Etikk om kjæledyr og deres mat

[eflas]

Heisann

 

Jeg har gått og tenkt på dette litt, og skulle bare se hvordan jeg fikk formulert tankene mine i en tråd, og her er den.

 

Veldig mange vestlige husholdninger innehar et kjæledyr, som katt, hund, fugl, gullfisk eller mus, eller som meg, 10 duer. Hunden får førsteklasses kjøtt og grønnsaker, fuglene får alle slags mulige grønnsaker og korn, og kattene våre gir vi fisk og melk. Samtidig vet vi at 840 millioner mennesker sulter på verdensbasis. Er det ikke da litt uetisk av oss å holder skaffe oss husdyr for å ha som hygge og kos, når mennesker som like godt kunne ha vært våre naboer, ikke engang har nok mat til å bli mette? Tenk om man er i Afrika og den ene gangen man fikk titte på en TV, hadde de en reportasje om kjæledyr hjemme oss folk. Hmm, tenker afrikaneren, haugevis av folk holder jo dyr hjemme hos seg med intet formål annen enn kos og hygge, hvorfor sender de ikke maten til oss istedenfor? Personlig synes jeg det er ganske uetisk, tenk hvor mye mat en kunne ha bistått de sultende med hvis x antall innbyggere i den vestlige verden ikke hadde husdyr. Disse husdyrene har jo ingen opprinnelse i landene de er i heller, man finner jo ingen(kanskje bare Vatikanstaten, da) land i verden der noen av innbyggerne ikke har hund eller katt, og det er jo klart at disse artene ikke fantes over hele verden før.

 

Hmm, er jeg helt på villspor her, eller?

[flammekaster]

Vel, jeg synes ikke nødvendigvis du er på villspor, men jeg synes det blir rart å begrense det til kjæledyr. Trenger du virkelig alle de fine klærne dine? All den dyre maten du spiser bare for å få litt mer velbehag enn å spise billig mat? Dyr datamaskin? TV? Stort hus? Pengene hver enkelt av disse koster kunne hjulpet svært mange sultende barn i Afrika. Kanskje det er uetisk å ikke dedikere livene våre til å hjelpe andre mennesker når det er så mange som har det vondt.

[eflas]

Ja, det er jo mange folk som selger alt de har for å hjelpe fattige osv. Men poenget mitt var at å istedenfor å ha husdyret sitt, kan man kvitte seg med det, og kjøpe tilsvarende mengde mat til andre mennesker som faktisk trenger maten. Er det ikke litt mer rettferdig å gi maten til en eller annen der ute som sulter, istedenfor å gi den til et avlbart husdyr som ingen untatt ên familie vil savne? TVene våre, PC-ene og de fine klærne våre er jo produkter av levestandarden. En kan jo ikke kvitte seg med TV, PC og det store huset for å hjelpe fattige, hvis alle skulle gjort slik ville samfunnet kollapset fordi vi på det teknologiske stadiet var tilbake på 1800-tallet. Å gi fattige istedenfor et husdyr mat, er jo faktisk noe gjennomførbart.

[ChrSB]

Tullball!

 

Det er håpløst å bidra hele tiden med mat og penger til U-landene. Gjelden deres øker og maten forsvinner fort.

 

Det vi derimot må klare er å kunne lære dem hvordan man dyrker, hjelpe med fruktbarhet, hjelpe med kunnskaper slik at de selv kan bygge seg opp igjen og tjene penger.

 

Og hvorfor er det uetisk og holde dyr friske og i live!? Det er jo en kjensgjerning i seg selv.

[flammekaster]

Ja, det er jo mange folk som selger alt de har for å hjelpe fattige osv. Men poenget mitt var at å istedenfor å ha husdyret sitt, kan man kvitte seg med det, og kjøpe tilsvarende mengde mat til andre mennesker som faktisk trenger maten. Er det ikke litt mer rettferdig å gi maten til en eller annen der ute som sulter, istedenfor å gi den til et avlbart husdyr som ingen untatt ên familie vil savne? TVene våre, PC-ene og de fine klærne våre er jo produkter av levestandarden. En kan jo ikke kvitte seg med TV, PC og det store huset for å hjelpe fattige, hvis alle skulle gjort slik ville samfunnet kollapset fordi vi på det teknologiske stadiet var tilbake på 1800-tallet. Å gi fattige istedenfor et husdyr mat, er jo faktisk noe gjennomførbart.

 

Du kan helt fint kvitte deg med kjempemasse ting uten at samfunnet kollapser, dette er ikke noe som er spesielt for kjæeldyr.

