Gjest deppis Skrevet 2. juni 2008 Del Skrevet 2. juni 2008 Jeg har vært ganske nedstemt det siste året, og da jeg lette etter kjekke sider om depresjon på nettet fant jeg noe brukbart hos lommelegen.no. Jeg er en gutt på 15 år, og på denne lista krysser jeg for alle punkter utenom ett. Nemlig autoritetsproblemer, som jeg ikke vet helt hva er. Men jeg antar at det har noe å gjøre med hvordan man oppfører seg blandt folk? Setter en "X" på det som stemmer for meg. # Tegn på depresjon hos ungdom er; # Dårlige skoleresultater. X # Tilbaketrekking fra venner og aktivitet. X # Håpløshet, sinnesutbrudd. X # Overreagering på kritikk. X # Rusmisbruk. X # Autoritetsproblemer. ? # Selvmordstanker. X Hva tror dere? Er dette alvorlig, bør jeg oppsøke hjelp? Lenke til kommentar
napaIm Skrevet 2. juni 2008 Del Skrevet 2. juni 2008 Jeg tror det er gratis med psykolog for folk under 18 år. kanskje du skulle prøve det? Lenke til kommentar
Gjest deppis Skrevet 2. juni 2008 Del Skrevet 2. juni 2008 Jeg tror det er gratis med psykolog for folk under 18 år.kanskje du skulle prøve det? Da må foreldrene mine få vite om det. Og det vil jeg ikke, blir for flaut... Lenke til kommentar
b-real Skrevet 2. juni 2008 Del Skrevet 2. juni 2008 Er intet flaut med å si ifra at en sliter litt. Alle mennesker har perioder i livet som er tung og noen trenger ekstra hjelp og råd til å få ting på plass. Det er ingen skam å oppsøke hjelp, er bedre det en å gå å sture på ting alene Lenke til kommentar
GeirHH Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 "Autoritetsproblemer" er vel det forholdet du har til foreldre, lærere o.l. at du aksepterer de som autoriteter og kan rette deg etter dem. Du får prøve å gå i deg selv (lære deg selv å kjenne) om det er noen faktorer du tror utløser endel av de problemer du har. Det er selvfølgelig ikke så lett, livet er en lang læringsprosess. Men det er fint du aktivt tar tak i det og for all del ikke gjør noen akutt, "dum" handling. Ting kan se fryktelig håpløst ut, men som regel ordner det seg etterhvert. Det kan selvsagt hjelpe med psykolog. Det er en person som vil hjelpe deg til selv å få satt ting på plass, å forstå deg selv. Har du turt å snakke med foreldrene dine om dette ? Bor du sammen med begge ? Lenke til kommentar
Gjest deppis Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 "Autoritetsproblemer" er vel det forholdet du har til foreldre, lærere o.l. at du aksepterer de som autoriteter og kan rette deg etter dem. Du får prøve å gå i deg selv (lære deg selv å kjenne) om det er noen faktorer du tror utløser endel av de problemer du har. Det er selvfølgelig ikke så lett, livet er en lang læringsprosess. Men det er fint du aktivt tar tak i det og for all del ikke gjør noen akutt, "dum" handling. Ting kan se fryktelig håpløst ut, men som regel ordner det seg etterhvert. Det kan selvsagt hjelpe med psykolog. Det er en person som vil hjelpe deg til selv å få satt ting på plass, å forstå deg selv. Har du turt å snakke med foreldrene dine om dette ? Bor du sammen med begge ? Nei, har ikke snakket med noen om det. Men jeg tror at noen av vennene mine mistenker at alt ikke er helt bra med meg... Lenke til kommentar
napaIm Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 Jeg tror det er gratis med psykolog for folk under 18 år.kanskje du skulle prøve det? Da må foreldrene mine få vite om det. Og det vil jeg ikke, blir for flaut... Psykologene har jo taushets plikt, så foreldrene dine trenger ikke vite noenting om at du er der. Lenke til kommentar
Rescue me Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 (endret) Jeg tror det er gratis med psykolog for folk under 18 år.kanskje du skulle prøve det? Da må foreldrene mine få vite om det. Og det vil jeg ikke, blir for flaut... Psykologene har jo taushets plikt, så foreldrene dine trenger ikke vite noenting om at du er der. Så lenge man er under 15 så er det ingen lov som sier at foreldre ikke skal få vite at han har vært hos psykolog. Trådstarter: Når fyller du 16? Vil bare si at jeg bruker å gå til ungdomspsykolog for noen av de samme grunnene. Endret 3. juni 2008 av KnewtFan Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 Jeg har vært ganske nedstemt det siste året, og da jeg lette etter kjekke sider om depresjon på nettet fant jeg noe brukbart hos lommelegen.no. Jeg er en gutt på 15 år, og på denne lista krysser jeg for alle punkter utenom ett.Nemlig autoritetsproblemer, som jeg ikke vet helt hva er. Men jeg antar at det har noe å gjøre med hvordan man oppfører seg blandt folk? Setter en "X" på det som stemmer for meg. # Tegn på depresjon hos ungdom er; # Dårlige skoleresultater. X # Tilbaketrekking fra venner og aktivitet. X # Håpløshet, sinnesutbrudd. X # Overreagering på kritikk. X # Rusmisbruk. X # Autoritetsproblemer. ? # Selvmordstanker. X Hva tror dere? Er dette alvorlig, bør jeg oppsøke hjelp? De tingene du lister opp kan jo være tegn på mange ting, men hvis du føler at alt er så håpløst at du ofte tenker på selvmord burde du oppsøke hjelp. Hva for et rusmisbruk er det du sliter med? Dette kan jo være en årsak til alle de andre problemene på listen din. Lenke til kommentar
Paulex Skrevet 3. juni 2008 Del Skrevet 3. juni 2008 Du har ingenting og tape på og oppsøke hjelp. Det er vel det som er hovedsaken her. Du kommer jo ingen vei med å bare sitter der og være slik du er nå. Og hvis du ringer og hører med psykolog evt. snakker med helsesøster på skolen ect. om dem MÅ vite det så går ikke de og sladrer til foreldrene dine sånn uten videre. Lenke til kommentar
Gjest allaboachmed Skrevet 5. juni 2008 Del Skrevet 5. juni 2008 Snakk med psykog, du. Lenke til kommentar
Trainman Skrevet 6. juni 2008 Del Skrevet 6. juni 2008 (endret) Jeg ville gått til foreldrene mine først. De er de nærmeste du har. En av foreldrenes livsoppgaver er å sørge for at barna deres har det bra. Hvis du lar foreldrene få lov til å hjelpe deg, så gjør de garantert det. (Håper jeg da) Husk å være ærlig og åpen hele tiden. Det er ikke lett å hjelpe noen som svarer "Vet ikke" hele tiden. Håper alt ordner seg for deg etterhvert. Endret 6. juni 2008 av Trainman Lenke til kommentar
Robocoop Skrevet 6. juni 2008 Del Skrevet 6. juni 2008 Du har rett til å oppsøke lege på eget initiativ. Du kan jo snakke med mora di også. Bare et tips. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå