Jeg forteller han ikke om noe som plager meg; han ble sur.

[Gjest Shakakan]

Vel, vi er ikke sammen pga avstand; 2 timer med fly.

Så vi får selvfølgelig ikke sett hverandre så mye som vi skulle ønske, noe som fører til litt sjulsigreier og de vanlige tingene. Det er egentlig det dere trenger å vite om akkurat dét.

 

Han reiser på festival nå til uka med guttegjengen, og jeg er kjempe redd for at han skal havne i et eller anna telt han ikke hører hjemme i. Yeah, i et telt med ei jente. Jeg sa det til han her om dagen, og samtalen blei sånn;

- "jeg gruer meg til du drar. jeg får ikke snakka ordentlig med deg på flere dager, også kommer du til å havne i telt som egentlig ikke er ditt eget"

- "haha, *kompisen sitt navn* sitt telt? :O"

- "nei"

- ""

 

Og det var samtalen. Jeg er litt sånn tilbaketrukken pga det her, og har vært det de siste dagene. Men jeg GIDDER ikke ta det opp igjen når han tydeligvis ikke har noe å si til det. Så han spurte i sted hvorfor jeg var så sinna, som han kalte det, og jeg sa at jeg ikke gidda å snakke om det. Han spurte videre om det var noe med han, så sier jeg "neida". Virka som han blei veldig sur fordi jeg ikke sa det, også stakk han. Samtalen var på MSN, ja. Sendte melding å spurte "stakk du fordi du blei litt furt...?", og fikk tilbake "nei, prøver å følge med på det jeg ser på".

 

Og grunnen til at jeg er så redd for at det skal skje noe på festivalen, er fordi han hadde seg med ei i fylla for noen måneder siden, og jeg fikk ikke vite det av han men kompisen hans.

Jeg trenger synspunkter. Jeg tenker på den jævla festivalen hele tiden, og har han rett til å være sur bare fordi jeg ikke sier hva det er? Avstandsforhold SUGER mildt.

[Blåbær]

Er nok av andre tråder her som viser at avstandsforhold ikke fungerer i det lange løp. Mulig du blir overbevisst av å lese dem?

Endret 2. juni 2008 av Blåbær

[Nie]

Dersom dere ikke er et par, så kan du vel ikke forlange at dere skal være eksklusive..? oO

[Ville Vonca]

^ Godt poeng.

 

Enten så stoler du på ham, eller så gjør du ikke det ... Hvis man ikke har tillit til hverandre er det svært vanskelig å få et forhold til å fungere, spesielt et avstandsforhold. Du kan ikke bekymre deg over hvor han er og hva han gjør, da realiteten er at han bor 2 timer unna med fly og du kan gjøre svært lite for å forhindre at noe skal skje. Om han ønsker å å bryte deres tillit til hverandre vil han gjøre det, uavhengig om du har delt dine bekymringer med ham eller ikke. Du gjør det kun vanskelig for både ham og deg selv ved å forutse at sånt skal skje. Om du ikke stoler på ham og hans vurderingsevne bør du kanskje revurdere forholdet deres.

Endret 2. juni 2008 av Ville Vonca

[Gjest Shakakan]

Vi er veldig klar over det dere sier. Og vi er ikke sammen sier jeg jo, og står fritt til å gjøre hva vi vil. Men vi liker hverandre så godt, så vi lar være. Jeg lar hvertfall være å gjøre noe.

 

Og greia er at jeg har hatt problemer med å stole på han etter det som skjedde med hun jenta.

Jeg flytter mest sannsynlig i løpet av året, og vi skal da se hvordan det vil fungere som et ordentlig par.

[Ville Vonca]

Det er vel flott at du til tross for avstand klarer å holde deg til ham, men utenfor et forholds rammer kan du ikke forvente at han vil gjøre det samme. Om han har gitt deg en form for et løfte er du bare nødt til å stole på ham, og vite at det kanskje ikke er gjennomførbart for ham. Om dere i fremtiden vil bo nærmere hverandre og satse på et ordentlig forhold er dere nødt til å ta det derfra. Vet at det her kan være vanskelig, men det er dessverre slik det er å ha et "avstandsforhold". Håper det ordner seg for dere.

[marterenee]

Vel, vi er ikke sammen pga avstand; 2 timer med fly.

Så vi får selvfølgelig ikke sett hverandre så mye som vi skulle ønske, noe som fører til litt sjulsigreier og de vanlige tingene. Det er egentlig det dere trenger å vite om akkurat dét.

