Medisinstudent med adhd?

[berte80]

Nope, jeg har ingen relevant erfaring innen medisin bortsett fra at min mor er sykepleier. Forutenom det har vi hatt praksis både i 1. og 2. semester. I 1. semester ble vi utplassert på legekontor sammen med en annen student og tok full anamnese (sykehistorie) av pasientene og spurte dem ut om hvorfor de kom og slikt. Når vi var ferdige med det etter ca. 15 min kom legen inn og ble fortalt hovedpunktene fra det vi hadde kommet frem til. Legen fortsatte så konsultasjonen med undersøkelser etc. mens vi observerte. Dette var veldig interessant og spennende. Var veldig gøy å bli kastet rett uti det uten noen særlig medisinsk bakgrunn.

 

I 2. semester har vi vært på befaring hjemme hos eldre pleietrengende pasienter og snakket med dem og funnet ut hvordan de klarer seg i hverdagen.

 

Når det kommer til døde mennesker blir det litt spesielt siden jeg skal skjære i det første døde mennesket jeg ser, men igjen blir det en utfordring. Jeg liker godt å utfordre meg selv.

Det er utrolig hva man venner seg til:) Og vil man nok så går det meste:)

 

Uff, det høres helt grusomt ut å skjære i lik! Men, men.. det er mye man skal igjennom på legestudiet, er det ikke?

 

 

Hehe ja det høres vel kanskje makabert ut:) Men det er jo for å hjelpe andre, og dessuten høres det veldig spennende ut å se hva som er inni kroppen:)

[Q-tip]

Uff, det høres helt grusomt ut å skjære i lik! Men, men.. det er mye man skal igjennom på legestudiet, er det ikke?

Hehe ja det høres vel kanskje makabert ut:) Men det er jo for å hjelpe andre, og dessuten høres det veldig spennende ut å se hva som er inni kroppen:)

 

Det er litt rart i begynnelsen, men så blir man vant til det. På 3. semester i Oslo dissekerer man samme legeme gjennom 7 kursdager, så man blir på en måte litt vant med det legemet man dissekerer (vet at det høres ille ut, men det er nå sånn).

Det er viktig å huske på at dette er mennesker som har hatt et ønske om at kroppen deres skal brukes til undervisning av legestudenter, slik at man kan utdanne leger og dermed redde liv. På en måte vil jeg si at de som har donert kroppen sin til dette er det man virkelig kan kalle hverdagshelter.

Og på en respektfull måte kan man også si at det er gøy å se hvordan ting ser ut i virkeligheten. Det er noe helt annet å se vena cava superior i "real life" kontra i et atlas, man husker mye lettere det man ser i virkeligheten.

 

Det er viktig å huske på at disseksjonskurs også kan sees på som en prøve for å luke ut folk som ikke er egnet til å bli leger. En lege kommer opp i mange situasjoner som man må mestre, situasjoner man ikke kan forestille seg. Disseksjonen blir da en prøve på ens egne følelser og hvordan man klarer å sette ting i perspektiv.

[Mademoiselle]

Uff, det høres helt grusomt ut å skjære i lik! Men, men.. det er mye man skal igjennom på legestudiet, er det ikke?

Hehe ja det høres vel kanskje makabert ut:) Men det er jo for å hjelpe andre, og dessuten høres det veldig spennende ut å se hva som er inni kroppen:)

 

Det er litt rart i begynnelsen, men så blir man vant til det. På 3. semester i Oslo dissekerer man samme legeme gjennom 7 kursdager, så man blir på en måte litt vant med det legemet man dissekerer (vet at det høres ille ut, men det er nå sånn).

Det er viktig å huske på at dette er mennesker som har hatt et ønske om at kroppen deres skal brukes til undervisning av legestudenter, slik at man kan utdanne leger og dermed redde liv. På en måte vil jeg si at de som har donert kroppen sin til dette er det man virkelig kan kalle hverdagshelter.

Og på en respektfull måte kan man også si at det er gøy å se hvordan ting ser ut i virkeligheten. Det er noe helt annet å se vena cava superior i "real life" kontra i et atlas, man husker mye lettere det man ser i virkeligheten.

 

Det er viktig å huske på at disseksjonskurs også kan sees på som en prøve for å luke ut folk som ikke er egnet til å bli leger. En lege kommer opp i mange situasjoner som man må mestre, situasjoner man ikke kan forestille seg. Disseksjonen blir da en prøve på ens egne følelser og hvordan man klarer å sette ting i perspektiv.

 

Tror vi skal manne oss opp til og klare å gjennomføre dette her, jeg, Berte80! De fleste ting er vanesaker. Man venner seg til dem etter hvert som man utsetter seg for tingene. Får vi håpe, da, iallfall..

