Jeg (gutt) er forelsket i en god venninne - redd for å ødelegge vennskapet

[Gjest babo]

Hei. Jeg er en gutt på 17 år. Jeg har en venn ( jente) som jeg har kjent i 4 år nå, vi er utrolig gode venner. Men i det siste.. har jeg falt helt pladask. hodestups forelsket:/ og.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så redd for å ødelegge vennskapet vårt.. er et noen som har noen råd?

[Cazzo Grande]

Si det som det er. Hun vil antaglivis akseptere det og selv om hun ikke er forelsket i deg så vil vennskapet antaglivis holde.

[Sewero]

Gjør det du føler mest for, jeg har vært i samme situasjon.

Jenta likte ikke meg tilbake men var vært å prøve.

[Liberalistiske Samebror]

vært i samme knipe, sa det bare jeg! Hu ble jo sjokkert, men det ordna seg til slutt(Vil si vi var og ble venner)

[Gjest medlem-105082]

Jeg har også vært i samme situasjon. Dog så valgte jeg å ikke fortelle det til henne. Jeg holdt det for meg selv. Det var ganske tøft selvfølgelig. Å være med henne hele tiden, uten at hun viste noe, og uten at jeg kunne gjøre noe som helst. Situasjonen ble selvfølgelig vanskeligere etter hvert, men det gikk over til slutt. Jeg hadde lyst til å fortelle det, men jeg var så klart redd for at det ville ødelegge vennskapet. Eller i hvert fall en del av vennskapet.

 

Har fortsatt ikke planer om å fortelle det. Uansett, du får følge hjertet ditt, og velge selv hva du burde gjøre.

Endret 25. mai 2008 av medlem-105082

[Lubbne_Ludde]

Personlig tror jeg nok jeg ville ha foretrukket å ikke fått vite noe. Det er så fort at ting blir ubehgelig hvis man bare plutselig får vite at en man har sett på som en venn i så mange år plutselig føler noe mer.

 

Men som sagt. Det var min personelige mening.

[Gjest 16år, gutt.]

Personlig tror jeg nok jeg ville ha foretrukket å ikke fått vite noe. Det er så fort at ting blir ubehgelig hvis man bare plutselig får vite at en man har sett på som en venn i så mange år plutselig føler noe mer.

 

Men som sagt. Det var min personelige mening.

Jeg fortalte det. Og ... Vel, det fungerte ikke så bra. Vi er ikke akkurat på "normal" talefot nå for tiden. Men det kan også komme av sosialangsten min. Jeg vet ikke.

[Feltherre]

Mitt råd: Her tror jeg det er best å ta tiden til hjelp. Nå vet jeg ikke hvordan du fortalte det og hvordan reaksjonen hennes ble. Men det kan hun ble litt overassket. Hun trenger sikkert litt tid til å tenke over det.

[Inverno]

er enig med ludde.. hun ser nok bare på deg som en venn, og tror du ser på henne på samme måten.. det kommer til å bli veldig ubehagelig mellom dere om hun ikke har slike følelser for henne..

 

jeg vet det er MYE lettere sagt enn gjort men prøv å drep de følelsene for henne.. se etter de andre mulighetene du har blant jenter, det er mange fine jenter der ute, og vennen din er ikke så spesiell som du kanskje vil ha det til...

 

EDIT: vel så du sa det, bare glem alt som står over da XD

 

EDIT2: siden Guest_gutt16 ikke er 17 år kan det hende han ikke er trådstarter likevel, om det er tilfelle glem EDIT1

Endret 25. mai 2008 av Inverno

[Gjest babo]

er enig med ludde.. hun ser nok bare på deg som en venn, og tror du ser på henne på samme måten.. det kommer til å bli veldig ubehagelig mellom dere om hun ikke har slike følelser for henne..

 

jeg vet det er MYE lettere sagt enn gjort men prøv å drep de følelsene for henne.. se etter de andre mulighetene du har blant jenter, det er mange fine jenter der ute, og vennen din er ikke så spesiell som du kanskje vil ha det til...

 

EDIT: vel så du sa det, bare glem alt som står over da XD

 

EDIT2: siden Guest_gutt16 ikke er 17 år kan det hende han ikke er trådstarter likevel, om det er tilfelle glem EDIT1

jeg har ikke sagt noe om det til henne. jeg vet ikke om jeg tørr..

[Lubbne_Ludde]

Jeg fortalte det. Og ... Vel, det fungerte ikke så bra. Vi er ikke akkurat på "normal" talefot nå for tiden. Men det kan også komme av sosialangsten min. Jeg vet ikke.

 

Jeg tror ikke jeg hadde klart å sett på en kompis "normalt" igjen om han fannt på å si noe slikt. Hadde fått sjokk og bare holdt meg langt unna. Men altså, om man tar tiden til hjelp kan jo det meste gå.

 

Likevell, jeg støtter Inverno jeg. Syns og du bare bør prøve å få kverka disse følelsene. Men selvfølgelig er det jo opp til deg, men er det verdt risken?

[InToRv]

Si det som det er. Hun vil antaglivis akseptere det og selv om hun ikke er forelsket i deg så vil vennskapet antaglivis holde.

 

Ikke hør på han her ihvertfall. Enten så prøver du deg og godtar svaret hennes, uansett hva det måtte være. Eller så holder du det for deg selv, og ser på hun som en god venn.

[Allighiero]

Jeg har vært borti lignende situasjon et par ganger (har det med å havne oppi sånne ting >.<), og ut i fra erfaringene så vil du helst ikke at hun skal vite det med mindre hun føler det samme. Om hun føler det samme eller ikke er også ekstremt vanskelig å finne ut av (både for deg og henne, tydeligvis). Fylla kan hjelpe, men det gir også større usikkerhetsmoment i hvor ekte eller sterke de eventuelle følelsene hun kan vise er.

 

Eller bare for å si det enkelt, ikke for å være slem men, det er som regel et helvete.. Hun siste, og den beste veninna jeg har, drev jeg på med i en uke før det plutselig sa stopp (grunnet at begge to flytter osv, så det blir vel antakeligvis litt vanskelig å sammenligne med din situasjon). Det har ikke akkurat vært det samme etterpå for å si det sånn, selv om jeg har kommet relativt godt ut av det, og det vil jeg si nesten er mer vondt enn å gå ulykkelig forelska, så du burde ihvertfall tenke nøye igjennom hva du gjør.

Endret 31. mai 2008 av Machius