Faren min har endret seg voldsomt, i negativ retning.

[Cazzo Grande]

Moren min døde for 2,5 år siden og nå i vinter fikk faren min seg kjæreste.

 

At han får kjæreste godtok jeg. Jeg likte det ikke, men jeg aksepterte det.

Det som er problemet er oppførselen hans mot meg og min søster etter at han fikk seg kjæreste.

 

I starten var det vanlig hyggelig å ha henne på besøk, men i det siste har han uten å spørre oss hatt henne på besøk i en uke. Det er forsåvidt greit, men at han ikke spørr oss gjør meg irritert.

Dessuten så kjøper han masse alkohol i form av: øl, drinker, vodka, energidrikker (ikke alkohol men) mm.

Uten å ha kjøpt en dritt til meg og min søster. I tillegg er vi nødt til å legge oss veldig tidlig, jeg må plutselig legge meg halv ti når jeg alltid pleier å legge meg halv elleve.

 

Plutselig fikk jeg vite at han og kjæresten skulle på en langhelg til københavn, så han kunne vist ikke dra på telturen vi hadde planlagt. Istedet måtte jeg være med en kjip og gretten bestemor.

 

Da jeg spurte han litt senere om han hadde tenkt på ferie svarte han: Ja, jeg skal en uke i egypt med "Kari".

Jeg svarte: Javel, men hvor skal jeg og søss og du dra på ferie da?

Det vet jeg ikke var svaret.

 

Vi snakket mye om ferie etter det og han lurte på hvor vi ville. Jeg hadde et sterkt ønske om å dra til spania i nærheten av Barçelona. Han mente det ble for "turistifisert". Så hørte han på "Karis" forslag, som var å dra på Gran Canaria. Det var han veldig positiv til, og bestilte i går ferie. Det er i grunnen ganske likt det stedet jeg foreslo.

 

I det siste har han stadig ringt å sagt: Jeg kommer litt sent hjem siden du er så stor. Du har penger ikke sant? Kjøp deg noe mat og så punger jeg ut for deg senere. Jeg er med "Kari" imens, du har nummeret mitt hvis det skulle være noe.

 

Da han kom hjem kl. 23.00 (på en mandag), spurte jeg om han hadde penger. Det hadde han ikke, men han hadde vist penger til alkohol.... Han skylder meg nå 600kr, og jeg er blakk så nå kan jeg jo ikke kjøpe mat lenger. Han sier jeg skal få dem snart. I tillegg har han latt vær å gi meg ukelønna mi på en måned, jeg har spurt flere ganger og han er alltid blakk. Allikevel har han penger til alkohol.

 

Da jeg forleden spurte om han hadde pengene jeg skulle få sa han at han var blakk.

Jeg svarte: Jaja, fordi du har brukt pengene på alkohol?

Da ble han sint å ba meg gå å legge meg.

 

Jeg fikk vite idag at jeg var nødt til å dra til bestemor uka han er i egypt, og jeg svarte: Er jeg nødt til det? Kan jeg ikke dra et annet sted. Han lurte på hvor og jeg sa: Hvor som helst, teltur eller noe.

Han svarte avfeiende "ja".

Jeg spurte om han hørte på hva jeg sa, og han sa: Jada. Du har tolv uker ferie, jeg har 3. Jeg svarte at det var feil, at jeg hadde 8 uker ferie og han hadde 5 og dessuten så kom jeg til å kjede ræva av meg i ferien men det brydde han seg ikke om. Han sa: Du kan jo spille piano eller spille fotball eller være med venner.

Jeg sa: Nesten ingen er hjemme og skal jeg liksom spille fotball hele ferien? Du driter i hva jeg skal gjøre i ferien, du har det fint så lenge du får dra til Egypt og København med "Kari".

Han ba meg gå å legge meg.

 

Da lurer jeg på om noen har noen tips eller råd som kan hjelpe meg å få han til å forstå at jeg er misfornøyd med behandlingen?

 

Mulig det ble litt rotete men dere tar poenget.

Endret 4. juni 2008 av Bolla29

[Honey Badger]

Hvor gammel er du? Har du snakket med søsteren din om dette?

 

Har du snakket med faren din om hvordan du føler det?

 

Ut i fra hva du skriver virker det som om han er så opptatt av kjæresten sin at han glemmer sine egne barn. Synes du Kari er grei?

 

Forferdelig mange spørsmål her, men det får bare være. Om noe annet ikke funker foreslår jeg at du prøver å få faren din med på familieterapi, slik at dere kan få ordnet problemene med hjelp av en utenforstående

[Gjest Guest_englebarn_*]

Veldig vanskelig situasjon du er i.. Er enig med Eivolele, snakk med søsteren din om dette og prøv å konfrontere faren din på en seriøs måte slik at han skjønner alvoret i situasjonen. Kanskje er det en mulighet å snakke med Kari om det siden det er hun som når frem til han best?

