Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Juridiske spørsmål ang dødsfall


Haelas

Anbefalte innlegg

Har en del spørsmål, noen kommer kanskje under feil kategori.

 

Min far har i ung alder akkurat gått bort fra oss.

Jeg er bare 15 år, (fyller 16 i 2008 hvis det skulle ha noe og si)

Har noen ubesvarte spørsmål, vil ikke bry mamma med dette akk nå så jeg spørr her : )

vil gjerne bare ha svar, så vær så snill og ikke gjør dette til en kondolanse tråd.

 

1) Arv, hvordan fungerer dette når det ikke er noe testamente?

Ikke tro jeg er grisk etter penger, men dette er bare spørsmål jeg vil ha svar på.

 

2)Eksamen - Skal ha muntlig eksamen neste uke, jeg kommer antageligvis til og ikke stille på denne, er det noen regler i henhold til dette ?

 

3)Hvor vidt vil skolen ta hensyn til dette?

 

4)Vil vi i familien få noe økonomisk støtte av et slag ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når det gjelder arv, så er det faste regler om hva du får. Har ikke dette i hodet, men du får det du har krav på for å si det sånn :)

 

Når det gjelder eksamen osv, så tar skolen hensyn til sånt, evt så får du utskrevet sykemelding fra lege.

 

Når det gjelder økonomisk støtte, så får dere evt utbetalt livsforsikring. Du får vel også en viss sum i måneden mener jeg. Er ikke helt sikker på dette, men de fleste har jo forsikret seg med livsforsikring, så jeg vil anta at dere får øknomisk støtte av noe slag.

Lenke til kommentar
Min far har i ung alder akkurat gått bort fra oss.

Jeg er bare 15 år, (fyller 16 i 2008 hvis det skulle ha noe og si)

 

1) Arv, hvordan fungerer dette når det ikke er noe testamente?

Ikke tro jeg er grisk etter penger, men dette er bare spørsmål jeg vil ha svar på.

 

Trist at du er blitt farløs i så ung alder.

Arveoppgjøret etter din far avhenger veldig mye av om dine foreldre var samboere eller om de var gift ved dødsfallet. Det har betydning både for deg og din mor. Mest for din mor, faktisk.

Lenke til kommentar
De var gift

Ok. Du sier jo at det ikke finnes noe testament.

Vi snakker kun om penger nå. Alle verdier regnes ut i penger. Forutsatt at din far ikke har noen særkullsbarn (barn med en annen kvinne enn din mor) så blir arvefordelingen som følger:

Halvparten (netto, etter at gjeld er trukket fra) av alt som din mor og far eide sammen deles i to, og din mor beholder den ene halvparten (dette er jo hennes og blandes ikke inn i arven).

Den andre halvparten er din farsarv og er gjenstand for fordeling. Din mor arver en fjerdedel av dette, og resten er ditt.

 

MEN;

Din mor har rett til å sitte i uskifte, og hvis hun søker om det, så skal hun forvalte hele farsarven til hun selv faller fra. Uskifteordningen er en særordning for gjenlevende ektefelle. Formålet er å prioritere gjenlevende ektefelle. Uskifte betyr i praksis at alt blir som før. Det vil si at gjenlevende ektefelle på grunnlag av en ”begjæring om uskifte” overtar ansvaret for arv og gjeld og blir sittende med alle verdier og bestemmer over disse på vanlig måte.

 

Så i prinsippet så er det din mor som arver alt, i denne omgang, og så arver du (og eventuelle søsken) både farsarven og morsarven når hun faller fra. Det er visse begrensinger dog.

1) Hvis hun gifter seg igjen så skal hun skifte farsarven med hans arvinger (deg og dine søsken). Fordelingen blir da som jeg forklarte ovenfor.

2) Hun kan ikke gi bort (inkl. gavesalg) fast eiendom

3) Hun kan ikke gi bort større gaver (dvs. gaver som står i misforhold til boets verdi).

 

I ditt tilfelle blir da tingene akkurat som før. Du arver ingenting.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar
Min far har i ung alder akkurat gått bort fra oss.

