Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hater moren min..


Anbefalte innlegg

Det har endt opp sånn da.. at jeg hater moren min. Vær gang jeg ser på henne eller hun åpner munnen sin så føler jeg en irritasjon som det er sjeldent jeg føler. Hun maser og maser og maser og det slutter aldri. Hun presser meg til å gjøre ting jeg ikke har lyst til å gjøre, som akkurat så fant hun en jobb for meg hos noen hun kjenner, jeg sa jeg skulle sjekke det ut og når jeg sa at jeg ikke var helt keen på den typen jobb og likte mer å jobbe i butikk eller lager så sa hun at jeg ikke hadde noe valg og måtte ta jobben fordi jeg trengte pengene? Når er det hun tok kontroll over lommeboka og kontoen min, har fortsatt penger igjen fra forrige jobb og det holder nok en god stund til hvis jeg ikke sløser på unødige ting.

 

Det har kommet til det punktet hvor jeg kommer til å få et sammenbrudd pågrunn av henne, føler det på meg. Hvis jeg tar det opp med henne så snur hun det og gjør det til min feil eller at hun har så mye å gjøre pluss det å tenke på at jeg har det bra, men alt maset hennes gjør bare at jeg har lyst til å fordufte og kutte ut all kontakt med familien min. Hvis jeg ikke gjør noe snart kommer jeg til å bryte sammen. Jeg er 20 år og skal flytte til Oslo til august, men det er altfor lenge til. Skjønner nå hvorfor pappa ble som han ble og bare lei mamma og jeg vurderer å flytte tidligere til oslo og bo hos han til jeg finner en hybel der.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette her, det er like før jeg bare popper og klikker helt og mest sansynlig bare bryter ned etter det. Jeg merker at irritasjonen og sinnet mitt blir verre for vær dag som går.

 

Huff, hjelp?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har tatt det opp med henne tidligere, endte bare med at hun sa "greit" og i løpet av timen så var det glemt og fortsatte som sitt vanlige seg. Hun driver og forteller meg alt det "ondet" min far har gjort mot henne, selv etter at jeg har fortalt henne at jeg ikke vil vite sånt fordi han er faren min og jeg vil ikke begynne å hate han. Hun stopper i noen dager og fortsetter.

 

Jeg har tatt det opp med henne før og fortalt hvordan jeg føler, men det stopper opp i maks noen dager før det fortsetter. Så jeg har gitt opp på den fronten, så jeg er tom for ide'er.

 

Jeg vet ikke hva årsaken er, men hvis den gikk gir seg så kan hun miste meg tidligere enn forventet. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger...

Lenke til kommentar

Kanskje du bare burde flytte ut da. Å si at du hater moren din syns jeg virker i å ta i, du har ikke forklart noen ordentlig alvorlige episoder. Lei og irritert kanskje, men ikke gå så langt i å si noe sånt.

Tror vi alle kommer til det punktet hvor "nok er nok". Ta og flytt til faren din hvis det er mulig du :)

Lenke til kommentar

Som han skrev, så er han 20.

 

Kjenner meg tildels igjen i dette her, men mødre er vel generelt veldig masete. Jeg har et godt forhold til mine foreldre, men mange ganger daglig virker det som om de (da særlig min mor) tar meg for fremdeles å være en rotekopp på 14 år. Nå er jeg i militæret så jeg slipper unna mye av maset, men når jeg er ferdig her flytter jeg sannsynligvis ut snøggast råd. Jeg er sannsynligvis en av de ryddigste og mest ansvarsfulle vernepliktige på tjenestestedet mitt, men sånn som mamma høres ut innimellom så kunne jeg nok forveksles med en boms som bor under broen. Det er sånn mødre er, men om noen år så innser vi nok begge at mødre har endel mer vett enn vi selv forstår i dag.

 

Jeg tror det beste for deg er å få flyttet ut. Du får bare bære over til da og heller glede deg til dette. Jeg tror dog det er sunt om dere holder kontakten etter at du har flyttet ut, for den kan bli vanskelig å gjenoppbygge på et senere tidspunkt.

