Hvordan bli kvitt irriterende "venn". Vanskelig dilemma.

[Gjest Guest_Erlend_*]

Jeg har et stort problem som jeg gjerne vil ha synspunkter på:

 

Det har seg slik at en bekjent av meg følger etter meg nesten hele tiden. Dette kommer av at vedkommende ikke har andre venner, noe som for meg er forståelig på grunn av hans sære barnslige oppførsel. Jeg har kjent vedkommende siden barneskolen, men det var først for et par år siden at han virkelig begynnte å bli innpåsliten.

 

Det som er problemet med situasjonen er at jeg virkelig mistrives ved å være sammen med vedkommende. Dette er fordi vi som personer rett og slett er totalt forskjellige og ulikt utviklet mentalt sett, selv om vi er like gamle. Jeg sier ikke at jeg er den perfekte og han er idioten, men sannsynligvis er det en grunn til at faktisk ingen jeg vet om kan si at de liker ham. Eneste grunnen til at jeg ikke har gjort som alle de andre, nemlig bedt han dra til hel..., er personligheten min. Jeg synes synd på dem som ikke har noen venner.Jeg er med han kun av medlidenhet. Gud vet hva han hadde gjort uten meg.Han har til og med ymtet frempå selv at han ikke hadde visst hva han hadde gjort hvis jeg ikke var der.Selv har jeg stor omgangskrets. men det faktum at denne personen dilter etter meg konstant, gjør faktisk at folk i større grad har prøvd å unngå meg fordi de irriterer seg over etterdilteren. For å si det på en enkelmåte kan jeg si at denne "vennen" min, som er på psykisk nivå med en langt yngre person, svekker mitt sosialliv og får meg til å mistrives.

 

Den ironiske, eller kall det gjerne den gode siden av saken er at "vennen" min også besitter noen gode sider bak alle de dårlige sidene, men hva hjelper det når vi i utgangspunktet aldri skulle ha omgått hverandre. Jeg ønsker hele tiden at vedkommende vil finne seg noen andre venner på "hans eget nivå" slik at jeg og mine kunne fått fred. For jeg ønsker han alt godt. Jeg tror faktisk det hadde vært mulig dersom han hadde tatt seg en god del sammen.

 

Er det riktig av meg å kaste bort mitt liv, og mine interesser på å fungere som en STØTTEKONTAKT for en slik person. Jeg er hvertfall drittlei og aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme godt ut av denne vonde sirkelen.

[Nie]

Du sier selv at du ikke helt har samvittighet til å be ham dra til helvete, men at du ikke kan fortsette slik det er nå, med at han henger etter deg hele tiden. Du kaller deg støttekontakt, men det skal da ikke være en 100% stilling? Hva med å være med ham innimellom, men ikke hver dag, hver uke og slikt? Sett av tid du kan bruke på ham (han har jo tross alt gode sider, sier du) og tid du kan bruke til andre venner?