Eksamen i religion VKII

[elinrebecca]

er ikke sikkert det er noen som er her så sent, men jeg lurer på en ting.

Jeg har eksamen i morgen og har nerver som F***!!!! Vi får lov til å ha med oss et A4 ark inn på muntlig eksamen, og jeg lurer på om jeg skal ha bare stikkord eller sammenhengende tekst, jeg er redd for om jeg har stikkord kommer jeg til å glemme mye og om jeg har sammenhengde tekst kan det være lett å henge seg for mye opp i teksten!:/

 

HJELP? hva syns dere?

[Mademoiselle]

er ikke sikkert det er noen som er her så sent, men jeg lurer på en ting.

Jeg har eksamen i morgen og har nerver som F***!!!! Vi får lov til å ha med oss et A4 ark inn på muntlig eksamen, og jeg lurer på om jeg skal ha bare stikkord eller sammenhengende tekst, jeg er redd for om jeg har stikkord kommer jeg til å glemme mye og om jeg har sammenhengde tekst kan det være lett å henge seg for mye opp i teksten!:/

 

HJELP? hva syns dere?

 

Jeg er her!! Nattdyr, vettu!

 

Vel, den største tabben du kan gjøre på en muntligeksamen med unntak å få blackout og ikke si noen ting, er å lese opp fra notatarket. For å hindre dette i størst mulig grad, er det nok lurt å skrive stikkord. Les det du skal ha om veldig nøye og skriv gode stikkord, slik at stikkordene i seg selv får deg til å ville fortelle mye utifra "ingenting". Det jeg mener, er at du burde lage deg en del stikkord. Når du ser stikkordet, skal du kunne fortelle et helt avsnitt utenat, ved å se opp på veggen UTEN å titte i boken eller på noe ark. Det kan være slitsomt på den måten, men husk at det uansett ventes at du kan stoffet ditt til en eksamen. Hvis du skriver stikkord, slipper du iallfall stå i fare for å lese opp.

 

Spør hvis du lurer på noe mer! Ønsker deg lykke til!

[RyanReynolds]

Jeg har eksamen i morgen og gruer meg som pokker. Har svært dårlig erfaring med muntlig eksamen, men håper det går greit i morgen. Religion var et greit fag å komme opp i, noe er interessant, men dessverre er alt for mye er uinteressant og kjedelig. Har lest litt i boken nå, men er utrolig glad for at jeg fant denne tråden. Må bare takke alle dere som har kommet med sammendrag fra hvert kapittel osv. Å sitte og lese i boken er ikke noe morsomt akkurat.

 

Du som fant sammenligning av religionene, dette du mener? eller er det noe annet?

 

Jeg skal begynne å lese nå snart. Skal du opp i morra eller?

Vi trakk i dag, så vi får en dag ekstra å lese på.. yey!

 

Jeg har sammendrag fra omtrent alle kapitlene hvis du er int.?

 

Først og fremst; takk! Jeg lastet ned filen din, men jeg har ikke det programmet som du har skrevet sammendragene i. Så kunne du, eller noen andre som har lastet det ned, kopiert det over til Microsoft Word eller WordPad og lastet det opp på nytt? Eventuelt bare kopiert inn alt her? Det er sikkert mye, men hvis du pakker alt inn i spoilertags så går det nok bra, håper jeg.

 

Jeg kom også opp og fikk 5'er

 

Hvis det fortsatt er noen som ikke er kommet opp så er det her en person som har skrevet svar på hele læreplanen, sånn om dere står fast ved noen deler av den Dere finner mål 2-6 i læreplanen nederst på siden Lykke til

 

Takk skal du ha!

Endret 17. juni 2008 av RyanReynolds

[Hotel Papa]

Sånn. Ser at det ikke er noe om kristendommen her da, men det kan du jo finne masse om på de andre sammendragene som ligger i denne tråden! Lykke til.

 

 

Religionskunnskap:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

RELIGIONSKUNNSKAP (s.9-)

 

 

Religionsforskeren lar ikke personlig tro og følelser påvirke holdningen til det stoffet som studeres.

 

Filosofi betyr ”kjærlighet til visdom”.

 

Teologi betyr ”læren om gud”.

 

Religionsvitenskapen studerer religionene ut fra sosiologiske, psykologiske, historiske og filosofiske synsvinkler.

 

Hvorfor lære / lese om religioner?

• Religionskonflikter mellom folkegrupper.

• Humanitært hjelpearbeid av ulike religiøse grupper.

• Internasjonal politikk krever kjennskap til religioner.

• Møte mellom ulike kulturer.

• Samfunn med annet levevis og andre verdier.

• Innvandrere og flyktninger.

• For den enkeltes personlige utvikling.

• Gir svar på viktige spørsmål (eksistensielle)

• Gir moralske retningslinjer.

 

Toleranse betyr å respektere mennesker med et annet livssyn enn ens eget, uten at motsetninger utviskes.

• Mangel på toreranse skyldes ofte usikkerhet og manglende kunnskap.

