Gå til innhold

grublerier rundt F-stop


Anbefalte innlegg

Mulig jeg overser noe helt elementært.. mulig også at dette står godt forklart andre steder på nett ..kanskje tilogmed her på forumet.

men det er da noe jeg har lurt på 'alltid' :blush:

 

Fokal-lengde (brennvidde) er avstanden fra fokuseringslinsa til bildesensoren (eller filmen)

 

Blenderåpningen er 'hull' med variabel diameter som bestemmer mengden lys som skal få slippe inn på sensoren

 

F-tallet er et forholdstall bestemt av disse to der F# = brennvidde / Blenderåpning (begge i mm)

 

 

Har jeg forstått det grunnleggende rett?

 

 

Så kommer det jeg lurer på..

Jeg forstår at for å få et lavt F-tall på store brennvidder, vil det kreve store glass og dermed store tunge hus som blir kostbare..

Forstår forsåvidt også at det virker greiere å få til lave F-tall på faste brennvdder rundt 'normal' objektivet (35 - 60mm?)

 

men ..det later til at lave F-tall på supervidvinkel også er skjeldent/dyrt..

Hvorfor skal det være så vannskelig å lage foreksempel en 10mm med F1.2 ?

 

 

Det andre jeg grubler på (i denne sammenhengen) er:

Siden F-tallet egentlig bare er et forholdstal.. Hvorfor kan det ikke være null-komma-noe?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor lyssterke vidvinkler må ha stort frontelement og dermed blir store?

Tja. Konstruksjon av optikk er ikkee mitt fag, men jeg har forstått det som om dette henger sammem med at brennvidden blir kortere enn det som kalles registeravstanden. Registeravstand kan enkelt forklares med at sensoren eller filmen sitter et stykke inne i kamerahuset. Det betyr at den fysiske avstanden blir lenger enn brennvidden vi ønsker. Dermed må det kompenseres optisk. Denne kompenseringen er det som gjør vidvinkler store.

Dette kunne sikkert vært forklart bedre, jeg tror heller ikke jeg har fått med meg alt, men en slags forklaring gir det vel ;)

Lenke til kommentar
Håper noen kan forklare logikken i f-stop < 1.0

Ettersom f verdien er et forholdstall mellom diameter på blenderåpningen og brennvidde, så kan man få f verdier under 1.0

 

Eksempel på en 50mm

 

f/1.0 => blenderåpning = 50mm i diameter

f/0.9 => blenderåpning = 55.6 mm i diameter

f/0.5 => blenderåpning = 100 mm i diameter

 

Tom

Lenke til kommentar

Litt på sida av tema for tråden, men jeg tipper at det vil bli færre ekstremt lyssterke objektiver etterhvert.

 

Behovet er nok ikke det samme som på attenhundre og den tid, når 50 ASA (det som nå kalles 50 ISO) film var regnet for ekstremt rask film. Nå bruker mange av oss 800 eller 1600 ISO uten å blunke. Så da står vi til slutt igjen med ekstrem-DOF freaker.

Lenke til kommentar

har lært en del her nå :D

og for første gang SETT hvorfor en 'liten' endring i F-tallet kan bety stor endring i blender

 

 

 

menne..

 

ta utgangspunkt i en 50mm F1.4 som er en relativt standard linse til ikke FOR masse penger..

 

den skal da ha en blenderåpning som fysisk måler 50mm/1,4 = 35,7mm ca.

 

hvis dette er grei skuring å lage.. hvorfor finnes det da ikke 30mm linser med 30mm/35,7mm = F0.84 i 'normal' handel?

Lenke til kommentar

Fordi det kommer trekkende et stort, stygt dyr som heter retrofokus. Når brennvidden er kortere enn registeravstanden, må man begynne å trylle litt, og da blir det vanskeligere med store blenderåpninger.

 

Jeg har ikke tid til å forklare mer akkurat nå, men google litt rundt retrofokus/retrofocus, så finner du nok ett og annet.