[eflas]

Og hvorfor er det uetisk og holde dyr friske og i live!? Det er jo en kjensgjerning i seg selv.

Fordi at maten heller kunne ha blitt brukt til å holde mennesker i live, istedenfor å holde disse dyrene som ikke engang hører blant et fåtall av landene den er i, og som kun er til hygge og ikke har en nyttig funksjon. Se det fra en afrikaner sin side: Han ser at vi har nesten ubegrenset mat her, men han ser også at mye av maten går til kjæledyr, er ikke det litt uetisk å prioritere dyr vi har for vår egen fornøyelse til fordel for sultende medmennesker?

[eflas]

Du kan helt fint kvitte deg med kjempemasse ting uten at samfunnet kollapser, dette er ikke noe som er spesielt for kjæeldyr.

TV-er og PC-er som du nevner er nødvendige verktøy for at veldig mange mennesker i samfunnet skal kunne utføre jobbene sine. Samme med disse hjemme, de er ikke der av ingen grunn, man bruker de faktisk til fornuftig arbeid. TV-ene står for viktige nyheter, blant annet. Poenget mitt er at mange av disse tingene du nevner er ting som kan brukes nyttig, mens kjæledyr er ikke et nødvendig hjelpemiddel i noen sammenhenger. Den gjennomsnittlige borger kan ikke kaste alt den har av teknologi og støtte u-land for pengene. Den gjennomsnittlige borger kan derimot kanskje tenke seg å droppe kjæledyret, og heller være med på å gi mat til de menneskene som trenger det istedenfor.

[flammekaster]

Det du påstår nå er at nordmenn kun kjøper ting vi har bruk for, og ikke ting som gir oss velbehag, som kjæledyr. Det er absurd. For nyheter kan du ha et 20 år gammelt svart/hvitt-TV (nå når det blir digitalt osv er jo ikke det helt sant, men man trenger ihvertfall ikke plasma til 100.000). Vi trenger ingen av DVD-ene våre. Greit med en PC, men vi trenger ikke flere, og det holder med en gammel billig en. Vi trenger ikke alle klærne våre, og de trenger ikke være så dyre. Vi trenger ikke å gå på restaurant, eller bruke noen andre tjenester som bare er til for velbehaget.

 

Alt dette er ting vi bare har for vårt eget velbehags skyld, akkurat som kjæledyrene vi har. Jeg ser ikke forskjellen.

[eflas]

Det du påstår nå er at nordmenn kun kjøper ting vi har bruk for, og ikke ting som gir oss velbehag, som kjæledyr. Det er absurd. For nyheter kan du ha et 20 år gammelt svart/hvitt-TV (nå når det blir digitalt osv er jo ikke det helt sant, men man trenger ihvertfall ikke plasma til 100.000). Vi trenger ingen av DVD-ene våre. Greit med en PC, men vi trenger ikke flere, og det holder med en gammel billig en. Vi trenger ikke alle klærne våre, og de trenger ikke være så dyre. Vi trenger ikke å gå på restaurant, eller bruke noen andre tjenester som bare er til for velbehaget.

 

Alt dette er ting vi bare har for vårt eget velbehags skyld, akkurat som kjæledyrene vi har. Jeg ser ikke forskjellen.

 

Jeg har aldri påstått at nordmenn kun kjøper ting vi har bruk for, jeg sier at mange av tingene du listet opp var nyttige ting, som f.eks PC og TV. Poenget er heller ikke at man kan selge alt man har og koke mat på et bål i stuen uten PC, TV, klær osv. Poenget er at vi i dag lager tusenvis av tonn beregnet for kjæledyr, som kattemat, hundemat, fuglemat you name it, mens vi fortsatt ikke har nok mat til å fø de sultende. Det jeg er ute etter å diskutere er kort sagt slik:

 

De fleste har kjæledyr i vesten. Vi har egne fabrikker som lager mat til disse, og veldig mye mat går med til kjæledyr. Samtidig gir vi ikke nok til de sultende. Langt i fra nok. Med andre ord, vi prioriterer våre egne kjæledyr foran sultende mennesker? Er dette etisk?

[flammekaster]

De fleste har pynteting i huset sitt her i Vesten. Dette er det også egne fabrikker som lager. Pengene dette koster kunne fint blitt omsatt i høyere matproduksjon til u-land. CRT-skjermer er på veg ut, til tross for at de er langt billigere og har bare litt dårligere bildekvalitet. Den ekstra arbeidskraften som kreves for å lage plasma- og LCD-skjermer kunne også gått til mat til sultne mennesker.

