Hva er kjærligheten verdt?

[Samuro]

Er kjærligheten til en person verdt risikoen for å miste personen?

 

Jeg er uhelbredelig forelsket i ei jente, og ønsker å gjøre det klart for henne - men risikoen for at hun da må droppe meg er tilstede. Poenget er at hun tidligere har ytret at hun har følelser for meg.. Jeg har vært forelska i henne i lang tid, uten å egentlig innse det selv, og vi er utrolig gode venner..

 

Men så har hun type da. Og de er forlovet... La meg bare få spesifisere at fra et objektivt synspunkt virker hun absolutt ikke klar til å gifte seg, basert på måten hun beskriver det (hun har bl.a. sagt hun ikke er klar, men håper hun blir det i tide)

 

Så risikoen er jo at jeg gjør det klart hvor sterkt jeg føler for henne, og hun da føler at hun ikke klarer å ha meg som en aktiv del i livet sitt, og må trekke seg litt eller helt tilbake. Kanskje for å beskytte seg selv mot egne følelser, jeg vet ikke..

 

Men spørsmålet består: Hvis jeg elsker henne, og har lyst å dele resten av livet med henne - er det da verdt risikoen for å miste henne som venn?

[iqlizer]

La tiden vise hva som skjer? Ville ikke blandet meg opp i forlovelsen deres før det evt var noe gale som skjer..

[marterenee]

Hvor gammel er du?

 

Ut i fra det du forteller, så har hun jo funnet en hun elsker og mest sannsynlig vil dele livet sitt med.. Men som frewsen sier, vent å se. Tiden kan komme deg til gode, men du kan jo også være litt frempå med å finne på ting sammen med henne. Og kanskje hun da innser at hun vil ha deg, og ikke forloveden. Men det kan jo hende at hun vil ha forloveden sin, og at hun ikke ville forlatt han for noen.

[Samuro]

Hvor gammel er du?

Er kun 24, så jeg vet livet bringer mange muligheter fremdeles.

 

Skal være helt ærlig og si at jeg ikke har inntrykk av at de kommer til å få det godt. Hun sliter med å kommunisere med ham, syns det er vanskelig å ta opp ting hun sliter med, og har flere ganger sagt hun føler han ikke bryr seg. Hun har også sagt hun noen ganger har følt seg mer trist enn glad etter å ha vært med ham.

 

Samtidig sier hun også, som dere sier, at hun elsker ham, og ønsker å dele livet med ham. Parallellt med dette har hun sagt at hun syns det er fryktelig trist vi to aldri fikk prøvd ut hvordan vi var sammen..

[marterenee]

Ja, når du har en alder på 24.

Så blir det noe helt annet, lurte først på om du var en 18 åring som ville ødelegge et forhold.

 

Men som du forteller at hun ikke klarer å kommunisere med han, så kan jo du prøve å være der for henne. Kanskje hun åpner seg mer for deg, og merker at du er enklere og være med. Og kanskje forholdet til han andre karen dabber av, og hun ikke vil det lengre. Fordi hun har funnet ut at hun kan få det så mye bedre sammen med deg. Det er bare å være der for henne, for da kan både du og henne vinne på det. Men vær forsiktig, er jo ikke sikkert forloveden hennes liker deg, og at det kanskje kan bli bråk.

[Samuro]

Ja, når du har en alder på 24 blir det noe helt annet, lurte først på om du var en 18 åring som ville ødelegge et forhold.

Hehe, forloveden hennes frykter jeg ikke, har møtt ham, og han er en ålreit fyr - men totalt forskjellig fra henne. Han er ikke typen til å lage bråk, snarere til å trekke seg tilbake.

 

Har vært her for henne siden jeg ble kjent med henne, stilt opp, snakket med henne, delt meninger, tanker og følelser. Det er derfor jeg kan med så stor trygghet påstå så mye om hennes holdninger og tanker - nettopp fordi vårt vennskap er basert i så stor grad på ærlighet. Hun vet også om mine følelser, om enn ikke styrkegrad.

 

Enda en ulempe er jo at hun studerer i Bergen, mens jeg bor i Grimstad. Sånt sett kan hun også føle at avstanden er et hinder, som driver henne i armene hans..

