Eksamen i religion VKII

[dragoman]

Hvilken bok er det dere bruker på skolen? Jeg regner med at målene er de samme, uavhengig av hvilken skole man går på?

 

 

det er det samme

 

her er mine notater om bibelen og kristendommen

 

Bibelkunnskap(90-119)

66 bøker satt i løp av 1000 år.

Raudtråd gjennnom bibelen:

- trua på ein levande aktiv Gud

- Gud har følgt menneska gjennom historia

- Bibelen om Historia sin Gud: forholdet hans til menneska og forholdet menneska har til han.

Bibelen oppdelt:

1. Prolog (skaping og urhistorie)

2. Første del (Gu og Israel)

3. Andre del (jesus kristus)

4. tredje del ( kristendommen blir spreidd og openberringa)

Prologen: Urhistoria

Inneheld viktige historier(mosebøkene)

- Skapinga, paradiset og syndefallet

- Kain og Abel, kainsmerket forid Kain drepte bror sin.

- Nohas ark, Noha+ familie og allverdens dyr overlevde ein stor fløm.

- Babels tårn: folket bygde et tårn mot himmelen gud straffa dei og gav dei ulike språk.

Syndefallet var brotet i forholdet mellom Gud og Menneska men Gud har framleis omsorg for menneska.

 

Den første delen: Israelsfolket:

Denne delen handlar om at Gud velgjer og oppseder eit spesielt folk: Israelsfolket.

Her får vi høyre om Abreham, Isak, Esau, Jakob, Josef(sønnen til Jacob), Moses, David, babtlonsk fangenskap.

Profetane domsprofetane  refsa leierane og var for rettferd.

Profetar som varsla om lykke, ny fredstid., Messias.

Alle ulykkene kom av at folket ikkje holdt lova, dei braut pakta med Gud.

 

Den andre delen: jesus Kristus

Jesus Kristus er nøkkelrollene i forteljingane. Livet og frelseverket hans er det endelege gjennombrotet for Guds rike, Gud og kjærleiken sigrar over det vonde.

Fire evangelia:

- Barndomen og ungdomstida

- konfliktar med fariserane(om å følgje matreglane, ikkje det som kjem inn men ut)

- Jesus stod for kjærleik og miskunn utan villkår.

- Under og mirakel som teikn på si gudommelege makt.

- Korsefest og stod oppatt den tredje dagen.

- Fredsfyrsten som profetane spådde. (jesaja)

 

Den tredje delen kyrkja:

Alle menneskje på jorda, den første misjonsverksemda og legg cekt på at Gud verkar i verda gjennom den heilage Ande. Apostelgjerningane fortel korleis læresveinane lever etter Jesus.

Den heilage ande kom ned til læresveinane i pinsa.

dei jødiske likte ikkje framgangen til dei kristne og prøvde hindre forkynninga forfølging.

Saulus Paulus, han forkynna og var med på på å lage kristendommen til verdsrelgion.

Kristne trnegte ikkje bli jødar eller følgje mose lova, trua på kristus var viktigast.

Jesus frelser die som trur.

Den yste dagen då kjem jesus attende og dømme elvande og døde.

 

Det gamle testamentet:

I tre delar(hebraisk):

1. Historiske bøker: Historia om Israelsfolket, 5 mosebøkene paka på Sinai og alle regler og lovar.

2. Profetiske skrifter: Varslar dom og betre tider, går hard ut mot relgiøst forfall og sosial urett. Profet = ein person med bodskap frå Gud. 16 profetskrifter – Daniel.

3. Poetiske skrifter: visdomsord, kjærleiksdikt, ordspråk og forteljing om lidingsproblemet. (Jobs bok, salamne)Slamane ulike typar klage og lovprising.

 

Det nye testamentet

Blei til om lag 50 – 130 e. Kr. (gresk først).

Fire evangelium om Jesus liv

1. Markus: det kortaste og eldste vise at Jesus er Messias.

2. Matteus: oppteken av at Jesus er arvtakar etter jødane som Guds folk. Ikkje politisk Messias, riket er etter dette livet. Bergpreika er ei smaling av jesus talar.

3. Lukas: er opptatt av kronologi og historie, vise kor god Jesus var fortellingar om kjærleiken til fattige, sjuke og utstøtte i samfunnet.

