Hva er kjærligheten verdt?

[marlboro!]

Hvis hun bare ville være snill tror jeg hun hadde gjort det på en annen måte. I alle fall burde hun det.

 

Lykke til

[Samuro]

Hvis hun bare ville være snill tror jeg hun hadde gjort det på en annen måte. I alle fall burde hun det.

Jeg håper jo det, men samtidig så sier hun at hun elsker kjæresten sin, og ser frem til å leve resten av livet med ham. Er så mye motstridende beskjeder at jeg ikke helt vet hva jeg skal tro.

 

Skal legges til grunn at jeg har vært i et forhold selv, ble forlovet og alt, og utad sa jeg at jeg gledet meg og alt var bra, men innerst inne visste jeg at jeg tok feil, jeg bare klarte ikke å si det - for da ville min "konstruerte virkelighet" rase sammen, og alt ville bli ødelagt. Kan være at jeg ser fellestrekk mellom våre situasjoner, og at jeg tilegner henne samme egenskaper selv om de kanskje ikke er der - om dere skjønner?

 

Needless to say, jeg kom meg ut, og er veldig glad for det - selv om vedkommende jeg var sammen med var og er et helt topp menneske!

[marlboro!]

Nettopp.. Så etter min mening er det eneste riktige du kan gjøre nå å bare si det til henne.. Det kan jo kanskje hjelpe henne og finne ut av diverse..? Ikke at jeg har peiling på hvordan ting egentlig er, men utifra det du skriver så virker hun jo usikker.

 

Jeg er forresten jente selv, om det gjør det jeg skriver mer.. troverdig

Endret 13. juni 2008 av marlboro!

[Samuro]

Nettopp.. Så etter min mening er det eneste riktige du kan gjøre nå å bare si det til henne.. Det kan jo kanskje hjelpe henne og finne ut av diverse..? Ikke at jeg har peiling på hvordan ting egentlig er, men utifra det du skriver så virker hun jo usikker.

 

Jeg er forresten jente selv, om det gjør det jeg skriver mer.. troverdig

Hun virker litt usikker til tider ja, uansett tror jeg aldri jeg vil komme over henne om jeg ikke sier noe - så jeg må vel kanskje bare si det akkurat som det er..

 

Og ja - det hjelper å få litt kvinnelige perspektiver!

[Gjest Guest_Kille_*]

Nettopp.. Så etter min mening er det eneste riktige du kan gjøre nå å bare si det til henne.. Det kan jo kanskje hjelpe henne og finne ut av diverse..? Ikke at jeg har peiling på hvordan ting egentlig er, men utifra det du skriver så virker hun jo usikker.

 

Jeg er forresten jente selv, om det gjør det jeg skriver mer.. troverdig

Hun virker litt usikker til tider ja, uansett tror jeg aldri jeg vil komme over henne om jeg ikke sier noe - så jeg må vel kanskje bare si det akkurat som det er..

 

Og ja - det hjelper å få litt kvinnelige perspektiver!

 

Godt å se at vi kvinner er enige Vær hensynsløs ærlig med henne, også om dette. Jeg er nesten 100% sikker på at hun blir glad for det og at det bare vil hjelpe henne i å ta en riktig avgjørelse. *klem*

[min sin]

enig hun burde få sjangsen til å vite det, for hva hvis eneste grunnen til at hun gifter seg med han er for at hun har gitt opp på deg. er litt i begynnelsen av den situasjonen du er i nå, jeg har forelsket meg i en gutt, men vi er i 'bli venner' fasen så jeg tør ikke si noe. hvis om noen år, jeg er der du er, ville jeg sagt det til ham. føler vennskapet deres vil tåle det

[Samuro]

Jeg har nå møtt henne igjen...

 

La meg begynne med at jeg IKKE sa "the thing", men vi snakka mye sammen om alt mulig. Jeg skal si "the thing" når jeg treffer henne igjen, og vi skal tilbringe en hel dag sammen..

