Gå til innhold

Listefeber - Tråden for oss som elsker lister


Awesome X

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Balck Hawk Down er da vel ikke undervurdert?

Syntes den første Basic Instinct filmen var kjedelig så antar jeg ikke kommer til å like 2'eren bedre da :/

Transporter 2 var kul da, man må bare drite i å tenke realisme. Gleder meg til 3'eren^^,

Lenke til kommentar
Nei, akkurat denne er en antiliste. Ordentlige lister skal jo som alle vet handle om selvhevdelse gjennom uforklarte pretensjoner... litt som de andre forsøkene mine.

 

Jeg oppfattet oppfordringen din som et spørsmål om smak, og siden jeg ikke har sett nok av den uavhengige kanonen til at en liste av den typen kunne bidra med innsikt på akkurat det området, tror jeg både du og den gjengse forumbruker får mer ut av dette.

 

Du har da oversikt over egen smak?

Jeg trenger ikke innsikt i noe som helst, denne tråden er temmelig uhøytidelig, om du ikke har fått det med deg. Syntes bare det var litt merkelig å sette opp en Topp 10 Regissører-liste med regissører som du ikke mener er topp ti. Jeg tror egentlig ikke hverken jeg eller den gjengse forumbruker får noe særlig ut av en liste som vi vet ikke stemmer. Da er det jo bare en oppramsing av ti random navn.

Men viktig er det ikke.

Lenke til kommentar
Fordi han holder seg for god til hipster-nihilisme, mener du?

For god eller ei, hipster-nihilismen har skapt noen av 90- og 00-tallets beste filmer. Hvis den maten a se pa verden ikke fungerer for deg, og filmer som har denne "innstillingen" (om du vil), blir darligere av det, sa er det en del moderne filmer du sannsynligvis aldri vil se det fantastiske i. Fight Club er jo erkeeksempelet, selv folk som _hater_ filmens holdninger og syn og budskap og fremstilling av hva som er kult klarer likevel a se pa filmen som et moderne mesterverk, og som denne generasjonens Taxi Driver.

Lenke til kommentar
Du kan ikke seriøst mene at du har Steven Spielberg på en "beste"-liste?!?
Sikkert bare for å provosere :p

 

Argh! Hele posten min forsvant da firefox tryna (ja, jeg synes den nettleseren er oppskrytt også, sue me ;) )

 

Edit: Jeg postet ikke bare for provosere... :blush:

Skal ta en recap av mine tanker om Spielberg, selv om jeg muligens blir flamet i hjel for dem :p

 

Vil først si at jeg ikke synes Spielberg er en dårlig reggisør, jeg synes bare han er overvurdert og til tider litt oppskrytt. Han har hatt regien på noen utrolige filmer, slik som Amistad og Schindler's List. Åpningshalvtimen av Saving Private Ryan er også en av de beste filmhalvtimene noen sinne. Der han faller igjennom for meg, er på filmer som The Lost world: Jurrasic Park, Minority Report og War of the Worlds. Jeg synes heller ikke at regien på den siste Indiana-filmen er superbra. (Det er mulig jeg vil plassere Steven Spielberg på topp 5- listen over reggisører som har gitt meg de beste filmopplevelsene, men jeg synes han blir litt hypet opp allikevel...)

 

Jeg har ikke lyst til å sparke noen i knehasene i min andre post i denne tråden, så jeg skal poste en liste over de filmene jeg synes er mest undervurderte (i ingen spesiel rekkefølge) og listen over reggisører som har gitt meg de beste filmopplevelsene (men som ikke nødvendig vis er fantastiske reggisører), så kan dere rive meg i fillebiter :D )

 

Topp 5 undervurderte filmer

* The Man Who Wasn't There

* American Psycho

* Zodiac

* Lost in Translation

* Boondocks Saints

 

Topp 5 reggisører sett i lys av filmopplevelser

* Steven Spielberg

* Peter Jackson

* Francis Ford Coppola

* Akira Kurosawa

* Martin Scorsese

Endret av Osse-Mon
Lenke til kommentar
Fordi han holder seg for god til hipster-nihilisme, mener du?

For god eller ei, hipster-nihilismen har skapt noen av 90- og 00-tallets beste filmer. Hvis den maten a se pa verden ikke fungerer for deg, og filmer som har denne "innstillingen" (om du vil), blir darligere av det, sa er det en del moderne filmer du sannsynligvis aldri vil se det fantastiske i. Fight Club er jo erkeeksempelet, selv folk som _hater_ filmens holdninger og syn og budskap og fremstilling av hva som er kult klarer likevel a se pa filmen som et moderne mesterverk, og som denne generasjonens Taxi Driver.

 

Kanskje jeg ikke har så mye til overs for "generasjonen" da? Hvis du ikke har noe imot det må du gjerne forklare meg hva som gjør Fight Club til et moderne mesterverk. Jeg mener at fiksjon har andre oppgaver enn å appellere til den lille drittungen i deg -- selv om det kansje er der zeitgeisten befinner seg -- og siden Fincher uansett best kan beskrives som Kubrick med svekkede sjelsevner tror jeg ikke at jeg går glipp av noe stort.