Lenke til kommentar

Føyer til enda et spørsmål i form av et eksempel:

 

Forestill dere et 70-200mm objektiv med f/2.8 over hele brennviddeområdet. Ved 200mm vil blenderåpningen være 71,4mm ved f/2.8. Hva er det som gjør at det ikke er foretrukket/mulig å bruke sammeblenderåpning ved f.eks 100mm, noe som ville gitt oss f/1.4?

 

Ser en klar tendens til at mange objektiver med f/4.0 som laveste f-stop har denne egenskapen (eksempelvis 55-250mm f/4-5.6), mens objektiver med f/2.8 eller lavere ofte har denne verdien over hele brennviddeområdet (eksmepelvis 70-200 f/2.8). Regner med det kanskje er en sammenheng her?

Lenke til kommentar

Vil bare presisere et par ting her. Er ikke sikker på hvor stort avviket er for praktiske linsesystemer for foto, men synes det likevel er verdt å presisere.

 

Fokal-lengde (brennvidde) er avstanden fra fokuseringslinsa til bildesensoren (eller filmen)

 

Dette stemmer nok ikke helt. Fokallengden finnes ved å se på parallelle innfallende stråler. Fokallengden er avstanden fra det såkalte hovedplanet til punktet hvor disse strålene møtes. For et enkelt linseelement ligger hovedplanet midt i elementet, men for mer kompliserte linsesystemer kan hovedplanet ligge både utenfor og innenfor ytterste linseelement.

 

Ved å flytte punktet hvor slike parallelle stråler møtes endrer man fokus. Kun når man fokuserer på uendeligheten vil avstanden mellom hovedplanet og sensoren være lik brennvidden.

 

Wikipedia har noen forklarende figurer på http://en.wikipedia.org/wiki/Focal_length

 

den skal da ha en blenderåpning som fysisk måler 50mm/1,4 = 35,7mm ca.

 

hvis dette er grei skuring å lage.. hvorfor finnes det da ikke 30mm linser med 30mm/35,7mm = F0.84 i 'normal' handel?

 

Dette er nok heller ikke helt korrekt. Det er ikke den fysiske størrelsen på blenderen som teller men noe som kalles inngangspupillen. Inngangspupillen er ikke et fysisk del av linsen, men er avbildingen av blenderen. Også her har Wikipedia litt om saken: http://en.wikipedia.org/wiki/Focal_length

 

Når det kommer til stor blenderåpning på vidvinkelobjektiver vil jeg komme med en kvalifisert gjetning. Siden man skal avbilde i store vinkler virker det sansynlig at det er linsens krumning som setter begrensningen. Forestill deg et punkt 180 grader til siden av linsen, fra dette punktet vil du bare se en tynn flis med glass som kan samle inn lyset. Rett fremfor derimot kan man se hele sirkelen. Det er med andre ord mindre glass tilgjengelig for å samle inn lyset.

 

Puh ... håper dette ble forståelig :)

Lenke til kommentar
Behovet er nok ikke det samme som på attenhundre og den tid, når 50 ASA (det som nå kalles 50 ISO) film var regnet for ekstremt rask film. Nå bruker mange av oss 800 eller 1600 ISO uten å blunke. Så da står vi til slutt igjen med ekstrem-DOF freaker.

 

Vel nå fantes det ikke ekstremt lysterke objektiver på 1800-tallet heller før 1900 var det lite opptikk med lystyrke på over f/5, avanserte konstruksjoner var ikke mulig for coatingen kom på plass, derfor handlet opptisk design om å minimalisere antall opptiske elementer jmf. Tessar. Dette var altså før fotografiet hadde utviklet seg vekk fra stativet og relativt statiske motiver, så behovet for lysterk opptikk var ikke like sterkt.

 

Ekstremt lysterk opptikk dukket opp i forbindelse med at fotoapparatet utviklet seg fra storformat og stativ og motiver som landskap og statiske portretter, til mellomformat og 135mm og mer dynamiske bilder. Denne utviklingen som kom med fotografer som løpte rundt med et lite kamera i hånda og knipset bilder startet vel på 1930-tallet (og ikke 1800-tallet), og ble drevet frem av Leica, Contax og lette funksjonelle mellomformatskameraer som Rolleflex. Om det var de kompakte kameraene som startet bølgen med gatefoto, fotojournalisme, reportasje osv. eller om det var bølgen som satte i gang utviklingen av lette og lysterke kameraer vites ikke. Ofte henger slike ting sammen og man vet ikke om egget eller høna kom først.