 

Dette er et sykt komplisert matematisk stykke, med enormt mange variabler. Eneste jeg vet er at jeg møter henne nå til sommeren uten typen til stede, og jeg begynner å lure på om jeg må forsøke noe... Før det er for seint liksom.

 

Greia er at vi har så enormt mye felles, og hver eneste gang vi er sammen, så føles det som en drøm. Seriøst, vi har det kjempetrivelig sammen, kan snakke sammen om alt, men også trives sammen i stillhet. Vi liker kjempemasse av de samme tingene, er like sosiale, har like holdninger.. Finnes det noe som heter sjelefrende, så er hun min.

Endret 11. juni 2008 av Samuro

[Blåbær]

Vær sjelefrender uten å bli sammen, hvorfor er det så vanskelig å forestille seg et platonisk forhold med henne.

[Samuro]

Vær sjelefrender uten å bli sammen, hvorfor er det så vanskelig å forestille seg et platonisk forhold med henne.

Har du noensinne vært forelska? Og da mener jeg ikke et crush, men en vedvarende forelskelse over lang tid, som blir bekreftet og forsterket hver gang du møter mennesket, og som gjør at du har en utrolig lyst til å være mye nærere mennesket enn bare som venner?

 

Hvis de gifter seg, så må jeg jo for all del prøve å forholde meg til henne kun som venn, men når jeg i tillegg har sterke indisier på at hun ikke er klar for ekteskap så blir jeg veldig fortvila.. Og som venn så ønsker jeg at hun uavhengig av meg skal innse dette, og det virker som om hun har gjort det - hun klarer bare ikke å gjøre noe med det fordi hun har satt seg fast i en illusjon..

[marterenee]

Ja, når du har en alder på 24 blir det noe helt annet, lurte først på om du var en 18 åring som ville ødelegge et forhold.

Hehe, forloveden hennes frykter jeg ikke, har møtt ham, og han er en ålreit fyr - men totalt forskjellig fra henne. Han er ikke typen til å lage bråk, snarere til å trekke seg tilbake.

 

Har vært her for henne siden jeg ble kjent med henne, stilt opp, snakket med henne, delt meninger, tanker og følelser. Det er derfor jeg kan med så stor trygghet påstå så mye om hennes holdninger og tanker - nettopp fordi vårt vennskap er basert i så stor grad på ærlighet. Hun vet også om mine følelser, om enn ikke styrkegrad.

 

Enda en ulempe er jo at hun studerer i Bergen, mens jeg bor i Grimstad. Sånt sett kan hun også føle at avstanden er et hinder, som driver henne i armene hans..

 

Dette er et sykt komplisert matematisk stykke, med enormt mange variabler. Eneste jeg vet er at jeg møter henne nå til sommeren uten typen til stede, og jeg begynner å lure på om jeg må forsøke noe... Før det er for seint liksom.

 

Greia er at vi har så enormt mye felles, og hver eneste gang vi er sammen, så føles det som en drøm. Seriøst, vi har det kjempetrivelig sammen, kan snakke sammen om alt, men også trives sammen i stillhet. Vi liker kjempemasse av de samme tingene, er like sosiale, har like holdninger.. Finnes det noe som heter sjelefrende, så er hun min.

 

Det er bare å satse, du har jo ingenting å tape. Du må bare følge følelsene dine og gjøre det du føler blir rett !

 

Håper virkelig du lykkes, pm meg etter/i sommeren og fortell meg hvordan det går !

[Blåbær]

Ja jeg har det, er fortsatt forelsket i dama mi. Etter å ha vært sammen i snart 3 år.

 

Men jeg tror du er mer blendet av forelskelsen enn det du faktisk aner. Nå ser du bare på ting som taler imot deres forhold og er ganske blendet for alt det fine de har sammen. Tror du heller burde gå inn i deg selv og tenk på hva om du hadde gjort om du var forloveden. Hadde blitt litt trist ikke sant?

 

Det beste for deg ville vært nå å kutte kontakt med henne for en stund og skaffe deg en dame og blitt skikkelig forelsket i henne og da senere gå tilbake til vennina di og sett på henne som en venn og ikke som en dame du vil gifte deg med, noe jeg føler er virkelig drøyt.