 

Vi var sammen i mange timer igår. Hun vet fra før at jeg har følelser for henne, og jeg vet hun har (hatt) følelser for meg. Igår fikk jeg grunn til å tro at følelsene fremdeles var gjeldende.. En lang dag hvor vi snakket løst og fast om alt mulig, både hennes forlovelse og været, både viktige ting og trivielle ting.

 

Når vi klemte, klemmer som kunne vare i flere minutter, strøk vi hendene over ryggen, gjennom håret, på kinnet, på magen og rundt omkring på den andre. Flere ganger kom det sukk av nytelse fra både henne og meg.

 

Vi tok ufattelig mange bilder sammen, både av begge samtidig, og av hverandre. Vi gikk turer, vi holdt hender, vi hørte på musikk og vi sang.

 

Etter en av de mer intime klemmene, sier hun "Jeg har så lyst å kysse deg...", noe hun naturligvis ikke gjorde - men bare det at hun hadde lyst er jo helt.. ja...

 

Vi snakket i perioder om hvordan vi skal gifte oss i fremtiden. Temaet kom opp i en lett spøkefull tone, men da vi diskuterte det og egentlig var veldig enige om en måte som ville passet begge perfekt, så var det egentlig veldig overraskende hvor enige vi var - og da skremte det kanskje henne litt.. Og please note - jeg var ikke enig fordi jeg er forelsket, ting hun ønsket stemte overens med ting jeg har hatt lyst å gjøre hele mitt liv..

 

På et tidspunkt sa hun, når vi diskuterte hennes forlovelse - og jeg sa rett ut at jeg håpte de i det minste kunne brukt litt mer tid på å bli godt kjent - at hun bare skulle ønske han var mye mer som meg...

 

At det å snakke med meg er så utrlig mye mer naturlig enn å snakke med forloveden. Telefonsamtaler flyter lett, mens med ham er det mer praktiske korte samtaler..

At det å være med meg, gjøre ting med meg, alltid bare var koslig og fint..

Og så mye mer...

 

Jeg vil ta dette møtet som en indikasjon, og gi henne litt tid til å tenke over dette selv.. Det er over en uke til vi møtes igjen, så jeg håper tiden kan få henne til å tenke litt...

 

Hva tror dere?

[min sin]

go for it og lykke til, det virker veldig lovende :!: og utrolig søtt

[Andrepp]

Kjærligheten er verdt enormt mye bare så det er klart.

 

Og det høres veldig bra ut med deg og denne jenta. Har bare skumlest igjennom, men mener nå det. Pass bare på å ikke ødelegge noe mellom henne og forloveden, la det skje av seg selv.

Mitt råd: ta det med ro og legg deg på vent. Hun må komme til deg ettersom hun er forlovet.

 

Og veldig søt tråd..

good luck mate!

Endret 22. juni 2008 av andrepp

[granny]

Høres ikke ut som hun er klar for noe giftemål med sin forlovede spør du meg! Det bør du uansett prøve å få henne til å innse. Mye letter å bryte en forlovelse en å bryte et ekteskap siden.

Bare tiden vil vise om det blir noe mer mellom dere, men tro meg - dere vil angre hele livet om dere ikke gir det en sjanse! Skulle ønske min beste venn for snart 30 år siden hadde vært like modig som du nå later til å bli og tatt opp følelsene vi hadde for hverandre. Vi var nok så alt for unge dessverre.. yngre en dere.. men den kontakten vi hadde var helt unik og jeg har aldri noensinne hatt det slik med noen andre siden. Umulig i dag å si om vi kunne fått det til å fungere, men det vil nok alltid ligge der som et stort spørsmål. Lykke til

[Samuro]

andrepp:

Hei, ja, det er ingen tvil om at kjærligheten er verdt ufattelig mye, men frykten min går på risikoen for å ødelegge vennskapet. Vi er veldig åpne, så jeg tror ikke det vil skje - men jeg er redd hun skal føle hun må stenge meg ute for å fokusere på forholdet hun er i nå..

 

Men takk for gode og velmente råd, setter pris på dem!