• Alle har rett til å bli respektert for sine meninger når de ikke strider mot grunnleggende menneskerettigheter.

 

Hvordan har religionene oppstått?

• Animisme: alt i naturen er besjelet.

• Polyteisme: Mange guder.

• Monoteisme: En gud.

 

Hva betyr religion / religiøs? Arild Romarheim: ”Å være religiøs vil si å ha som vesentlig i sitt liv noe oversanselig, som sprenger rammen for den dagligdagse virkelighet”.

 

Hva betyr ordet hellig?

• Noe som er fullstendig forskjellig fra alt annet.

• En egen dimensjon i tilværelsen

• Noe som vekker ærefrykt, men også har tiltrekningskraft.

• Utskilt / innviet. I motsetning til det profane som er utenfor helligdommen.

 

1. Primalreligioner. Tror på makter, guder og ånder som regulerer dagliglivet.

Fofedredyrking og overgangsriter.

 

2. Nasjonalreligioner: Historiske religioner; For eksempel den norrøne, den greske og den romerske.

Polyteistisk: mange guder med rangordninger og speialfunksjoner. Mytologi.

 

3. Universalreligioner: Gyldige for alle mennesker og hele verden: vedensreligioner. Monoteisme: Bare en gud. Individuelle frelse og den enekltes forhold til Gud. Bønn og meditasjon.

 

RELIGIONSKUNNSKAP2. s.18-33.

 

 

Tekster: Finnes i de fleste religioner. Kan være trosbekjennelser, læresetninger, fortellinger og myter. Skriftlig eller muntlig. Eks. På skriftlig er Bibelen og Koranen.

 

Myter: Fortellinger om eksistensielle (grunnleggende) spørsmål. Dypere mening enn eventyr. Ikke sentralt å gi historiske fakta.

 

Hellige tekster: Bibelen og Koranen regnes som hellige tekster. De ses på som en åpenbaring fra Gud.

 

Kanon: Autoritative tekster. Eks, Bibelen og Koranen. Ordet kanon betyr rettesnor.

 

Lære: Svar på eksistensielle spørsmål i religioner / livssyn. Deles i 3 grupper: Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdisyn og etikk.

 

Virkelighetsoppfatning: Lineær eller syklisk.

 

Gudstro og gudsbilde:

Monoteisme: Troen på èn gud.

Polyteisme: Troen på flere guder.

Panteisme: Troen på at gud eller den guddommelige kraften er i alt.

 

Guder og ånder:

Animisme: Troen på at naturen er befolket av ånder. Forfedredyrking hører inn her. Mana: makt, kraft og autoritet. Medisnimannen og sjamanen viktig rolle her for å kontrollere forbindelsen mellom menneskene og det guddommelige.

 

Menneskesyn: De fleste religioner mener at mennesket er skapt av gud.

Dualisme: Mener at kropp og sjel står i et motsetningsforhold til hverandre. Eks. Østlige religioner, mens kristendommen ser på kropp, sjel og ånd som en helhet.

 

Frelse: Østlig: Fri fra gjenfødelse (reinkarnasjon). Vestlig: Frelses av en guddommelig kraft.

Etikk: Jødedom og kristendom: De 10 bud. Islam: De 5 søylene. Alle religioner og livssyn har en form for etikk-regler. Felles: Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg , skal du gjøre mot dem.

 

Religiøst liv:

 

Kult: Ritualer og høytider. Kult: (Her): Gudsdyrking. I feks kirke, moskè, tempel hvor det gjerne er hellige gjenstander, feks alter. Lederne av kulten er spesielt innviet til oppgaven, feks prest, imam. Hellige ord er viktige, feks bønner og opplesning fra hellige skrifter. Symboler også viktig, feks røkelse, kors, tente lys, farger. Ritualer (riter: regelmessig symbolsk handling) er ofte knyttet til høytider. Ellers daglig eller ukentlig.

 

Kult og opplevelse: Musikk, sang, dans og kunst er for mange måter å gi uttrykk for glede og sorg i religionene.

 

Riter og magi: Magi er et forsøk på å kontrollere maktene og kreftene i tilværelsen. Magiske riter er et førsøk på å tvinge maktene til å føye seg. Eks fra Voudou: Stikke nåler i dukker for at et menneske som vi misliker skal dø. Misforstått gjennom Hollywoods filmbransje, for opprinnelig var nålene tenkt som healing.

 

Bønn: Fri eller etter faste former.

 

Offer: Sentralt i mange religioners kult. Det ofres noe som blir sett på som verdifullt som legges fram for gudene for at de skal gjøre noe til gjengjeld. Vanligvis ofres mat eller dyr.

 

Overgangsriter: Markering av grunnleggende endringer i et menneskes liv: Fødsel, overgang fra barn til voksen, inngåelse av ekteskap og død. Betegner ofte en innvielse.

 

Organisasjon: Oppbygning, lederskap, nasjonalt / internasjonalt, regler for medlemsskap, sølibat (katolske prester).

