Gå til innhold

Har du noen "tvangstanker" eller "fobier"?


Rebellen

Anbefalte innlegg

Hvis jeg lukker igjen sokke- eller undertøysskuffen, og en liten flik av en sokk eller truse henger ut, så MÅ jeg dytte den inn igjen. Jeg greier ikke å la vær, får en rar tanke om at det betyr ulykke hvis noe henger i klem ut av skuffen, haha! :p Vet det høres teit ut, men... :p

 

Har også en type fobi eller skrekk mot det å sove med ryggen ut mot rommet... Får følelsen av at noe står i rommet og ser på meg hvis jeg ligger med ansiktet inn mot veggen. o.O

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har også en type fobi eller skrekk mot det å sove med ryggen ut mot rommet... Får følelsen av at noe står i rommet og ser på meg hvis jeg ligger med ansiktet inn mot veggen. o.O

Jeg er stikk motsatt. Jeg MÅ ligge på den sida av senga som er nærmest veggen, og med ansiktet vendt den veien. Ellers får jeg ikke sove. Føler meg liksom så ubeskyttet da, av en eller annen merkelig grunn. :p

Lenke til kommentar

Har også en type fobi eller skrekk mot det å sove med ryggen ut mot rommet... Får følelsen av at noe står i rommet og ser på meg hvis jeg ligger med ansiktet inn mot veggen. o.O

Jeg er stikk motsatt. Jeg MÅ ligge på den sida av senga som er nærmest veggen, og med ansiktet vendt den veien. Ellers får jeg ikke sove. Føler meg liksom så ubeskyttet da, av en eller annen merkelig grunn. :p

Jeg har hatt begge - har nå ingen :)

Innfunnet meg i total usikkerhet om hvordan verden fungerer og hva som kan skje, og akseptert at Aliensa og spøkelsene bak meg får bare fucke med meg så mye de vil, så får man ta det som det kommer.

Lenke til kommentar

Det kjenner jeg til. Hadde det samme selv til jeg var ca. 14, bare enda mer ekstremt (I femte klasse ville svømmelæreren bruke meg som eksempel på hvordan man svømmer ved å holde meg i vannet slik at jeg lå på magen... hun måtte slippe meg ganske fort, slik som jeg skrek og vred på meg :p). Da dytta vennene mine meg utpå dypt vann fordi de var lei av at jeg aldri turte å hoppe selv, og da det verste sjokket hadde lagt seg fant jeg ut at det ikke var så skummelt likevel. :D

 

Jeg klarer godt å svømme i bassenger, men på hav... Det er jævlig. :nei:

 

Samme her. Jeg elsker vann og å svømme er moro så lenge det er i basseng eller ved en strand. Steder jeg ikke ser bunn derimot, blir jeg uvel av. Bare å sitte i en liten båt og se ned er forferdelig. Jeg var jo helt motsatt når jeg var liten. Dro ofte ut i båten alene og fisket.

 

Det har nok rot i at jeg brakk benet når jeg var mindre, og nå lett kan få skikkelige kramper i samme benet når jeg svømmer. Skjedde første gangen på dypt vann 20-30 meter fra sikkerhet. Det var helt jævlig.

 

Jeg merker forøvrig jeg blir nesten like uvel bare av å svømme under vann i Just Cause 2, heh. Så lenge jeg ikke ser bunnen blir jeg uvel.

Lenke til kommentar

Samme her. Jeg elsker vann og å svømme er moro så lenge det er i basseng eller ved en strand. Steder jeg ikke ser bunn derimot, blir jeg uvel av.

Jeg kan lett bli, og er allerede litt paranoid når jeg svømmer ute i vann jeg ikke kan se igjennom; redd for fisk, rev, men mest av alt: maneter. De sier at "man ser maneten før den kommer til deg", men det er bare tull. Jeg er observant generelt, men selv under paranoia ender jeg iblant opp med en brannmanet 1m unna meg; hvordan stikker du fra en sånn? Man kan jo ikke sparke i nærheten av den heller...

Rev er jeg redd for pga tidligere skader; man skal begynne å gå opp av vannet også SKKRRR, magen kuttes opp. Fine greier..

 

Ellers så er jeg veldig modig eller gal, jeg svømmer gjerne på andre siden av vannet 2km unna - ihvertfall før paranoiaen for maneter og rev.. Nå til dags svømmer jeg som en faktisk paranoid èn, ser frem og tilbake og svømmer spastisk. (kun i usikkert vann of course)

Trist.

Lenke til kommentar
Gjest bruker-141017

Edit: Ups, dobbelpost, så ikke at jeg var den forrige. Glemske meg :p

 

Skrur ned lyden helt på pc'en når jeg går og legger meg. Akkurat som at noe skal begynne å spille midt på natten.

 

Jeg også.

 

Kanskje fordi jeg holdt på å drite på meg da jeg kom hjem klokka 4 på natta fra konsert la meg i senga i et rom med _ordentlig_ avskrudd PC som plutselig skrudde seg på, med skjerm og during og hele pakka som om den ville spille eller noe.

 

Husker ikke om jeg gjorde det før den hendelsen, godt mulig, men har hvertfall alltid gjort det etter det.

 

Så har jeg også en sak som er slik at når jeg har presentasjon eller noe så tar jeg meg automatisk på nesa.

 

Kommer på mye etterhvert, har posta mange tidligere, jeg har egentlig veldig mye tvangstanker og auto-pilot-handlinger.

Endret av bruker-141017
Lenke til kommentar
Gjest bruker-141017

Rur ja! Sånne skjell på en måte som stikker tunga ut for å spise, og lukker seg når man tar på de. Som er veldig skarpe og vonde og kutte seg på.

Lenke til kommentar

Kjenner til de, det er utrolig vondt når man skal klatre opp av vannet og så må man tråkke på sånne. Derfor pappa en gang la en stige som hang ned fra berget der man steg opp av vannet, sånn at man ikke skulle tråkke på dem.

Men det var ikke det Dark Fire siktet til.

 

Korallrev:

450px-Blue_Linckia_Starfish.JPG

 

"Det finnes tre typer korallrev: barrierev, kystrev og atoller. De fleste korallrevene vokser i tropenes varme vann. Revene kan bare vokse der vannet er klart og rent, og der det er nok bevegelse i vannet til at det blir god tilførsel av dyreplankton, som er det korallene lever av. Alle koralldyr består av en myk kropp, kalt polypp og de fleste koraller er bygd opp av ørsmå skapninger som ser ut som små sjøanemoner."

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Ja, lurte litt på det selv. Men kanskje h*n ikke var i Norge da det skjedde. Kan jo også ha forvekslet rev og rur... hvem vet? :p

Nei, jeg vet da ikke hva det var jeg - jeg stakk ikke akkurat ut i vannet med dykkebriller for å sjekke hva som skjærte meg opp.

Jeg er dog vant til at folk kaller det for "rev", men eventuelt også skarpe steiner/fjell, blabla.

Jeg klarer ikke helt å se for meg formen på hvordan et slikt fjell skal se ut, og jeg kan huske at det ikke kjentes som et typisk fjell/stein..

Det var mere som et "skjell". Hardheten til et skjell altså..

Og dette var i Norge, og det har skjedd flere ganger (at jeg nesten skjærer meg).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...