Listefeber - Tråden for oss som elsker lister

[oldBOB]

Du lar kanskje ditt ideologiske standpunkt ha litt for mye å si for om du liker en film eller ikke? La politikken ligge litt, så unngår du å ende opp som Joseph McCarthy. En av mine favorittfilmer er Ying xiong (2002). Selv om den på slutten har et budskap jeg overhodet ikke er enig i, så er den så bra gjenomført og budskapet blir presentert på så bra måte at jeg må si filmen er veldig god. Det samme går for There Will be Blood.

 

Når det er snakk om å ikke snevre inn kulturen, så føles det som om det er nettopp det du taler om. Det blir i praksis det samme som den "matematiske formelen" til Hollywood. Jeg får inntrykk av at du ikke ønsker filmer med et budskap du ikke liker. Det er jo som å ønske en kultur som hjernevasker og ikke bringer mangfold?

 

Med forbehold om at jeg kan ha misforstått deg (er usannsynlig trøtt akkurat nå).

Her tar du feil. Dette har ingenting med politikk å gjøre, på det området er jeg særs pragmatisk, men om estetikk. Jeg mener også at Ying Xiong er en svært god film, nettopp fordi den fanger spenningen i dilemmaet som fremstilles og aktualiserer det gjennom både historisk-kulturell kontekst og formspråk. Å sammenligne meg med Joseph McCarthy skyter kort sagt langt over mål: Jeg mener ikke at filmer skal ha noe budskap i politisk forstand.

 

Hvis du med "budskap du ikke liker" mener nihilisme er jeg helt enig. Ingen er tjent med kunst eller kultur som tankeløst bryter ned menneskeverdet.

Endret 26. juli 2008 av oldBOB

[Dotten]

Kunst og kultur bør ta for seg mest mulig bredde, også innen estetikk. Om ikke annet, så for å gi forståelse. Jeg savner fortsatt nyere filmer som eksempelvis virkelig bringer frem hvorfor nazistene gjorde som de gjorde, en film som gjør sitt ytterste for å vise nazisme forståelse.

 

Dette fordi forståelse er nødvendig for å virkelig ta avstand fra noe. Mange tar avstand fra nazismen grunnet sin manglende forståelse, da man frykter det man ikke forstår. Men da gjør man seg selv også til et lett bytte for ideologien.

 

Det samme går egentlig for nihilismen. Men faren med det heler er jo at det er endel mennesker som forveksler forståelse med aksept. De er vidt forskjellige begreper. Men "nihilistiske" filmer er en nødvendighet, akkurat som ondskap er nødvendig for at godhet skal eksistere.

 

Alt i alt lever jeg i den tro at kunstnere og kreative krefter må få lage det de ønsker å lage. Uten at noen skal prøve å presse frem noen form for sensur over på dem eller undertrykke verkene. Kunst og kultur skal være et fingeravtrykk, et speil, som er representativ. Så da må man ikke være ekskluderende i den forstand. Men selvfølgelig i sin fulle rett til å mislike verk, satt av egne preferanser. Det er en smakssak.

 

Men den som prøver å definere en riktig smak feiler så til de grader, da mennesker hverken er en saueflokk eller roboter. Mangfold av rumper i så måte bør respekteres og dyrkes, selv om mange prøver å forme sine rumper utifra et eller annet ideal.

[oldBOB]

Kunst og kultur bør ta for seg mest mulig bredde, også innen estetikk. Om ikke annet, så for å gi forståelse. Jeg savner fortsatt nyere filmer som eksempelvis virkelig bringer frem hvorfor nazistene gjorde som de gjorde, en film som gjør sitt ytterste for å vise nazisme forståelse.

Og hvis en slik film ender opp med å glorifisere nazismen? Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, men dette er fortsatt et ømtålig tema for svært mange mennesker.

 

Dette fordi forståelse er nødvendig for å virkelig ta avstand fra noe. Mange tar avstand fra nazismen grunnet sin manglende forståelse, da man frykter det man ikke forstår. Men da gjør man seg selv også til et lett bytte for ideologien.

Det er et indianerordtak som går noe sånt som "Do not judge your neighbor until you walk two moons in his moccasins." Jeg tror du overvurderer (og undervurderer) kunstens rolle hvis du tror at vi kan oppnå noen reell forståelse av historiske hendelser gjennom den. Nagels "What is it Like to Be a Bat?" burde være obligatorisk lesning for de som foretrekker en mer filosofisk tilnærming.

 

Det samme går egentlig for nihilismen. Men faren med det heler er jo at det er endel mennesker som forveksler forståelse med aksept. De er vidt forskjellige begreper. Men "nihilistiske" filmer er en nødvendighet, akkurat som ondskap er nødvendig for at godhet skal eksistere.