Lenke til kommentar

Sånne mødre hører egentlig ikke på sunn fornuft. Bare si klart ifra at om hun fortsetter sånn, så mister hun deg tidligere enn ventet. Du burde forresten se etter arbeid i Oslo, siden du skal flytte dit. Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at jeg er 18 og moren min er meget greiere :p

 

Jobb er bra for kropp og sinn, det er ikke sunt å gå uten noe å gjøre. Selv har jeg jobbet siden jeg var 16, og kunne ikke tenke meg å ikke ha en jobb ved siden av skolen, kun for variasjonen sin del.

Lenke til kommentar

Liker selv å jobbe, så lenge det er rett jobb og ikke noe jeg vet jeg ikke liker. Liker ikke å presse meg selv til å gjøre noe jeg absolutt ikke liker.

 

Ms-Me, jeg synes ikke det er å ta i. Når det har foregått så lenge som det har gjort og at hun ikke hører på et eneste ord av det jeg sier eller tar meg seriøst så kan det gå fra å være lei og irritert til å faktisk hate personen som jeg gjør nå.

 

Hun respekterer ikke det jeg sier og glemmer alt jeg sier i løpet av noen timer.

Hun forteller alt jeg forteller henne videre til andre folk selvom jeg har sagt at jeg ikke vil at andre skal vite det. Hun er sladrekjerring.

Hun maser i et sett uten å stoppe, selvom jeg forteller henne at jeg vet om alt hun forteller meg og trenger ikke gjenta det.

Hun fortsetter å fortelle meg fæle ting som pappa har gjort mot henne, selvom jeg har sagt at jeg ikke vil vite sånt.

Når jeg glemmer noe så bryter helvete løs, hvis hun gjør det så er det bare en "oi, beklager".

Hun bruker skyldfølelse for å få meg til å hjelpe folk hun kjenner med all verdens ting når jeg ikke engang vet hvem de er.

Hvis jeg tar opp noe med henne som setter henne i et dårlig lys, så blir hun skikkelig lei seg sånn at du føler deg som et jævla monster.

 

Hun vet jeg ikke har jobb for øyeblikket, men får meg fortsatt til å kjøre henne og vennene hennes rundt til alle slags butikker og steder og driter i å hjelpe meg med å betale for bensinen. Altså, tydligvis driter hun i meg og at det er jeg som må bruke penger på det. Selv kjører jeg så vidt. Det er ivertfall sånn jeg føler det er, jeg har blitt utnyttet av venner før og at den følelsen dukker opp med min egen mor er helt jævlig.

 

Hun maser til og med om hvorfor jeg ikke har en kjæreste, det er jo ikke så lett å finne en du liker og som liker deg tilbake.

 

Dette er alt jeg kommer på nå, de tingene jeg nevnte skjer støtt og stadig. Har slutta å fortelle henne ting da. Orker ikke at hun forteller deg jeg har sagt til andre folk.

Endret av Saykin
Lenke til kommentar

Vel, welcome to my world. Etter å ha levd i en slik situasjon i mange år flyttet jeg hjemmefra som 16. 3 år siden, snart 4 og det er det beste jeg har gjort for meg selv. Hadde stipend og 2 jobber så det økonomiske skulle det ikke stå på. Og tro meg når jeg sier det er det beste jeg noensinne kunne ha gjort for meg selv.

 

Det kan uansett hende at din mor gjør dette i ønske om ditt eget beste, du vet "eget beste"...;)

 

Av egen erfaring foreslår jeg som du selv sier at du flytter til faren din. Forklar situasjonen for han. Bruk tiden på å finne deg en jobb, legg opp til en fin egenkapital slik at du har penger til møbler og divereste man trenger, og depositum hvis du selv ikke ønsker å ta opp lån i bank. Skal du studere i Oslo?

