......og så er det sommerferie igjen....

[TheRealL]

Tro meg personligheten kan endres vist du virkelig vil det. Jeg har endra meg noe syyyyykt på 6 måneder nå og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det, Hadde jeg ikke gjort det Eryk så hadde jeg sitti i samme båt som deg.

 

Det jeg gjorde var at jeg:

* Var mer med vennene mine

* Ble kjent med dems venner

* Også ble jeg kjent med dem sine venner

* Begynte ettervært og bli mer sosial, var fra før av "Den stille gutten" men nå prater jeg høl i hue på folk vist jeg vil.

* Gjorde litt faenskap selvfølgelig men det måtte til, Fikk flere venner takket være det faenskapet (Satt igang en liten fest).

* Begynte og få bedre selvtillit, fik tips fra venner på hva jeg kunne endre

-- Klær

-- Parfyme\Deodorant

-- HÅR! (Veldig viktig har jeg funnet ut.

 

Dette er selvfølgelig ingen smørbrød liste på hva du burde gjøre men bestem deg for og endre deg, se over hva du har gjort i livet ditt og hva du kunne ha gjort også prøver du og fikse problemene.

[Eryk]

Skulle ønske fatterns hårgener plutselig tok over. SVART MANKE PLEASE.

[The Lulz]

Hvis du har stygt hår kan du kjøpe deg et kult hodeplagg kanskje?

[Eryk]

[Ballus]

Jeg vil også påstå at jeg har endret meg mye det siste året, alt ifra klesstil etc.. til personligheten har endret seg. Jeg er mye mer utadvent, tør å treffe andre jenter, tør å ta initiativ. Har rett og slett funnet ut at de jentene jeg liker må ha det banket inn i hodet før de fatter at jeg er interresert. (Det måtte jeg selv også ha før, men har fått bedre selvtillit og dermed så tar jeg heller sjangser).

[Taxmannen]

Jeg føler at jeg de siste par årene har vokst fra vennene mine. Vi er jo fortsatt venner, men henger ikke sammen lenger. Den siste tiden har de bare snakket om ting jeg ikke bryr meg om eller skjønner en shit av. Jeg følte meg litt utstøtt, men siden det bare er spill og PC-spesifikasjoner som surrer rundt i huet på dem gidder jeg ikke engasjere meg mer.

Etter overgangen til ungdomsskolen har jeg prøvd å få flere venner og har havnet litt imellom alle gjengene, altså utstøtt overalt.

 

Sist gangen jeg ble invitert med på noe var da jeg tilfeldigvis støtte på noen i dagligvarebutikken. Etter at jeg hadde vært hjemme med varene 10 min senere traff jeg dem igjen ved idrettshallen og den store begivenheten var et masseslagsmål med 9. klasse fra en annen skole.

 

Jeg har gitt helt opp å bli bedre kjent med de på skolen min. Mens jeg interesserer meg for alkohol, musikk, film, politikk osv., har de fleste andre forhåndsbestilt GTA 6 måneder i forveien og konkurrerer om å bli først ferdig med det påfølgende helg. Spill kommer jeg aldri til å få tilbake noen særlig interesse for, nå er det 3 år siden jeg la Playstation-kontrolleren på hylla.

Jeg gleder meg bare til jeg er ferdig med ungdomsskolen og kan gå på videregående ved faren min som bor et stykke unna, og jeg kan treffe folk som aldri har hørt om meg og har samme interesser som meg.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg er rett og slett ikke på bølgelengde med mine venner. De snakker om ting jeg ikke interesserer meg for. Jeg føler også jeg er litt "imellom", altså, jeg har ingen "gjeng" jeg føler meg riktig komfortabel i. Men nå er det videregående, jeg havner da (forhåpentligvis) i en klasse der folk har samme interesser som meg, i alle fall stort sett. På ungdomsskolen er jo folk der fordi de må. Merkelig hvor mange forskjellige personer som blir stuet inn i klasser, altså. Hvis man tenker over det. Totalt forskjellige folk som skal samspille og omgås i tre år. Fascinerende, egentlig.