Problem med mamme som drikker

[Gjest Guest_Usikker_*]

Hei.

 

Siden jeg tror denne delen av forumet er den eneste plassen man kan poste anonymt, poster jeg tråden her. Så kan en administrator/mod flytte den.

 

Jeg er 16 år, å de siste årene har min mamma har litt problem med å drikke litt for mye om kveldene. Tror det startet litt etter min pappa døde.

 

Vanligvis har jeg egentlig bare ignonert det, men nå i det siste har jeg begynt å irretere meg sykt mye. Tror ingen av vennene min vet om det, jeg syns bare det er flaut. Så om kveldene pleier jeg ikke ha så mye besøk. Vanligvis drikker hun ikke de dagene før hun skal på jobb, men enkelte ganger gjør hun det. Å det liker jeg ikke stort, siden jeg ikke vill hun skal miste jobben pågrunn av at hun kommer i bakrusa på jobben. Men siden hun bare jobber ekstravakt, så blir det vell litt mye drikking mellom de dagene hun ikke er på jobb. Ikke det at hun gjør meg noe da hun er full, men syns det er jo sykt teit, å unødvenig bruk av penger.

 

Har prøvd å si det til hun, men vanligvis overser hun bare det jeg sier.

 

Har egentlig bare løst å flytte ut, men siden jeg bare jobber ekstravakt. Har jeg ikke råd til leie av hybel/leilighet eller råd til å kjøpe meg mat.

 

Noen som har noen ideer om hva jeg kan gjøre?

[Ekko]

Har du prøvd å ta det opp med henne?

Har du andre søsken, at dere kan samles sammen og snakke om det?

[Gjest Gjest]

Har prøvd å snakke med henne, men som sakt hun overser det bare.

 

Har søsken ja, men en av grunnene til at hun flyttet ut var det. Hun ble som sykt lei.

[2ball_]

ja...

 

si det som du har sagt her.. være litt direkte så hun fostår hvordan du føler det..

si at du ikke liker det og at hun i det miste ikke burde drikke på hverdager..

 

er ingen ekspert på området, men håper jeg bumper tråden litt mer i toppen kan få si noe..

Endret 29. mai 2008 av 2ball(s)

[predtor]

Hei, jeg har hatt en mamma som har hatt de samme problemene siden jeg var 8år ellernoe, og har det først utviklet seg til å bli et problem, vil det ikke kunne fikses bare ved å snakke med mammaen din... Ho trenger profesjonell hjelp.

 

Hun var "kun" full fredag-lørdag og noen ganger søndag, men det var blanding med piller som gjorde at jeg ble bekymret. Grunnen til at jeg sier det ikke hjelper å bare snakke med ho er fordi jeg har prøvd dette selv i over 10år, og det har enda ikke hjulpet. Det har kanskje hjulpet litt nå , men har egentlig bare gitt opp situasjonen og blåser egentlig i det... Kanskje du greier det samme.

 

Dog råder jeg deg til å ta opp situasjonen med noen andre som kan hjelpe deg, siden dette problemet for min del førte til at jeg mistet venner(turte ikke ta med venner hjem, eller forlate ho i helgene= redd for hva som ville skje), ble usikker,nervøs og redd i ulike situasjoner.

Endret 29. mai 2008 av predtor

[Gjest Guest_usikker_*]

ja...

 

si det som du har sagt her.. være litt direkte så hun fostår hvordan du føler det..

si at du ikke liker det og at hun i det miste ikke burde drikke på hverdager..

 

er ingen ekspert på området, men håper jeg bumper tråden litt mer i toppen kan få si noe..

 

 

Har prøvd å snakket litt med hun, men som sakt hun like å overse det.

 

Hei, jeg har hatt en mamma som har hatt de samme problemene siden jeg var 8år ellernoe, og har det først utviklet seg til å bli et problem, vil det ikke kunne fikses bare ved å snakke med mammaen din... Ho trenger profesjonell hjelp.

 

Hun var "kun" full fredag-lørdag og noen ganger søndag, men det var blanding med piller som gjorde at jeg ble bekymret. Grunnen til at jeg sier det ikke hjelper å bare snakke med ho er fordi jeg har prøvd dette selv i over 10år, og det har enda ikke hjulpet. Det har kanskje hjulpet litt nå , men har egentlig bare gitt opp situasjonen og blåser egentlig i det... Kanskje du greier det samme.

 

Dog råder jeg deg til å ta opp situasjonen med noen andre som kan hjelpe deg, siden dette problemet for min del førte til at jeg mistet venner(turte ikke ta med venner hjem, eller forlate ho i helgene= redd for hva som ville skje), ble usikker,nervøs og redd i ulike situasjoner.

