Listefeber - Tråden for oss som elsker lister

[CypheroN]

Jeg synes bare hele konseptet er tøft, tøffe Toshiro Mifune må ordne i en liten by, med samuraier og guns. Jeg liker Mifune veldig i filmen, han appllerte mye mer til meg i Yojimbo enn i f. eks Shichinin no samurai. Synes han var altfor "tullete" i sistnevnte, mens i Yojimbo var han skikkelig badass på linje med Clint, men så har jeg ikke sett A Fistful of Dollar (eneste dollar'n jeg ikke har sett), så kan ikke uttale meg om akkurat det. Men ja, Mifunes rolletolkning, s/h-fighting i gata og tøffe rollefigurer does it for me.

[athorb]

Mifune var flott ja, godt å vite at han er Kurosawa-gjenganger. Kampscenene syntes jeg ikke var overveldende spenstige, men ellers er jeg forsåvidt enig. Som sagt, 6/10 er for lavt, så jeg blir nødt til å unne filmen et gjensyn i framtiden.

[Speik]

For å summere så er Yojimbos kvaliteter:

- tøffe karakterer

- en god skuespiller (Mifune)

- s/h slossing i en gate

 

Joda, mesterverk dette her.

 

Neida, jeg skjønner hvorfor folk elsker denne filmen. Her er det jo form, stil og stemning som gjelder, og slike ting har også grepet meg ved flere anledninger (blant annet visse Leone-filmer). Selv gav jeg Yojimbo 6/10, ble også veldig skuffa.

[CypheroN]

En film må ikke være jævlig komplisert for å være god kvalitet. Det kan være enkelt og pent, som Yojimbo.

[athorb]

I disse juletider er det jo snart på tide å sette på Fanny och Alexander igjen, og da er det jo passende med en Bergman-liste:

 

1. Persona 10/10

2. Höstsonaten 10/10

3. Viskningar och Rop 9.1/10

4. Fanny och Alexander 9/10

5. Jungfrukällan 9/10

 

6. Nattvardsgästerna 8.3/10

7. Det Sjunde Innseglet 8/10

8. Sommarnattens Leende 7.8/10

9. Smultronstället 6.5/10

10. Sommaren med Monika 5.5/10

 

For et nivå, er alt jeg kan si. Er farlig nære å sparke Kubrick ned av favorittregissør-tronen.

[Jan]

Mifune var flott ja, godt å vite at han er Kurosawa-gjenganger. Kampscenene syntes jeg ikke var overveldende spenstige, men ellers er jeg forsåvidt enig. Som sagt, 6/10 er for lavt, så jeg blir nødt til å unne filmen et gjensyn i framtiden.

Bruk heller tiden på Akahige '62.

[Speik]

Som sagt, 6/10 er for lavt, så jeg blir nødt til å unne filmen et gjensyn i framtiden.

 

Rart at du allerede har gjort deg opp en mening om at din egen mening om filmen er feil.

[CypheroN]

Har litt sånn jeg og, jeg liker en film, gir den 6-7, men jeg ser mer kvaliteter i filmen, men blir ikke helt underholdt av det selv. Senere tar jeg opp et gjensyn, og da ser jeg kvalitetene enda mer og liker/elsker den. Slik var min opplevelse for Once Upon A Time In The West.

[blured]

Når jeg har den følelsen om en film og ser den en gang til, ender jeg nesten alltid opp med å tenkte at den faktisk ikke var så bra, selv om den av svært mange blir regnet som en skikkelig klassiker.

 

Jeg føler ofte at mange klassikere (se: det meste av Fellini) blir regnet som så sinnsykt gode, rett og slett fordi de ikke er underholdende. De blir regnet som store filmer fordi de er monotone, samtidig som de har lange, tunge og troverdige historier. På den måten blir filmen noe som ikke er 'tilgjengelig' for alle, da det nærmest er en stor bragd å komme seg igjennom filmen. Når man så har klart å fordøye filmen, og ser tilbake på historien, er det ofte en storslagen og gjerne dyp historie som er blitt fortalt, simpelten fordi den er så menneskelig. Men dette menneskelige, monotone fører nesten bestandig til at filmenes underholdningsverdi er lik null.

