Hva er kjærligheten verdt?

[Erijk]

Samuro er vel heller nummer 1

[marlboro!]

-

Endret 22. august 2008 av marlboro!

[Samuro]

Vel, hun bor fortsatt sammen med han andre?

Neida, de har aldri bodd sammen - men de er fremdles forlovet.

[Samuro]

Nå er ting bestemt.. og jeg gråter.. ikke av glede.

 

Takk til alle som har støttet meg. Takk til alle som har forsøkt å dra meg ned på bakken igjen. Takk til alle som har kommentert, uansett mening..

 

Nå følger en lang periode hvor jeg blir nødt til å forsøke å komme over jenta i mine drømmer, mye smerte, mye tårer, mye av alt mulig kanskje..

 

Men hennes kjærlighet for ham ble for sterk. Tro det eller ei. Jeg kommer alltid til å være overbevist om at valget hun tok var basert ut fra situasjonen hun var oppi fra før. Han var jævla lur som fridde rett etter hun sa hun hadde følelser for meg første gang. Wow, så lur han var.

 

Bitter? Neida.. Bare såret, og da angriper jeg..

Endret 18. august 2008 av Samuro

[Blåbær]

Angripe?

 

Du skal vel ikke drepe han?

[Samuro]

Angripe?

 

Du skal vel ikke drepe han?

Hahaha, er du gal menneske - det er et verbalt angrep

[Daddlemannen]

Heisann, Samuro.

Ja, dette var litt av en tråd, jeg har aldri sett på maken til drama. Berømmer alle parter i situasjonen, personlig hadde jeg hatt problemer med å takle samtlige roller, hehehe.

 

Synes du gjorde rett i å fortelle henne tingene, og en kan jo bare lure på hva som skjer mellom dere videre nå. Hadde jeg vært forloveden/ektemannen hennes, så hadde jeg i allefall holdt henne et godt stykke unna deg. Og jeg tror du skal la henne få leve livet sitt, uten å ta mer kontakt med henne også. - Ikke som venn engang.

 

Tiden er inne for å tørke tårene, gå ut og smake litt på livet igjen. Du er bare 24 år som du skriver, og mulighetene er mange. Mobiliser kameratflokken, og ta dere en skikkelig utflukt eller noe. Da kanskje du kommer på andre tanker. Råder deg også til å unngå å sammenlikne alle du møter opp mot henne, for til syvende og sist, så var du ikke god nok for henne, husk det!

Endret 19. august 2008 av Daddlemannen

[granny]

Trist å høre at det tok den vendingen, men du var jo forberedt på at det også kunne bli slik. Synes alikevel du gjorde det eneste rette ved å fortellle henne det - så slipper du ihvertfall å angre på at du ikke gjorde det. Ellers er rådet til han over her et godt råd. Nå bør du kutte kontakten og leve ditt liv, og la henne leve det livet hun har valgt for seg. Ellers blir det for vanskelig for dere alle tre. Ingen vet hva fremtiden kan bringe, men nå er situasjonen slik den er. Det finnes helt sikkert en jente for deg der ute også, men du må la de få sjansen til å bli kjent med deg. Lykke til videre og takk for at du ville dele dette med oss

[Erijk]

Uff, dette var trist å høre Samuro.. For å være helt ærlig, trodde jeg virkelig hun kom til å velge deg. Jaja, du får tenke på at det er hennes tap Uansett om det kommer noen måneder med smerte og tårer nå, men du klarer det nok. Lykke til.

[Miss_Pepsi]

ja dette var jammen spennende lesning:) Trist slutt da.. Men det var iallefall bra du fikk fortalt henne hva du følte, mer kunne du ikke gjort! Tror det er lurt som de andre sier, at du må holde deg unna og leve livet ditt uten henne, både for dems og din skyld.. Masse lykke til videre.. Du høres ut som en knakandes god kar som sikkert vil finne kjærligheten igjen;)

[Samuro]

Ellers er rådet til han over her et godt råd. Nå bør du kutte kontakten og leve ditt liv, og la henne leve det livet hun har valgt for seg. Ellers blir det for vanskelig for dere alle tre.