 

Kvinner og menn: Menn dominert som ledere og hovedpersoner (Buddha, Muhammed, Jesus). Ellers har kvinner vært mest synlige i det religiøse liv.

(Oppdaget Jesu tomme grav).

 

Mystikk: Finnes innenfor alle store verdensreligioner. Ofte en brennende kjærlighet til Gud som er drivkraften i mystikerens religiøse liv. Mest omtalt i østlige religioner, ofte i forbindelse med meditasjon. Blitt mer vanlig i feks kristendommen også, ved feks retreat-senter og Bibel- og Jesus-meditasjon.

 

Retninger: Nye religioner og trossamfunn vokser ofte ut fra gamle. Eks er kristendommen fra jødedommen, buddhismen fra hinduismen. Uenighet i en trossamfunnet kan være årsak til at nye retninger oppstår. Innen kristendommen er det feks katolikker, protestanter, pinsevenner / baptister og ulike organisajoner. Innen islam har vi sunni- og sjia-muslimer. Innen jødedommen har vi ortodokse, liberale og mystiske.

 

Religionsstatistikk: Vanskelig, for å tilhøre en bestemt religion er ikke det samme som å være personlig engasjert.

 

Religion og livssyn i Norge: Vært en utvikling. Fra kristningen ved ca år 1000 hvor det var katolsk fram til at reformasjonen ble innført på midten av 1500-tallet. Videre var det ulike lover og regler for feks frikirker og jøder. Mye religiøs aktivitet i organisasjoner, men mye skjer nå innen rammen av menighetsråd, bispedømmeråd og kirkeråd. I Norge har mange kontakt med kirken ved overgangsritene og høytidene. Det religiøse livet i Norge har blitt mer mangfoldig i de senere år grunnet innvandringen fra andre verdensdeler. I tillegg har livssynssamfunnet Human-etisk forbund rekruttert mange medlemmer av statskirken.

 

Hinduismen:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Hinduismens hellige tekster

- Vedalitteraturen ble nedskrevet ca 1500-1000 fvt:

o De fire Vedaene = visdommens bøker

• Dikt og hymner tilegnet gudene, men ikke en samlet mytologi

• Hymner brukt i offerritualer

 

o Brahmanaene fra ca 900-650 fvt

• Håndbøker for og av braminer-kasten

• ”How to”-bøker for offerseremonier

• Kommentarer og forklaringer til Vedaene

 

o Upanishadene fra ca 800-400 fvt

• Uvitenhet binder mennesket til samsara

• Samtaler mellom elev og guru

• Beskriver enheten mellom brahman (verdenssjelen) og atman (menneskesjelen)

• Om-lyden

• Utgangspunktet for bl.a. yoga- og vedanta-systemene

Annen litteratur

o Dharmashastra

• Veiledninger i religiøse plikter og rett levevis f.eks. Manus lover

o Episke diktverk fra ca 300 fvt til 300 evt:

• Store fortellinger om guder og mennesker

• Mahabharata med Bhagavadgita

• Ramayana: Heltekongen Rama er en Vishnu-avatar. Slåss mot demonen Ravana og redder kona si Sita.

o Puranaene ca 400-600 evt:

• Inneholder litt ymse filosofi, myter, råd og veiledninger.

 

Kilder:

Religionsboka, Vediske skrifter (i serien: Verdens hellige skrifter) og wikipedia.

Rigveda (hymnenes visdom)

• Yajurveda(offerformularenes visdom)

• Samaveda(sangenes visdom)

• Atharvaveda (Atharvans visdom)

• Upanishadene kalles vedanta (=Vedaenes avslutning)

 

 

Hinduismens historie

Veda-religionen og bramanismen ca 1500-500 fvt

- Ca 1500 fvt: Arya-folket invaderer og bosetter seg i Indus-dalen. Kastesystem.

o Vedareligionen (Vedaene overleveres muntlig)

• Soma-offeret var viktig

• Andre guder enn i dagens hinduisme

o Bramanismen (Brahmana-tekstene = ritualhåndbøker)

• Braminerne har mye makt (Vedaene er ikke fullstendig nedskrevet ennå)

• Offerseremonier, puja

• Gjerningenes vei til frelse

- Ca 500 fvt: Opprør mot prestestyret. Mer fokus på kunnskap og den indre meningen i ritualene:

o Karma, reinkarnasjon, samsara, moksha

o Erkjennelsens vei til frelse

Nye filosofiske retninger: Yoga og Vedanta ca år 0

- Utgangspunkt i Upanishadene:

o Yoga-systemet: Løsrive seg fra samsara gjennom meditasjon i åtte stadier.

o Vedanta-systemet: Shankara mente at Braman er egentlig den eneste virkeligheten. Verden er egentlig en illusjon.

