heller vil løpe og jobbe, for da blir den så glad og rolig, og jeg glemmer de vonde tankene.

 

Dersom de vonde tankene ofte er tilstede, bør man vurdere å snakke med noen som lytter til en. Hva med helsesøster eller fastlegen og be om henvisning til for eksempel psykolog?

Endret 14. juni 2008 av Mademoiselle

[LøperFraVevelstad]

vært skikkeli forelska? vært så forelska at du blir såra bare du går vekk fra personen? det vil si, opplevd skikkelig dyyyp psykisk smerte?

 

jeg spurte mora mi, og hun forklarte det slik. hun sa at det var bedre å ha fysisk smerte enn psykisk smerte. det tror jeg på, men jeg liker å være såra/forelska..det får meg til å føle meg levende!

[Melisma]

Ja, jeg har hatt dyp smerte, men aldri kommet på ideen om å begynne å kutte meg sjøl for å bli kvitt smerten i ett øyeblikk.. det funker jo ikke, tankene er jo der for det! Er det jeg ikke skjønner.. da har man plutselig jævlig vondt i armen pluss vondt i hjertet da jo! Makes no sense..

[LøperFraVevelstad]

Ja, jeg har hatt dyp smerte, men aldri kommet på ideen om å begynne å kutte meg sjøl for å bli kvitt smerten i ett øyeblikk.. det funker jo ikke, tankene er jo der for det! Er det jeg ikke skjønner.. da har man plutselig jævlig vondt i armen pluss vondt i hjertet da jo! Makes no sense..

 

jeg skal la respekten min gå ut litt i verden og si:

at de som kutter seg daglig/ofte, de må ha det jævli vondt.

 

og da snakker man om psykiske problemer p.g.a venner og slikt.

 

jeg kjenner ei som var emo og kutta seg selv. jeg så arrene og trådde seff i feilsporet og spurte "hva er det dær?!"....hun sukket bare.

 

men nå hun fikk kjæreste og flere venner, etter hun flytta ut i 10ende slutta hun med dette, og ble mer normal, det vil si mer fargerik i klesstilen og mer åpen^^

[Isbilen]

Depresjon kan være så jævlig at en altoverskyggende fysisk smerte er å foretrekke. Det er i hvert fall én grunn jeg kan se for meg til selvskading, men jeg snakker ikke av egen erfaring. Selv psykisk friske mennesker kan jo finne på å slå seg hardt i pannen eller rive seg i håret eller lignende når de blir skikkelig frustrerte.

[LøperFraVevelstad]

Depresjon kan være så jævlig at en altoverskyggende fysisk smerte er å foretrekke. Det er i hvert fall én grunn jeg kan se for meg til selvskading, men jeg snakker ikke av egen erfaring. Selv psykisk friske mennesker kan jo finne på å slå seg hardt i pannen eller rive seg i håret eller lignende når de blir skikkelig frustrerte.

¨

haha, det er sant! jeg slår meg ofte om jeg blir frustrert..blir jeg frustrert på fotballbanen løper jeg alt jeg kan slik at jeg får melkesyre..da "straffer" jeg meg selv..kan være noe i det!

[Melisma]

en gutt jeg kjenner hadde akkurat gjort det slutt med dama.. han var sinna og sånn, ene dagen hadde han sitti og kutta seg mens han sa "bitch bitch bitch!!" sa han.. nå har han kommet over hu men arrene på armen blir der for alltid.. var det verdt det? nei det var det ikke.. man må jo skjønne at "hmmm, kanskje ikke dette er beste måten å få ut aggresjon etc på" eller? Er det kanskje fordi det er mer synlig at man gjør det?

Endret 14. juni 2008 av Melisma

[Eplefe]

Hvis man vil ha det mest mulig synlig, hvorfor bruker mange selvskadere ufattelig med energi på å skjule arrene sine? Han "gutten du kjenner" høres forresten ut som noe fra en film.

Da du var liten, falt du og skrapte knærne/albuene? Måttet sy noensinne? VAR DE TIMENE MED MORRO VERDT DET ARRET DU HAR FOR EVIG OG ALLTID!?!?!?!?!?!

Det er ikke alltid man er i stand til å tenke flere år frem i tid i en spontan situasjon, være seg positiv eller negativ. Du er tydeligvis ikke villig til å forstå, så jeg mistenker at du bare startet denne tråden for å få ut litt kverruleringstrang.

[Der Kommissar]

Da du var liten, falt du og skrapte knærne/albuene? Måttet sy noensinne? VAR DE TIMENE MED MORRO VERDT DET ARRET DU HAR FOR EVIG OG ALLTID!?!?!?!?!?!

 

Seff, battlescar i barnehagen viste at du ikke var noens bitch!

[Raijin]

Ja, for logikken er så tilstede når følelsene tar overhånd...

 

Melisma, har du virkelig aldri gjort noe du angrer på?

[Melisma]

Hvis man vil ha det mest mulig synlig, hvorfor bruker mange selvskadere ufattelig med energi på å skjule arrene sine? Han "gutten du kjenner" høres forresten ut som noe fra en film.

