Nyere historie, eksamensoppgaver

[mr-awesome-]

Har privatist-eksamen i nyere historie på onsdag. Noen som har erfaring med det? Hvordan vil eksamen se ut? Hva må man fokusere på? Bruker "Å lykkes med nyere historie".

[cobaye]

MAn får en forberedelsesdel med kildeoppgave dvs ukjent tekst. Også trekker man et tema eller no.

 

Kildeoppgaven er 30 min før du går inn.

 

Jeg er elev i faget, og vi har fokus på 1vk,2vk+ideologier og kalde krigen, men du har jo levert din egen leseliste,har du ikke?

Endret 31. mai 2008 av HildeM

[mr-awesome-]

MAn får en forberedelsesdel med kildeoppgave dvs ukjent tekst. Også trekker man et tema eller no.

 

Kildeoppgaven er 30 min før du går inn.

 

Jeg er elev i faget, og vi har fokus på 1vk,2vk+ideologier og kalde krigen, men du har jo levert din egen leseliste,har du ikke?

 

Så det vil si at jeg skal fortelle hvordan kilde det er osv. og deretter svare på spørsmål om no tema? Trekker man ganske brede temaer, eller får man mer konkrete spørsmål? Nei har ikke levert noe leseliste, det er slik at man skal kunne svare på læreplanen. Blir det kilde uansett?

[bjelleklang]

Jeg kom opp i muntlig i nyere historie i fjor, fikk 6 forøvrig. Det som uansett er viktig i nyere historie muntlig eller skriftlig er å forstå hvorfor ting skjedde og hva det har ført til. Du må klare å formidle det til sensor innenfor det temaet du har fått. Når det gjelder kilder så må du kunne bruke de som et virkemiddel til å forklare sensor at du forstår stoffet. Et godt eksempel er et avisutklipp fra rett før førstye verdenskrig hvor det kan stå det dannes stadig nye allianser i europa. Så må du kunne forklare at forsvarsallianser og stadige våpenkappløp førte til spenning i europa og da to små land ble uenige så kastet de hele europa inni krig.

[mr-awesome-]

Jeg kom opp i muntlig i nyere historie i fjor, fikk 6 forøvrig. Det som uansett er viktig i nyere historie muntlig eller skriftlig er å forstå hvorfor ting skjedde og hva det har ført til. Du må klare å formidle det til sensor innenfor det temaet du har fått. Når det gjelder kilder så må du kunne bruke de som et virkemiddel til å forklare sensor at du forstår stoffet. Et godt eksempel er et avisutklipp fra rett før førstye verdenskrig hvor det kan stå det dannes stadig nye allianser i europa. Så må du kunne forklare at forsvarsallianser og stadige våpenkappløp førte til spenning i europa og da to små land ble uenige så kastet de hele europa inni krig.

Du husker ikke tilfeldigvis hvordan eksamensoppgaven så ut? For det jeg lurer på er om det er konkrete spørsmål man får, eller om man bare får et tema, og selv skal trekke frem det man mener er viktigst. Skal man kunne fortelle hva slags kilde det er også? Takker for svar

[mr-awesome-]

Ingen som har no peiling?

[Kenny_NOR]

Da jeg tok muntlig eksamen på VGS i sisteåret, fikk vi et tema som vi skulle lage oss en problemstilling innenfor. Jeg kom opp i nyere historie og hos oss var temaet "Norge i Verden 1900-2006"; Jeg laget et problemstilling om og rundt Oslo-avtalen et tema som ikke var spesielt nevnt i vår lærebok det var bare et par avsnitt. Så da ble jeg nødt til å gå utenfor pensum og lånte flere bøker på biblioteket her i byen og ordnet oppgaven utefra infoen og faktaene jeg fant der. Ble forøvrig en 6'er på den oppgaven. Andre som kom opp i historie valgte og lage seg problemstillinger rundt "Norge i den kalde krigen", og "Norsk utviklingshjelp i verden".