[Cazzo Grande]

Jeg er 14, søsteren min er 10.

Jeg har prøvd å snakke med han om det, men det virker ikke helt som han vil høre. I starten var han hensynsfull og spurte hvordan det føltes med stemor siden moren min er død og om det var greit at hun fikk være der etc. men når jeg svarte ja og at jeg syns hun er hyggelig (det gjør jeg), virker det som han har tatt det forgitt at vi aksepterer henne og derfor kan han gjøre det han gjør.

[smismas]

Jeg må bare si en ting, du gjør veldig riktig i å kontakte andre for å få hjelp til situasjonen din!

En dag du vet at faren din ikke skal gjøre noe, sitter du deg ned med han og sier alvorlig at dere trenger å prate.

Hvis han sier at han ikke vil høre har du rett til å bli sint, og få han til å innse alvoret i situasjonen din!

 

Begynte din far å drikke da din mor gikk bort, eller etter at han møtte denne Kari?

For hvis han har gått videre i livet og funnet seg en ny en, skal han ikke lengre trenge alkoholen.

Men begynte han å drikke etter han møtte Kari sier det seg selv at det er hun som har påvirket din far i en negativ retning.

Hvis ikke det fungerer å prate med ham, bør du kontakte et annet nært familiemedlem som vil forstå situasjonen din.

Ta godt vare på din søster!

[Cazzo Grande]

Han drikker ikke seg dritings, men det virker mer som en slags oppvarting på "Kari", for å gjøre et godt inntrykk. Han drikker sjelden men han kjøper mye alkohol når hun kommer uten å kjøpe noe særlig til meg og min søster for den del.

[Sameboe]

Han synes at barcelona var for turistete, også valgte han heller turist pallaset Gran Canaria. Nei, vis at du har hår på ballene og konfronter han sier jeg, du har rett til å ytre din mening.

[Gjest Et godt menneske]

Hei.

 

Noe av det viktigste i en slik situajson er å prøve å forstå. Ikke nødvendigvis godta, men forstå.

Leser at det ikke er mer enn 2,5 år siden din mor døde. Hun var også kone/samboer med din far. Din far har også hatt en sorg over dette. Han ble alene igjen med to barn som han har ansvaret for. Nå som han har funnet seg en ny kjæreste opplever han en glede som han har savnet lenge. Hvis han i tillegg er forelsket er det vanskelig for ham å tenke på andre, og det er lett for at de nærmeste blir glemt. Han er ikke helt seg selv. Forelskelse blir ofte sammenlignet med rusopplevelse. Dette vil imidlertid gå over etter en stund.

 

Midt oppe i alt dette glemer han dine og din søsters behov. Det eneste som fyller hodet hans for tiden er hans nye kjæreste, og han ønsker å bruke alt av sin tid, penger og energi på henne.

Husk, han er bare et menneske, og det ligger mange følelser i ham for tiden. En ofte opplevd tanke hos de som er meget forelsket, er at de ønsker å "ha vekk" de som kan stikke kjepper i hjulene for denne forelskelsen. Dette vil også gå over.

 

MEN!

 

Det er ikke riktig av ham å glemme deg og din søster. Jeg synes du har en moden tankegang. Mer moden enn din far for tiden. Det at han ønsker å bruke mest tid og penger på sin nye kjæreste viser at han er i uballanse for tiden. Du og din søster vil finne det vanskelig å nå frem til ham, men dere to har også behov for omsorg og oppmerksomhet. Hvis dere prøver å snakke med ham om problemet, vil dere mest sannsynlig møte motstand og han vil antakelig ikke innrømme at det er et problem. Dette er normalt når han er i det stadiet han er i nå.

 

Jeg tror det vil være fornuftig av deg og din søster å snakke med en annen i familien som kjenner dere alle, om forholdene som har oppstått. Kanskje du har en snill tante eller onkel som vil forstå og som kan gi deg og søstra di den omsorgen du savner hos far en liten stund?

 

Noe som kan være lett i slike situasjoner er å søke til venner eller andre miljøer hvor du finner forståelse og vennskap. Dette er greit hvis vennene og miljøet er positive for deg, og ikke driver med rusmidler eller kriminalitet. Det kan hende du får tanker om at du "driter" i alt, og at du ønsker å straffe faren din for det han gjør mot deg og din søster nå. IKKE FALL I DENNE FELLA!

Forsøk heller å finne på positive ting. Hvis du er eldst, kan du jo ta med lillesøstra di på sykkelturer, fisketurer, besøke famile? Bygge hytte, sove over hos gode kamerater, spørre om det er noen som trenger hjelp i sommer så du kan tjene litt penger.

