Er det noe "galt" med å bare lese dårlig kioskliteratur?

[LordjOX]

Enig med tidligere postere om at det er lesingen som er viktigst.

 

Det er _mye_ B og C litteratur som er forholdsvis dårlig skrevet, strukturert. Det er det mye av i science-fiction og fantasy sjangeren (spesiellt franchise litteratur knyttet til spill er andre IPer). Derimot så leverer de på underholdning og da spiller det ikke noen rolle at det ikke er bøker man typisk ser blir anmeldt i aviser. (Krimromaner, miljøskildringer, etc)

 

Spør du meg så er kiosklitteratur for det meste bøker som har solgt veldig bra og blitt trykket opp i mass paperback og solgt i matbutikker og kiosker nettopp fordi de selger bra og er "garantert" god lesning. Typisk er Dan Brown svada (underholdende nok endog), Jo Nesbø eller hva det skal være.

 

Kjenner til typen folk som kun leser ovennevnt litteratur og føler seg veldig høye i hatten der de mener at fantasy og sci-fi er søppel etc. Men det er ikke noe å tenke på.

 

Leser selv mye kritiker-litteratur (siste to var Stieg Larsson: Menn som hater kvinner og Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo) og fantasy / science-fiction (siste to var Ben Counter: Galaxy in Flames (Horus Heresy) og Steven Eriksson: House of Chains)

[Kalinken]

Poenget er å få variasjon. Jeg hadde gått lei av å bare lese kiosklitteratur, men det hadde jeg også gjort hvis jeg bare leste "seriøse" bøker.

Du er nok inne på noe her. Jeg prøver personlig å kombinere både lettere underholdningslitteratur med dypere verk for å variere. Noen ganger er man mentalt sliten og trenger bare å unnslippe litt fra virkeligheten, og da er en lett underholdningsbok det selvsagte valget, mens andre ganger trenger man litt intellektuell stimulans, og da passer det bedre med bøker som stiller litt større krav til deg som leser. Begge kategoriene har hvert sitt bruksområde, og jeg vil ikke nødvendigvis kalle kiosklitteratur for mindreverdig selv om det må leses på andre premisser enn såkalt høyverdig litteratur.

[Immanuel Kant]

synes ikke lesing i seg selv har noen særlig verdi. det er innholdet som har noen verdi eller ikke. det å lese dan brown vil jeg sidestille meg å se på 24 eller annet intetsigende møl på tv. selvfølgelig ingenting galt med å gjøre det (hjernedød underholdning er gjerne gunstig etter en lang og slitsom dag), men å innbille seg at man utvikler seg som menneske ved å lese, uavhengig av hva man leser, synes jeg høres lite plausibelt ut.

[Skarstard]

selvfølgelig ingenting galt med å gjøre det (hjernedød underholdning er gjerne gunstig etter en lang og slitsom dag), men å innbille seg at man utvikler seg som menneske ved å lese, uavhengig av hva man leser, synes jeg høres lite plausibelt ut.

Poenget er vel heller det at man utvikler seg som en leser, noe som jo alltid kommer godt med.

[BlueEAGLE]

Jeg vil bare vite at jeg ikke er den eneste som tør innrømme offentlig at jeg synes bøker er utrolig bra selv om de bare er "meningsløst tull" fra start til slutt.

Douglas Adams' guide til galaksen for haikere er også tull fra ende til annen. Det nærmeste den kommer seriøsitet er jesus korsfestelse og det blir referert til i en bi-setning. Allikevel så er det en bok jeg anbefaler fordi det er morsom lesing. Humor og fantasi er ikke bortkastet i bøker fordi bøker i seg selv tvinger leseren til å bruke egen fantasi for å sette bilder til teksten.

 

Jeg liker kiosklitteratur mye bedre enn "de store" forfatterene. Når jeg leser vil jeg bruke fantasien ikke resonnerende evner til å treke paralleller til samfunnet eller den virkelige verden.

 

(Så da er vi iallfall to. )

[Kinefine]

Synes du treffer en viktig nerve jeg. Vi leser jo fordi vi får glede ut av det! For noen passer det kanskje å streve seg gjennom Knut Hamsun, andre liker husmorsporno. Poenget er jo at vi leser, og har glede av det!

[vikingkylling]

Akkurat nå koser jeg meg med en fantasybok kalt Warhammer: The Oathbreaker. En gjeng rottefolk har overtatt en av hovedbyene til dvergene, så de må prøve å ta den tilbake. Legg til noen orker, så har man hjernedød kaos i store mengder. Det er fint lite handling, men moro er det!

 

Og når jeg er ferdig med den blir det nok å lese Vampire Wars: The Von Carstein Trilogy, også den i Warhammer-universet. Eller ta siste bok av Diablo: The Sin War trilogien. Engler sloss mot demoner og menneskene er fanget i midten. Morsomt i grunnen. Ikke akkurat i samme stil som Knut Hamsun, men morsomt.

[cFc]

Hva er egentlig kiosklitteratur? Bøker man får kjøpt hos Narvesen? Jeg fikk nå kjøpt Den Glemte Soldat der, og den boken var helt fantastisk.