4. Johaness: heilt anneleis enn dei andre, handlar om det evige livet, legg eg utsegn i munnen på jesus.

Matteus, Markus og Lukas evangeta er sypnotiske(samsyn).

Apostelgjeringane handlar om misjonsferdene og forkynninga til apostlane, viktig kjennskap om dei første kyrkjene.

Breva til paulus 13 av 21 er frå han. Paulus send brev til kyrkjelydane han hadde stara opp for å lære dei om moralske spørmsål.

Johannes openberring apokalypse Kristus skal gripe inn og sigre over det vonde. Det er eit varsel om jordasundergang og handlar om die siste tidene. Avslutning: ny himmel og ei ny jord.

 

Bibelforskning :

Kva skal gjere dei autorative:

1. forfattaren måtte være apostel eller elev til apostlane.

2. Innhald som samsvarte av Jesus som Guds son.

3. Brukt i dei fleste av die tidlige kyrkjelydane.

(nøye studium for å finne ut dette)

1700-1800 tallet Bibelen er ei bok skreven av menneske.

relgionshistorikerar historieforskning.

Dødehavsfunnet: masse handskrivne papyrusrullar, sjekke samsvaring med avskrifter.

To skapingssoger i bibelen, forfatterane budde i ulikt klima.

den yngste Kosmosoentrisk systematisk framstilling av korleis heile universet blei til.

Den elste antroposentriske  korleis menneske vart skapt og villkåra til mennesket.

Verda er skapt av ingenting..

Jesus er fødd 5 år f.kr, nemmeleg i 749 ikkje 752.

 

Bibelsyn:

- Fundamentalisme/biblisme: kvart ord i bibelen er diktert av Gud, gir rettleing på relgiøse områder og andre. Bibelen er heilt utan feil.

- Bibelen er eit menneskeleg produkt men fortel kva forfatterane meinte og tenkte om Gud.

- Historisk kritisk: ein tar hennsyn til naturvitenskapen men les bibelen for bodskapen,at Gud har openberra seg gjennom Jesus Kristus. Er Guds ord fordi den forkynner Jesus Kristus.

 

 

Det relgiøse livet

Nattverden var det siste gud gjorde, vi gjer det difor i dag for å få tilgiving frå syndene våre.

Frå slutten av 200 tallet levde einerbuerar i asketisk livsførsel med øvingar og bønn dei slo seg sammen og blei opptakta til klostersamfunnet. (menn og kvinner)

Klostera blei viktig relgiøst, sosialt og kulturelt misjonerande verksemd, laga skular, pleieheimar, utvikla medesin, dreiv hagar, skreiv nye avskrifter av bibelen og klassisk litteratur.

Frans og Clara av Assisi rik ungdom gir opp alt lever som fattige for å hylle Gud.

 

Protestantismen:

Alle skulle forstå bibelen difor vil folket på slutten av middelalderen at dne skulle være skreven på folket sitt språk ikkje latin. Ein skulle ikkje ha pave og kyrkjeleg leiing, ulike variantar av den kristne trua.

Puritansklivsstil dei tok avstand frå underhaldning, teater, luksus, dans og nytingsmiddel, det aller viktigaste var den inderlege fromleiken hos kvart einskilt menneske. Jakob Philip Spener, Pia desideria(fromme ønske)  tok utgangspunkt i det relgiøse forfallet, Kristendommen er liv ikkje berre lære. Lekfolk skal lede møte. I Noreg var Hans Nielsen Hauge, han hadde ulovlege møte og blei arrestert mange gonger. 1800 tallet vaks fram ei stor lekmannsrørsle.

 

Bibelen i kultur og samfunsliv:

Jesus oppmoding om nestekjærlighet og miskunn blei teken opp og utvikla vidar i klostera: hospital= gjestebustad, hjelpte fattige, gamle og sjuke.

Kyrkjene dreiv skular, tildømes katedralskulane som var knytte til katedralane i Norge. Kyrkja såg ofte ned på folk, men paulus hadde dne første menneskerettigheta han meinte alle var like for jesus kristus.

Bibelskkunst er det svært mykje av fordi sivilisasjonen vår byggjer på denne typen kunst.