[Q-tip]

Med den rette innstillingen kan man klare ALT

[eskhyo]

Jeg er medisinstudent med hematofobi som fører til blodtrykksfall og besvimelse. Har slitt en del med det, men det begynner å bedre seg. Skal jobbe godt i sommer for å prøve å bli fullstendig kvitt den gjennom eksponering før 3. semester.

[DeadManWalking]

Husker jeg fant flere filmer på nettet, som var video-klipp ment for medisinstudenter. Man fikk se alt. Nasty shit, creds til dem som klarer det.

[Q-tip]

Jeg er medisinstudent med hematofobi som fører til blodtrykksfall og besvimelse. Har slitt en del med det, men det begynner å bedre seg. Skal jobbe godt i sommer for å prøve å bli fullstendig kvitt den gjennom eksponering før 3. semester.

 

Jeg fikk vasovagal synkope hver gang jeg så bilde av ei nål eller noe sånt fram til kurset i hematologi på 3.sem. Da blir man så vant til stikking og sånt at det går greit. Bare sørg for at du kommer på gruppe sammen med noen du stoler på, så tror jeg du skal bli kurert.

[eskhyo]

Haha, om jeg ikke endrer meg før de blodkursene i 3. sem går jeg i gulvet. Det jeg har merket er at de vasovagale synkopene kommer mye lettere om jeg har søvnmangel og mye koffein i blodet. Hadde en episode nå for et par uker siden der vi sku studere kyllingfostre. Først måtte vi fjerne en del eggehvite med ei slik nål som brukes for å ta spinalvæskeprøver. Takla dårlig den nåla, og måtte bare forlate rommet. Famlet meg ut uten å se noe som helst, så var nok ganske nær å gå i gulvet da.

 

Edit: Tror dog ikke jeg kommer til å få noen særlige problemer med disseksjonen pga dette. Er bare noe med selve blodet. Har faktisk lest at blodtrykksfallet er en genetisk betinget forsvarsmekanisme som sørger for at man ved blødende skade ikke blør ihjel like lett. Denne kan selvfølgelig motarbeides ved en psykologisk tilnærming.

Endret 15. juni 2008 av eskhyo

[Reipar]

Haha, om jeg ikke endrer meg før de blod

kursene i 3. sem går jeg i gulvet. Det jeg har merket er at de vasovagale synkopene kommer mye lettere om jeg har søvnmangel og mye koffein i blodet. Hadde en episode nå for et par uker siden der vi sku studere kyllingfostre. Først måtte vi fjerne en del eggehvite med ei slik nål som brukes for å ta spinalvæskeprøver. Takla dårlig den nåla, og måtte bare forlate rommet. Famlet meg ut uten å se noe som helst, så var nok ganske nær å gå i gulvet da.

 

Edit: Tror dog ikke jeg kommer til å få noen særlige problemer med disseksjonen pga dette. Er bare noe med selve blodet. Har faktisk lest at blodtrykksfallet er en genetisk betinget forsvarsmekanisme som sørger for at man ved blødende skade ikke blør ihjel like lett. Denne kan selvfølgelig motarbeides ved en psykologisk tilnærming.

 

Gled deg til beinmargsaspirasjon min gode mann! Har takla det meste godt, men da gikk rommet rundt i rekordfart for å si det sånn. At en fullvoksen mann legger all sin kraft for å presse ei flere millimeter tykk sprøyte inn i brystbeinet på ei gammel dame ble rett og slett for mye. Men det kom seg raskt heldigvis raskt.

[berte80]

Ja det er rett og slett helt rått!!!! Gleder meg veldig hvis jeg klarer å fullføre noe av de årene med min adhd! Men får ta et år av gangen:) Er vel helst selvtilliten det skorter på...... Gir liksom opp litt fort:/

[miemor]

Jeg leter rett og slett etter noen som er medisinstudenter og som har adhd. Tar for tiden opp fag og vurderer å studere medisin. Er 27 år og har adhd selv.

Derfor trenger jeg noen gode råd om selve studiet og hvilke utfordringer som det byr på. Vil gjerne vite litt om anatomieksamen og hvordan den er bygget opp:) Jeg kan ikke kalle meg veldig strukturert men regner med at jeg kommer inn i det etterhvert!

Hei. Ser at du publiserte dette spørsmålet i 2008. Hvis du enda er aktiv her inne, lurer jeg på om du endte opp med å studere medisin, og hvordan du følte dette gikk, med tanke på ADHD og eventuelle konsentrasjonsvansker?