 

Framføringen var lagt opp slik at vi skulle ha et ca. 15 min foredrag med ca. 5 min med spørsmål fra sensor og lærer både om vår oppgave og spørsmål innen det tema vi hadde fått utdelt, så det kan derfor også lønne seg å lese en del innenfor det temaet som en kommer opp i også i læreboka. Husker mitt foredrag var på ca. 10 min og derfor fikk jeg i stedet 10 min, med intens grilling og meget vanskelige spørsmål fra min lærer og relativt enkle fra sensor. Virket som om min lærer den gang visste at jeg kunne en del, og derfor ville prøve å få fram mest mulig av min kunnskap på kortest mulig tid. Sensor ble i hvert fall fornøyd og imponert husker jeg, da jeg kom inn for å høre karakteren senere ute på dagen.

 

Det som er viktig å besvare hvis du velger en hendelse er at du får med:

 

1. Hvorfor skjedde det? (Bakenforliggende årsaker)

2. Hva skjedde? (Selve hendelsen kort forklart, ikke gå for dypt i detaljer. Men en kan godt bruke enkelthendelser som eksempler)

3. Følgene av hendelsen (Langsiktige og kortsiktige konsekvenser, positive/negative)

 

Husk ihvertfall og svare på din problemstilling, mang en elev og student både ved VGS og universitet som går på den tabben.

 

Jeg vet ikke som det er slik at en kommer og får tema også har en 48 timer til å forberede oppgave noe mer, altså en kommer på skolen får tema, har en dags "pause" og så er det eksamen. Men om det fortsatt slik, kom så raskt igang som overhodet mulig (hos oss var det folk som ikke hadde kommet opp med noe å ha framføring om for på siste dagen før eksamen), velg en problemstilling du selv har interesse av og bruk tiden godt. Husker jeg levde for faget i de dagene mellom vi fikk tema og eksamensdag.

 

Håper dette hjelper litt på...

Endret 3. juni 2008 av Kenny_NOR

[mr-awesome-]

Da jeg tok muntlig eksamen på VGS i sisteåret, fikk vi et tema som vi skulle lage oss en problemstilling innenfor. Jeg kom opp i nyere historie og hos oss var temaet "Norge i Verden 1900-2006"; Jeg laget et problemstilling om og rundt Oslo-avtalen et tema som ikke var spesielt nevnt i vår lærebok det var bare et par avsnitt. Så da ble jeg nødt til å gå utenfor pensum og lånte flere bøker på biblioteket her i byen og ordnet oppgaven utefra infoen og faktaene jeg fant der. Ble forøvrig en 6'er på den oppgaven. Andre som kom opp i historie valgte og lage seg problemstillinger rundt "Norge i den kalde krigen", og "Norsk utviklingshjelp i verden".

 

Framføringen var lagt opp slik at vi skulle ha et ca. 15 min foredrag med ca. 5 min med spørsmål fra sensor og lærer både om vår oppgave og spørsmål innen det tema vi hadde fått utdelt, så det kan derfor også lønne seg å lese en del innenfor det temaet som en kommer opp i også i læreboka. Husker mitt foredrag var på ca. 10 min og derfor fikk jeg i stedet 10 min, med intens grilling og meget vanskelige spørsmål fra min lærer og relativt enkle fra sensor. Virket som om min lærer den gang visste at jeg kunne en del, og derfor ville prøve å få fram mest mulig av min kunnskap på kortest mulig tid. Sensor ble i hvert fall fornøyd og imponert husker jeg, da jeg kom inn for å høre karakteren senere ute på dagen.

 

Det som er viktig å besvare hvis du velger en hendelse er at du får med:

 

1. Hvorfor skjedde det? (Bakenforliggende årsaker)

2. Hva skjedde? (Selve hendelsen kort forklart, ikke gå for dypt i detaljer. Men en kan godt bruke enkelthendelser som eksempler)

3. Følgene av hendelsen (Langsiktige og kortsiktige konsekvenser, positive/negative)

 

Husk ihvertfall og svare på din problemstilling, mang en elev og student både ved VGS og universitet som går på den tabben.