Jeg er bare 15 år, (fyller 16 i 2008 hvis det skulle ha noe og si)

Har noen ubesvarte spørsmål, vil ikke bry mamma med dette akk nå så jeg spørr her : )

vil gjerne bare ha svar, så vær så snill og ikke gjør dette til en kondolanse tråd.

 

4)Vil vi i familien få noe økonomisk støtte av et slag ?

 

Det er mange faktorer som spiller inn her, og du har kanskje ikke tilstrekkelig insikt i dine foreldres økonomi for å tilføye de opplysningene som trengs for at vi kan besvare dette spørsmålet presist.

Men generelt:

1) Hvis din far hadde en gruppelivsforsikring, så utbetales den til arvingene etter loven iht. fordelingsnøkkelen som jeg forklarte i den andre tråden min (en fjerdedel til din mor, resten til deg og eventuelle søsken). Ingen uskifteordning her.

2) Hvis han hadde en privat livsforsikring, så utbetales den til den som er begunstiget i polisen. Ingen uskifteordning her heller.

3) Hvis din far hadde en gjeldsforsikring så bli gjelden behandlet iht. polisen

4) Hvis din mor har lav nok inntekt så har hun kanskje oppfylt vilkårene for etterlattepensjon. Dette er komplisert og hvor lenge de var gift, alder, opptjente pensjonspoeng, inntekt (både for henne og din far) spiller inn her. Trygdekontoret er behjelpelige med å regne ut og fylle ut papirer.

 

Håper at det var til noe hjelp. Kanskje har jeg glemt noen hjelpeordninger, men andre kan sikkert poste inn nye opplysninger.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar
Forutsatt at din far ikke har noen særkullsbarn (barn med en annen kvinne enn din mor) så blir arvefordelingen som følger:

 

Halvparten (netto, etter at gjeld er trukket fra) av alt som din mor og far eide sammen deles i to, og din mor beholder den ene halvparten (dette er jo hennes og blandes ikke inn i arven). Den andre halvparten er din farsarv og er gjenstand for fordeling. Din mor arver en fjerdedel av dette, og resten er ditt.

 

Eg skjønte ikkje heilt den fordelinga, Gaidaros - dvs. den biten angåande kva som vert gjenstand for deling. Kvifor deler du halvparten av alt dei eigde (felleseiget i presume) i to? Er det fordi hennar del av felleseige ikkje vert arvegjenstand før etter HO går bort?

 

Vidare, kvifor skal mora ha 1/4 av gutens halvpart? Meiner du det på bakgrunn av arvelova § 6?

 

Eg trudde livsarvingane arva 3/4 og gjenlevande ektemake 1/4 (men likevel minst 4x grunnbeløpet i folketrygda), jf. al. § 6.

 

Dette forutsatt at gjenlevande ektemake ikkje vert sittande i uskifte.

Endret av Frigata
Lenke til kommentar
Eg skjønte ikkje heilt den fordelinga, Gaidaros - dvs. den biten angåande kva som vert gjenstand for deling. Kvifor deler du halvparten av alt dei eigde (felleseiget i presume) i to? Er det fordi hennar del av felleseige ikkje vert arvegjenstand før etter HO går bort?
Nettopp. Du har forstått det riktig. Denne delen er hennes del av felleseiet, og det er da dette trådstarter arver etter henne. Dette er da morsarven (pluss hennes del av farsarven og eventuell verdiøkning/verdiforringelse) og har ingenting i denne arvefordelingen å gjøre. Kanskje unødvendig av meg å forklare det for de jusskyndige, men nyttig for en 15-åring som ikke har forrstand på arv og skifte.

 

Vidare, kvifor skal mora ha 1/4 av gutens halvpart? Meiner du det på bakgrunn av arvelova § 6?
Nei, her har du misforstått. Hun arver 1/4 av farsarven iflg § 6, (ikke guttens halvpart) som er halvparten av felleseiet.