 

granny:

Det er svært hyggelig å få svar fra mennesker med en del erfaring innen "gamet". Spesielt det faktum at du har en så konkret nærhet til situasjonen min gjør dine ytringer særdeles viktige for meg.

 

Har faktisk flere ganger diskutert forlovelsen hennes med henne, og sagt de i det minste bør vurdere å utsette bryllupet et år. Men problemet er at det virker ikke som om hun er villig til å innse at de trenger tiden. Hun avfeier kommentarene mine, sier etter mye nøling at hun ville sagt ifra dersom hun følte de trengte det - samtidig som hun har sagt til meg at akkurat nå er hun ikke klar, men håper hun blir det..

 

Min store frykt er nettopp det du sier; at jeg aldri noensinne skal finne igjen den kontakten vi har hos noen andre. Vi har snart kjent hverandre i tre år, og ALLTID har kjemien vært helt utrolig bra. Vi kan være borte fra hverandre i en evighet, og straks vi møtes igjen er det som om vi er nyforelskede (selv om hun ikke er forelsket i meg), og samtalen flyter lett og løst om alt. Vår fysiske kjemi er uovertruffen, og det er som om jeg har møtt et menneske som er skapt for meg, og jeg for henne. Jeg ønsker ikke å bli for klissete, men vår konstante kjemi, kommunikasjon, ting vi har felles, holdninger vi har felles - gjør at jeg ikke kan se for meg en annen partner å dele livet mitt med.

 

---

 

Og jeg sier ikke at dersom hun gjør det slutt med forloveden, så er det gitt at vi vil bli sammen.. Jeg sier bare at det er en forutsetning for at noe skal kunne skje... og at jeg tror ikke at hun, gitt disse omstendighetene og hennes måte å forholde seg til meg på, virkelig er klar for å gifte seg...

 

Og jeg tror at den meningen er løsrevet fra det faktum at jeg er på knærne etter henne - for flere har sagt seg fullstendig enige, basert på hva hun sier og gjør.

 

Årh, dette er vanskelig...

[granny]

Jeg kjenner meg så igjen i det du sier. Min beste venn og jeg (ja jeg føler han er det enda) hadde en helt unik kontakt fra første gang vi så hverandre. Vi kunne prate med hverandre om alt og hvor utrolig det en kan høres så leide han faktisk en gang sin daværene kjæreste i den ene hånden og meg i den andre når vi gikk tur . (Stakkars henne har jeg tenkt siden....) men den gangen var vi "bare" venner og alle visste at vi hørte sammen på den måten (vi var 17-18 år...)Vi kunne snakke med hverandre om alt! Vi var også kort "sammen" en liten periode da vi kysset litt på fest og slikt - uten at det gikk ut over vennskapet vårt. Tror vel at det skremte han litt av vi var såpass "nære" når vi var så unge så han skapte etterhvert en avstand og vi kom helt bort fra hverandre. (Men dette kan han vel kanskje fortelle om selv... hvis han tør..)

Etter ca 28 år uten å ha noen som helst kontakt med hverandre "fant" vi hverandre igjen via Facebook og kontakten var der med en gang igjen. Vi har begge hatt familie på hver vår kant, og jeg er fortsatt gift og har store barn, men den unike kontakten har jeg kun med han. Vi prater kun på telefon og via msn og det er vel ikke noe sjakktrekk om vi møtes er vi redd for..... Jeg må legge til at jeg er glad i min mann også, og at jeg har hatt et bra ekteskap, men den nærheten min venn og jeg har.. den er helt unik...Vi krangler, ler, prater om alt som opptar oss og prøver å hjelpe hverandre med ting.. I det helt tatt.. min beste og kjæreste venn som jeg er så utrolig glad i

 

Så mitt råd er: Bedre å angre på noe du HAR gjort en å angre på noe du IKKE har gjort...