 

Athorb:

Nei, jeg bare informerte om at i tilfeller der jeg var usikker på hvilken regissør jeg skulle velge valgte jeg den mest kjente.

Endret av oldBOB
Lenke til kommentar
Kanskje jeg ikke har så mye til overs for "generasjonen" da? Hvis du ikke har noe imot det må du gjerne forklare meg hva som gjør Fight Club til et moderne mesterverk. Jeg mener at fiksjon har andre oppgaver enn å appellere til den lille drittungen i deg -- selv om det kansje er der zeitgeisten befinner seg -- og siden Fincher uansett best kan beskrives som Kubrick med svekkede sjelsevner tror jeg ikke at jeg går glipp av noe stort.

Det er mange som kan forklare det pa bedre mate enn meg, og hvis du er typen som setter pris pa kvalifikasjoner og utdanning sa vil de sannsynligvis appellere mer enn en 20-ar gammel gutt som synes Brad Pitt er dagens Sinatra, Brando og Jimmy Dean. Foler du at denne filmen og dens samtidige appellerer mer til dagens ungdom enn filmer for i tiden gjorde? Jeg skal innromme at det virker mer som du bare ikke er i kontakt med det som er dagens zeitgeist, og derfor tolker den som verre enn det som tidligere har vaert tilsvarende ungdoms holdninger.

 

At du ser pa den som barnslig eller darlige enn de som var tidligere er ingen overraskelse, det har man jo sett den eldre generasjonens gjore i tusenvis av ar. For a vaere aerlig sa er det mer interessant med de som klarer a se forbi sant og sette pris pa filmspraket og fortellerteknikken, og ikke henge seg for mye opp i et budskap, en innstilling eller en generasjon som ikke ligner pa sitt eget.

 

Jeg kan dessverre kjenne meg igjen i innstillingen din, da jeg ikke fant Easy Rider interessant i det hele tatt, fordi den generasjonen og de holdningene absolutt ikke appellerer til meg.

Lenke til kommentar
Topp 10 Kuleste Filmtittel

 

1. Full Metal Jacket (1987)

2. Eternal Sunshine Of The Spotless Mind (2004)

3. The Good, The Bad And The Ugly (1966)

4. Psycho (1960)

5. Raiders Of The Lost Ark (1981)

 

Tatt fort. Vil nok bli noen edits.

 

Glemte seff A Clockwork Orange.

Lenke til kommentar

Topp 10 Japansk crime.

 

1. Ichi the Killer (2001)

2. Sonatine (1993)

3. Deadly Outlaw: Rekka (2003)

4. Kôshônin (2003) aka Negotiator

5. Agitator (2001)

6. Dead or Alive (1999)

7. Fudoh: The New Generation (1996)

8. Ley Lines (1999)

9. Violent Cop (1989)

10. Shark Skin Man and Peach Hip Girl (1998)

Lenke til kommentar
Det er mange som kan forklare det pa bedre mate enn meg, og hvis du er typen som setter pris pa kvalifikasjoner og utdanning sa vil de sannsynligvis appellere mer enn en 20-ar gammel gutt som synes Brad Pitt er dagens Sinatra, Brando og Jimmy Dean. Foler du at denne filmen og dens samtidige appellerer mer til dagens ungdom enn filmer for i tiden gjorde? Jeg skal innromme at det virker mer som du bare ikke er i kontakt med det som er dagens zeitgeist, og derfor tolker den som verre enn det som tidligere har vaert tilsvarende ungdoms holdninger.

Jeg setter pris på gode argumenter. Institusjonalisert utdanning kan i så måte være både en fordel og en ulempe, men det er selvfølgelig viktig at man setter seg inn i det man ønsker å diskutere, selvlært eller ikke.

 

Jeg tror heller ikke at dagens unge er dummere enn tidligere generasjoner, men jeg ser med en viss bekymring på hvor marginalisert den gode kulturkritikken etterhvert har blitt. I den grad unge i dag dyrker en alvorlig interessere for kunst og kultur er det først og fremst for å bli det de spiser. Resultatet er en fullstendig overflødig forståelse av historiefortelling som i beste fall blir utfylt med mekanisk kunnskap om lyssetting, kameravinkling, plotbygging osv. Man spør seg selv "kunne jeg gjort dette?" når man bør spørre seg "kunne jeg sagt dette?". Med det mener jeg ikke at jeg ser på filmer som læringsverktøy, men at det er viktig å forstå de kulturelle og moralske betingelse som ligger til grunne for en estetisk vellykket historie for å få fullt utbytte av den.