 

Poenget er at man kan fremdeles øke matproduksjonen i verden, om man har ressurser. Da ser jeg ikke noen forskjell på å holde kjæledyr, og å kjøpe andre dyre og strengt tatt unødvendige produkter.

[eflas]

Jeg vet jo også helt klart at hvis man har ressurser, noe vesten flommer over av, kan man øke matproduksjonen veldig enkelt.

 

Scenario: Lars Eivind har 9 katter. En dag, mens han mater dem, kommer han på denne tanken: 'hmm, jeg gir mine katter mat som millionvis av mennesker kunne ha trengt istedenfor. Kanskje jeg bare skal avlive kattene, og gi pengene til noe som gir disse mat istedenfor? da slipper jeg å tenke på at jeg gir kattene mine mat som trengende mennesker kunne ha trengt.'

 

Mennesker = mer verdt enn dyr

Mennesker = noe unikt

Dyr = mindre verdt enn mennesker

Dyr = underholdningskilde, mat

 

Derfor, burde ikke mennesker få mat før dyr? Slik jeg ser det ville det ha vært mest rettferdig å droppe kjæledyrene, sikre en fast matkilde til de trengende og deretter gå på igjen med kjæledyrene.

[flammekaster]

Kjæredyr er bare et eksempel som godt illustrerer urettferdigheten i verden, fordi vi heller vil gi mat til dyr enn andre mennesker. Men faktum er jo, igjen, at vi heller kjøper en plasma-TV og kaster den gamle istedet for å bruke pengene på å produsere mat til sultende mennesker. Men

 

Mennesker = mer verdt enn plasma-TV

Mennesker = noe unikt

Plasma-TV = mindre verdt enn mennesker

Plasma-TV = underholdningskilde

 

Så da bør vi vel heller ta til takke med vår gamle CRT-TV, og heller redde noen menneskeliv istedet for å se filmer med litt bedre kvalitet?

[Imsvale]

Utopia, Utopia...

 

Gi maten din (eller dine kjæledyrs) til sultende barn i Afrika om det hjelper på selvfølelsen din.

[cyclo]

Heh. Jeg er utilitarist, og dermed blir livet til ett kjæledyr (som er lykkelig) like mye verdt som livet til et menneske.

[flammekaster]

Hva om kjæledyret er ulykkelig da? Blir det mindre verdt?

[cyclo]

Dersom kjæledyret er ulykkelig må det enten gjøres lykkelig. Eller dersom det ikke finnes noen som helst måte å gjøre det lykkelig på må det drepes (med mindre flere "enheter" av lykke er direkte co-relaterte til dens ulykke - jada, det finnes problemer med utilitarismen som alle andre moralfilosofier).

 

Alle levende vesner teller for en og bare en, og målet er å maksimere lykke.

[Imsvale]

Kun hvis kjæledyrets ulykkelighet medfører noe negativt også for deg. Jeg vil påstå at vi ikke bryr oss om hvorvidt vedkommende er lykkelig eller ulykkelig, men at vi ser dette i sammenheng med funksjonen som vedkommende utfyller for oss, og ser vedkommendes ulykkelighet som en trussel overfor fortsatt tilstedeværelse av funksjonen vedkommende har i ditt liv.

[flammekaster]

Dersom kjæledyret er ulykkelig må det enten gjøres lykkelig. Eller dersom det ikke finnes noen som helst måte å gjøre det lykkelig på må det drepes (med mindre flere "enheter" av lykke er direkte co-relaterte til dens ulykke - jada, det finnes problemer med utilitarismen som alle andre moralfilosofier).

 

Alle levende vesner teller for en og bare en, og målet er å maksimere lykke.

 

Slett ikke alle mennesker er lykkelige, og det kan være svært vanskelig å gjøre dem lykkelige. Men for å øke verdens samlede lykke bør de derfor myrdes?

 

Men vi går kanskje litt OT nå, og jeg er egentlig ikke interessert i en utilitarist-diskusjon, var bare litt skeptisk til akkurat det punktet med å drepe det

[cyclo]

Kun hvis kjæledyrets ulykkelighet medfører noe negativt også for deg.

Ikke dersom man er utilitarist.

[Imsvale]

Kun hvis kjæledyrets ulykkelighet medfører noe negativt også for deg.

Ikke dersom man er utilitarist.

Kommer an på. Er du sosialistisk utilitarist, eller egoistisk utilitarist?

 

Så vidt meg bekjent er utilitarismen i seg selv uklar på dette punktet, så begge er en mulighet.