Lærerstreiken litt unødvendig?

[fAight]

Litt tilbake på topic: Bør lærerene i deres øyne få ett bedre lønnsoppgjør enn andre grupper KS har? I min mening nei, ergo steriken er bortkastet

 

Igjen, det er Unio som er i streik, ikke bare lærere. Den gruppen i KS, som kom dårligst ut i dette oppgjøret var yrker med 3-årig høgskole utdannelse: førskolelærere, SYKEPLEIERE, FYSIOTERAPAUTER, ERGOTERAPAUTER m.m.. Disse yrkesgruppene har fagforeninger som er tilknyttet til Unio, derfor er også disse i streik.

 

At det er lærerne som kommer mest i søkelys og kanksje "skriker" høyest, er fordi Unio har valgt å trekke ut flest medlemmer fra denne yrkesgruppen i streik. Dette er også den største yrkesgruppen.

Endret 3. juni 2008 av fAight

[Kalinken]

Det er nok et komplekst samspill av faktorer som avgjør et yrkes status. Derfor blir det for enkelt og unyansert å slutte at yrker med høy utdannelse og høy lønn vil få høy status, slik at løsningen på læreryrkets statusproblem er å øke lønnen og/eller å kreve større kompetanse.

Ja, noen komplett analyse er det på ingen måte, heller en observasjon av at høy lønning og høyere utdannelse er fellesnevnere i de fleste yrkene som har høy status. Jeg skal ikke påstå at disse er de eneste viktige faktorene, bare at de er blant de viktige.

 

Eiendomsmeglere tjener f.eks. fett, men statusen er vel heller tvilsom. Det samme gjelder forskjellige håndverkere, samt hushaier, spekulanter og kanskje kapitalister generelt.

Dette er gode eksempler på at høy lønn alene ikke nødvendigvis gir status, men så er heller ikke dette yrkene som krever mest utdannelse, som var en av de andre faktorene jeg listet opp.

 

Motsatt finnes det yrker med lav lønn, men med høy status. F.eks. er det innenfor mitt (fremtidige) yrke gjevt å jobbe i lovavdelingen, selv om begynnerlønnen er på rundt 350 000. Og en dommerfullmektig tjener ikke stort mer, så vidt jeg vet, men har status så det holder. Cluet her er at begge disse typer stillinger krever meget/svært gode karakterer. Det å ha en slik stilling vitner derfor om at en er skarp og evnerik. Tilsvarende er det for leger, som har et avsindig inntakskrav: Det er kun de aller beste som passerer nåløyet.

Her tror jeg du er inne på noe; dette momentet fortjener nok også en plass blant de andre faktorene jeg tidligere har nevnt.

 

Dette tror jeg er en veldig viktig faktor generelt: Om ens yrke er forbeholdt de flinke eller om det kan utøves av enhver noksagt. Derfor vil jeg tippe at lærernes status ville bli adskillig bedre simpelthen ved å snevre inn ved inntaket: Krev minst 4 i snitt, gjerne enda mer. Da får en luket ut alle de med vitnemålet fullt av toere og treere, og dette vil antagelig gi læreryrket det løft det trenger.

Uten å kunne vise til noen tall vil jeg i utgangspunktet tro at dette vil føre til en lærertørke som vil være mer destruktivt for skolen enn om en hadde fortsatt å ta inn mindre gode studenter som lærere. Per dags dato er vel hovedtyngden av dem som søker seg til læreryrket folk med lavere snitt enn hva du skisserer, og det sier seg selv at i overgangsperioden mens folks oppfatning av statusen til yrket heves vil det være vanskelig å trekke inn nok studenter til å fylle opp plassene på studiet. Jeg tror at krav om høyere karakterer i kombinasjon med bedre lønnsutsikter nok vil være et godt tiltak, men jeg tror altså at kombinasjonen vil være gunstigere enn kun å heve inntakskravene.

[Arthemax]

Sannsynligvis vil det kunne øke kvaliteten på lærerne. Hvis man ser gjennom hvilke yrker som har høy status i vårt samfunn og prøver å finne en fellesnevner kommer ihvertfall jeg kun på at de krever lengre utdannelse og har en høy lønn. Lege og advokat er nærliggende eksempler på at statusen følger lønningen. Når et yrke får høy status og man kan se fram til en høy lønning vil også konkurransen for å komme inn blir høyere og kun de skarpeste vil få komme inn på studiet. Ergo får man som en konsekvens av dette også mer kvalifiserte lærere, selvfølgelig uten at dette nødvendigvis betyr at de av den grunn må være bedre pedagoger, men det er vel greit å anta at det er en viss korrelasjon mellom disse to faktorene.

Ja, på lang sikt vil nok høyere lønn virke positivt, men de eksisterende lærerne; vil det bli høyere kvalitet på læringen om de får høyere lønn?

 

Et viktig mål er å få konkurranse på arbeidsmarkedet for lærere. Dvs at skolene kan velge og vrake blant de beste lærerne når de har ledige stillinger. Hvis ikke kvotene på lærerstudiene blir fylt opp av gode nok lærere vil ikke skolene ha den valgfriheten, og de må ansette middelmådige lærere.

Jeg er bombesikker på at en av hovedgrunnene til at lærerstanden taper seg er at alle de beste potensielle lærerne blir lokket bort av bedre lønn og arbeidsvilkår, som blant annet sivilingeniør eller siviløkonom.

Resultatet av høyere lærerlønn og -rekruttering vil (forhåpentligvis) føre til at de dårlige lærerne kan erstattes av kompetente lærere, slik at de dårlige lærerne blir arbeidsledige og finner seg noe annet å gjøre.

Og de gode lærerne fortjener å få den lønnen de har utdannet seg for. Lærerne har altfor lenge vært taperne i lønnskampen.

 

Og til trådstarter: Jeg gikk ut av vgs med 3 i 3MX, men hadde 6 i matte gjennom hele ungdomsskolen. Mener du da at jeg er uskikket (rent faglig) til å lære bort matte i mellomtrinnet og ungdomsskolen om jeg tar fem ytterlige år med utdanning?