Paven Grego den store lagde dne gregorianske msuikken og grunnla ein eigen skule for kyrkjesong.

Palestrinia lagde musikk etter oppgåve frå kyrkjemøtet i Trient, han laga mykje ulik musikk.

Bach sin Matteuspasjonen er ei av dei fremste kunstverka i protestantiske kyrkjemusikk.

Martin Luther skreiv mange salmar for å få med kyrkjelyden.

Peter Dass har skrevne ein del norske salmar som gjorde læra levande for folket. Negro spirituals er enkel forteljande tekstar med kjende motiv, både veksel song oppattaking og aukande styrke/intesitet, laga av afroamerikanerar i slave tida.

 

Kyrkjekunst og arkitektur:

Første kyrkjene, romerske basilikane avlang bygning med eit mitt skip og to sideskip.

Mellomalderen var det dei viktigaste praktbygningane utanom slott og borger.

katolske kyrkjer har meir utsmykking og flotte helgn bileter desse fell vekk i protestantiske kyrkjer.

 

Kristendommen(120-139)

Openberringsrelgion:

Tar utgangspunkt i at Gud har openbrerra seg for menneska.

To former openberring:

- Den generelle eller allmenne gjennom skaperverket og historia. De står nokon bak alt som er til. Openberra seg for Noah, Abreham og Moses. Han viser seg for folket for at mennesket skal ha ein personleg Gud å vende seg til.

- Den spesielle gjennom Jesus Kristus. (endeleg og fullstendig) Jesus er sanninga.

 

Truslæra:

Truvedkjenning = kort sammanfatning av det viktigaste i den kristne trua.

Truvedkjenninga var viktig for å hindre at slike blandingsrelgionar vart fletta inn i kristendommen, meinte kyrkjelege leiarar at det var nødvendig å poengtere hovudsaka i den kristne trua.

 

Gud:

Gud har skapt alle levande skapningar, han held oppe verda, herre over historia og leier verda mot frelse. Gud er kjærlighet, han tilgir om vi ber om tilgivelse. Gud har masse kjærleik. (lukas evangeliet om den bortkommne sonen er godt døme på kjærleiken)

Problemet med det vonde er at Gud berre er god med det enno er vondskap i verda.

Lucifer er den vonde motmakta til gud, ein dag skal det vonde overvinnast. Jesus visste menneska korleis ein kunne leve og at ein kunne bli frelst.

 

Menneskesyn:

- Mennesket er knytt til skaparverket, laga av det same stoffet som plantar og dyr, herre over skapar verket. (både natur og meir enn natur)

- Menneske e skapt i guds bilete, i særstilling i skaparverket. Menneske er skapt for å leve i felleskap med skaparen. Oppleve noko heilagt i gudstenestene.

- Heilskap(kropp og sjel) når du døyr blir sjela frelst og kroppen blir igjenn. Men lekamen kan stå opp igjenn frå det døde.

- Vi skal elske kvarandre slik Gud elska oss, vi er skapt for å leve i felleskap med andre.(ekteskap eindel av skapar ordninga)

- Vi er guds medarbeidarar som skal fylle jorda og ta vare på skaparverket.

- Vi har fri vilje og kan skilje mellom rett og galt.

- Synd = når vi ikkje lev slik gud vil/motarbeider Gud., vil være sjølvstendige utan Gud.

-

-

 

Jesus kristus:

Kyrkja:

Etikk:

 

Den Katolske kyrkja(140-144)

Organisasjon og lære:

Nøye styrt etter lover. Paven er overhodet for alle truane., 1870 paven er ufeilbar i trusspørsmål. Paven kan ikkje innføre ny lærdom men avgjere om noko følger bibelen og den kyrkjelege tradisjonen. Paven, etterfølgeren til peter og biskopane er etterfølgeren til apostelane. Hovudoppgåva til Presten er å leie klyrkjelyden vie livet til kyrkja og gud(må leve i sølibat).

Læra er bygd på Bibelen, sett i samanheng med tradisjonen. Kun kyrkja kan slå fast kva innhaldet i tradisjonane erkyrkjemøter(Nikea).