 

Han reiser på festival nå til uka med guttegjengen, og jeg er kjempe redd for at han skal havne i et eller anna telt han ikke hører hjemme i. Yeah, i et telt med ei jente. Jeg sa det til han her om dagen, og samtalen blei sånn;

- "jeg gruer meg til du drar. jeg får ikke snakka ordentlig med deg på flere dager, også kommer du til å havne i telt som egentlig ikke er ditt eget"

- "haha, *kompisen sitt navn* sitt telt? :O"

- "nei"

- ""

 

Og det var samtalen. Jeg er litt sånn tilbaketrukken pga det her, og har vært det de siste dagene. Men jeg GIDDER ikke ta det opp igjen når han tydeligvis ikke har noe å si til det. Så han spurte i sted hvorfor jeg var så sinna, som han kalte det, og jeg sa at jeg ikke gidda å snakke om det. Han spurte videre om det var noe med han, så sier jeg "neida". Virka som han blei veldig sur fordi jeg ikke sa det, også stakk han. Samtalen var på MSN, ja. Sendte melding å spurte "stakk du fordi du blei litt furt...?", og fikk tilbake "nei, prøver å følge med på det jeg ser på".

 

Og grunnen til at jeg er så redd for at det skal skje noe på festivalen, er fordi han hadde seg med ei i fylla for noen måneder siden, og jeg fikk ikke vite det av han men kompisen hans.

Jeg trenger synspunkter. Jeg tenker på den jævla festivalen hele tiden, og har han rett til å være sur bare fordi jeg ikke sier hva det er? Avstandsforhold SUGER mildt.

 

Og du er fortsatt sammen med han ?

Jaja, da har du tydeligvis lett for å tilgi ..

 

Men, for å svare på det andre da ..

Du burde jo fortelle han hva det er som plager deg, og det er viktig.

For jeg og kjæresten har et veldig åpent forhold, vi forteller hverandre ting rett fra levra.

For nå kjenner vi hverandre så godt at det er ikke noe problem.

 

Om du snakker med han og klarer å være totalt ærlig om hva det er som plager deg, kansje han vil ta hensyn til deg og det du synes er vanskelig.

 

Lykke til.

[ZealD]

Vel, vi er ikke sammen pga avstand; 2 timer med fly.

Så vi får selvfølgelig ikke sett hverandre så mye som vi skulle ønske, noe som fører til litt sjulsigreier og de vanlige tingene. Det er egentlig det dere trenger å vite om akkurat dét.

 

Han reiser på festival nå til uka med guttegjengen, og jeg er kjempe redd for at han skal havne i et eller anna telt han ikke hører hjemme i. Yeah, i et telt med ei jente. Jeg sa det til han her om dagen, og samtalen blei sånn;

- "jeg gruer meg til du drar. jeg får ikke snakka ordentlig med deg på flere dager, også kommer du til å havne i telt som egentlig ikke er ditt eget"

- "haha, *kompisen sitt navn* sitt telt? :O"

- "nei"

- ""

 

Og det var samtalen. Jeg er litt sånn tilbaketrukken pga det her, og har vært det de siste dagene. Men jeg GIDDER ikke ta det opp igjen når han tydeligvis ikke har noe å si til det. Så han spurte i sted hvorfor jeg var så sinna, som han kalte det, og jeg sa at jeg ikke gidda å snakke om det. Han spurte videre om det var noe med han, så sier jeg "neida". Virka som han blei veldig sur fordi jeg ikke sa det, også stakk han. Samtalen var på MSN, ja. Sendte melding å spurte "stakk du fordi du blei litt furt...?", og fikk tilbake "nei, prøver å følge med på det jeg ser på".

 

Og grunnen til at jeg er så redd for at det skal skje noe på festivalen, er fordi han hadde seg med ei i fylla for noen måneder siden, og jeg fikk ikke vite det av han men kompisen hans.

Jeg trenger synspunkter. Jeg tenker på den jævla festivalen hele tiden, og har han rett til å være sur bare fordi jeg ikke sier hva det er? Avstandsforhold SUGER mildt.

 

Og du er fortsatt sammen med han ?

Jaja, da har du tydeligvis lett for å tilgi ..

 

Men, for å svare på det andre da ..

Du burde jo fortelle han hva det er som plager deg, og det er viktig.

For jeg og kjæresten har et veldig åpent forhold, vi forteller hverandre ting rett fra levra.

