Hater moren min..

[Sitronsaft]

Jeg har ikke mange glade følelser for mine mor jeg heller. Jeg vet at jeg er en drittunge. Som Eglianso sier.

 

Egentlig prøver jeg bare å være så lite involvert som mulig, I don't get involved - she don't get involved. Except that she often does

 

Edit: Typo

Endret 23. mai 2009 av NwLife2

[kris98]

Egentlig prøver jeg bare å være så lite involvert som mulig, I don't get involved - she don't get involved. Except that she often does

 

Signerer den.

[Mørbradbiff]

Se på henne med et truende annsikt,

Så ber du henne om passe seg! Poengter at det er du som skal velge gamlehjem for henne når hun blir gammel!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i din sutasjon, Saykin.

 

Mora mi var/er en ordentlig skravlebøtte, og hun la ofte ut i hytt og pine om ting jeg hadde gjort, meget overdrevent selvfølgelig, tilogmed når hun visste at jeg hørte på. Tok det opp med henne gjentatte ganger om at jeg fant det respektløst, men det nyttet ikke. Så var det det evinnelige maset fra henne, "du gjør rett og slett ikke nok hjemme, og oppfører deg som at du bor på hotell!!" - langt fra sannheten, da jeg mener selv at jeg fikk pliktene i huset unnagjort og mer til, da jeg har vært sterkt delaktig i oppdragelsen av lillesøstera (hun hadde lange jobbdager i perioder, og jeg måtte passe søstera mi fra vi var ferdige på skole/barnehage til kvelden kom. Far forlot dem begge ganske raskt, så jeg endte opp som eneste "fars-figur").

 

At hun da jobbet litt på og av, pga en av hennes utallige sykdommer, ble det generelt lite privatliv for begge parter. Alt dette og mer til førte til at hver eneste gang noen ba den andre om noe, endte det i en kjempekrangel om hva som helst. Hun følte jeg ikke prøvde å være medlem av familien engang. Når hun sto og kjeftet på meg og sa jeg bare kunne pelle meg ut av huset hennes, tok jeg henne på ordet - pakket en sekk og dro til bestemor, bodde der i ca 1 måned mens jeg ventet på støtte fra NAV til hybel (både med økonomi og utvalg. Skranten økonomi som opptatt skole-elev uten jobb).

 

 

Litt av en måte for en mor å behandle en 16åring på, uansett hvor bedritent tenåringen oppfører seg til tider. Skal vel nevnes at jeg var en snill gutt i mine egne øyne, ansvarlig og pålitelig er vel to ord som beskriver meg veldig godt. Hang ikke i dårlige miljøer, rørte hverken alkohol eller røyk, høflig mot alt og alle, gode karakterer.

 

 

 

Nå har 4 år gått, vi har begge fått litt perspektiv på hva som gikk galt, og forholdet vårt er vel egentlig bedre enn noensinne. Så mitt råd - få litt avstand, så dere begge innser hva dere er i ferd med å miste, før det er for sent. Og hvis det er noen uskyldige tredjeparter innvolvert, søsken etc, så burde dere finne en løsning så snart som mulig. Så ingen andre trenger å bli såret.

[Guest345]

Er i akkurat samme situasjon bare at det gjelder faren min. Flytter selv til Oslo i slutten av juni og gleder meg vanvittig til det

[XtaZ]

Var/er i litt samme greia selv. Har en mor som skal prate å blande seg hele tiden, spesielt på tlf. Ringte meg flere ganger om dagen uten å ha noe nytt eller fornuftig å si å jeg ble jo selvfølgelig forbanna. Har satt henne på plass flere ganger før å da ringte hun maks en gang i uka et par måneder etterpå men hun gikk fort tilbake til gamle uvaner. Så nå for en uke siden ca så hadde jeg fått nok igjen å sa at hun skulle dra til helvete å slutte ringe å at hvis jeg så henne ringe igjen innen en ukes tid uten at det var en nødsituasjon så ble det politianmeldelse å direkte blokkering av nummerene hennes fra mobilnett leverandøren.

 

Hun la på straks å så fikk jeg en sint melding 1 time senere hvor det sto at hun ikke ville prate med meg igjen før jeg behandlet henne med den respekten hun fortjente. Ignorerte den bare å tenkte "AAAHHHH, kvitt maset!".

 

Tok 5 dager før jeg fikk jeg en melding igjen hvor hun spurte om hun kunne ringe å jeg sa det var greit, å da skulle hun unnskylde seg å greier å sa hun skulle roe seg ned med ringinga Er nå litt over en uke siden hun ringte sist.

 

MISSION SUCCESSFUL!! (foreløpig)

[Sono Juventino]

Grow some balls. Hvis du er uenig med moren din, så la hun da faen meg få høre det! Ikke sitt der med det innesperrede sinnet ditt, men gjør noe med det. Si at du er så jævlig lei masinga hennes at du er på god vei til å begynne å hate hun, fortell at du skjønner hvorfor faren din stakk fra hun, og at du vil gjøre det samme om hun ikke forbedrer seg kjapt som faen...