 

Med andre ord; det jeg får ut av 'filmen' i nuet er ikke særlig å skryte av, da jeg ikke blir veldig underholdt. Men når jeg ser tilbake, er følelsen av hva filmen ga meg en helt annen.

Endret 19. desember 2008 av macros.

[athorb]

Som sagt, 6/10 er for lavt, så jeg blir nødt til å unne filmen et gjensyn i framtiden.

 

Rart at du allerede har gjort deg opp en mening om at din egen mening om filmen er feil.

 

Vel, jeg har absolutt troa på at den kan leve opp til en 7er, men siden den ikke ble sett under optimale forhold ble det ikke mer enn en 6er-opplevelse. Og det er jo opplevelsen som en helhet jeg gir karakter, hjelper lite om filmen er teknisk perfekt, men kjeder meg.

 

Jeg føler ofte at mange klassikere (se: det meste av Fellini) blir regnet som så sinnsykt gode, rett og slett fordi de ikke er underholdende. De blir regnet som store filmer fordi de er monotone, samtidig som de har lange, tunge og troverdige historier. På den måten blir filmen noe som ikke er 'tilgjengelig' for alle, da det nærmest er en stor bragd å komme seg igjennom filmen. Når man så har klart å fordøye filmen, og ser tilbake på historien, er det ofte en storslagen og gjerne dyp historie som er blitt fortalt, simpelten fordi den er så menneskelig. Men dette menneskelige, monotone fører nesten bestandig til at filmenes underholdningsverdi er lik null.

 

Nå er det jo ganske viktig at seeren faktisk blir underholdt, hvis filmen vil holde på oppmerksomheten og få frem budskapet sitt. Og underholdning er jo så mangt, ikke bare noe man ler av, for å sette det helt på spissen. Litt usikker på hva du mener med "monotoni". Men det er jo gjerne slik at de mest anerkjente kunstfilmene er tunge, og dermed litt vanskelige å fordøye. Jeg merker det selv, at hvis jeg sliter med å henge med i svingene er det fort gjort å falle av lasset og begynne å kjede seg.

Tror dette rett og slett bunner ut i at du ikke har sansen for Fellini, egentlig.

[Bob_3 The Builder]

Personlig har jeg bare sett 8 1/2, og det var en forferdelig tråkig opplevelse. Satyricon står i hylla, men tviler på jeg noen gang kommer til å se den.

[Cuneax]

Jeg syns ikke noe særlig om den selv, men Nicholas T. Proferes er av en ganske så annen oppfatning. I boka si Film Directing Fundamentals analyserer han den og skriver at han sikkert har sett den over 50 ganger. Antakelig hans favorittfilm. Hvorfor nevner jeg denne ukjente mannen og boka hans? Fantastisk bok, nå i ny utgave.

 

Topp 10 forferdelige filmkjendiser:

 

1. Shia LaBeouf

2. Zac Efron

 

Disse to holder i bøttevis.

[Badering]

Personlig har jeg bare sett 8 1/2, og det var en forferdelig tråkig opplevelse. Satyricon står i hylla, men tviler på jeg noen gang kommer til å se den.

 

Se heller Amarcord. Av det mer spenstigere og varmere slaget, milevis bedre enn tråkige 8 1/2. Nå har jeg ingen erfaring med mer av Fellini, så vennligst korriger meg, men det virker som de fleste filmene hans er av det trøtte og nærmest tørre slaget?

[Xtra]

Yojimbo 8/10

Sanjuro 7/10 for min del, likte filmene meget godt.

 

Angående Fellini har jeg bare sett 8 1/2 og den var som en heller middels affære.

