Nye 2,5-tommere for servere

[int20h]

Tredje generasjon Seagate Savvio kommer med neste-generasjons SAS-grensesnitt.

 

Les mer

[Simen1]

Rent teoretisk har disken er overføringshastighet på 750 MB/s, noe som iallfall i teorien kan gi disken bedre ytelse enn mange andre på markedet.

Den teorien er like tynn som at fartsgrensen på Norske veier er 350 km/t fordi enkelte biler i teorien kan kjøre så raskt.

 

Om grensesnittet klarer 300 eller 750 MB/s spiller ingen rolle når disken i seg selv klarer maksimalt rundt 150 MB/s.

[Anders Jensen]

Likevel kjekt at SAS grensesnittet får en oppgradering. Har ikke så mye (les ingenting) å si for en enkelt disk, men for bokser av typen HP MSA2000 og også MSA70 og MSA60 så kan det komme godt med. Med innføring av SSD blir det også høyaktuelt.

Endret 4. juni 2008 av Anders Jensen

[keramikklampe]

Rent teoretisk har disken er overføringshastighet på 750 MB/s, noe som iallfall i teorien kan gi disken bedre ytelse enn mange andre på markedet.

Den teorien er like tynn som at fartsgrensen på Norske veier er 350 km/t fordi enkelte biler i teorien kan kjøre så raskt.

 

Om grensesnittet klarer 300 eller 750 MB/s spiller ingen rolle når disken i seg selv klarer maksimalt rundt 150 MB/s.

 

Correct me if im wrong, men selv om "disken i seg selv" hastigheten (type data fra platen til hode) er på 150MB/s, så betyr det ikke at grensesnitt hastighet over dette ikke spiller noe rolle.

Desto høyere hastighet du har på interfacet desto mindre belaste du harddisk kommunikasjonen.

[Simen1]

Ok siden du tar feil så får jeg rette på deg

 

Cachen til en harddisk er en ren lesebuffer. Den fungerer ikke som skrivebuffer på grunn av faren for å miste data i det øyeblikket strømmen går. Jo større cachen er jo mer belastes selve disken med forhåndslesing. Grensesnittet vil aldri kunne levere noe mer enn det som er lest fra selve diskplatene.

[2ball_]

Rent teoretisk har disken er overføringshastighet på 750 MB/s, noe som iallfall i teorien kan gi disken bedre ytelse enn mange andre på markedet.

Den teorien er like tynn som at fartsgrensen på Norske veier er 350 km/t fordi enkelte biler i teorien kan kjøre så raskt.

 

Om grensesnittet klarer 300 eller 750 MB/s spiller ingen rolle når disken i seg selv klarer maksimalt rundt 150 MB/s.

litt off topic, men dette var en veldig god sammenligning

Endret 4. juni 2008 av 2ball(s)

[keramikklampe]

Ok siden du tar feil så får jeg rette på deg

 

Cachen til en harddisk er en ren lesebuffer. Den fungerer ikke som skrivebuffer på grunn av faren for å miste data i det øyeblikket strømmen går. Jo større cachen er jo mer belastes selve disken med forhåndslesing. Grensesnittet vil aldri kunne levere noe mer enn det som er lest fra selve diskplatene.

 

Ja, der fikk jeg den right in the kisser

 

Var bare en på jobb så meinte noe med at en heil prossess vil ta mindre tid om grensesnittet var raskere. at istede for å bruke 10 sekund (eksempel) på å hente data fra hd cachen, så brukte den bare 9 sekund.

 

Hvordan TEORIEN virker (og igjen, tidene/sekundene er bare eksempler):

 

Sata 1,5Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 2 sekund

 

Sata 3,0Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 1 sekund

 

Kan noen bekrefte eller ihvertfall avkrefte dette?

Endret 4. juni 2008 av keramikklampe

[Simen1]

Sata 1,5Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 2 sekund

 

Sata 3,0Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 1 sekund

Foruten at tidene virker alt for lange for bare 1MB så er det sånn at lesingen fra plate til cache skjer samtidig med lesing fra cache til cpu/ram. Cachen venter ikke med å sende data videre før den har lest alt fra platene. De sammenlagte tidene vil altså bli 10 sekunder i begge tilfellene.

 

Den berømte flaskehalsen beskriver dette bra. Heller man vann ut av en flaske så er det flaskehalsen som begrenser hastigheten (til f.eks 150 ml/s). Har man et rør like etterpå som takler mer (f.eks 750 ml/s) så spiller det ingen rolle for totalhastigheten. Det renner fortsatt bare gjennom 150 ml/s. Straks flaska er tom så blir røret også tomt. plate-cache kan sees på som flaskehals og røret kan sees på som grensesnittet.