Jeg vet. Men dette rådet vil jeg ikke ta til meg. Hun er en av mine aller beste venner, og vi ønsker begge å beholde dette vennskapet. Jeg er ikke villig til å gi opp vennskapet vårt pga noen dumme følelser heller.

 

Og jeg ønsker kanskje ikke å gi helt opp heller enda...

 

Senest idag skrev vi dette på msn:

Jeg sier:

og jeg kan ikke bli kvitt tanken på at dersom du ikke hadde vært forlova, så hadde du kanskje valgt noe annet..

Hun sier:

veit..merkelig tanke. :S

Igår virket hun så sikker. Idag vaklende igjen. Jeg har gitt opp alle forventninger - for de hadde jeg skadelig mange av. Men jeg klarer ikke å gi opp helt muligheten om at hun kanskje vil ombestemme seg.

 

Jeg vet - jeg er desperat, egoistisk og griper etter alle mulige brødsmuler.

 

MEN - nå skal jeg være langt mer diskret, jeg har sagt alt jeg kan si, og gjort alt jeg kan gjøre. Viser det seg at hun faktisk er sikker i sin sak, så vil jeg ikke prøve å endre hennes valg. Jeg vil konsentrere meg om å være en venn for henne, og forhåpentligvis en dag så kommer jeg over henne - med henne fremdeles som min venn.

[granny]

Jeg forstår deg så godt, for har hatt og har også de samme tankene selv. Det viktigste er å få lov til å fortsatt være en venn. Sier bare at det gjør det veldig vanskelig for deg, og at du kommer til å få store problemer med å slippe andre inn i hjertet ditt, men som sagt: Jeg forstår deg og ønsker deg lykke til!

Kan være at det også har en motsatt virkning av hva du ønsker? Kanskje hvis du trakk deg tilbake, så hadde hun forstått hva hun mistet? Nå får hun jo både i pose og sekk og er utrolig heldig som vet at hun har to stykker som elsker seg. Sier ikke at du skal trekke deg helt tilbake, men det du selv sier om at du skal være mer diskre er nok lurt. La henne forstå at du har akseptert hennes valg, og forsøk nå å være KUN den vennen hun ønsker seg. Vi jenter er litt rare vet du, når noe blir litt mer "uoppnåelig" så hender det at vi får lyst til å kjempe for å få det . Tror at vennskapet deres vil bestå - og der snakker jeg av erfaring - dere vil alltid finne sammen igjen - selv om det vil gå 27 år som med oss...

Det virker som du er en fornuftig gutt oppe i alt det her, så jeg håper du ikke lar dette hindre deg i å være åpen for kjærligheten også fra en annen jente. Lykke til kjære deg!

[Samuro]

Og der har jeg "endelig" fått mitt første sammenbrudd... I kveld/natt har vært fryktelig, rett og slett uutholdelig ensomt. Og tankene om et liv uten henne begynner å bre seg over meg, som pesten over et land, og kveler all glede jeg har av livet mitt.. Jeg føler helt oppriktig at jeg ikke har noenting å leve for. Wow, visste ikke det gikk an å bli så deprimert pga ei jente...

 

Det er liksom det at jeg er sikker på at vi hører sammen.. tårene triller mens jeg skriver dette..

 

Fytti, jeg må ta meg sammen; få meg litt søvn - dette er ikke bra. Skjønner bare ikke hva som skjer med meg!

[granny]

Stakkars deg , skulle gjerne gitt deg en god klem nå og sagt at jeg føler med deg.

Kjærlighetssorg er bare grusomt

Ikke så rart det kommer nå heller, du har jo hele tiden hatt et håp om at det skulle gå din vei, og nå begynner du vel å innse at kampen kanskje er over. Husk bare at du har masse å leve for, og at livet har mange gleder i bakhånd til deg hvis du bare lar andre slippe innpå deg. La sorgen få utløp du, det er en sunn og god reaksjon!

God klem!

[Samuro]

Tusen takk...

 

Det store spørsmålet, som jeg tror vil være med meg resten av mitt liv - spesielt når jeg leser din historie, granny, er dette:

 

Hvordan komme over det faktum at du har møtt den ENESTE jenta i hele ditt liv du har kunnet se for deg å bli gammel med, og som du har "planlagt" både bryllup, hus, hage, hytte, fremtid, pensjonisttilværelsen og egentlig alle de store linjene i livet med? Når du VET at følelsene er gjensidige, men at et valg allikevel har blitt tatt på tross av det?