Endret 19. desember 2008 av Xtra

[blured]

Jeg føler ofte at mange klassikere (se: det meste av Fellini) blir regnet som så sinnsykt gode, rett og slett fordi de ikke er underholdende. De blir regnet som store filmer fordi de er monotone, samtidig som de har lange, tunge og troverdige historier. På den måten blir filmen noe som ikke er 'tilgjengelig' for alle, da det nærmest er en stor bragd å komme seg igjennom filmen. Når man så har klart å fordøye filmen, og ser tilbake på historien, er det ofte en storslagen og gjerne dyp historie som er blitt fortalt, simpelten fordi den er så menneskelig. Men dette menneskelige, monotone fører nesten bestandig til at filmenes underholdningsverdi er lik null.

Nå er det jo ganske viktig at seeren faktisk blir underholdt, hvis filmen vil holde på oppmerksomheten og få frem budskapet sitt. Og underholdning er jo så mangt, ikke bare noe man ler av, for å sette det helt på spissen. Litt usikker på hva du mener med "monotoni". Men det er jo gjerne slik at de mest anerkjente kunstfilmene er tunge, og dermed litt vanskelige å fordøye. Jeg merker det selv, at hvis jeg sliter med å henge med i svingene er det fort gjort å falle av lasset og begynne å kjede seg.

Tror dette rett og slett bunner ut i at du ikke har sansen for Fellini, egentlig.

Poenget mitt er (som kanskje ikke kom så veldig godt frem, og kanskje ikke her heller...): det er sjelden jeg finner kombinasjonen underholdende + inspirerende og fasinerende. De gangene jeg finner den kombinasjonen, er det gjerne snakk om en film helt i toppsjiktet.

 

Med tyngre definerte 'klassikere' og kunsfilmer føler jeg meg svært sjeldent 'underholdt' (i mangel av et bedre ord). Det er sjelden pulsen stiger, og jeg ler eller gråter. Det jeg derimot føler når jeg ser slike filmer, er en form for fasinasjon og inspirasjon, som gjerne kommer enda sterke idet filmen er ferdig. (Dette er vel mer drodling over hva som får meg til å like en film, og hvorfor jeg ser ulike filmer...)

 

Når det kommer til Fellini, så er jeg veldig todelt. La Dolce Vita er fantastisk, og 8½ ganske god. Men Notti di Cabiria, Roma og La Strada klarte hverken å underholde eller inspirere meg noe særlig.

[CypheroN]

Yojimbo 8/10

Sanjuro 7/10 for min del, likte filmene meget godt.

 

Ikke helt enig i karakterene, men er enig i at Yojimbo er hakket over Sanjuro.

[blured]

Kan vel også komme med noen lister.

 

Topp 5 western

1. Unforgiven

2. C'era una volta il West

3. Il Buono, il brutto, il cattivo

4. No Country for Old Men

5. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

 

Topp 5 filmmusikk (enkeltsanger - klassisk)

1. Ennio Morricone - C'era una volta il West (C'era una volta il West)

2. John Williams - Cavatina (Deer Hunter)

3. Ryuichi Sakamoto - Bibo No Aozora (Babel)

4. Gustavo Santaolalla - De Usuahia A La Quiaca (Diarios de motocicleta)

5. Clint Mansell - Last Man (The Fountain)

[CypheroN]

Fine musikkliste, savner The Ecstasy of Gold, meen Du har husket Deer Hunter og C'era una.. , så det er greit.

[blured]

Njæ, er litt den fantastiske scenen den er skapt for som gjør den sangen. I seg selv så er den ikke såå fantastisk. 'C'era una volta il West' derimot

 

Om du ikke har hørt Bibo No Aozora (Babel), så burde du sjekke ut den forresten. Hadde et gjensyn med Babel for noen dager siden, og hadde oversett den sangen første gang jeg så filmen. Noe av det vakreste jeg har hørt på lenge.

[CypheroN]

Jeg venter til jeg ser filmen. ^^