Bhakti: frelse for alle fra ca 600-800 evt

- Bhakti-bevegelser oppstår i Sør-India:

o Inspirert av Bhagavadgita

o Hengivelsens vei til frelse = frelse for alle

o Hengi seg til en guddom (ofte Vishnu/Krishna)

o Slår særlig an blant lavkaste-hinduer

o International Society for Krishna Consciousness (ISKCON) er en moderne bhakti-bevegelse fra 1900-tallet

Påvirkning fra islam/kristendom 1000-1700-tallet

- 1000-tallet evt: Muslimsk invasjon i India

o Mange lavkaste-hinduer konverterer til islam

o Ny religion på 1500-tallet: sikhismen

 

- 1700-tallet: britisk kolonistyre

o Kristen misjon i India

o Hinduistiske reformer og nytenkning:

• Ramakrishna-misjonen (1800-tallet): Alle religioner er forskjellige veier til den samme gud. Gandhi.

• Arya Samaj (grunnlagt 1875): Tilbake til Vedaene. Monoteisme. Alt. til islam/kr.d.

1900-tallet:

- 1947: India blir en selvstendig republikk

o Forbudt å diskriminere på bakgrunn av kaste

o Staten Pakistan opprettes av flertallet av den muslimske minoriteten i India

- 1960-tallet: ISKCON kommer til Europa.

 

 

SENTRALE IDÉER I HINDUISMEN

 

- Syklisk historiesyn

o Et evig kretsløp uten ende:

• Skapende gud Brahma

• Bevarende gud Vishnu

• Ødeleggende gud Shiva

 

- Virkelighetsoppfatning

o Verden styres av en verdensorden: dharma

o Samsara: Det evige kretsløpet

o Braman er en upersonlig kraft, mens Brahma er en personlig gud

 

- Gudsoppfatning

o Panteisme

• Braman er til stede i alt.

• Dharma er også til stede i alt.

o Polyteisme

• Shiva, Vishnu, Kali, Ganesh m.fl.

o Monoteisme?

• Noen retninger i hinduismen f.eks. Arya Samaj

o Avataraer: Gudene kan nedstige på jorda. F.eks. Krishna og Rama (=Vishnu)

 

 

Menneskesyn

o Atman = menneskets udødelige sjel

o Mennesket kan oppnå enhet med det guddommelige

o Karma og reinkarnasjon

o 4 kaster (med underkaster) + kasteløse (men husk 1947)

o Rituell renhet og urenhet

o Individualetikk: plikt og konsekvens (jfr. Manus lover)

 

- Frelseslære

o Frelse = moksha = Frihet fra samsara

o 3 veier til frelse:

• Handlingens/Gjerningenes vei:

• Bli fri fra kretsløpet gjennom å følge dharma og gjøre puja.

• Erkjennelsens/Visdommens vei:

• Forstå enheten mellom braman og atman gjennom meditasjon og askese: atman+braman=sant

• Hengivelsens vei - bhakti:

• Bli ett med guddommen gjennom tilbedelse, lovsang og dans.

• Fins også en ritualenes vei - tantra:

• Oppnå enhet med kraften som fins i alt. Tilber kvinnelige guddommer gjennom bønn, mantraer og erotiske ritualer.

 

Jødedommen:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

JØDEDOMMEN S.90-114.

 

Pakt mellom Gud og israelittene: Israelittene skulle være Guds utvalgte folk som fikk hjelp og støtte dersom de holdt sin del av pakten ved å tro på den ene Gud og følge loven.

 

Babylonske fangenskap fordi de ikke holdt Guds bud. Jødedommen ble utviklet etter hjemkomsten fra Babylon. Sentralt: Livet i synagogen (gudshuset) + bønn og skriftlesning.

 

Jødisk mystikk: Kabbala. Betyr tradisjon. Søker en større religiøs opplevelse.

 

Tanach: den jødiske bibel består av: Toraen: Loven: De 5 mosebøkene, Profetene: Historiske skrifter og profetier og Skriftene: Resten av den jødiske bibel, som er det samme som GT: det gamle testementet. Talmud: Kommentarer til Loven.

 

Messias-forventninger: Tror at Messias skal skape et fredsrike på jord. Ulike syn på hva eller hvem det er, men ikke at det var Jesus.

 

Gudssyn: Monoteisme.

 

Mennsekesyn: Mennesket skapt i Guds bilde.

 

Mål / «frelse»: Mennesket skal følge Guds bud og å få verden til å fungere etter guds plan og vilje. Lovoppfyllelse baner vei for messias-riket.

 

Etikk: Teonom pliktetikk: Gud har befalt det. Nestekjærlighetsbudet oppfattes som en sammenfatning av Toraen (Loven).

 

Kosher: Mat som er tillatt: Dyr som tygger drøv og har spaltede klover, fisk som har finner og skjell, fjærkre. NB: Blod og blodmat forbudt (blodet er sete for sjelen). Slakteforskrifter: Blodet må renne ut. Kjøttmat og melkemat atskilt.

 

Gudstjeneste: I synagogen for menn, i hjemmet for kvinner. Synagogegudstjenesten består av tora-lesningen og bønner, salmer og velsignelser tatt fra bønneeboken (Siddur) + trosbekjennelsen ledet av en kantor, men rabbineren underviser i læren. Bønnesjal, bønneremmer og kipa.