 

Skal man gifte seg med en person, trenger man mye mer enn et forelskelse. Man må kunne takle hverdagen, alle krangler som måtte oppstå, økonomi, eventuelle barn, kjøp av bolig. Et skikkelig forhold er ikke så rosenrødt som du i din forelskede verden tror er.

[Samuro]

Det er bare å satse, du har jo ingenting å tape. Du må bare følge følelsene dine og gjøre det du føler blir rett !

Jeg kan jo tape vennskapet hennes.. Og tross alle mine følelser, er vennskapet det viktigste!

 

Det beste for deg ville vært nå å kutte kontakt med henne for en stund og skaffe deg en dame og blitt skikkelig forelsket i henne og da senere gå tilbake til vennina di og sett på henne som en venn og ikke som en dame du vil gifte deg med, noe jeg føler er virkelig drøyt.

Jøss, er vi i barnehagen eller? Er du klar over hvor vanskelig det du skisserer er? Greit nok - det kunne vært smart å kutte kontakt, det hadde vært bra om jeg kunne finne meg ei anna ei, men etter å ha vært knestående forelsket i snart to år er det ikke så lett som du prøver å si. Tror du ikke jeg har prøvd?

 

Og hvorfor er det drøyt?

 

At følelsene blender meg litt, kan godt hende, men jeg har diskutert saken med flere objektive venner, og gitt dem konkrete sitater å forholde seg til, ikke gjenfortalt selv.. De er enige i min konklusjon om hun og forholdet hennes, og om at hun ikke er klar - jeg hadde aldri gjort noe om det kun var meg selv jeg baserte inntrykket på..

[Blåbær]

Er jo ditt problem at du har holdt på i 2år uten å forstå konsekvensene av dine handlinger, blir selvdestruktivt for deg det her.

 

Vennene dine sier ofte ting for å gjøre deg fornøyd og er absolutt ikke objektiv, her får du litt mer objektive råd. Mulig hun ikke er klar for å gifte seg men slikt kommer med tiden.

[Jøtul]

dropp det enkelt å greit. tenk deg situasjonen omvendt..

[Samuro]

dropp det enkelt å greit. tenk deg situasjonen omvendt..

Jeg var i omvendt situasjon; Jeg var forlovet med ei jente i nesten ett år, og følte at så utrolig mange ting var galt. Ingen venner ville steppe opp for å ta opp saken med meg, da de var redde for å skape bølger. Når bryllupet nærmet seg mer og mer, tok jeg opp saken med et par venner, og da kom tingene strømmende.

 

Når hun forteller meg om hennes situasjon, føles ting så godt som identiske med hvordan jeg følte det...

[Samuro]

Er jo ditt problem at du har holdt på i 2år uten å forstå konsekvensene av dine handlinger, blir selvdestruktivt for deg det her.

Så du mener en forelskelse er en handling? Jøss, så praktisk syn du har på kjærlighet

[Blåbær]

Jeg prøver å unngå å forelske meg i damer som har kjæreste ja. Og hvis det så skjer så hadde jeg unngått henne i størst mulig grad og heller prøvd å komme meg over henne.

[Samuro]

Jeg prøver å unngå å forelske meg i damer som har kjæreste ja. Og hvis det så skjer så hadde jeg unngått henne i størst mulig grad og heller prøvd å komme meg over henne.

Hun hadde ikke type da - og jeg klarte ikke å få meg til å fortelle om det.. Dessverre!

 

Men takk for dine synspunkter iallefall

Endret 11. juni 2008 av Samuro

[marlboro!]

Hun sliter med å kommunisere med ham, syns det er vanskelig å ta opp ting hun sliter med, og har flere ganger sagt hun føler han ikke bryr seg. Hun har også sagt hun noen ganger har følt seg mer trist enn glad etter å ha vært med ham.

 

Samtidig sier hun også, som dere sier, at hun elsker ham, og ønsker å dele livet med ham. Parallellt med dette har hun sagt at hun syns det er fryktelig trist vi to aldri fikk prøvd ut hvordan vi var sammen..

 

 

Når hun sier alt dette til deg, spesielt det siste, virker det på meg som om hun (fortsatt?) nesten kan være litt interessert i deg, nesten som om hun prøver å fortelle deg noe. I alle fall virker hun jo ganske usikker/forvirra. Var jeg deg ville jeg bare sagt det til henne, hva om hun egentlig føler det samme for deg? Og hvis ikke får du bare trekke deg tilbake og se hva som skjer. Det er jo tross alt hun som til syvende og sist bestemmer hva hun skal gjøre, så du "ødelegger" jo ikke noe av den grunn.