 

om det så har skjedd i en film, så må han ha hermet etter det.. jeg så kutta hans, og han var ikke nødig om å fortelle meg om det og vise meg dem.. får mistanker om at han bare gjorde det for at folk skulle synes synd på ham liksom.. noe som gjør det hele enda mere tragisk..

 

Da du var liten, falt du og skrapte knærne/albuene? Måttet sy noensinne? VAR DE TIMENE MED MORRO VERDT DET ARRET DU HAR FOR EVIG OG ALLTID!?!?!?!?!?!

 

du tuller nå ikke sant? prøver du og sammenligne disse to? Det går ikke..

 

Det er ikke alltid man er i stand til å tenke flere år frem i tid i en spontan situasjon, være seg positiv eller negativ. Du er tydeligvis ikke villig til å forstå, så jeg mistenker at du bare startet denne tråden for å få ut litt kverruleringstrang.

 

om man har gjort det en gang og ser på armen at den er fullt av arr og sår, så burdte man jo skjønne at man ikke burdte gjøre det igjen..

 

ja, jeg lurer bare på hvorfor man absolutt må gjøre noe som blir synlig for andre,,, og de som prøver å skjule arrene sine, burdte jo ihvertfall skjønne at det er dumt å gjøre det i og med at de ikke vil at noen andre skal se det!

 

Raijin: en gang da jeg var liten, så hoppet jeg ned fra et fjell som var litt høyt, det gjorde jævlig vondt.. jeg vet at nå gjør jeg ikke det igjen. skjønner?

Endret 14. juni 2008 av Melisma

[Eplefe]

Så, de som ikke skjuler det er tragiske, og de som skjuler det er dumme. Altså. Tror du det er noen som er STOLTE over sårene sine (merk: sårene, ikke arrene)? Det er en helt ufattelig skamfølelse som kommer med det å skade seg selv. Å vite at du ikke er "normal" som føler at du trenger smerte, og å få det bekreftet av mennesker som deg. Det er faen ikke noe med følelse av rett og galt, det er galt i DITT hode, det har vært rett i mitt, og er fortsatt mer "rett" i mitt hode enn å sitte og tute. Jeg sier allikevel ikke at jeg ikke forstår hvorfor folk gråter.

Endret 14. juni 2008 av Eplefe

[Melisma]

da må man jo bare slutte med å kutte seg da jo, om man skammer seg! finne en annen måte å få vondt på som ikke etterlater disse arrene.. dvs, om man vil kjenne fysisk smerte for å døyve den psykiske for et øyeblikk..

 

jeg blir bare så frustrert når jeg ser en jente som har lemlesta armene sine.. det må ikke være sånn! Ingen er "normale", jeg har gjort mye rart i sinne/frustrasjon jeg og, men i ettertid så må man bare sette seg ned og tenke "ok, neste gang så må jeg beherske meg og ikke gjøre dtte, for da kommer jeg til å føle det slik jeg føler det nå!"

 

røde hovne øyer er tusen ganger bedre enn de arrene på armen.. om man ikke klarer å grine, så kast noe i veggen eller noe annet.. men ikke la det gå uttover armer og bein! Det må man leve med resten av livet.. det er ikke verdt det! bare skjønner ikke hvorfor man vil gjennomgå det gang på gang.. er det viljestyrken som ikke er sterk nok da eller?

Endret 14. juni 2008 av Melisma

[Mademoiselle]

da må man jo bare slutte med å kutte seg da jo, om man skammer seg! finne en annen måte å få vondt på som ikke etterlater disse arrene.. dvs, om man vil kjenne fysisk smerte for å døyve den psykiske for et øyeblikk..

 

jeg blir bare så frustrert når jeg ser en jente som har lemlesta armene sine.. det må ikke være sånn! Ingen er "normale", jeg har gjort mye rart i sinne/frustrasjon jeg og, men i ettertid så må man bare sette seg ned og tenke "ok, neste gang så må jeg beherske meg og ikke gjøre dtte, for da kommer jeg til å føle det slik jeg føler det nå!"

 

røde hovne øyer er tusen ganger bedre enn de arrene på armen.. om man ikke klarer å grine, så kast noe i veggen eller noe annet.. men ikke la det gå uttover armer og bein! Det må man leve med resten av livet.. det er ikke verdt det!

 

Og jogging og løping er ENDA BEDRE enn å sitte inne og kutte seg. Fysisk aktivitet er det beste. Det er så klart greit å gråte, det sies faktisk at det er sunt. Men dersom du står med barberbladet eller kniven i hånda, velg heller å ta den løpeturen!

[Eplefe]

Det finnes de som synes det er verdt det. De som sliter litt mer enn "BUHU JEG FIKK EN TREER PÅ EKSAMEN"/"DAMEN MIN DUMPET MEG". Men nå tror jeg jeg melder meg ut fra denne diskusjonen, da trådstarter åpenbart ikke ønsker mer forståelse rundt dette, men bare å krangle. Takk for meg.

[loathsome]

Jogging / skikkelig hard fysisk aktivitet hjelper faktisk. Bare slit deg helt totalt ut.

 

Og det der med at gråting er sunt, hva faen er det sunt for?? Jeg har ikke grått siden jeg var seks år gammel. Seriøst. Det går bare ikke.