Menneske er skapt i gudbilde, har fri vilje men må ikkje synde(arvesynden frå syndefallet). Kan velje gode gjerningar føresetnad for frelse. Kristus og Gud kan frelse seg men du må tru på Guds ord. Menneska får gudnåde gjennom sakramenta(dåp, ferming, nattverd, bot, salving, ordinasjon, ekteskapet). Livet = vegen mot frelsa.

 

Relgiøst liv:

Gudstenesta:

Søndagformiddag, faste ledd: vedkjenning av synder, Gloria, preike, truvedkjenning og høgdepunktet nattverda. Menigheta er aktiv med song, korsteikn, kneling.

Tidbønna form for gudsteneste til bestemte tider.

Sju sakrament:

- Dåp: grunnleggande, gjer deg medlem, barnedåp.

- Ferming: 12 årsalderen(konfirmasjon)

- Nattverd: høgdepunktet i gudstenesta, offerhandlingsyndsforlatning.

- Bot : skriftemål, absolusjon, ein må angre og vise vilje til å slutte.

- Salving: siste olje før en dør

- Ordinasjon: innsetting av ein prest.

- Ekteskap:

 

Mange ulike munke og nonne ordnar. Tre grunnlegande krav: livsvarig fattigdom, sølibat, lydnad mot leininga. (Noreg: dominikaner og fransikanerane)

Samfunnet til dei hellige: alle truande levande som døde.

Gå i forbønn for dei døde slik at tida i skjærsilden blir kortare.(2.november)

Helgnar er viktig, maria(kultstatus) paven meiner ho er utan arvesynd og i himmelen med sjel og lekam. 1172 biskopane utnemne helgnar no kan berre paven.

 

Den lutherske kyrkja(145-149)

 

Den ortodokse kyrkja(150-153)

 

Pinserørsla(154-157)

 

Andre kyrkjesamfunn( 157-160)

Baptistane:

- radikale grupper under reformasjonen på 1500 tallet.

- Avviser barnedåpen, har vaksen dåp.

- 90% av verdas Babtistar i USA.

- Bibelen er einaste autoriteten, men kyrkjene har også leierar.

 

Kvekarane:

- George Fox grunnla.

- Åndeleg kristendom utan kyrkjer, prester eller litugir.

- Skjelve for Gud.

- Forfølgde i england på 1600 flykta til Nord Amerika

 

Metodistane:

- John Wesley

- Pietistisk veking

- Brot med The Church of England

- Fast organisasjon, biskopane vald av kyrkjelydane.

- Stor vekt på oldkyrkjelege truvedkjenningane og Wesly sine skrifter.

 

Frelsearmeen:

- 1878 av Catherin og Wiliam Booth.

- Suppe, såpe og frelse.

- Militært monster.

- Bibelen er lit lagtvegt på men større vekt på opplebing og praktisk kristendom.

 

Adventistane:

- Vekkingsrørsle 1830/40 åra blant baptistar.

- La stor vekt på at Jesus skal komme att.

- Vegetaranisme, motstander av rus og oppkvikkande stoff.

[Imaginary]

　

Endret 6. september 2011 av Imaginary

[Hotel Papa]

Takk skal du ha Dragoman! Takk til deg og Fredrik

[dragoman]

Takk skal du ha Dragoman! Takk til deg og Fredrik

 

Bare hyggelig

Masallah

[kokos]

Vi fikk fem temaer som vi skal trekke fra:

 

- Skapelsesmyter i Islam, Kristendommen, Jødedommen. Hva sier de om gudsbildet og menneskesynet?

- Gudsbildet i to vestlige religioner og en østlig. Bruk de hellige skriftene som kilder.

- Menneskesynet i Humanismen, Islam, Kristendommen og Hinduismen.

- Etikk i en Kristendommen og Buddhismen. Hva sier etikken om forholdet mellom gud og mennesket, og hva slags kilder finnes det på etiske normer.

- Frelsesveier i Islam, Jødedommen, Kristendommen og Hinduismen eller Buddhismen. Bruk de hellige skriftene som kilder.

I alle oppgavene må vi legge mest vekt på sammenligningen.

 

Jeg har vært på biblioteket og lånt koranen og mange andre bøker. Læreren vår er ikke så opptatt av læreboka, men om de hellige skriftene som kilder til feks. gudsbildet, menneskesyn og etikk.