 

Det hadde jeg gjort. Du er 20 år, myndig og ikke en liten mammadalt lenger. Hvor ligger problemet? Kaster hun deg ut har du jo faktisk bare fått det som du vil. Hun har ingen reel makt til å bestemme hva slags jobb du skal ha, og dette er i hvert fall feil når det går utover din egen lykke.

 

Kanskje du er en lat faen som faktisk fortjener pesen du får fra moren din? Det skal sies at ikke alle problemene nødvendigvis er hennes. Gjør noen kompromisser. Det er bedre å være ærlig med moren sin enn å ødelegge forholdet deres fremover.

[drugis]

Var/er i litt samme greia selv. Har en mor som skal prate å blande seg hele tiden, spesielt på tlf. Ringte meg flere ganger om dagen uten å ha noe nytt eller fornuftig å si å jeg ble jo selvfølgelig forbanna. Har satt henne på plass flere ganger før å da ringte hun maks en gang i uka et par måneder etterpå men hun gikk fort tilbake til gamle uvaner. Så nå for en uke siden ca så hadde jeg fått nok igjen å sa at hun skulle dra til helvete å slutte ringe å at hvis jeg så henne ringe igjen innen en ukes tid uten at det var en nødsituasjon så ble det politianmeldelse å direkte blokkering av nummerene hennes fra mobilnett leverandøren.

 

Hun la på straks å så fikk jeg en sint melding 1 time senere hvor det sto at hun ikke ville prate med meg igjen før jeg behandlet henne med den respekten hun fortjente. Ignorerte den bare å tenkte "AAAHHHH, kvitt maset!".

 

Tok 5 dager før jeg fikk jeg en melding igjen hvor hun spurte om hun kunne ringe å jeg sa det var greit, å da skulle hun unnskylde seg å greier å sa hun skulle roe seg ned med ringinga Er nå litt over en uke siden hun ringte sist.

 

MISSION SUCCESSFUL!! (foreløpig)

off er ikke greit å ha høy feber og lese slikt, for du ler jo hue av deg når du leser det. Du må jo være verdens største drittunge. morra di fortjener noe bedre enn deg, lille støvklatt.

[XtaZ]

Var/er i litt samme greia selv. Har en mor som skal prate å blande seg hele tiden, spesielt på tlf. Ringte meg flere ganger om dagen uten å ha noe nytt eller fornuftig å si å jeg ble jo selvfølgelig forbanna. Har satt henne på plass flere ganger før å da ringte hun maks en gang i uka et par måneder etterpå men hun gikk fort tilbake til gamle uvaner. Så nå for en uke siden ca så hadde jeg fått nok igjen å sa at hun skulle dra til helvete å slutte ringe å at hvis jeg så henne ringe igjen innen en ukes tid uten at det var en nødsituasjon så ble det politianmeldelse å direkte blokkering av nummerene hennes fra mobilnett leverandøren.

 

Hun la på straks å så fikk jeg en sint melding 1 time senere hvor det sto at hun ikke ville prate med meg igjen før jeg behandlet henne med den respekten hun fortjente. Ignorerte den bare å tenkte "AAAHHHH, kvitt maset!".

 

Tok 5 dager før jeg fikk jeg en melding igjen hvor hun spurte om hun kunne ringe å jeg sa det var greit, å da skulle hun unnskylde seg å greier å sa hun skulle roe seg ned med ringinga Er nå litt over en uke siden hun ringte sist.

 

MISSION SUCCESSFUL!! (foreløpig)

off er ikke greit å ha høy feber og lese slikt, for du ler jo hue av deg når du leser det. Du må jo være verdens største drittunge. morra di fortjener noe bedre enn deg, lille støvklatt.

 

Tror du skal komme deg litt dypere inn i situasjonen før du begynner kalle folk drittunger Er ikke bare meg dette har vert et problem for. Min søster, tante å flere naboer har faktisk fått henne blokkert eller skaffet nummerviser grunnet så mye ringing hele tiden å de har satt henne på plass før de også. Det er hun som er problemet her. Ikke jeg/vi. Telefonterror kalles det

Endret 7. juni 2009 av XtaZ

[Rata101]

Heh, merker jeg kjenner meg igjen i trådstarter sin fortelling. Jeg flytta når jeg var 18, heldigvis. Men, etterhvert som årene går, så blir jeg stadig mere klar over hvor langt ute på jordet hun er med oppførselen sin.

 

Det er akkurat som om hun går på autopilot. Hun stresser rundt og prater og maser uten å tenke seg om.

 

Kritiserer man det, så skjer følgende:

 

a) Hun blir dramatisk fornærmet og prøver å gi skyldfølelse

b) Hun "skjønner ikke hva du mener"

c) Hun tar det til seg, men er tilbake i gamle spor etter kort tid

 

Jeg blir skuffa over dette når jeg er på besøk. Noe som blir skjeldnere og skjeldnere etter hvert som jeg blir voksen selv, og ser ting i større perspektiv.

 

Javisst skal man hedre sine foreldre og slikt, men respekt går begge veier, og man føler seg ikke respektert som person når folk holder på sånn.