 

Hvis du har en grei lærer som du kan snakke med, kan du jo forsøke å få kontakt der. Kanskje hun/han har noen gode råd og gi deg?

 

Noe som kan hjelpe er å forsøke å bli god venn med Kari. Hvis hun får et bra forhold til deg og din søster, vil hun påvirke faren din til å gi dere mer oppmerksomhet og omsorg. Det er sikkert ikke lett å like hun som har "tatt fra deg" faren din, men forsøk å legge de tankene og følelsene til side. Det er Kari som har mest påvirkningskraft på faren din for tiden, og det er gjennom henne du kan nå målet. Og målet er å få kontakt med faren din igjen. Tenk over dette grundig, og gi forstå at det er Kari som er den som har mest innflytelse på faren din!

 

Hvis du klarer, forsøk å snakke med så mange som mulig om hvordan familiesituasjonen er. Og da mener jeg ikke med kamerater som egentlig ikke skjønner hvordan du har det. Jeg anbefaler deg å snakke med voksne mennesker som kan støtte deg i denne vanskelige perioden av livet ditt.

[magicus]

Gamlen din er ute etter et ligg med "kari". Der har du hele forklaringen din.. Du og søsteren din er yesterdays news.

 

Du får ta en preik med han. Si til han at han oppfører seg som en jævla drittsekk for tiden. Hvis ikke kan du alltids nevne det til en lærer som kan vurdere å sende en bekymringsmelding til barnevernet.

[Pivotal]

hør på gjesten over her. Veldig godt innlegg. Ikke hør på andre idioter som magicus.

[Cazzo Grande]

Tusen takk for gode tips, skal ta en prat med han idag.

Han er forståelsessfull, så jeg håper han forstår problemstillingen, men som gjesten sa så kan det jo hende han vil avfeie det. Det er litt uvirkelig situasjon. Han sa hele tiden at han ikke ville få seg ny kjæreste, men nå kan man jo ikke kontrollere om man blir forelsket, og måten han oppfører seg på er også merkelig. Jeg trodde ikke denne situasjonen ville oppstå.

 

Uansett, takk for gode tips, skal snakke med han.

[Arinomi]

Kom og gi oss tilbakemelding da!

[Cazzo Grande]

Ja jeg snakket med ham nå nettop, et par minuter siden.

 

Aller først smilte han da jeg sa at jeg syns at han hadde endret seg i negativ retning, men da jeg sa at det her var ikke kødd, ble han alvorlig.

 

Jeg forklarte problemstillingen, og han sa at han mente at de trengte tid til å bli ordentlig kjent, ikke bare være sammen to-tre timer på dagen. Da mente han å være sammen 24 timer i døgnet alene var bra og det var det han trengte. Dessuten mente han at det er langt fra uvanlig å dra på langhelg med kjæresten, og han brukte tanten og onkelen min som eksempel (de drar på langhelger året rundt og det går ut over søskenbarna mine). Jeg sa at han kunne brydd seg om hva jeg og min søster ville gjøre mens han var borte, da sa han at du overlever. Johan og Anna og Marta (fetterne og kusinene mine) ikke fikk velge, og at det skjedde mye oftere.

 

Jeg sa at han kjøpte alkohol og ikke noe til meg og søsteren min da Kari kom, og at det gjorde han aldri da mamma levde. Han sa at da mamma levde hendte det stadig vekk at de delte en flaske rødvin, men da hadde de det et annet sted. Dessuten så ser jeg det mer nå i og med at jeg er 14 år og legger meg sent, men da la jeg meg mye tidligere. 21 tiden.

 

Han sa også at han forsto at det kunne oppleves sårt for meg (spesielt meg, da søss var såpass liten da mamma døde og at hun vil bli mer som en stemor for henne) fordi jeg kunne komme på tanker som: Men hva med mamma?

Slike tanker har jeg og jeg må inrømme at det har tatt på.

 

For meg vil aldri Kari bli som en stemor, bare som "kjæresten til fattern", og at det kunne oppleves hardt å ha en ny person jeg så vidt kjenner i huset som skulle gi meg kommandoer i tillegg å være en foresatt.

 

Jeg fortalte at jeg følte at han plasserte oss i andre rekke, men han svarte (ærlig og med mening) at han alltid ville velge oss forran Kari, og at han ville ikke holdt sammen med henne hvis ikke vi hadde godtatt det.