 

Vi kunne for det meste velge hvilke religioner vi skulle bruke i oppgavene, de som står er de religionene jeg valgte. Jeg valgte på grunnlag av hvilke som jeg kunne sammenligne.

[Hotel Papa]

Noen som vet om en bra side, hvor de forskjellige religionene sammenliknes?

[dragoman]

Noen som vet om en bra side, hvor de forskjellige religionene sammenliknes?

 

nei men det jeg gjør er samenlikne:

- gudssyn

- menneskesyn

- kulten

- hellige skriftene

- profeter( spesielt i Islam, Jødedommen og kirtsnedoimenne hva er felles hva er ikke)

- synet på frelse

- organisasjon

- relgiøst liv/regler

 

på den måten får man med svært mange av aspektene, men læreren min har iallefall sagt at vi bare må samneligne max 3 av aspektene. forid de er ganske vide.

[iviking]

Noen som vet om en bra side, hvor de forskjellige religionene sammenliknes?

 

Se om du kan finne noe her: http://www.religion.no/vgs/index.html

[Mademoiselle]

Brekkeby VGS har noen fine sider til dette formål. Brukte disse sidene selv før min store religionsprøve i desember i fjor.

Endret 15. juni 2008 av Mademoiselle

[Hotel Papa]

No shit.. Jeg ditcha boken for å bruke brekkeby sidene

[Chad Thundercock]

Er det noen som har en grei sammenligning mellom religionene?

[Hotel Papa]

Den jeg har, skrev jeg ned for hånd dessverre.

 

Hva fikk resten av folket her da?

Fikk selv en 4er, men basert på hvor mye jeg har jobbet med religion gjennom vk2 så må jeg si at jeg er fornøyd

 

1. Fortell om jødedommen og masse piss.. Høytider, gudssyn bla bla bla

2. Sammenlikn noen av punktene fra jødedommen med kristendommen.

3. Bruk Kant og Mill arrgumenter mot f.eks aktiv dødshjelp o.l temaer (her dreit jeg meg ut, regner at det var her 5ern røyk).

4. Fortell om prosjektet dere hadde om ny-religiøsitet.

[Chad Thundercock]

30 minutter forberedelse?

[Hotel Papa]

Jupp

Endret 16. juni 2008 av EvenruD

[dragoman]

grattulerer:)

 

jeg skal ha eksamen i morgen, har lest i hele dag og vært på samtalegruppe. Nå skal jeg bake kanelboller og så får det gå som det går i morgen.

 

Har 6 i religon standpunkt da, leit om det blir noe dårligere enn de. men men

[Chad Thundercock]

http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/rel-etikk1.htm

 

Evenrud; Ut ifra de kunnskapene du hadde FØR framføringen, tror du det er nok å lese gjennom besvarelsene på de ulike Målene? (se link)

[Hotel Papa]

Ja det vil jeg si.. Jeg brukte den siden som er oppgitt noen sider tilbake her.. Fra Brekkeby VGS eller hvor den var fra. Syns den var litt bedre oversiktlig.

 

Hvis du printer ut det og pugger den oversikten, så skal det mye til for å stryke for å si det sånn. Står bare litt for lite om etikk og sånn der.

[Chad Thundercock]

Sjekka linken du snakket om, fant til og med sammenligninger der. Da bruker jeg bare begge de to linkene. Det frister ikke særlig å begynne å grave i læreboka.

Endret 16. juni 2008 av dicktator

[Hotel Papa]

Nei, særlig ikke den boken vi har.. = sovemiddel deluxe.

 

Men sånn som jeg så det i dag, så skal det MYE til for å stryke på muntlig. Det var ikke akkurat mye jeg sa på de forskjellige oppgavene, og det jeg sa hadde jeg skrevet ned i forberedelsestiden.

 

So no worries, jeg var den dårligste i klassen med 4 Det var vel 3 6ere og 2 5ere xD

 

Men nå er det Kebab og pils på "by'n"..

Endret 16. juni 2008 av EvenruD

[Chad Thundercock]

Men nå er det Kebab og pils på "by'n"..

 

YOU LUCKY BASTARD!