 

Sabbat: Solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Familiens fest. Måltidsfellsskap hellig og viktig. Arbeid strengt forbudt. Strenge regler også for hvor langt de kan gå. Maten må være laget på forhånd.

 

Inndeling av jøder: Ortodokse; rettroende: Strengest. Reformjøder: Liberalest. Konservative: Mellomting.

 

Jøde: Jødisk mor.

 

Overgangsriter: Fødsel, ungdomstid, ekteskap og død.

 

Omskjæring: av gutter på den 8.dag. (Tegnet på pakten mellom Gud og israelittene.)

 

Bar Mitswa: Religiøs myndighetsdag for gutter ved 13 år. (Pliktens sønn: Synagogen på sabbaten)

 

Bat Mitswa: Religiøs myndighetsdag for jenter ved 12 år. (Pliktens datter: Spiseforskriftene)

 

Familien: Stor betydning. Her får jødene sin identitet og sin grunnleggende opplæring.

 

Bryllup: Tømme et glass vin som tegn på at de skal dele alle byrder i livet. Knuse et glass til minne om tempelets ødeleggelse. Ekteskapet er regnet som den ideelle livsformen, innstiftet av Gud. En jøde er egntlig forpliktet til å gifte seg med en jøde.

 

Begravelse: Så fort som mulig. Familien holder sørgeuke.

 

Årets høytider: Fester til minne om noe i historien:

 

Nyttårsfest: (Rosh hashana) September/oktober. Tidsregning fra skapelsen.

 

Forsoningsdagen: (Jom kippur) Forsoningsdagen. Botsdag. 10 dager etter nyttår.

 

Løvhyttefesten: (Sukkot) Minne om ørkenvandringen. Bodde i løvhytter. 5 dager etter forsoningsdagen. Mye glede.

 

Tempelinnvielsesfesten: (Hanukka) November/desember: Feirer at templet ble gjenerobret av jødene i Jerusalem i 165 f.Kr.

 

Påske: (Pesach: Den jødiske påsken) Minnes Isralsfolkets utfrielse fra Egypt. Påske betyr: Forbigang: Dødsengelen gikk forbi fordi blod var strøket på dørstolpen. Også kalt: Den usyrede brøds høytid: Fordi: Jødene ikke rakk å vente på at brødet skulle heve seg før de flyktet fra Farao i fangenskapet i Egypt. (Kristen påske: Jesus døde og oppstod under den jødiske påsken)

 

Ukefesten: (Shaviot) Jødisk pinse. Minnes at Loven ble gitt Moses på Sinai.

 

Bildeforbud: Gjelder spesielt bilder av Gud selv. (Henviser til 2.Mosebok, kap.2,v.4)

 

Bibelen.no

 

Islam:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

ISLAM

 

• Islam: Underkastelse.

• Muslim: En som underkaster seg.

• Muhammed: Største profet. Mottok åpenbaringene (Koranen) fra Allah.

• Koranen: Hellig skrift. Fullkommen. Uten feil. Må ikke legge noe oppå eller over Koranen. Består av surer (kapitler). De lengste først, bortsett fra den første som er en kort lovprisning. Deretter de korteste (og eldste), uavhengig av hva de handler om. Koran betyr opplesning.

• Hadith: Samling av det Muhammed sa og gjorde. Er av stor betydning for muslimene.

• Sunna: Skikk og bruk. Tradisjonen.

• Kaba: Hellig stein i Mekka

• Sharia: Hellig lov

• Allah: Gud. Hellig. Utenom menneskets fatte-evne. Tilgir hvem han vil og straffer hvem han vil.

• De 5 søylene: 1) Trosbekjennelsen. 2) Bønn. 3) Almisse. 4) Faste. 5) Pilegrimsferd til Mekka

• Bønn: Må være ren før bønn. Bønneteppe. Vendt mot Mekka. Helst 1 gang/ uke i moskeen. Kvinner og menn atskilt i moskeen.

• Imam: Voksen muslim (”prest”). Leder bønnen.

• Almisse: Skatt 2,5 % til de fattige/trengende

• Faste: Ramadan. 9. måned i måneåret. Forbudt med drikke, mat seksuell omgang og røyking fra soloppgang til solnedgang. (Trekke seg tilbake, for eksempel gå i moskeen)

• Pilgrimsferd til Mekka: Islams eldste helligdom: Steinen Kaba.

• Monoteisme: Som i jødedommen og kristendommen. Ser på kristendommens treenighetslære som blasfemisk (gudsbespottende), men ser ellers på kristne som åndelige søskenbarn, men lavere på den religiøse rangstige.

• Forutbestemmelse: Allah har bestemt alt som skal skje på forhånd.

• Halal: Tillatt. Kjøtt av dyr og fugl må slaktes på rituelt riktig måte. Forbudt: Blodmat, svinekjøtt, rovdyr, alkohol/ andre rusdrikker.

 

Etikk:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

ETIKK side 338-

 

 

• Livssyn: Å ikke ha det er likegyldighet. Elie Wiesel, jøde: ”Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.”)