 

Har ikke det problemet med hun, at hun bruker piller. Eller tror ikke det. Pleier ikke ta venner med hjem om kveldene. Men manger ganger jeg selv drar bort i helgene, er jo ikke akkuart så redd om hva som vill skje.

 

Men skjønner ikke helt hvorfor hun gjør det? Er det noe spesiel grunn til at man blir alkoholliker?

 

Er vell egentlig litt vant til at hun drikker, men har jo vært mye bedre hvis hun ikke drakk. Blås vell egentlig å i det, gitt opp. Prøvd å si det til hun. Men nå er det ikke så lenge til jeg blir 18, da tenkte jeg at jeg skal flytte ut, eller at jeg begynner som lærling.

[Nukem]

ja...

 

si det som du har sagt her.. være litt direkte så hun fostår hvordan du føler det..

si at du ikke liker det og at hun i det miste ikke burde drikke på hverdager..

 

er ingen ekspert på området, men håper jeg bumper tråden litt mer i toppen kan få si noe..

 

 

Har prøvd å snakket litt med hun, men som sakt hun like å overse det.

 

Hei, jeg har hatt en mamma som har hatt de samme problemene siden jeg var 8år ellernoe, og har det først utviklet seg til å bli et problem, vil det ikke kunne fikses bare ved å snakke med mammaen din... Ho trenger profesjonell hjelp.

 

Hun var "kun" full fredag-lørdag og noen ganger søndag, men det var blanding med piller som gjorde at jeg ble bekymret. Grunnen til at jeg sier det ikke hjelper å bare snakke med ho er fordi jeg har prøvd dette selv i over 10år, og det har enda ikke hjulpet. Det har kanskje hjulpet litt nå , men har egentlig bare gitt opp situasjonen og blåser egentlig i det... Kanskje du greier det samme.

 

Dog råder jeg deg til å ta opp situasjonen med noen andre som kan hjelpe deg, siden dette problemet for min del førte til at jeg mistet venner(turte ikke ta med venner hjem, eller forlate ho i helgene= redd for hva som ville skje), ble usikker,nervøs og redd i ulike situasjoner.

 

Har ikke det problemet med hun, at hun bruker piller. Eller tror ikke det. Pleier ikke ta venner med hjem om kveldene. Men manger ganger jeg selv drar bort i helgene, er jo ikke akkuart så redd om hva som vill skje.

 

Men skjønner ikke helt hvorfor hun gjør det? Er det noe spesiel grunn til at man blir alkoholliker?

 

Er vell egentlig litt vant til at hun drikker, men har jo vært mye bedre hvis hun ikke drakk. Blås vell egentlig å i det, gitt opp. Prøvd å si det til hun. Men nå er det ikke så lenge til jeg blir 18, da tenkte jeg at jeg skal flytte ut, eller at jeg begynner som lærling.

 

Er ingen ekspert på emnet, men prøv å få din mor til å skjønne at det er et problem, og kanskje få hjelp fra noen som virkelig kan hjelpe.

[Bro2]

Selv om det føles ut som det er et problem for deg akkurat nå, så må du ikke glemme at det vil fortsette å være et problem for deg og hele familen selv om du flytter ut.

Hvis hun ikke klarer å hjelpe seg selv, så er nok det beste å få profesjonell hjelp.

Ingen kan forvente at du og søsteren din skal klare dette på egenhånd.

[citronen]

Du er i allefall ikke alene

 

Snakk med henne. Forklar henne at hun kommer på sikt til å miste alt, om hun ikke skjerper seg. Og, bare stryk kommentarer / utsagn hun kommer med i fylla! Det er bare sludder og vås!

 

Snakk med mor di først, da evnt. med noe offentlig-helse tull; som f.eks helsessøster eller rustelefonen.

[Gjest Guest_usikker_*]

Vet ikke helt, men blir ofte flau av hun. Derfor har ikke jeg sakt det til så mange, men på hjemplassen her har jeg en veldig liten familie. Å de er som oftest i krangel om ett eller annet, så virker ikke som hun har veldig god kontakt med familien. Men før faren min døde hadde hun bedre kontakt med resten av familien.

 

Men er det noe spesiell grunn til at man blir alkaholiker? Sånn at jeg kan prøve å sette meg inn i sitvasjon hennes ?

 

Takker før alle svar sålangt.