 

Jeg fortalte om ferien på Gran Canaria og der sa han at både han Kari og min søster ville dra dit og at han var overbevist om at det kom til å bli fint. Jeg sa "Hvorfor kunne vi ikke dratt til spania istedet, det er jo omtrent likt?" Han sa at han hadde vurdert lenge det stedet, men at han måtte ta hensyn til pris, andres ønsker, tidspunkt og at derfor passet Gran Canaria best og at det ikke var pga. Kari ville dit.

 

Jeg følte jeg fikk mye ut av samtalen og jeg forstår han og godtar at han har fått seg ny kjæreste, men hvis han fortsetter å dra på langhelger osv. med Kari etter at de har blitt ordentlig kjent så blir jeg misfornøyd og skal ta det opp med ham. Kall meg gjerne drittunge, men det er ikke særlig fett å tenke på hvor gøy fattern har det i all verdens storbyer mens jeg sitter i sandefjord med bestemor.

[Honey Badger]

Du er absolutt ikke noen drittunge. Du har like stor rett til å stille krav til ham som han har til å stille krav til deg.

[Cazzo Grande]

Det med at dere kunne kalle meg drittunge var ment hvis han fortsatt å dra på langhelger etc. og jeg vil nekte ham det.

 

Jeg er som sagt fornøyd med samtalen, men hvis han bruker mer en et år på å bli kjent med henne i form av langhelger alk. etc. så blir jeg nok litt mer misfornøyd men det tror jeg ikke skjer.

[Gjest Gjest]

Moren min har nesten det samme problemet, men det er litt annerledes.

Moren min drikker mye og det gjør moren min sin kjæreste også, det var han som påvirket henne.

Moren min ble sammen med han for 3-4 år siden, etter at henne og den gamle kjæresten hennes slo opp, de var sammen i 3 år, vi bodde hos han 1 måned etter at de ble sammen.

Faren min har drevet/driver med narkotika, har ikke sett han på over 4 månder, selvom han bor 1 MIN UNNA! Moren min drikker nesten hver dag, noen ganger annenhver dag, jeg har snakket med lærer og barnevern. Hun nekter å drikke så mye som hun gjør og sider det er normalt? Jeg har ødlagt flere Radioer, pga. jeg eller broren min setter ned lyden og hun setter opp lyden på fullt med en gang etterpå, den ene CDspilleren, radio, anlegg osv kosta over 5000 kr. Dette er veldig mye penger for oss. Moren min jobber i butikk og for 143,29 kr i timen, det meste av pengene (Rundt 15-20 tusen) går til regninger, øl/vin og røyk. Barnevernet syntes det var bra jeg var så åpen om saken, men dumt jeg ikke sa noe før, hadde jeg sagt dette for 2 år siden hadde ting vært mye lettere, tror jeg nå i allefall. Problemet går ofte ut over skolen, hun er ofte på byen og drikker, full nesten hver kveld og vi for nesten aldri sove. Vi har alltid lite penger siste uka i måneden, da må vi låne av mormoren min. Familien min er som regel samlet, men familiens hatepunkt er oss, er vi på besøk hos noen i familien er det ALLTID dårlig stemning. Dette har også noe med at HELE familien min er medlem av Jehovas vitner, det er grusomt, hater det rett og slett og siden vi ikke er en del av jehovas vitner er selvfølgelig det er grunn til å hate oss.

Jeg snakker ofte meg moren min om hennes kjæreste som har slått til henne 2 ganger og nesten gjort henne blind, han gir meg ikke penger for å klipe gresset som han har lovet mange ganger, han drikker nesten hver dag han også, han sier alltid at han har lite penger, selvom han har en del. Nok om det, nå må jeg legge meg. Hade

[srbz]

Hvis ikke situasjonen bedrer seg, ta en rolig prat med Kari hvis dere er såpass på talefot at dette lar seg gjøre uten at det blir unaturlig. Det er mulig du ser på problemet som hennes feil, men hvis du isåfall viser dette tydelig vil hun sannsynligvis enten bli lei seg eller sint. Forklar problemet uten å dramatisere det for mye, så kanskje hun kan få faren din til å innse at dette ikke vil holde i lengden.

[Cazzo Grande]

Jeg er som sagt fornøyd med hva som har skjedd, men jeg skal snakke med Kari hvis han fortsetter.

[Lakus]

Jeg må bare si en ting, du gjør veldig riktig i å kontakte andre for å få hjelp til situasjonen din!

En dag du vet at faren din ikke skal gjøre noe, sitter du deg ned med han og sier alvorlig at dere trenger å prate.

Hvis han sier at han ikke vil høre har du rett til å bli sint, og få han til å innse alvoret i situasjonen din!

 

Hvis ikke det fungerer å prate med ham, bør du kontakte et annet nært familiemedlem som vil forstå situasjonen din.

Ta godt vare på din søster!

Quoted For Truth!