Jeg sier ikke at filmer ikke skal få lov til å ta for seg nihilisme (eller nihilister), men at å fremstille det som kult er akkurat like hjernedødt som å presentere religiøs ekstremisme som sundt. Når det er sagt finnes det eksempler på propaganda-filmer som har løsrevet seg fra sin opprinnelige funksjon (Kalatozovs Soy Cuba er en av de beste) og jeg ser ikke bort fra at noen av de regissørene jeg ikke har stort til overs for en gang kan gjøre det samme. Men å aktivt promotere det jeg mener er intellektuell og emosjonell fattigmannskost?

 

Alt i alt lever jeg i den tro at kunstnere og kreative krefter må få lage det de ønsker å lage. Uten at noen skal prøve å presse frem noen form for sensur over på dem eller undertrykke verkene. Kunst og kultur skal være et fingeravtrykk, et speil, som er representativ. Så da må man ikke være ekskluderende i den forstand. Men selvfølgelig i sin fulle rett til å mislike verk, satt av egne preferanser. Det er en smakssak.

Selvfølgelig. Jeg kan ikke huske å ha hevdet at jeg ønsker å bannlyse noen av de filmene jeg kritiserer, så det lukter litt stråmann her.

 

Men den som prøver å definere en riktig smak feiler så til de grader, da mennesker hverken er en saueflokk eller roboter. Mangfold av rumper i så måte bør respekteres og dyrkes, selv om mange prøver å forme sine rumper utifra et eller annet ideal.

Så du mener at kritikeren er død? Jeg tenker at god kritikk (fortsatt) kan utfordre og utdype hver enkelts forståelse av verket. Jeg tror også at mange tar diskusjoner rundt smak litt for seriøst; selv om vi ikke kan forvente fullstendig enighet rundt et verk bør det være mulig å felles identifisere tema og estetiske virkemidler (og ha en givende diskusjon rundt dem uten at det hagler med påstander om elitisme). Selv om vi kanskje ikke blir enige har jeg enda ikke gått lei gode argumenter.

Endret 26. juli 2008 av oldBOB

[Dotten]

Som jeg nevnte så bør det på prinsippiell basis ende opp med at folk må få lage de filmer de ønsker å lage og glorifisere det de ønsker å glorifisere. Så får vi som seere komme med vår kritikk av det.

 

Jeg ønsker ikke noe i den banen at kunstnerne føler seg tvunget til å ikke lage et verk. Det som ligger i sinnet må frem. Nå virker du som om du deler mitt synspunkt her, så det lar jeg ligge.

 

Ellers, jeg mener at det er mange typer glorifiseringer som er dumme og uriktige. Men de er også nødvendige. Og de gir meg en ypperlig mulighet til å påpeke hvorfor jeg mener de er dumme og uriktige.

 

På den måten har kunstneren som søker å glorifisere noe også tjent min sak. Og din. Så ser man på det i slikt perspektiv så kan en takk utleveres. Men nå er vi kanskje litt langt vekke fra listesnakk i tillegg, kanskje jeg bør splitte dette ut. Vi får se om det utarter seg mer

[TOO TRILL]

Beste prestasjon av barn:

 

1.Haley Joel Osment - Den Sjette Sansen

2.Drew Barrymore - E.T.

3.Abigail Breslin - Little Miss Sunshine

4.Christian Bale - Empire Of The Sun

5.Macaulay Culkin - Alene Hjemme

[omp9]

Fra best til verst, filmer som omhandler Vietnam krigen.

 

Apocalypse Now! Redux

Full Metal Jacket

The Deer Hunter

The Killing Fields*

Platoon

Casualties of War

Heaven & Earth

Rescue Dawn

Hamburger Hill

We Were Soldiers

 

* Tok med denne selv den tar handling i Cambodia. Noe for så vidt Apocalypse Now også gjør.

[CypheroN]

Topp Skrekkfilm: Updated List

 

1. The Shining

2. The Texas Chainsaw Massacre

3. Psycho

4. Saw

5. [REC]

6. Nosferatu

Endret 3. august 2008 av CypheroN

[athorb]

Forventninger suger. Det vil si, når de ikke blir innfridd.

 

Årets hittil største skuffelser:

8. Melinda and Melinda (2004)

Likte den egentlig temmelig godt, men hele gimmicken filmen bygger på ødelegger for to historier som separat er ganske så interessante.

7. Adaptation. (2002)

God film, helt til den taper seg mot slutten.

6. Poltergeist (1982)

Skjønner ikke helt klassikerstatusen her. Det er noen gode elementer, men også altfor mye tøv.

Skuffelsen bunner litt ut i at jeg forventet en skrekkfilm (og potensialet for en god sådan er jo absolutt til stede), men fikk noe som ikke akkurat holder noen våken om nettene.

5. Star Wars: Episode VI - Return of the Jedi (1983)

Det er ikke lett å skulle leve opp til Episode V, men med en masse bamser er feil måte å gjøre det på.

