Gå til innhold

Lærerstreiken litt unødvendig?


Anbefalte innlegg

Jeg har gått opp med en hel karakter i snitt siden jul, og skal nå bli straffet for det på avgangskarakterene mine før jeg søker på et kravstort studie.

Jeg skjønner du er irritert, men STRAFFET det er du altså ikke. Det går utover deg, du er en tredjepart, men STRAFFET blir du ikke :)

Yeaaaa. Hensyn.

Slikt som dette er egentlig hele poenget med streik. Hva foreslår du?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg synes ikke streik er et optimalt virkemiddel, men ser jo helt klart hvorfor lærerne streiker. Jeg som 19-åring tjener like mye eller mer enn lektorer som har fem års utdannelse. Da er det noe galt - og det er det i Norge - utdannelse lønner seg ikke i Norge. Derfor bør noe gjøres.

 

Og Akarno: Å gå opp en hel karakter i snitt på et semester er jo imponerende. Må jo bety at du har ligget totalt på latsiden samtlige semestere tidligere da. Det er de aller, aller færreste som går opp en hel karakter.

Lenke til kommentar
Læreryrket, slik jeg ser det er ganske så gunstig. Lange ferier og grei begynnerlønn med tanke på utdanningen de fleste lærere har.

De lange feriene er kompensasjon fordi lærerne arbeider så mye. Sett under ett har lærere IKKE mer ferie totalt enn andre yrkesgrupper. At du påstår lærere arbeider "bare" 47 timer i uken viser at du ikke har peiling, 50-60 timer er nok mer riktig.

Lenke til kommentar

Heldigvis så er jeg personlig ikke påvirket av streiken. Jeg kan forstå frustrasjonen til de som er påvirket. Jeg syns det er viktig å gi lærerne en lønn som de fortjener også sånn at flere unge velger læreryrket. Jeg tror at, viss vi ønsker at læreryrket skal bli høystatus yrke så er høyere lønn et av virkemidlene som kan bli brukt.

Lenke til kommentar

Lærerne lider under tjenestesamfunnets dillemma, nemlig at streiker bare unntaksvis rammer arbeidsgiver. Under den industrielle revolusjon var streikevåpenet direkte rettet mot fabrikkeieren, når arbeiderne streiket så sto maskinene. Og når maskinene stod så tjente ikke fabrikken penger. Det samme gjaldt streiker i gruveindustri og annet.

 

Men idag har vi ytterst få slike streiker. Unntakene er i oljesektoren, der Nordsjøarbeiderne kan straffe oljeselskapene på pungen. Kabinpersonalet i flyselskapene er et annet eksempel: Når flyene står så taper SAS penger.

 

Slik er det ikke i offentlig sektor. Staten og kommunene taper ikke penger på en lærerstreik, de har jo allerede fått betalt av sine "kunder" over skatteseddelen. Vi får ikke pengene tilbake om skolen er stengt. Dermed har lærere og sykepleiere rett og slett ikke det tradisjonelle økonomiske pressmiddelet overfor arbeidsgiver. Istedet må de ramme (lamme) samfunnshjulene. Det er streikens konsekvenser for tredjepart - en uskyldig sådan - som gir streiken effekt.

 

Det er trist, men ikke så mye å gjøre noe med. Det er neppe flertall for å frata lærerne eller andre grupper i offentlig sektor streikeretten. En mulig løsning ville være å flytte hele lønnsoppgjøret til høsten, da ville ikke streiken få den samme konsekvensen for eksamensavvikling med mere.

 

Nå er denne streiken antagelig dømt til å mislykkes. Som Terje Svabø påpekte allerede i starten: Når de andre organisasjonene har godtatt tilbudet er situasjonen låst. KS kan ikke "premiere" de som streiker ved å gi dem mer enn de som (i KS øyne) viser ansvar og lar være.

 

Dermed ender vi opp med en forutsigbar utvikling: Unio kan ikke streike i ubegrenset tid. Så derfor må streiken styres mot en snarlig slutt. Det gjør man ved å ta ut helsepersonell i streik. Dermed skjer det samme hvert år: Staten griper inn med tvungen lønnsnevnd, fordi streiken går på helsen løs for pasientene, og fagforeningen viser til alle dispensasjonene de har gitt og sier at liv og helse slett ikke var i fare. Dermed kan fagforeningene skylde på staten og si at "Streikeviljen var på topp, og vi ville streiket videre", og "redder ansikt".

 

Når det er sagt så skjønner jeg at Unio er misfornøyde. De fikk mindre uttelling enn andre, og det i en situasjon hvor det snakkes om hvor viktig det er å få de ansette spesielt i skoleverket til å satse på utdanning. Da gir det motstridende signaler når man premierer de ufaglærte.

 

Veldig mange kloke ord der.