• Etikk: Moralens teori. Er vurderingene som ligger bak handlingene.

• Moral: Handlingene, den faktiske livsførselen, det vi gjør.

• Deskriptiv: Beskrivende

• Normativ: Norm, regel, forbilde,

• Deskriptiv etikk: Beskriver folks handlinger uten å ta stilling til om de er positive eller negative. Eks: Undersøkelser om folks syn på for eksempel abort, forsvarsspørsmål eller hjemmebrenning. Fare: ”Statistikkmoral”: det de fleste gjør, er rett.

• Normativ etikk: Prøver å vise hva som er riktig og galt. Hvordan det bør være.

• Prinsippiell etikk: Hva er grunnlaget for våre handlinger? Også kalt grunnlagsetikk.

• Anvendt etikk: Også kalt områdeetikk / materialetikk / spesiell etikk. Går på hva som er etisk riktig i dagliglivet / aktuelle problemstillinger i samfunnet rundt oss.

• Etiske nøkkelbegreper: verdier: Hva er mest viktig for meg? For eksempel liv, helse, fred, vennskap og kunnskap vil de fleste si. (?) Verdiprioriteringer: for eksempel: Hva skal jeg bruke tiden / pengene mine på? Interessemotsetninger: Viktigste: hensynet til oss selv og andre.

• Mennsekeverd og likeverd: Samvittighet: Evnen til å reagere på rett og galt. Normenes vakthund. Medfødt eller miljøbetinget? Litt av begge? Vi er født til å leve som ansvarlige mennesker. (?) Hva det innebærer kan variere fra kultur til kultur.

• Positiv rett og rettsfølelse: Positiv rett: Et samfunns lover på et gitt tidspunkt. For eksempel Abortloven, Rettsfølelse: Den enkelstes følelse av hva som er rett og galt. For eksempel helsepersonell som vegrer seg mot å være med på abortinngrep av samvittighetsgrunner.

• Ansvar og solidaritet: Ansvarsfølelse er grunnlaget for all etikk. Individuelt ansvar: den enkeltes ansvar for seg selv og sine omgivelser. Kollektivt ansvar: Samfunnets ansvar for oppgaver som den enkelte ikke kan løse alene. Pulverisering av ansvar: Ingen tar på seg ansvaret for det som skjer /ikke skjer. Solidaritet: gjøre felles sak med mennesker i en vanskelig situasjon.

• Har mennesket en fri vilje? Determinisme: Bestemme/ fastsette. Tilhengere av denne retningen mener at alt som skjer er bestemt av visse årsaker, er forutbestemt. Indeterminisme: Tilhengerne av denne retningen mener at ikke alt er forutbestemt, at vi har en fri vilje. Darwinisme: Opptatt av betydningen av arv og miljø. Freud: mange av de valg vi gjør er bestemt av underbevisste krefter,- for eksempel undertrykte behov eller lyster. Sartre: vi blir det vi velger. Det er handlingene som gjør et menneske til godt eller vondt.

• Jakten på en etisk formel: Mange livssyn,- religiøse eller ikke religiøse har noe lignende som den gyldne regel felles: det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal også du gjøre mot dem”.

• Kant og det kategoriske imperativ: ”Noe du må gjøre”. Imperativ: Påbud, noe man må gjøre. Kategorisk: Absolutt, finnes ingen unntak. Pliktetikk: Vekt på plikt, noe du må gjøre, å føle seg forpliktet til, Sinnelagsetikk: legger vekt på sinnelaget (den gode vilje) for en handling, ikke resultatet. Morallov: ”Du skal handle etter en maksime (regel/norm/grunnprinsipp) som er slik at du kan ville at den skal bli til en allmenn lov”. Humanitetsformuleringen: ”Du skal handle slik at du alltid bruker menneskeheten i din egen person og i enhver annen person som et mål i seg selv, aldri bare som et middel”.

• Mill og den største lykke: Utilitarisme: nyttemoral: Handlingene er riktige hvis de bidrar til å fremme lykken. Handlingene er gale hvis de bidrar til å fremme det motsatte av lykke. Lykke: frihet fra smerte. Ulykke: Smerte og mangel på glede: ”Mest mulig lykke for flest mulig mennesker”. (Mill var sosialøkonom)

• Den moralske evnen kan læres: Sitat fra boka: ”Det som gjør at en handling er riktig, er ikke den handlendes egen lykke, men lykken for alle som berøres av handlingen. Når det gjelder forholdet mellom den handlendes egen lykke og andres, krever utilitarismen at den som handler, skal være like upartisk som en uhildet og menneskekjærlig tilskuer” (?)

• To typer etisk argumentasjon: 1.) Konsekvensetikk: Vekten legges på de konkrete konsekvensene handlingen får, altså dens følger. Legger mye vekt på kvantitative vurderinger, om det får konsekvenser for mange. Her veies det for og imot i en sak, og man tar det valget som gir de beste konsekvensene for den eller dem som er berørt av saken (Mill:utilitarisme). 2.) Pliktetikk: Her følges prinsippene, uansett hvilke følger det får. For pliktetikeren er det viktig at mennesket ikke bare blir et middel. (Kant: Mål/middel).