4. The New World (2005)

Gledet meg til å stifte bekjentskap med legenden Malick, men TNW var dritkjedelig, og føltes særdeles intetsigende etterpå.

3. Night on Earth (1991)

Stor fan av Jarmusch, men i denne virket det ikke som han hadde noe særlig på hjertet, og jeg ble fort temmelig likegyldig til hele greia. Sistesekvensen er riktignok det eneste som har klart å få meg til å felle tårer for så øyeblikkelig å bryte ut i latter. Men det er også den eneste sekvensen i filmen jeg har lyst til å se igjen.

2. Rosemary's Baby (1968)

Klassikerstatus ødela for denne óg, og kanskje troen om at jeg skulle se en (rendyrket) skrekkfilm. Men det er ikke selve sjangerbruddet som gjorde at denne skuffet; foruten det interessante premisset er den jo bare en forutsigbar og streit paranoiathriller som ikke på noen måte føltes banebrytende.

1. The Fountain (2006)

Hadde forventet en film jeg enten kunne elske eller hate, eller som i alle fall fenget meg i den ene eller den andre retningen. Så en plassering midt på treet var en gedigen skuffelse.

[CypheroN]

Må si meg kraftig enig på The New World og The Fountain, som begge ble noe ca. midt på treet for meg også (TNW ble faktisk under det, og.) Rosemary's Baby har jeg dog hørt er en virkelig skrekkfilmklassiker.

[Dorian Gray]

Adaptation.s slutt er jo fantastisk. xD

[athorb]

Nja. Jeg storkoste meg helt fram til slutten, og jeg følte at den brøt så med resten av filmen at det rett og slett var en skikkelig nedtur. Tror jeg rata den ganske urettferdig på imdb etterpå.

[Hopperesque]

Night on Earth er vel en av de få Jarmusch-filmene jeg faktisk liker. Melinda and Melinda er noe av det kjedligere fra Allen.

[athorb]

Da utfyller vi hverandre, antar jeg.

[Markaren]

Topp 5: Clint Eastwood:

 

1. The Good, the Bad and the Ugly

2. Kellys Heroes

3. Ørneredet

4. Unforgiven

5. Dirty Harry

[Dotten]

5 filmer Dorian Gray bør skamme seg over å enda ikke ha sett fordi jeg er frekk nok til å mene at han vil like dem.

 

1. The Princess Bride (Du vil digge Inigo Montoya)

2. Into the Wild (Du vil like hele filmen)

3. Stalag 17 (Den har en arrogant amerikaner med. Need I say moore?)

4. Sleuth (Michael Caine i en knallfilm a la The Sting, om enn også veldig forskjellig)

5. The Night of the Hunter (Du vil like den om det finnes håp for deg ^^ )

[Hopperesque]

De verste filmene jeg har sett det siste året:

 

1. Alone in the Dark - Faktisk veldig mye dårligere enn jeg trodde, og jeg forventet egentlig det verste. Karakter: 1/10.

2. Return to House on Haunted Hill - Det mest postive jeg kan si om den er spilletiden på 1 time og 20 minutter.

3. The Hills Have Eyes II (2007) - I-ern er faktisk ikke så dum, men oppfølgeren er gjennomført håpløs på alle plan.

5. Saw III - Den første er en klassiker. 2-ern er ok. Nummer tre burde aldri ha vært laget.

4. The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning - Anslaget burde egentlig ha vært nok til at jeg skulle ha styrt unna

[CypheroN]

De verste filmene jeg har sett det siste året:

 

1. Alone in the Dark - Faktisk veldig mye dårligere enn jeg trodde, og jeg forventet egentlig det verste. Karakter: 1/10.

2. Return to House on Haunted Hill - Det mest postive jeg kan si om den er spilletiden på 1 time og 20 minutter.

3. The Hills Have Eyes II (2007) - I-ern er faktisk ikke så dum, men oppfølgeren er gjennomført håpløs på alle plan.

5. Saw III - Den første er en klassiker. 2-ern er ok. Nummer tre burde aldri ha vært laget.

4. The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning - Anslaget burde egentlig ha vært nok til at jeg skulle ha styrt unna

 

Return to House on Haunted Hill er en av de dårligste filmene jeg har sett, TCM: The Beginning var ganske OK for meg, selv om Orginalen er hundre ganger bedre.

[CypheroN]

Toppliste Mafia/Gangster

 

6. Miller's Crossing (1990)

 

 

5. The Departed (2006)

 

 

4. Casino (1995)

 

 

3. Goodfellas (1990)

 

 

2. The Godfather (1972)

 

 

1. The Godfather: Part II (1974)

 

 

Heia Robert De Niro!

[LarsP]

1. The Princess Bride (Du vil digge Inigo Montoya)

 

Ikke fortvil Dotten, Lars er satt på saken. Stefan skal se den filmen i løpet av den neste måneden.

[Dorian Gray]

Gah, umulig å slippe unna disse forbanna eventyrfilmene!