 

Men, som du sier, du kan jo ødelegge vennskapet til henne hvis du er riktig uheldig. Men hvis dere er så gode venner som det virker som kan det jo hende at hun/dere/vennskapet tåler det, dersom hun ikke skulle gjengjelde følelsene dine.

 

Veel, vil egentlig bare fram til at jeg synes du skal prøve.

[srbz]

Jeg prøver å unngå å forelske meg i damer som har kjæreste ja. Og hvis det så skjer så hadde jeg unngått henne i størst mulig grad og heller prøvd å komme meg over henne.

Hun hadde ikke type da - og jeg klarte ikke å få meg til å fortelle om det.. Dessverre!

 

Men takk for dine synspunkter iallefall

Det er grunnen til at det er på trynet å vente i år og dag med å åpne seg. Synd du må bli et eksempel på denne saken her, men du skulle nok dessverre vært tidligere ute

Jeg vet du er klar over det, og jeg forstår at du kanskje er for sjenert til å si det rett ut noen ganger, men så lenge dere beholder vennskapet etter at du har sagt ifra om hva du føler så har du ingenting å tape.

[Samuro]

Det er grunnen til at det er på trynet å vente i år og dag med å åpne seg. Synd du må bli et eksempel på denne saken her, men du skulle nok dessverre vært tidligere ute

Jeg vet du er klar over det, og jeg forstår at du kanskje er for sjenert til å si det rett ut noen ganger, men så lenge dere beholder vennskapet etter at du har sagt ifra om hva du føler så har du ingenting å tape.

Heisann,

 

Jeg er ikke for sjenert for å si ifra, men av og til så er følelsen der uten at du helt innser det, eller tør innrømme det for deg selv.. Forelskelse er en kraftig greie, og noen ganger vet man bare ikke helt hvordan man skal reagere på den.. Tror ikke jeg var forberedt på å bli så betatt så fort.. Derfor jeg ikke fikk sagt det - og ja, jeg syns det er utrolig dumt at jeg var så treig I tillegg skulle hun flytte til Bergen, så jeg visste ikke om jeg ville ødelegge for henne på den måten..

 

Når hun sier alt dette til deg, spesielt det siste, virker det på meg som om hun (fortsatt?) nesten kan være litt interessert i deg, nesten som om hun prøver å fortelle deg noe. I alle fall virker hun jo ganske usikker/forvirra. Var jeg deg ville jeg bare sagt det til henne, hva om hun egentlig føler det samme for deg? Og hvis ikke får du bare trekke deg tilbake og se hva som skjer. Det er jo tross alt hun som til syvende og sist bestemmer hva hun skal gjøre, så du "ødelegger" jo ikke noe av den grunn.

 

Men, som du sier, du kan jo ødelegge vennskapet til henne hvis du er riktig uheldig. Men hvis dere er så gode venner som det virker som kan det jo hende at hun/dere/vennskapet tåler det, dersom hun ikke skulle gjengjelde følelsene dine.

 

Veel, vil egentlig bare fram til at jeg synes du skal prøve.

Har også delvis fått inntrykk av at hun ønsker å si meg noe, noe som hun ikke tør innrømme ovenfor seg selv, men som allikevel er fakta. Men nå kan det jo være at jeg hører det jeg ønsker å høre, og hun egentlig bare prøver å være snill. Jeg tror på INGEN måte hun ville gjort det for å være snill, men når man er forelsket som jeg er så har man en tendens til å høre det som er fordelaktig for seg selv..

 

Jeg er 99% sikker på at vennskapet vil holde, men dersom hun er usikker så kan det være hun bestemmer seg for å trekke seg unna meg for å få orden på følelsene. Det har skjedd før - og da var hun med typen hele tiden, så naturligvis vant følelsene for typen gjennom..

 

 

Takk for gode ord, og velmente råd. Jeg setter pris på dem, og jeg har nok delvis bestemt meg for at jeg iallefall skal si til henne hva jeg føler. Flere innspill er hjertelig velkomne, desto flere synspunkter jeg har, desto bedre utgangspunkt har jeg..