Hørte om en statistikk som viste lønnsutvikling de siste 10årene. Lærerene var en av vinnerne i den statestikken.

Hvorfor skal lærerene alltid prøve å få det bedre enn de andre KS har forhandlet med, det går ikke. Streiken er dømt til å misslykkes. Personlig håper jeg at streiken holder på så lenge at Unio går konkurs, så skjønner de hvor unødvendig denne streiken er. Og jeg føler virkelig med mange av elevene som nå ikke får de karakterene de har slitt med å få. En streik skal ikke ramme en tredjepart på denne måten.

 

Jeg mener lærerene tjener mer enn godt nok i forhold til jobben de gjør. (ihvertfall i grunnskolen)

Gjennomsnittlønn for en adjunkt (i 2006) er ca. kr 360.000 (inkludert tillegg).

 

Lønn beregnes i henhold til ditt utdanningsnivå:

Etter 5-årig studium lønnes du som adjunkt med opprykk.

I Oslo er begynnerlønn: ltr 30 - kr 294 300.- Topplønn: ltr 43 - kr 360 000.-

Etter seksårig utdanning er du lektor, og lønnes deretter. Du vil videre stige i lønn om du kvalifiserer for tittelen Lektor med opprykk.

 

Det at lærerene får økt lønn vil jo ikke øke kvaliteten i skolen. Det å streike hjelper nok ihvertfall ikke for at læreryrket øker i status.

Så hold opp med klaginga, den hjelper dere ikke!

Lenke til kommentar
Lærere har 3 måneder fri! Sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie! Arbeidstid i forhold til lønn sammenlignet med andre yrker er særdeles bra, så slutt med klagingen.

For noe tull at de har bra lønn. Det er det jobbing uteom vanlig arbeidstid med liten eller ingen kompensasjon og i tillegg er det forbredelser og retting som en gjerne må gjøre på kveldstid eller helger. Der er det heller ikke noe bra betaling for det

Lenke til kommentar

Og dette kompenserer for hele 3 måneder ferie? Så det er altså bare i læreryrket vi finner behov for jobbing utenom ordinær arbeidstid? Effektive lærere klarer faktisk å gjøre unna mesteparten på skolen.

Endret av Imaginary
Lenke til kommentar

Hm...dere er klar over at det er Unio som er i streik, og ikke bare lærerne? I Unio finner du i tillegg til lærere også sykepleiere, ergoterapauter, fysioterapauter osv; 3-årig høgskoleutdannelse.

 

Denne yrkesgruppen fikk en lønnsøkning på ca 3,5%. Syns dere at dette er greit? For de fleste andre yrkesgrupper, feks innad LO m.m. var økningen på pluss minus 6%

 

Og til de som sier at lønn ikke er veien å gå for å gjøre læreryrket bedre. Hvilke andre muligheter tenker dere på da? Sette opp karakterkravet? Tror neppe de med over 5 i snitt velger å bli lærer hvis de vet at de kan velge en "bedre" utdannelse med høyere lønn.

Endret av fAight
Lenke til kommentar
Lærere har 3 måneder fri! Sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie! Arbeidstid i forhold til lønn sammenlignet med andre yrker er særdeles bra, så slutt med klagingen.

Hva gjør lærerne mens resten av Norges arbeidere ser på da-capo og redaksjon 21? Jo, retter, forbereder og stresser for å komme i mål. Den sommerferien deres er nok mer en avspasering.

Endret av akarno
Lenke til kommentar
Det at lærerene får økt lønn vil jo ikke øke kvaliteten i skolen.

Sannsynligvis vil det kunne øke kvaliteten på lærerne. Hvis man ser gjennom hvilke yrker som har høy status i vårt samfunn og prøver å finne en fellesnevner kommer ihvertfall jeg kun på at de krever lengre utdannelse og har en høy lønn. Lege og advokat er nærliggende eksempler på at statusen følger lønningen. Når et yrke får høy status og man kan se fram til en høy lønning vil også konkurransen for å komme inn blir høyere og kun de skarpeste vil få komme inn på studiet. Ergo får man som en konsekvens av dette også mer kvalifiserte lærere, selvfølgelig uten at dette nødvendigvis betyr at de av den grunn må være bedre pedagoger, men det er vel greit å anta at det er en viss korrelasjon mellom disse to faktorene.

Lenke til kommentar

Den "lange" ferien til læreren skyldes opparbeidet avspareringsdager. Lærere har så vidt jeg husker 45 arbeidstimer i uka. Så i stedet for å få "overtidstimer" i lønn, tas disse i avspaseringsdager. Ikke no hokus pokus i det hele tatt:)

Lenke til kommentar
Lærere har 3 måneder fri! Sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie! Arbeidstid i forhold til lønn sammenlignet med andre yrker er særdeles bra, så slutt med klagingen.

