Gå til innhold

Kulturo: My Chemical Romance snakker ut om selvmordstragedien


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Én, ikke èn.

 

------------

 

For øvrig toskete å legge skylden på musikere, eller kunstnere ellers. Det er naturlig å lete etter forklaringer og unnskyldninger for hvorfor ens nærmeste begår selvmord, for lettere å kunne takle situasjonen, men når den første sorgreaksjonen har lagt seg bør folk faktisk kunne se at en ikke kan skylde på andre.

 

Særlig for foreldre vil jeg ikke kalle det noe annet enn ansvarsfraskrivelse.

Lenke til kommentar
Etterforskere som har undersøkt dødsfallet har slått fast at det var grunnet en sykelig interesse for hele emo-kulturen at det gikk som det gikk med 13-åringen.

Seriøst? Jeg kan ikke se at det er behov for en høna-eller-egget diskusjon her engang.

Lenke til kommentar

Som en som har gitt tekstene i sangene deres litt oppmerksomhet,

samt vært på konsert med dem

kan jeg skrive under på at de representerer alt annet

enn depressive selvmordstanker.

 

Sangene er glade, men samtidig sinte

Noen av de snakker om en sårbarhet alle bærer med seg.

 

Men, men - De finnes jo også artister som mottar takkebrev

der fans sier at den og den sangen fikk de igjennom en vanskelig situasjon

eller fikk de VEKK fra selvmordstanker

 

Bottom Line: Folk legger selv sin egen mening i musikken.

Blir litt teit å klandre musikerne for det.

Lenke til kommentar

Åh, jeg bare elsker folk som i sin uvitenhet beskylder noe de har null peiling på. Som dette: Hmm, et barn tar selvmord. Skal vi skylde på foreldre, samfunnet rundt osv? Neh, vi skylder på.. MUSIKKEN! Og nei, ikke musikken, men ETT band! Eureka!

Lenke til kommentar
Nå er ikke jeg akkurat en MCR fan at det gjør noe, men kan et band klandres for å ha "oppfordret" et barn (ja barn) til å ta selvmord, når de heller oppfordrer folk til å leve og komme seg gjennom problemer?

 

Blir ikke det litt... sært?

Spesielt siden musikken til MCR handler om å stå på gjennom tøffe tider og klare seg videre, at mobbeoffere ikke er verdiløse, og at selv om man ikke har det greit, så er man krigere og kan klare seg bedre enn alle som må gjøre livet surt for deg for å føle seg bedre. Jeg har vært på flere konserter med dem og hørt hvordan Gerard og Frank (hovedsaklig) snakker. De er absolutt ikke av typen "I bleed because of your love"-emo.
Lenke til kommentar

Men trettenåringer kan være fryktelig dumme, uansett hva bandet skulle formidle! Emokulturen handler vel ikke så mye om "håp" og "livslyst" som det handler om depping, dårlige forsøk på å være non-konform, å oppnå "indie cred" hos andre emoer. Eller noe. Jeg... Bare greier ikke å være imponert over at en liten emo har kasta inn håndkleet.

 

Forøvrig er jeg enig i at man skal se etter andre "løsninger" på hvorfor selvmordet skjedde. Foreldre, skole, omgangskrets, lokalsamfunn, etc. Musikk hjelper ofte mot selvmord, vil jeg påstå.

Lenke til kommentar

Hva er emokulturen egentlig? Er det mennesker med psykiske problemer, mennesker med traumer, anti-konformister, alternative generelt, en musikksjanger, en klesstil? Kan noen fortelle meg det, for det bildet jeg hadde av emo i 2003-2004 var tydeligvis feil etter at emobølgen eksploderte.

Lenke til kommentar

Og dette har encyclopedia dramatica lært deg? :)

Jeg tar ikke mennesker som drar en hel subkultur inn under hva enkelte individ i subkulturen gjør. Jeg kjente emoer som fulgte stilen og musikken allerede i 2003, og ingen av dem ble anklagd for å fake depresjoner, og ingen av dem gjorde det. De var generelt sett veldig koselige mennesker med mye sminke, briller uten styrke og stort hår. Selvsagt er det de oppmerksomhetshorene som risper håndleddet sitt med en neglesaks og skriker om det som får oppmerksomheten, men er det virkelig de som skal definere en subkultur?

Lenke til kommentar

Nei, det er en egen på-sparket-definisjon.

Poenget er at uansett hva individenes personlige meninger med uttrykket måtte være, hjelper ikke det når "frontfigurene", oppmerksomhetshorene som du sier, er de som setter standarden og er det folk definerer sitt bilde av "emo" ut ifra. Det er heller ikke til å komme unna at emo-looken skriker depp.

Lenke til kommentar

Hvem har bestemt at de er dem som setter standaren? Du? Det har blitt "allminnelig" godkjent å mobbe alle i sort, emo brukes som et skjellsord. Men må være fint for de som er "mainstream" å ha noen å mobbe, er jo et enkelt mål å plukke ut, de er jo så forskjellige ikke sant?

 

Pga noen få som har problemer, har emo sjangeren blitt blitt omformet (blant de som ikke vet bedre) og vedtatt som lovlige mobbeoffre som fortjener alt de får kastet etter seg.

 

Også hva tråden egentlig handler om, musikken er så langt jeg er kjent det motsatte av hva man skulle tro ville drive noen til selvmord, men som nevnt over, er det jo kjekt å ha noen å legge skylden på.

Lenke til kommentar

Det trenger ikke bestemmes, det er bare å se hvordan samfunnet fungerer. Folk flest gidder ikke å gå bort til en emo og spørre "du, hva er det du egentlig mener med den stilen din, så da blir det til at man legger en stereotyp oppfatning til grunn. Og spør du meg hva jeg tror den stereotype oppfatningen er, får du til svar det jeg skrev lenger opp i tråden. Jeg påstår ikke at det er riktig eller smart, bare at det er sånn det er.

Lenke til kommentar

Jeg ser absolutt ingenting depressivt med lang lugg og stort hår. Jeg ser selv ut som om jeg kommer rett fra begravelse litt oftere enn gjennomsnittspersonen, og jeg bruker ufattelig mye mindre farge i klærne enn de aller fleste emoer (minus fjortissemoene som tror at emo er det samme som smaagoth med lang lugg og stort hår).

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...