[Zappy]

Når man skal snakke om noe sånt i forbifarten kan det kanskje være lett for henne å bare skyve det til side. Kanskje om du prøver å skrive det ned og utrykke det du føler så kanskje hun har lettere for å ta det mer alvorlig? Litt lettere for deg også kanskje.

[Notatblokk]

Tror jeg ville gått for familievernkontoret i dette tilfellet. De har erfaring med slikt, og dere kan snakke sammen der med fagpersonell tilstede.

Moren din ser vel ikke på saken som et problem, derfor tviler jeg sterkt på at en alvorsprat fra sønnen er noe hun velger å ta til seg.

 

Depresjon etter faren din sin død kanskje?

[Skalle]

Alkoholiker kan man bli av mange forskjellige grunner, men når man først er blitt det så er det ikke så mye å gjøre enn å enten slutte å drikke helt eller drikke til man ødelegger seg selv og de nærmeste fullstendig. dessverre er det ofte sånn at alkoholikere må oppleve det å ødelegge alt rundt seg før de skjønner at det er et problem.

 

At du skal få henne til å skjønne at det er et problem er ihvertfall helt håpløst. Hun vil benekte det og i verste fall klare å legge skylden på deg for at hun drikker. Det er uansett ikke noe du må ta på deg (skylden for at hun drikker altså).

 

Det beste er nok å søke profesjonel hjelp som noen nevner her.

 

Det er også riktig at slike problemer kan oppstå pga depresjon osv. Hvis hun baserte livet sitt på familien og på samlivet med din far så falt det veldig mye i grus når din far døde. At hun sitter igjen med et veldig stort tomrom inne i seg da er ikke sansynlig. Ved at hun da ikke tar tak i det men sitter med dette inni seg uten å gjøre det som trengs for å komme seg på beina igjen er det som er med på at det er lettere å ty til flaska. Alkohol og andre rusmidler legger en demper på følelsene og er en virkelighetsflukt som de fleste alkoholikere og rusavhengige søker. Det at hun ikke bruker piller osv er noe som ikke sier noe som helst annet enn at hun mest sansynlig ikke har kommet dit enda. Og kommer hun ikke dit med piller så kommer hun dit med store mengder alkohol etter hvert. Det som er det typiske er ihvertfall at sykdomen alkoholisme er kronisk og progressiv. Det kan gå bedre noen perioder men det blir alltid verre så lenge man fortseter å drikke.

 

Du er så pass gammel også og har tydeligvis ikke blitt preget av dette i yngre dager så forhåpentligvis vil ikke du gå ut med for store skader av hennes problem, men du er allerede i gang med å ta skader av det som å utsette vennskap osv pga hennes drikking. Om ikke hun forandrer seg så bør ihvertfall du få hjelp for å komme deg bort fra det slik at du ikke tar mer skade.

 

http://www.aca.no/index.php?option=com_con...7&Itemid=42

 

Der er en link til ACA (Adult Children of Alcoholics). Det er et selvhjelpsprogram for voksne barn av alkoholikere og jeg anbefaler deg å gå på et slikt møte skulle dette problemet øke. Ihvertfall ta deg tid til å lese de forskjellige linkene ang problemet osv på den siden.

[Gjest Guest_usikker_*]

Takk før et godt svar Skalle. Skal sjekke ut den linken.

[Werlin]

Vet ikke helt, men blir ofte flau av hun. Derfor har ikke jeg sakt det til så mange, men på hjemplassen her har jeg en veldig liten familie. Å de er som oftest i krangel om ett eller annet, så virker ikke som hun har veldig god kontakt med familien. Men før faren min døde hadde hun bedre kontakt med resten av familien.

 

Men er det noe spesiell grunn til at man blir alkaholiker? Sånn at jeg kan prøve å sette meg inn i sitvasjon hennes ?

 

Takker før alle svar sålangt.

Hun er nok trist og usikker etter at faren din døde. Hun føler seg alene, og føler nok at hun har mye ansvar og bekymringer.

 

Jeg synes du er modig, og jeg synes synd på deg.

Tror helesøster er et godt utgangspunkt for en samtale.

Vis at du bryr deg, og vis at det hun driver med ikke er akseptabelt. Da har du starten på en god løsning i alle fall.

 

Men, en ting som jeg tenker på; ikke la dette gå for mye ut over deg. Du skal gjennom skolen, og så skal du kanskje ut å studere. Sørg for at du bruker tid nok på deg selv til skole, venner og lignende. Jeg vet at det kan være vanskelig, men du virker oppegående og fornuftig. Ikke la det at moren din gjør noe dumt nå være noe som går utover deg resten av livet. Og ikke føl skyldfølelse for det hun gjør, det er garantert ikke din feil