For nå kjenner vi hverandre så godt at det er ikke noe problem.

 

Om du snakker med han og klarer å være totalt ærlig om hva det er som plager deg, kansje han vil ta hensyn til deg og det du synes er vanskelig.

 

Lykke til.

 

Gratulerer, du har virkelig forstått det med å lese og forstå. Hva med å lese første setning i denne tråden om igjen?

[Demantios]

Vel, vi er ikke sammen pga avstand; 2 timer med fly.

vi er ikke sammen sier jeg jo, og står fritt til å gjøre hva vi vil. Men vi liker hverandre så godt, så vi lar være.

Kan jeg bare spørre hvorfor? Hvis dere ikke vil bli sammen pga avstanden høres det ut som 'waste of time' å holde dere til hverandre

Endret 3. juni 2008 av PepsiCo

[marterenee]

Vel, vi er ikke sammen pga avstand; 2 timer med fly.

Så vi får selvfølgelig ikke sett hverandre så mye som vi skulle ønske, noe som fører til litt sjulsigreier og de vanlige tingene. Det er egentlig det dere trenger å vite om akkurat dét.

 

Han reiser på festival nå til uka med guttegjengen, og jeg er kjempe redd for at han skal havne i et eller anna telt han ikke hører hjemme i. Yeah, i et telt med ei jente. Jeg sa det til han her om dagen, og samtalen blei sånn;

- "jeg gruer meg til du drar. jeg får ikke snakka ordentlig med deg på flere dager, også kommer du til å havne i telt som egentlig ikke er ditt eget"

- "haha, *kompisen sitt navn* sitt telt? :O"

- "nei"

- ""

 

Og det var samtalen. Jeg er litt sånn tilbaketrukken pga det her, og har vært det de siste dagene. Men jeg GIDDER ikke ta det opp igjen når han tydeligvis ikke har noe å si til det. Så han spurte i sted hvorfor jeg var så sinna, som han kalte det, og jeg sa at jeg ikke gidda å snakke om det. Han spurte videre om det var noe med han, så sier jeg "neida". Virka som han blei veldig sur fordi jeg ikke sa det, også stakk han. Samtalen var på MSN, ja. Sendte melding å spurte "stakk du fordi du blei litt furt...?", og fikk tilbake "nei, prøver å følge med på det jeg ser på".

 

Og grunnen til at jeg er så redd for at det skal skje noe på festivalen, er fordi han hadde seg med ei i fylla for noen måneder siden, og jeg fikk ikke vite det av han men kompisen hans.

Jeg trenger synspunkter. Jeg tenker på den jævla festivalen hele tiden, og har han rett til å være sur bare fordi jeg ikke sier hva det er? Avstandsforhold SUGER mildt.

 

Og du er fortsatt sammen med han ?

Jaja, da har du tydeligvis lett for å tilgi ..

 

Men, for å svare på det andre da ..

Du burde jo fortelle han hva det er som plager deg, og det er viktig.

For jeg og kjæresten har et veldig åpent forhold, vi forteller hverandre ting rett fra levra.

For nå kjenner vi hverandre så godt at det er ikke noe problem.

 

Om du snakker med han og klarer å være totalt ærlig om hva det er som plager deg, kansje han vil ta hensyn til deg og det du synes er vanskelig.

 

Lykke til.

 

Gratulerer, du har virkelig forstått det med å lese og forstå. Hva med å lese første setning i denne tråden om igjen?

 

Jeg fikk jo med meg det at de ikke var sammen, men om hun virkelig har lyst til at det skal bli dem to. Så synes jeg virkelig at hun skal tenke igjennom det, og prate med han. For om hun synes det er greit at han puler andre når de "driver" på, selv om de ikke er sammen. Så er det hennes valg, formulerte meg dårlig med å si at hun tilga lett, kunne heller skrevet; "Fatter ikke poenget at du skal holde på når han har pult noen andre når dere "driver" på".

 

Beklager Phannyboy om du misforstod.

Endret 3. juni 2008 av Hypernurket

[ZealD]

Hehe Eg tok meg ikkje nær av det

[NevroMance]

Virker som problemet her er at dere har et helt forskjellig syn på hva forholdet deres er. Han er tydeligvis fri. Han føler ikke at han har noen forpliktelser ovenfor deg og forholdet deres, da han ikke ser på det som et fast forholde, men kanskje mer som en fuckfriend, leking(?). Nå er det selvsagt bare antakelser, ikke vet jeg, men virker litt sånn. Derimot føler du at både du og han har forpliktelser i forhold til den andre. Du føler at dere har forpliktelser, samtidig som du sier dere er frie til å gjøre hva dere vil.