 

Eg trudde livsarvingane arva 3/4 og gjenlevande ektemake 1/4 (men likevel minst 4x grunnbeløpet i folketrygda), jf. al. § 6.
Ifølge arvelovens § 1 er arvingene (altså hovedarvingene) etter arvelater hans livsarvinger, dvs. hans barn. De skal arve iflg. § 29 to tredjedeler av arven etter ham. Jeg har med vilje utenlatt å nevne lovens minstearv på minimum 4G og begrensingene oppad med 1 million pr. livsarving for ikke å forvirre trådstarter (som jo er 15 år). Arveloven kan være komplisert nok om man ikke skal trekke inn untaksreglene. :)

Men hvis vi nå trekker av to tredjedeler av arven (lik 8/12), som er livsarvingenes del, og ytterligere en fjerdedel (lik 3/12) som er ektefellens del, så gjenstår det 1/12. Denne delen er den såkalte "frie tredjedelen" som kan være gjenstand for fri benyttelse av arvelater i henhold til testament. Men hva skjer dersom det ikke finnes noe testament, slik som i vårt tilfelle? Hvem skal ha denne delen? Det er hovedarvingene som skal ha den. Og da ender vi opp med 1/4 til mor og resten til trådstarter.

 

Dette forutsatt at gjenlevande ektemake ikkje vert sittande i uskifte.
Riktig, og det forutsettes også at det ikke finnes testament, og det har jeg tatt høyde for i min forklaring. :)

 

edit: Liten presisering

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar

Ok, takk for god forklaring der Gaidaros!

 

Berre ein liten ting, eg vert litt forvirra av samspelet mellom pliktdelsregelen i al. § 29 og ektefellens krav på 1/4 etter § 6.

 

I di oppsummering trakk du fyrst frå 2/3 av arven (lik 8/12) til livsarvingane jf. § 29, og 1/4 (lik 3/12) til gjenlevande ektemake, jf. § 6. Eg er med på reknestykket så langt, ettersom me då står att med 1/12 av arven ("den frie tredjedelen"). Det er imidlertid akkurat denne som forvirrar meg. Sett at arvelatar ikkje har sett opp testament, skriv du at det er hovudarvingane som skal ha denne 1/12. Er hovudarvingane både gjenlevande ektemake og livsarving(ar)? Og kvar får du talet 1/4 frå her? Er det 1/4 av den "frie tredjedelen" du meiner skal gå til ektefellen? Og i så fall, kvar heimlar du det?

 

Her vart det mange små og irriterande spørsmål gitt, men du får ha meg unnskyldt. Har ikkje lest arverett sidan juni 07, så eg er ganske så rusten her! :roll:

Endret av Frigata
Lenke til kommentar
Ok, takk for god forklaring der Gaidaros!

 

Er hovudarvingane både gjenlevande ektemake og livsarving(ar)? Og kvar får du talet 1/4 frå her? Er det 1/4 av den "frie tredjedelen" du meiner skal gå til ektefellen? Og i så fall, kvar heimlar du det?

:roll:

 

Det er slektsarvingene, barna, som er hovedarvingene. Dette kan vi ane allerede i § 1 mf. der man oppstiller arverekka. Det er slekten og i særdeleshet de som kan lede slekten videre som er hovedarvingene. Det er kun når slektslinjen er "utvannet" at moren tar full arv. Dette ser vi i § 6 der hun får 1/4 av arven dersom det er barn etter arvelater og 1/2 dersom det ikke er barn, men foreldrene hans eller søskenene hans lever. Når ingen av dem heller er i live, først da arver hun hele arven. Mor har altså ikke en så sentral posisjon i arveoppgjøret som kanskje mange tror.

 

Den frie tredjedelen er den delen som man kan regne seg til dersom arvelater ønsker å bruke sin testamentsrett. Først da kommer begrensingene i forhold til bara inn (jfr. § 29) Hvis ikke han benytter seg av det, så er hovedregelen at alt han etterlater seg går til barna, men hvis han har en ektefelle så får hun arv etter § 6. Altså henholdsvis 1/4 til henne hvis det er barn. Jfr. hvordan jeg forklarte ovenfor. Den frie tredjedelen går altså i sin helhet til barna dersom det ikke finnes testament. Den deles ikke mellom mor og barn. Hvor det er hjemlet, ja si det. Jeg mener at det kan utledes av hensynet bak loven, som jeg har forklart litt av ovenfor.

 

Det er kanskje meg som forklarer dette litt dårlig. Men skal jeg utdype dette ytterligere, så vil det kanskje virke forvirrende for trådstarter.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...