 

Det har selvfølgelig alltid vært hippe regissører -- noen har blitt stående, andre ikke -- men underholdningsindustriens rolle i den vestlige verden har etterhvert kommet litt for nært sitt endelige mål: Å redusere blockbusteren til en matematisk formel. Dette liker jeg ikke, og det byr meg imot at kreftene som skal motvirke dette ikke besitter den styrken de burde besitte. Akademia har bare blitt mer og mer uinteressant de siste årene på grunn av senkede krav (selv om de hele tiden har handlet om å gjengi død kunnskap), etter utdanningsboomen i 60-årene har intelligensaen igjen trukket seg tilbake som motvekt til kapitalistismen for å gi demokratiet det nødvendige pusterommet. Jeg er med andre ord bekymret.

 

At du ser pa den som barnslig eller darlige enn de som var tidligere er ingen overraskelse, det har man jo sett den eldre generasjonens gjore i tusenvis av ar. For a vaere aerlig sa er det mer interessant med de som klarer a se forbi sant og sette pris pa filmspraket og fortellerteknikken, og ikke henge seg for mye opp i et budskap, en innstilling eller en generasjon som ikke ligner pa sitt eget.

Nå virker det som at du sier at jeg hater alt som har skjedd på filmfronten de siste årene, og det kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i. Som forklart tidligere snakker jeg ikke i første rekke om et budskap (jeg har alltid vært motstander av didaktisk kunst), mem om bevissthet rundt kulturhistorisk ambivalens. No Country for Old Men er for eksempel interessant fordi den setter fokus på ondskapens problem i et postsekulært samfunn: Hvordan takler vi ren ondskap i et samfunn som har forkastet godhet? Skal vi, som George W. Bushs USA, gjeninnsette det mørke idealet der vi har fått makten fra en gud som elsker oss uansett hva vi gjør? Skal vi, som Nietzsche, stirre ned i avgrunnen der alt er lovlig mens vi forkynner det uoppnåelige idealet? Skal vi krampeholde på den "intellektuelle" ateismens halvhumane tvangstanker? Ingen av disse svarene løser ondskapens problem, og noen av dem får det til å virke langt mer uoverkommelig enn både vestlig og østlig religion.

 

På den andre siden har du søppel som There Will Be Blood, en skremmende feiltolkning av både kapitalisme og religion som blir enda mer katastrofal fordi den forsøker å stille dem opp mot hverandre for å skape et slags perspektiv. Daniel Day-Lewis gjør en flott skuespillerprestasjon, bevares, men for hva? For at vi skal kunne nikke bekreftende i vår mote-ateisme?

 

Jeg kan dessverre kjenne meg igjen i innstillingen din, da jeg ikke fant Easy Rider interessant i det hele tatt, fordi den generasjonen og de holdningene absolutt ikke appellerer til meg.

Jeg forstår ikke hvorfor du kommer dragende med Easy Rider (som jeg uansett ikke har sett), men for at noe skal ha global forankring må det også ha en lokal én (T.S. Elliot om jeg ikke tar feil). Jeg tror ikke du har forstått hva jeg spurte deg om, svaret ditt består stort sett av ansvarsfraskrivelser uten relevanse, så jeg forsøker igjen: Hva gjør Fight Club til en god film? Sannsynligheten er relativt stor for at jeg har lest noe av de som kan forklare det bedre enn deg, men svarene deres er som regel så opphengt i irrelevant institusjonssvada at jeg ikke har noe utbytte av dem. Akkurat som jeg ikke har noe utbytte av egotrippene som kjennetegner allerede nevnte regissørers hyllester av seg selv; spesielt ikke så lenge de rettferdiggjøres ved at mange nok ønsker å bli som dem. Fortellerteknikk, formspråk (som egentlig er det samme som visjon såfremst vi ikke snakker om hacks som nå) og skuespill lar seg kanskje ikke avskrive, men så lenge visjonen ikke lever opp til dem har vi med et dødt verk å gjøre.

 

Litt off-topic: Tør jeg spørre hva du studerer oldBOB, eller har studert? Filosofi?

På grunn av min relativt unge alder og diverse omstendigheter har jeg ikke noen høyere utdanning å snakke om. Akkurat det er kanskje like greit. ;)

Endret av oldBOB
Lenke til kommentar

Du lar kanskje ditt ideologiske standpunkt ha litt for mye å si for om du liker en film eller ikke? La politikken ligge litt, så unngår du å ende opp som Joseph McCarthy. En av mine favorittfilmer er Ying xiong (2002). Selv om den på slutten har et budskap jeg overhodet ikke er enig i, så er den så bra gjenomført og budskapet blir presentert på så bra måte at jeg må si filmen er veldig god. Det samme går for There Will be Blood.

 

Når det er snakk om å ikke snevre inn kulturen, så føles det som om det er nettopp det du taler om. Det blir i praksis det samme som den "matematiske formelen" til Hollywood. Jeg får inntrykk av at du ikke ønsker filmer med et budskap du ikke liker. Det er jo som å ønske en kultur som hjernevasker og ikke bringer mangfold?

 

Med forbehold om at jeg kan ha misforstått deg (er usannsynlig trøtt akkurat nå).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...