Hvis hun virkelig har lyst til å holde deg i hånden, kose med deg, klemme deg og også sier hun har lyst til å kysse deg, synes jeg det blir helt feil både for henne, deg og hennes forlovede hvis de gjennomfører gifteplanene. Bedre da at hun tar en pause fra dere begge og tenker seg litt ekstra om. Et giftemål er jo ment å vare hele livet...(jada.. vet det er banalt...)

Endret 23. juni 2008 av granny

[Lindoniel]

Har levd etter regelen:

 

 

Du kan prøve deg om:

- Dama er singel

- Om dama har type

 

Men ikke om:

- Dama er forlovet

- Dama er gift

 

PUNKTUM. Hvis du da blir drept når du prøver deg. (Håper alle oppfatter en viss ironi i den settningen), vil jeg påstå at du fortjener det.

[Samuro]

Men ikke om:

- Dama er forlovet

Jeg skjønner prinsippet bak det du skriver, men det forutsetter jo at alle som er forlovet, er lykkelig forlovet og ikke ønsker å være noe annet sted. Hvis du ser utrolig mange indikasjoner på at hun holder på å gjøre en enorm feil, er det da galt å forsøke å hindre henne i det?

 

Et giftemål er jo ment å vare hele livet...(jada.. vet det er banalt...)

Såvidt meg bekjent så er det jo nettopp dèt det skal - vare resten av livet. Ikke banalt i hele tatt!

 

Jeg setter utrolig pris på bekjennelsen din, det later til at vi har en så godt som identisk situasjon meg og du, bortsett fra noen små detaljer. Og det er nettopp tanken på noe slikt som skremmer meg, og som river meg i fillebiter, og som gjør at alt som er igjen av meg nå er et hult skall av en person, som egentlig bare har lyst å gråte..

 

For hva om hun, tross alle argumenter, beviser, tanker, og alt dette vi har diskutert, fremdeles er enig i sin beslutning om at hun er sammen med rette fyren?

[LasH]

Kjærligheten er ikke vært en dritt

[Samuro]

Kjærligheten er ikke vært en dritt

Hva mener du, og hvordan relaterer du det til denne tråden? Eller var det bare spamcount du forsøkte å øke?

[min sin]

han er bare dritt, ikke bry deg

[LasH]

Jeg leste igrunn bare overskriften og svarte det jeg mente.

 

Edit: Oh, and btw. Jeg ville ikke ha risikert vennskapet, jeg ødela et veldig fin vennskap på den måten.

Endret 23. juni 2008 av LasH

[Lindoniel]

Men ikke om:

- Dama er forlovet

Jeg skjønner prinsippet bak det du skriver, men det forutsetter jo at alle som er forlovet, er lykkelig forlovet og ikke ønsker å være noe annet sted. Hvis du ser utrolig mange indikasjoner på at hun holder på å gjøre en enorm feil, er det da galt å forsøke å hindre henne i det?

 

Ja, jeg vil si det er galt å hindre henne å gjøre denne feilen hvis hun ikke innser det selv. Du kan hjelpe henne å innse den, men pass på, for det er lettere å havne på fiendesiden enn på vennesiden.

 

Så lenge hun ikke syns det er feil, så er det ikke så mye du kan gjøre egentlig.

[min sin]

Men ikke om:

- Dama er forlovet

Jeg skjønner prinsippet bak det du skriver, men det forutsetter jo at alle som er forlovet, er lykkelig forlovet og ikke ønsker å være noe annet sted. Hvis du ser utrolig mange indikasjoner på at hun holder på å gjøre en enorm feil, er det da galt å forsøke å hindre henne i det?

 

Ja, jeg vil si det er galt å hindre henne å gjøre denne feilen hvis hun ikke innser det selv. Du kan hjelpe henne å innse den, men pass på, for det er lettere å havne på fiendesiden enn på vennesiden.

 

Så lenge hun ikke syns det er feil, så er det ikke så mye du kan gjøre egentlig.

For min del virkel det veldig som hun ikke synes det er rett avgjørelse å gifte seg med han fyren (men vil ikke inrømme det til seg selv.)

Endret 24. juni 2008 av min sin