 

Jeg tror du burde sette deg ned og snakke med han om hvordan du mener forholdet er og hvordan han mener forholdet er. Og så sette klare linjer. En ting som er klart for meg er hvertfall at du ikke takler et fritt forhold som han tror/føler han har med deg, og det er du nødt til å si ifra om. Det er ikke noe vits i å ha et åpent forhold som dette hvis ene parten føler at det faktisk ikke er fritt, samtidig som den som ikke har seg rundt blir såret fordi den andre ikke føler det samme.

[srbz]

Enig med sistnevnte. Det er bare et kjæresteforhold dersom begge partene er enige i det.

 

Og dersom det er det, er det beste du kan gjøre å stole på ham. Er han så løs så er han ikke noe å beholde uansett.

[Justtried]

Litt off-topic, men litt on-topic også

Går litt innunder det de andre sier her og det er at dere burde være åpne ovenfor hverandre. Du sier at du ikke ville fortelle hva som var galt når du var sur på han... Han fortalte heller ikke deg at han hadde pult/rota med en annen kjerring... No offence, men det virker som om dere ikke er helt åpne for å snakke med hverandre om problemer osv. Personlig så er noe av det værste en jente kan si, når ho er ÅPENBART sur/lei seg/e.l. og du VET det angår deg, er "nei, det er ikkeno". Det er utrolig provoserende - helt ærlig. Jeg vil anbefale dere å la forholdet ligge nå og heller komme tilbake til det når dere flytter nærmere hverandre.. Men så er verken jeg deg eller denne gutten da så, ekke opp til meg og vet at "løøv"en kanskje ikke tillatter det ^^

Sorry for litt kritikk, men prøver å være ærlig. (:

[Gjest Shakakan]

Jeg er enig i mye av det dere sier her. Men dere kjenner ikke helt forholdet vårt. Og jeg ber dere ikke om å gjøre det, og kan jo ikke forvente at dere skal svare som at dere gjør det - eller at jeg skal få de svarene som JEG vil høre. For, jeg er så jævla glad i denne gutten, seriøst. Jeg vet han er glad i meg også. Og det som er greia, er jo at han blir mega sjalu. Hver gang jeg har vært med en kompis, kommer han alltid med "åja, knulla godt da?". Jeg har snakka litt med ei venninne om det her, og hun sier at han har det synet om at jeg er hannes, men han er friere enn hva jeg er. Om dere skjønner? Vi har vært gjennom en del, og det har blitt bedre. Vi har kjent hverandre over ett år nå, så det er ikke bare bare å droppe han.. Og jeg VIL ikke droppe han. Jeg vet at folk har vært i forhold i 10 år, ene var utro også var det rett ut døra. Jeg er bare ikke sånn. Jeg har ikke lett for å tilgi, jeg har ikke tilgitt han enda. Men jeg ser om konsekvensene av ting er helt forjævlig eller om man kan ordne opp i det. Det er MIN måte å takle problemer på. Så får det være med det.

 

Og til siste post her. JEg vet det er slemt å si "neida, det er ikke no". Men jeg HATER å diskutere, krangle og alle de tingene der. Det bare ligger ikke i min natur i det hele tatt. Ønsker jeg å ta opp noe, så gjør jeg det. Om ikke, så lar jeg det ligge. Kall med rar, men men

 

Jeg har tatt opp det at han rota med ei flere ganger, fordi det har plagd meg. Jeg vet at de ikke snakker sammen lenger - det kan jeg si for sikkert. Når jeg hadde funnet ut det her med jenta, blei jeg rasende og kvalm av tanken. Vi satt oss ned for å snakke, og han begynte å gråte. Tviler på at det var krokodilletårer. Det er ikke noe jeg selv innbiller meg, men jeg kjenner han så godt at jeg vet det var ekte. Da han var på festivalen, ringte han meg. Veldig, veldig full. Han husker ikke noe av samtalen. Han fortale meg alle de typiske tingene; du er det beste som har skjedd meg osv. Han begynte igjen å gråte fordi han savna meg sånn. Han var forelska i meg. Og selv om han var full, så var det så godt å høre..

 

Ah, jeg vet ikke helt hvem sin side jeg er på her. Min side, eller deres. Er mer forvirra enn jeg tror