Endret av araa
Lenke til kommentar

Når du er 20 år så er det på tide å flytte hjemmefra og skaffe seg jobb på egenhånd eller ta videre utdannelse. Jeg kan forstå at hun ikke liker det hvis du går hjemme hos henne uten å gjøre noe og at hun vil hjelpe deg med å skaffe deg jobb. Hvis hun maser og prater om ting du ikke vil høre så bare lukk ørene og gjør noe annet. Det viktigste er ihvertfall at du tar ansvar for ditt eget liv og gjør noe fornuftig om dagene.

Lenke til kommentar
Har du sagt korleis du føler til ho da? kan vere at ho er redd og får litt panikk for at du skal flytte til høsten, og ikkje vil at du skal flytte. enkelte mødre kan få litt rar oppførsel når barna skal flytte og er redd for å miste dei.

Sant dette, hadde en kompis som hadde foreldre som skulle skille seg og når kompisen min ville heller bo hos faren sin klikka det helt for moren hans og hun ble helt rar.

Lenke til kommentar
Når du er 20 år så er det på tide å flytte hjemmefra og skaffe seg jobb på egenhånd eller ta videre utdannelse. Jeg kan forstå at hun ikke liker det hvis du går hjemme hos henne uten å gjøre noe og at hun vil hjelpe deg med å skaffe deg jobb. Hvis hun maser og prater om ting du ikke vil høre så bare lukk ørene og gjør noe annet. Det viktigste er ihvertfall at du tar ansvar for ditt eget liv og gjør noe fornuftig om dagene.

Jeg gjør jo nesten like mye som henne hjemme, eneste er at jeg ikke jobber. Vel det ser ut som ting har roa seg ned. Mamma har funnet seg et nytt hus nå, siden den vi er i nå eier pappa. Fant ut at pappa hadde sagt at mamma måtte være ute av huset mot slutten av august. Det visste jeg ikke, de må ha hatt en krangel til. Vi skal flytte om noen dager også skal hun visst på ferie med en venninne i hele sommern. Bestillte billetter for noen dager siden, hun ser ut til å ha roa seg ned nå.

Skal studere videre i Oslo etter sommern og siden alle vennene mine som studerer kommer tilbake i sommern så ser jeg lite vits at jeg drar til oslo og er der helt alene med faren min. Vel det ser ut som det er noe som går min vei, kommer nok til å bli en fin sommer likevel da.

Lenke til kommentar

Jeg leter jo selvfølgelig etter jobb og hybel i Oslo da, det blir ikke før ca to uker til skolestart at jeg kommer til å flytte til den eventuelt nye hybelen. Kanskje du skjønte det feil, men jeg mente at de kommer hjem for sommerferien. Uansett hva de skal så skal jeg flytte og studere videre i år, men jeg tenkte at det ville vært hyggelig å være med dem i sommeren.

Endret av Saykin
Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...
Gjest User Name

hei, jeg er 14 år og føler det på akkurat samme måte vi krangler hele tiden om de minste ting. Hun maser konstant om ting og jeg kjenner at jeg ikke orker det mer. Men samtidig er jeg veldig glad i henne og vil ikke få et anstrengt hatsforhold. føler mye av det samme som saykin hva burde jeg gjøre?

Lenke til kommentar
hei, jeg er 14 år og føler det på akkurat samme måte vi krangler hele tiden om de minste ting. Hun maser konstant om ting og jeg kjenner at jeg ikke orker det mer. Men samtidig er jeg veldig glad i henne og vil ikke få et anstrengt hatsforhold. føler mye av det samme som saykin hva burde jeg gjøre?

 

Bli eldre.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-77do0b

Enig med Hunter147.

 

Man er rett og slett en jævla drittunge i den alderen der, noe jeg selv har erfart og angrer på at jeg var. Ikke tro at dere er noen engangstilfeller for nesten alle ungdommer tror at de har verdens verste foreldre en eller annen gangen. Nesten like mange kommer til å innrømme ovenfor seg selv hvilke drittunger de var som sagt.

Det er bagateller. Tenk dere om: Det finnes faktisk mennesker med virkelige problemer der ute. Gå inn i dere selv og prøv å se om dere faktisk har noen grunn til å grine på et forum fordi foreldrene deres ber dere om å gå ut med søpla en gang i blant.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...