 

For første gang i mitt liv i natt gråt jeg meg i søvn...

Endret 23. august 2008 av Samuro

[Angeleno]

Det er nok ganske vanskelig. Ikke stapp på med painkillers, sovetabletter og annet for å ro deg ned. Dra ut og tenk på noe annet, hvis det ikke fungerer må du bare la det gå over av seg selv. Det går over med tiden, men jeg kan være såpass brutal og si at du neppe kommer til å få henne ut av tankene med det første.

[granny]

Tusen takk...

 

Det store spørsmålet, som jeg tror vil være med meg resten av mitt liv - spesielt når jeg leser din historie, granny, er dette:

 

Hvordan komme over det faktum at du har møtt den ENESTE jenta i hele ditt liv du har kunnet se for deg å bli gammel med, og som du har "planlagt" både bryllup, hus, hage, hytte, fremtid, pensjonisttilværelsen og egentlig alle de store linjene i livet med? Når du VET at følelsene er gjensidige, men at et valg allikevel har blitt tatt på tross av det?

 

For første gang i mitt liv i natt gråt jeg meg i søvn...

Vet det er til liten eller ingen trøst nå, men det finnes faktisk mer en bare èn for de aller fleste der ute, men jeg sier ikke at dine følelser for en annen vil bli de samme som du har for henne i dag. Bare at det faktisk går å ha det godt også med en annen person. Tro meg på det. Skjønner godt at du gjerne vil fortsette deres unike vennskap, men tror du gjør det veldig vanskelig for deg selv ved å gjøre det akkurat nå.

Jeg ville ihvertfall nå tatt en liten pause, slik at dere begge får god tid til å tenke gjennom situasjonen samt at du trenger tid til sorgen du nå har. Husk på en ting - det dere har vil nok alltid være der, og du mister henne ikke som venn om du nå holder deg litt i bakgrunn. Hun vil helt sikkert forstå hvorfor du nå må gjøre det.

Hun vet hva hun har i deg og vil helt sikkert søke tilbake til deg igjen, men hun har nå gjort sitt valg og jeg er redd at det er det du må godta og leve med. Klem

[Daddlemannen]

Jeg mener ikke å være nedlatende, selvom det kanskje kan virke sånn, men du må huske at alt du tenker og sier nå, gjør du fordi du er veldig forelsket. Du lurer deg selv til å tro at dette er en unik ting, som bare skjer med deg, mens sannheten er at det skjer millioner av ganger hver eneste dag. Mennesker som gifter seg, er stort sett like "på tuppa" som deg, men etter en stund skiller de seg igjen likevel.

 

Vet jeg høres jævlig kald og kjip ut nå, men alle har hatt kjærlighetssorg før, så vi vet hvordan det føles som om "alt går under". Den beste medisinen mot kjærlighetssorg er oppmerksomhet fra jenter - ikke sex, men bare det å møte jenter og prate med dem osv. (Ja, jeg vet hva du tenker nå: Jeg driter i andre jenter!) Men de følelsene du har for hu dama her nå, er absolutt noe du kan få igjen, ingen tvil. Du må ikke tro at du ville levd livet ditt lykkelig som en fisk, dersom du fikk henne. En dag kommer hverdagen, og da er det blitt normalt på lik linje med alt annet.

 

Hun er helt sikkert grei, men det finnes millioner av jenter du aldri har møtt, så å si at hun er den eneste og enestående er bare noe du lurer deg selv til å tro akkurat nå.

 

Sorry for tonen, mener det godt.

[Samuro]

Takk, jeg setter pris på ditt forsøk på å sette ting i perspektiv. Jeg har jo såklart også oppi alt dette forsøkt å gjøre meg opp et fornuftig synspunkt også, men har skjønt at jeg i en periode må gi tapt for min kjærlighetssorg.

 

Faktum er det at jeg HAR vært forelska før, mange ganger, så jeg VET litt om hva jeg måler dette opp med.