• Eksempel: Pliktetikk og konsekvensetikk: Fra boka: Service og etikk”: Lystad. ”Harald er far til to gutter på 7 og 10 år. Den yngste har en alvorlig nyresykdom og kommer til å dø om han ikke får transplantert en nyre fra faren. Legene har tidligere forsøkt å transplantere morens nyre, men nyren ble avstøtt. Harald ønsker å redde sønnen sin, men han har svakt hjerte, og legene er ikke sikre på om han tåler operasjonen”. I helsevesenet er plikten til å redde liv et overordnet prinsipp. (Pliktetikk). Dersom man bare kan redde livet til en av to personer og må velge, bør man bruke en konsekvensetisk tankegang. Da vil man bla se på hvem av de to som har lengst igjen å leve. Man vil antakelig redde livet til et barn før man redder en eldre person. Dersom Harald skulle følge en pliktetisk tankegang, ville han ha tatt operasjonen for å redde sønnens liv, selv om han risikerte sitt eget. Med en konsekvensetisk tankegang ville han ha sett på konsekvensene. Hva med den andre sønnen, som risikerer å bli farløs? Hvor lenge kommer den yngste sønnen til å leve med en ny nyre? Og hvor stor er risikoen for at nyren blir avstøtt?”

 

Livssyn:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

LIVSSYN, FILOSOFI OG IDEOLOGI, DEL 1

 

 

• Humanisme: Menneskelig.

• Humanist: En som setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum for sitt livssyn. Legger vekt på individets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter.

• Humanismens bakgrunn: Antikkens gresk-romerske verden. Filosofene formulerte for første gang verdensoppfatninger og menneskesyn som ikke bygde på religion.

• Sokrates: Rasjonalist: Sterk tiltro til menneskets fornuft. Rett innsikt fører til rett handling. Den som gjør noe galt, vet ikke bedre. Derfor nødvendig med økt kunnskap.

• Stoikerne: Kjent for naturretten: grunnlaget for å skille mellom rett og galt ligger nedfelt i alle mennesker.

• Leonardo da Vinci: Renessansehumanist: Gjenfødelse av humanismen. Vitenskapsmann og kunstner som var veldig opptatt av mennesket, både fysisk og psykisk.

• Renessansehumanismen: Frigjorde seg fra gamle autoriteter og begynte å se verden med andre øyne. Ga grunnlag for vitenskapen. Empirisk metode: Undersøkelser må bygge på iakttakelse, erfaring og eksperimenter.

• Voltaire: Opplysningstiden. Kjempet mot fanatisme, intoleranse og maktovergrep. Spesielt kjempet han mot kirkemakt og blind dogmetro.

• Opplysningstidens ideinnhold: Rasjonalismen: Tro på menneskets fornuft. Opplysningstanken: Å opplyse alle i et samfunn ville skape et bedre samfunn. Idealer: Toleranse og menneskekjærlighet. Menneskerettighetserklæringen (1948) er et resultat av denne tanken.

• Kristen humanisme: Utgangspunktet: Mennesket skapt i Guds bilde. Mennesket er den mest gud-like delen av skaperverket, noe som forklarer menneskets verdighet og ukrenkelighet. De har gjennom tidene kritisert kirkelig maktbruk og religiøs intoleranse, men samtidig understreket menneskets religiøse behov. Dansk dikter: Grundtvig: Menneske først, kristen så.

• Profan humanisme: Profan: Utenfor helligdommen. Har ikke noe religiøst grunnlag. Hjørnestein: Fri tanke. Fritenkere: Tenke fritt i forhold til kirke og kristendom. Ateisme (Tror ikke at det finnes en gud) og agnostisisme (tviler på at det finnes en gud) ble vanlig .

• Humanistisk livssyn: Mennesket er sin egen herre og må stole helt og fullt på seg selv og sine muligheter.

• Menneskesyn: Optimistisk og positivt. Mennesket er av naturen godt. Åndsvesen: Evner og muligheter som overgår alle andre skapninger. Sjelen er knyttet til hjernens funksjoner. Avviser et liv etter døden. Alle mennesker like verdifulle. Toleranse sentralt. Må ikke bli brukt som et middel for noe annet. Kan ofre seg for en sak frivillig, men må ikke gjøres til et offer for andre menneskers mål. Ethvert menneske er et middel i seg selv. Mål: Alle må få realisere seg selv og sine muligheter.

• Etikk: Tror at mennesket ut fra sin fornuft vet forskjell på rett og galt. Gjensidighetsprinsippet: Den gylne regel: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Respekt for menneskeverdet og individets ukrenkelighet. Sentralt: Menneskerettighetene. Vektlegger det dennesidige, på livet her og nå.

 

Ny-religiøsitet:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

NYRELIGIØSITET

 

• Sekularisering: Verdsliggjøring.