 

Jeg vet ikke som det er slik at en kommer og får tema også har en 48 timer til å forberede oppgave noe mer, altså en kommer på skolen får tema, har en dags "pause" og så er det eksamen. Men om det fortsatt slik, kom så raskt igang som overhodet mulig (hos oss var det folk som ikke hadde kommet opp med noe å ha framføring om for på siste dagen før eksamen), velg en problemstilling du selv har interesse av og bruk tiden godt. Husker jeg levde for faget i de dagene mellom vi fikk tema og eksamensdag.

 

Håper dette hjelper litt på...

 

Takk skal du ha! Ble definitivt smartere nå, men jeg har privatist-eksamen, så jeg får oppgaven så 30 min forberedelsestid. Så skal jeg inn å svare. Altså ikke lagt opp på samme måte som på skolen. Men skal huske på de 3 punktene.

Endret 3. juni 2008 av mr-awesome-

[Justtried]

Som også tidligere nevnt, og som historielæreren vår tar oss veldig i skinnet på er at vi må ha med følgende;

Hva skjedde?

Når skjedde det?

Hvor skjedde det?

Dette er krav for deg som sikter mot 3'ern-4'ern.

Vil du opp mot 5-6 må du ha med følgende;

Virkningene av det som skjedde.

Hvorfor skjedde det?

 

Nå får jeg vite hvilket fag jeg kommer opp i i muntlig på mandag, tirsdag eller onsdag (VK2) og kan derfor ikke hjelpe deg med oppgaver fra nyere historie. Men jeg kom opp i eldre historie i VK1 ved bruk av den "gamle" metoden, nettopp at du skal lese hele pensum, for så at du får en kildeoppg. 30 min før du går inn.

 

Jeg fikk ett tema fra Norge boka, og ett fra Verden boka. (Vet ikke om du tar eksamen som privatist innenfor Kunnskapsløftet eller R94, men jeg hadde R94). Fra Norge-boka fikk jeg vikingene, og i verden-boka fikk jeg 1814. Hvert av disse temaene var et helt kapittel i bøkene. Så erfaringsmessig er temaene ganske frie og store. Håper det var litt til hjelp ^^

 

og ikke minst, lykke til!

[mr-awesome-]

Takk for hjelpen alle sammen! Det gikk kjempebra, fikk 6! :!:

 

Fikk 3 spørsmål.

1. Gjør greie for langsiktige og kortsiktige årsaker til russiske revolusjonen,

2. Hvordan ble sovjetstaten til og hvordan utviklet den seg?

3. Hva var komintern? Hva var grunnen til splittelsene i DNA i 1921 og 1923?

 

Fikk altså ingen kildeoppgave. Gikk rett ned da jeg fikk oppgaven, men ga ikke opp og klarte tilslutt å fighte meg til topps . Sensor og eksaminator var forøvrig veldig hyggelige.

Håper dette kan være til hjelp for noen.

[Kenny_NOR]

Grattis

[Quickik]

Hei, jeg kom opp i muntlig eksamen i historie og trenger litt hjelp med en oppgave: Hva var årsakene til at Norge klarte å holde seg nøytrale gjennom 1 verdenskrig i motsetning til 2 verdenskrig?

 

Hadde blitt takknemlig viss noen kom med noen tips og svar

[pinnsvin]

Noen tips du kan se på er.. handelsflåten og dens betydning - ergo interkontinental kontakt, tysk militær utvikling mtp hva Norge hadde som Tyskland trengte - Narvik f.eks., Russland og norskekysten, senteret for events (hvor kampene utartet seg), fall av Frankrike og andre stater, utenrikspolitikk av de store statene (GB f.eks, vinle mot Nazi Tyskland og viktigheten/uviktigheten av Norge), norges utvikling som et land som i større del var blitt en del av større europeisk marked - versaillestraktaten f.eks. IDEOLOGI.