 

Jeg har aldri noensinne kunnet være så åpen med ei jente og fortelle og snakke om alt, på en helt naturlig måte, uten at ting blir rart. Selv kvelden jeg fortalte henne at jeg elsket henne, gikk vi senere ut og snakka piss og morra oss - uten at noe var rart for noen av oss.

 

Jeg har hatt sex, men aldri opplevd i nærheten av like stor lidenskap og lyst som jeg gjør når jeg bare ligger inntil henne.

 

Jeg har klemt jenter jeg har vært forelska i før, men aldri følt en slik gjensidig connection og fysisk tiltrekningskraft med noen andre.

 

Jeg har aldri hatt det så mye morro med ét og samme menneske før, både med og uten andre mennesker til stede.

 

Jeg har aldri virkelig kunne sett for meg å bli gammel med et menneske før, og planlagt bryllup, hus, hage og alt mulig med et menneske som ikke en gang var kjæresten min.

 

Jeg har aldri følt meg så elsket, ønsket og begjært som jeg gjør med henne. Selv om hun aldri har sagt hun elsker meg, er følelsen der fremdeles.

 

Og dette har vart i TRE år. Jeg setter pris på det du skriver, og ser fornuften i det, jeg skriver bare dette så du ser hvilke argumenter jeg kjemper med i mitt eget hode... Og jeg har innsett at dette vil bli en LANG kjærlighetssorg. Og uansett hvor jævlig det føles, og hvor vondt jeg har det, så klarer jeg ikke å en gang ØNSKE å komme over henne..

 

Men setter pris på alt dere skriver allikevel.. Jeg var bare blitt så overbevist om at det faktisk ville bli oss...

[Wooho]

Ellers er rådet til han over her et godt råd. Nå bør du kutte kontakten og leve ditt liv, og la henne leve det livet hun har valgt for seg. Ellers blir det for vanskelig for dere alle tre.

Jeg vet. Men dette rådet vil jeg ikke ta til meg. Hun er en av mine aller beste venner, og vi ønsker begge å beholde dette vennskapet. Jeg er ikke villig til å gi opp vennskapet vårt pga noen dumme følelser heller.

 

Og jeg ønsker kanskje ikke å gi helt opp heller enda...

 

Senest idag skrev vi dette på msn:

Jeg sier:

og jeg kan ikke bli kvitt tanken på at dersom du ikke hadde vært forlova, så hadde du kanskje valgt noe annet..

Hun sier:

veit..merkelig tanke. :S

Igår virket hun så sikker. Idag vaklende igjen. Jeg har gitt opp alle forventninger - for de hadde jeg skadelig mange av. Men jeg klarer ikke å gi opp helt muligheten om at hun kanskje vil ombestemme seg.

 

Jeg vet - jeg er desperat, egoistisk og griper etter alle mulige brødsmuler.

 

MEN - nå skal jeg være langt mer diskret, jeg har sagt alt jeg kan si, og gjort alt jeg kan gjøre. Viser det seg at hun faktisk er sikker i sin sak, så vil jeg ikke prøve å endre hennes valg. Jeg vil konsentrere meg om å være en venn for henne, og forhåpentligvis en dag så kommer jeg over henne - med henne fremdeles som min venn.

 

Seriøst man, du bør virkelig revurdere situasjonen din. Nå sier du jo: "Jeg er ikke villig til å gi opp vennskapet vårt pga noen dumme følelser heller." Så hele denne greia du har utsatt jenta for er pga DUMME følelser???

 

Den teksten du har hentet fra loggen fra MSN, seriøst da, folk utrykker seg jo annerledes via MSN enn de eller ville ha gjort face to face og ting kan missforstås.

 

Som @granny sier, kutt kontakten med henne, du gjør dere begge en tjeneste. Ja det vil ta uker, måneder, men du vil komme deg over henne. Slik du holder på nå piner du deg selv med å tviholdet på det lille håpet du tror eksisterer.

 

Og som som en annen fornuftig bruker litt lenger oppe i denne tråden nevnte, alle vi har opplevd kjærlightes sorg på en eller annen måte, og livet går videre.

 

Du er 24 og ikke 54 ny kvinne vil dukke opp. Eg vet eg er kald, men eg har vært borti noe lignende, men gidder ikke å gå nærmer inn på det.

Endret 26. august 2008 av Wooho