Lærere har "fri" i disse feriene. Men disse ukesferiene i løpet av skoleferien, men de aler fleste lærerne jeg har vert borti har jobbet i løpet av disse feriene, med retting av oppgaver/prøver, laget oppgaver/prøver osv...

De jobber også mye i helger og ettermiddager, mange lærere har veldig lite fritid. På flere skoler er klassene store, og da blir det mere jobb på læreren hvis vedkommende har flere klasser.

 

En lærer har også ikke overtidsbetalt for de timene vedkommende retter prøver/oppgaver hjemme på ettermiddagen, eller i helgene. Etter hva jeg har blitt forklart, så får de sommerferien som erstatning for alle timene ekstra de har jobbet uten betaling.

Lenke til kommentar

Streik oppstod som et effektivt maktmiddel arbeiderne kunne bruke mot arbeidsgiver. Ved å streike stanset man produksjonen, og arbeidsgiver led store tap så lenge streiken varte - han fikk jo ingen varer å selge på markedet.

 

I offentlig sektor er det ikke slik. Hvis f.eks. lærerne streiker, så lider ikke kommunen noe tilsvarende tap. Det er jo ikke slik at elever produseres, og at kommunen selger dem videre på et marked. Når lærerne streiker, sparer faktisk arbeidsgiver penger (strøm, blyanter etc.). De som lider ved streiken, er elevene.

Lenke til kommentar
Sannsynligvis vil det kunne øke kvaliteten på lærerne. Hvis man ser gjennom hvilke yrker som har høy status i vårt samfunn og prøver å finne en fellesnevner kommer ihvertfall jeg kun på at de krever lengre utdannelse og har en høy lønn. Lege og advokat er nærliggende eksempler på at statusen følger lønningen. Når et yrke får høy status og man kan se fram til en høy lønning vil også konkurransen for å komme inn blir høyere og kun de skarpeste vil få komme inn på studiet. Ergo får man som en konsekvens av dette også mer kvalifiserte lærere, selvfølgelig uten at dette nødvendigvis betyr at de av den grunn må være bedre pedagoger, men det er vel greit å anta at det er en viss korrelasjon mellom disse to faktorene.

Ja, på lang sikt vil nok høyere lønn virke positivt, men de eksisterende lærerne; vil det bli høyere kvalitet på læringen om de får høyere lønn?

 

Men jeg er enig, fellesnevneren er at god lønn og lang utdanning gir høyere status. Selvsagt lønn er et godt virkemiddel, men hvor mye effekt får vi av at lønnen økes, eller sagt på en annen måte, hvor mye koster det å øke kvaliteten på lærerene? Hvis vi øker lønnen mener jeg vi må kunne se resultater. For det virker på meg som du mener at problemet er at de flinkeste elevene ikke velger å bli lærere? Men å bare få inn de beste elevene er ikke nok i seg selv, en god lærer bør i mine øyne også være engasjert og interessert i å lære bort, dermed er det kanskje mer som skal til. Kommer status med lønn, eller lønn med status?

 

Litt tilbake på topic: Bør lærerene i deres øyne få ett bedre lønnsoppgjør enn andre grupper KS har? I min mening nei, ergo steriken er bortkastet

Lenke til kommentar

Det er nok et komplekst samspill av faktorer som avgjør et yrkes status. Derfor blir det for enkelt og unyansert å slutte at yrker med høy utdannelse og høy lønn vil få høy status, slik at løsningen på læreryrkets statusproblem er å øke lønnen og/eller å kreve større kompetanse.

 

Eiendomsmeglere tjener f.eks. fett, men statusen er vel heller tvilsom. Det samme gjelder forskjellige håndverkere, samt hushaier, spekulanter og kanskje kapitalister generelt.

 

Motsatt finnes det yrker med lav lønn, men med høy status. F.eks. er det innenfor mitt (fremtidige) yrke gjevt å jobbe i lovavdelingen, selv om begynnerlønnen er på rundt 350 000. Og en dommerfullmektig tjener ikke stort mer, så vidt jeg vet, men har status så det holder. Cluet her er at begge disse typer stillinger krever meget/svært gode karakterer. Det å ha en slik stilling vitner derfor om at en er skarp og evnerik. Tilsvarende er det for leger, som har et avsindig inntakskrav: Det er kun de aller beste som passerer nåløyet.

 

Dette tror jeg er en veldig viktig faktor generelt: Om ens yrke er forbeholdt de flinke eller om det kan utøves av enhver noksagt. Derfor vil jeg tippe at lærernes status ville bli adskillig bedre simpelthen ved å snevre inn ved inntaket: Krev minst 4 i snitt, gjerne enda mer. Da får en luket ut alle de med vitnemålet fullt av toere og treere, og dette vil antagelig gi læreryrket det løft det trenger.

 

Ulempen er jo selvsagt at man ved å gjøre dette kanskje ikke vil få det antall lærere som behøves.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...