Hvorfor et det vanlig å "hate" stefaren sin?

[Gjest Guest_Anon_*]

Noen ganger ønsket jeg at jeg hadde en stefar da jeg var yngre. Min far var nesten aldri hjemme, og når han var hjemme var han ganske kald og utrivelig, og mine foreldre kranglet hele tiden. Til slutt falt ekteskapet sammen, og det siste min far sa til meg før han reiste hjemmefra, var at det var min og min søsters skyld at ekteskapet kollapset. Man sier ikke slikt til hhv. 13 og 7 år gamle barn. I dag, mange år senere, så prøver han å komme tilbake i livet vårt, men av en eller annen merkelig grunn behandler han meg og min søster, vi to som nå er voksne mennesker, akkurat som vi skulle vært 14-15 år gamle. Jeg vet jo at han mangler sosiale antenner, men for guds skyld, man kan ikke nå et tog som gikk for mange år siden.

 

Min mor fant seg aldri noen ny mann, men som nevnt, jeg skulle egentlig ønske jeg hadde hatt en annen farsfigur i livet mitt.

[b-mike]

Jeg har ikke noe bra svar men jeg faktisk skjønner meg på de. Har dårlig stefar selv, drikker hver eneste helg. han bare ødelegger alt. Så jeg har gitt opp på han, sorry for å si det men jeg noen ganger håper at han dør, men jeg håper det går bedre for dere en det har for meg. 

[Complexity]

Jeg har ikke noe bra svar men jeg faktisk skjønner meg på de. Har dårlig stefar selv, drikker hver eneste helg. han bare ødelegger alt. Så jeg har gitt opp på han, sorry for å si det men jeg noen ganger håper at han dør, men jeg håper det går bedre for dere en det har for meg.

Hvordan i alle dager klarte du å finne en 9år gammel tråd?

[Kakofoni]

Jeg har ikke noe bra svar men jeg faktisk skjønner meg på de. Har dårlig stefar selv, drikker hver eneste helg. han bare ødelegger alt. Så jeg har gitt opp på han, sorry for å si det men jeg noen ganger håper at han dør, men jeg håper det går bedre for dere en det har for meg.

Det var en gammel tråd men du hadde vel behov for å si det. Det suger! Leit å høre.