[vikingkylling]

Det er nok mange definisjoner av "kiosklitteratur", men selv antar jeg det er (papeerback)bøker av ukjente forfattere som ikke har noe særlig "seriøs" handling, og ja, de kan gjerne kjøpes på Narvesen, en bensinstasjon, på Rema og andre useriøse bokhandlere. Du drar jo ikke på Narvesen og kjøper Knuy Hamsuns samlede verker, for å si det sånn.

[lceman™]

Jeg vil bare vite at jeg ikke er den eneste som tør innrømme offentlig at jeg synes bøker er utrolig bra selv om de bare er "meningsløst tull" fra start til slutt.

Douglas Adams' guide til galaksen for haikere er også tull fra ende til annen. Det nærmeste den kommer seriøsitet er jesus korsfestelse og det blir referert til i en bi-setning. Allikevel så er det en bok jeg anbefaler fordi det er morsom lesing. Humor og fantasi er ikke bortkastet i bøker fordi bøker i seg selv tvinger leseren til å bruke egen fantasi for å sette bilder til teksten.

 

Jeg liker kiosklitteratur mye bedre enn "de store" forfatterene. Når jeg leser vil jeg bruke fantasien ikke resonnerende evner til å treke paralleller til samfunnet eller den virkelige verden.

 

(Så da er vi iallfall to. )

 

 

Om du tenker deg litt om mens du leser DAs bøker, vil du finne at det meste er herlig sarkastisk samfunnskritikk

[Benor]

Intet usagt! Kiosklitteratur èr undervurdert!

[svinepelz]

Det blir vel som å spise. Man kan godt leve et helt liv der man spiser bare burger, men man blir feit og i dårlig form. Man kan godt leve et helt liv der man leser kun dårlig kiosklitteratur (sitat fra overskriften i førstepost), men man bør i såfall ikke anta at man får så mye ut av det. Tidtrøyte og forbedret språkforståelse er kanskje det beste utbyttet.

 

Jeg mener ikke at folk skal måtte lese ting de ikke vil lese, på samme måte som at ingen trenger å trene om de ikke vil, eller spise sunn mat. Det er en privatsak hva man vil stappe kroppen full av

 

Det er ellers viktig å presisere at ikke alle fantasy- og scifi-bøker er "dårlig kiosklitteratur".

[cathped]

Et viktig kriterie for meg er at det må vera interessant, og at eg kan læra noko nytt.

[cyclo]

synes ikke lesing i seg selv har noen særlig verdi. det er innholdet som har noen verdi eller ikke. det å lese dan brown vil jeg sidestille meg å se på 24 eller annet intetsigende møl på tv. selvfølgelig ingenting galt med å gjøre det (hjernedød underholdning er gjerne gunstig etter en lang og slitsom dag), men å innbille seg at man utvikler seg som menneske ved å lese, uavhengig av hva man leser, synes jeg høres lite plausibelt ut.

Det er en holdning jeg ikke har noen respekt for.

 

For det første finnes det både god og dårlig litteratur innenfor absolutt alle sjangre. For det andre lærer man mye om verden selv om man leser f. eks. "trashy" romantisk litteratur fra Narvesen. For det tredje, hvem er det som bestemmer hva som er bra litteratur og ikke? For det fjerde hvem tror du lærer mest om verden, personen som ivrig kaster seg over alt av type "Dan Brown" litteratur, eller personen som sliter seg gjennom Hamsunds samlede verker og hater hvert sekund?

Du aner ikke hvor mye nytte litteratur du sannsynligvis ville rynket nesen over har ført med seg. Et glimrende eksempel er i USA litt tilbake i tid. Du skulle bare visst hvor mange barn som vokste opp i fattige kår som lærte seg å lese ene og alene takket være Mad Magazine.

 

Selv har jeg lest svært mye litteratur som folk vil karakterisere som "bra" eller "inteligent", og jeg har lest svært mye litteratur som folk vil karakterisere som "trashy". Jeg har lest haugevis av bøker jeg elsket, og jeg har lest noen få jeg hatet. Men jeg har enda til gode å lese en eneste bok jeg ikke har lært noe av, eller blitt beriket av på noe som helst vis.

 

Det viktigste er at man leser, og at man leser noe man liker. Om "kultureliten" verdsetter litteraturen eller ikke spiller absolutt ingen rolle. Smaken endrer seg med alder, årstid, humør og dagsform. En person som er virkelig glad i å lese vil gjennom et liv lese utrolig mye rart. En person som bare tvinger seg gjennom den "rette" litteraturen vil derimot ikke det. Så kan en spørre seg hvem som har blitt mest beriket av lesekunsten?

[MrLee]

No worries cylo, Immanuel Kant troller bare

Endret 8. august 2008 av MrLee

[Xoduz]

En god del folk ser på fantasy/sci-fi sjangerene som "kiosklitteratur" ("dass-litteratur" er en annen versjon jeg har hørt), og det er litt merkelig.

Sitat fra Wikipedia, om Terry Pratchett:

He is annoyed that fantasy is "unregarded as a literary form" because it "is the oldest form of fiction"[51] and he is "infuriated" when novels containing science fiction or fantasy ideas are not regarded as part of those genres