[keramikklampe]

Sata 1,5Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 2 sekund

 

Sata 3,0Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 1 sekund

Foruten at tidene virker alt for lange for bare 1MB så er det sånn at lesingen fra plate til cache skjer samtidig med lesing fra cache til cpu/ram. Cachen venter ikke med å sende data videre før den har lest alt fra platene. De sammenlagte tidene vil altså bli 10 sekunder i begge tilfellene.

 

Den berømte flaskehalsen beskriver dette bra. Heller man vann ut av en flaske så er det flaskehalsen som begrenser hastigheten (til f.eks 150 ml/s). Har man et rør like etterpå som takler mer (f.eks 750 ml/s) så spiller det ingen rolle for totalhastigheten. Det renner fortsatt bare gjennom 150 ml/s. Straks flaska er tom så blir røret også tomt. plate-cache kan sees på som flaskehals og røret kan sees på som grensesnittet.

 

Fant en liten test om teorien.. tror ihvertfall den snakker om det samme.. ?

 

Sata 1,5 vs Sata 3,0

 

Begynner å tvile mer og mer på "min" teori.. du er ikke akuratt kjent for å ha for mye feil.. men bare greit å få slått spikeren helt inn

Endret 5. juni 2008 av keramikklampe

[Tallyho]

Så i teorien kan jeg, med SAS støtte, ha denne i laptopen?

Endret 5. juni 2008 av Tallyho

[Simen1]

Fant en liten test om teorien.. tror ihvertfall den snakker om det samme.. ?

Interessant. Jeg har ikke noen god forklaring på de resultatene der men kan spekulere i at disken bruker skrive-cache.

 

Så i teorien kan jeg, med SAS støtte, ha denne i laptopen?

Ja, hvis du har en bærbar med plass til de uvanlig tykke diskene på hele 14,8 mm. (Vanlig tykkelse for 2,5-tommere til bærbare PCer er 9,5 mm)

[Anders Jensen]

Sata 1,5Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 2 sekund

 

Sata 3,0Gb

Harddisk skal lese 1 MB (fra plate til cache) - 10 sekund

Data skal til hovedkort (fra cache til cpu/ram) - 1 sekund

Foruten at tidene virker alt for lange for bare 1MB så er det sånn at lesingen fra plate til cache skjer samtidig med lesing fra cache til cpu/ram. Cachen venter ikke med å sende data videre før den har lest alt fra platene. De sammenlagte tidene vil altså bli 10 sekunder i begge tilfellene.

 

Den berømte flaskehalsen beskriver dette bra. Heller man vann ut av en flaske så er det flaskehalsen som begrenser hastigheten (til f.eks 150 ml/s). Har man et rør like etterpå som takler mer (f.eks 750 ml/s) så spiller det ingen rolle for totalhastigheten. Det renner fortsatt bare gjennom 150 ml/s. Straks flaska er tom så blir røret også tomt. plate-cache kan sees på som flaskehals og røret kan sees på som grensesnittet.

 

Fant en liten test om teorien.. tror ihvertfall den snakker om det samme.. ?

 

Sata 1,5 vs Sata 3,0

 

Begynner å tvile mer og mer på "min" teori.. du er ikke akuratt kjent for å ha for mye feil.. men bare greit å få slått spikeren helt inn

Dere har vel litt rett begge to. Disken vil gjøre prefetching av data som enda ikke er bestilt av CPU. Hvis CPU så bestiller disse data som nå ligger i cache så vil responstiden være avhengig av størrelsen på dataene og hastigheten på grensesnittet. Dobler du hastigheten så halverer du responstiden.

[Simen1]

Dobler du hastigheten så halverer du responstiden.

Ja, hvis du regner responstid som tiden før siste byte ankommer så blir det tilnærmet det.

[Anders Jensen]

Dobler du hastigheten så halverer du responstiden.

Ja, hvis du regner responstid som tiden før siste byte ankommer så blir det tilnærmet det.

Jepp. Siste byte i en DMA request. Det er vel først da CPU får klarsignal til å aksessere dataene.

 

With DMA, the CPU would initiate the transfer, do other operations while the transfer is in progress, and receive an interrupt from the DMA controller once the operation has been done.

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_memory_access

Endret 6. juni 2008 av Anders Jensen