• Ateist: Tror ikke på noen guddom.

• Agnostiker: Tviler.

• Nyreligiøsistet: Spenner vidt. Dekker ny vri på gamle religioner som hinduismen og buddhismen, kristne sekter, religiøse sekter ut fra de store verdensreligionene, gamle okkulte (hemmelige) tanker, ny ”viten”,- blanding av moderne vitenskap og gamle religiøse forestillinger.

• Nye religiøse strømninger: Eks. Hare Krishna (se s.41), Den forente familie, Children of God. Typisk: Synkretisme: Religionsblanding.

• Fellestrekk ved de nye religiøse bevegelsene:

• Grunnlagt av en sterk personlighet.

• Universelle: Allemenngyldige. ”Religionenenes religion”.

• Indre opplevelse viktigere enn dogmer (læresetninger) og ytre former.

• Trosglød og religiøst engasjement. (Ofrer seg for sekten).

• Overbevisning eller hjernevask? I noen tilfeller: Skummelt. Bryter kontakt med familie. Psykisk syk.

• Okkulte strømninger: Skjult, hemmelig. Dekker mye og vidt. ”Vitenskaper” som astrologi, spiritisme, ufologi, parapsykologi (overnaturlig), magi og spådomskunster, teosofi (gudskunnskap) og antroposofi (livsanskuelse utviklet av Rudolf Steiner).

• Astrologi: ”stjernene forteller”. NB: Skille mellom tro og vitenskap. Astrologi er tro. Astronomi er vitenskap.

• Spiritisme: Ånd. Komme i kontakt med avdødes ånder gjennom seanser der medier (personer) bærer fram budskapet fra en ånd, også gjennom ”automatisk skrift” (en ånd styrer mediets penn). Ikke vitenskapelig belegg. Mediets underbevissthet, hypnose eller personlighetsspalting?

• Ufologi: besøk av intelligente vesener fra andre solsystemer i flygende tallerkener. Tro.

• Alternativbevegelser: Motkulturer / alternativbevegelser som er en reaksjon mot den etablerte kirken, etablert vitenskap og etablert samfunn.

• Mistillit til materialisme.

• Åndelige verdier. Mange inspirert av Østens filosofi med karma og reinkarnasjon, samspill yin / yang, meditasjon og yoga. Ny tidsalder: Vannmannens: Åndelig orientering.

• Inspireres av ny viten, for eksempel atomfysikk, men trekker det ut over faglig aksept. New Age: paradigmeskifte (mønster, forbilde), homøopati og / eller naturmedisin, akupunktur, ”healing”, auraanalyse.

• Parapsykologi. Overnaturlige / oversanselige fenomener: telepati (tankeoverføring), clearvoyance (synskhet), levitasjon / telekinese (at psykisk energi kan løfte fysiske gjenstander).

• Holisme: Helhetstenking. Økologisk, kloden sammenheng med resten av universet.

• Ny livsstil: Eks leve enkelt.

• Terapeutiske (sykdomshelbredende): Styrke menneskets ego / selvfølelse.

Endret 17. juni 2008 av EvenruD

[RyanReynolds]

Aah, herlig.. tusen takk!

[Hotel Papa]

Keine problem. Dog syns jeg at det som ligger på brekkeby.vgs sia er litt bedre. Men nå har du i hvert fall nok sammendrag

 

Alt er bedre enn den hersens boka.

[Mademoiselle]

Hvilken bok har dere brukt/bruker dere? Vi brukte "Mennesket og mysteriet". Hadde en utgave av "Religionsboka" også hjemme, så den ble brukt mye parallelt. Synes forøvrig at sistnevnte var noe bedre, særlig på de forskjellige religionene. Helt til slutt i religionsfaget leste jeg bare den første boken, og der stod det veldig bra om etikk.

[Chad Thundercock]

"3. Bruk Kant og Mill arrgumenter mot f.eks aktiv dødshjelp o.l temaer (her dreit jeg meg ut, regner at det var her 5ern røyk)"

 

Kant og Mill?

 

WTF

[Hotel Papa]

Det er to sånne filosofer eller hva det nå enn var.

 

Han ene stod for konsekvens etikk, han andre for pliktetikk aka sinnelagsetikk eller hva det heter.

Så skulle man liksom tenke seg fram til hva de ville brukt av argumenter i en slik sak.

[Chad Thundercock]

Muhaha, da var 6 i boks. Hadde tidenes værste framføring med mye "ehh", "tja" og "hæ". Tror alt avhenger hvordan sensoren er, spøkte selv mye, tok en vits og fikk en god respons.

[dragoman]

Jeg fikk også 6

 

samenlign kristendom, humanisme og satanisme

bibelkunskap(prolog, del1 -del4)

Nyrelgiøsitet

ulike gudssyn

postmodernisme

 

snittet i klassen(8 stykker) var 5, 3 på denne eksamenene

[Hotel Papa]

Geez det var fucka oppgaver

 

Hadde fått langt dårligere enn 4, hvis jeg hadde fått dem..