Lenke til kommentar
Når det kommer til stor blenderåpning på vidvinkelobjektiver vil jeg komme med en kvalifisert gjetning. Siden man skal avbilde i store vinkler virker det sansynlig at det er linsens krumning som setter begrensningen. Forestill deg et punkt 180 grader til siden av linsen, fra dette punktet vil du bare se en tynn flis med glass som kan samle inn lyset. Rett fremfor derimot kan man se hele sirkelen. Det er med andre ord mindre glass tilgjengelig for å samle inn lyset.

 

Temaet er interesant. Jeg tror desuten mange her på forumet glemmer at opptisk design handler om kompromisser, lystyrken er i utgangspunktet noe som gjør objektivet med uskarpt, altså økt lystyrke svekker opptikkens positive opptiske egenskaper og må derfor kompenseres i en mer avansert konstruksjon og flere korigeringer. Det er kanskje noe å huske på når det blir spurt hvorfor lages ikke ditt og hvorfor lages ikke datt.

 

Forholdet mellom ingangs og utgangspupil er også inne i bildet slik som Nikons 28mm f3.5 som hadde et enormt frontelement som er mye større en f2.8 og f2 versjonen, mens bakelementet er svært lite.

Lenke til kommentar
Vel nå fantes det ikke ekstremt lysterke objektiver på 1800-tallet heller før 1900 var det lite opptikk med lystyrke på over f/5, ...
:)

Mente det ikke helt bokstavelig. "Attenhundre og den tid", betydde vel noe sånn som; litt før da jeg var smågutt. Jeg mener å huske at jeg begynte med 100 ASA, 200 var kanskje og i vanlig handel. Men alt over det var regnet for å være svært raskt. Graver jeg ned til mine første fotominner, så husker jeg vagt at jeg tok de første bildene mine med et eller annet mellomformat belgkamera. Det kameraet var en antikvitet allerede da. Men jeg vil tro at det og var 100 ASA film.

 

Poenget var enkelt og greit at behovet for lysserk optikk til en viss grad minker med økt følsomhet.

Endret av fototim
Lenke til kommentar
Her er scenen. http://www.youtube.com/watch?v=2fWiOinTzOs

Dog dybdeskarpheten er god den..

 

Det er fordi Speik tar feil, Kubrick sitt poeng var ikke lav dybdeskarphet, men å filme scenen helt uten kunstig lyssetting slik at alt lyset i rommet skulle komme fra Stearin lysene. Vet forøvrig ikke om det var denne scenen, da noen av Stearinglys scenen ble filmet med kreative teknikker for å bruke kunstig lys som ikke skulle oppdages, mens andre ble filmet med ekstremt lysterk opptikk. Den lave dybdeskarpheten kan kompenenseres med hvordan man organiserer scenen osv.

 

I starten av denne scenen sitter nok feks spilllederen på samme nivå som de på andre siden av bordet. bare manipulert av det at bordet står på skrå noe vi ikke tenker over når vi ser den. Slik kan man øke den tilsynelatende dybdeskarpheten.

Endret av modin
Lenke til kommentar
Jeg har ikke tid til å forklare mer akkurat nå, men google litt rundt retrofokus/retrofocus, så finner du nok ett og annet.

 

Har googlet en del og lært enda mer nytt..

 

Men forstår det slik at dette er et prinsip som blir brukt for å gjøre det mulig å bygge en linse som er fysisk lenger enn sin egen brennvidde?

 

gjør denne seg gjeldene på foreksempel moderne 30-35mm linser?

 

 

OG..

hvis noen har tid å forklare dette litt direkte relatert til dette spørsmålet.. hadde jeg blitt glad. Var så vannskelig å skille ut nyttig info mellom all infoen om linsemakere og praktisk anvendelse..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...