Gå til innhold

Hundekjøtt - Burde det bli lovlig?


Søte delikatesser, eller avskyelig matvane - Å spise eller ikke spise.  

127 stemmer

  1. 1. Bør det bli lovlig i Norge å spise hund?

    • Ja
      55
    • Nei
      58
    • Vet ikke/ingen formening
      14


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Du likestiller altså å spise hunder med å spise mennesker?

Jeg mener ikke det er det samme. Jeg prøver bare å finne ut hvor grensen går/hvilke kriterier vi bruker. Slik jeg skjønner deg mener du at det at dyret er høyt elsket ikke er et argument for å la være å drepe og spise det (hunder er et mye mer elsket og verdsatt dyr enn sauer eller kyr), hvorfor skal det da være det for mennesker? Hvis jeg kommer over et menneske som er helt ensom, ikke har venner eller familie, absolutt ingen relasjoner til andre mennesker. Hvorfor kan jeg da ikke slakte ham og spise ham? Ingen kommer til å miste noen de bryr seg om uansett.

 

Kort sagt: Hvis egnethet for slakting/spising eller "affeksjonsverdi" ikke er argumenter for å skille mellom hvilke arter man kan spise og ikke spise (mennesket er en art som alle andre), hvilke kriterier er det vi bruker da? :)

Lenke til kommentar

Burde det egentlig være noen målsetning at lovverket skal være 100% rasjonelt? Hvis man svarer ja på dette spørsmålet åpner det mange vanskelige problemstillinger. I ytterste konsekvens kan man få problemer med å rettferdiggjøre lovverk mot f.eks. kannibalisme og nekrofili. De fleste er enige i at dette moralsk sett er galt, samtidig som det vel ikke kan oppfattes som galt fra en ren vitenskapelig synsvinkel.

Lenke til kommentar

Jeg har vert vegetarianer i snart 6 år nå og har ingen invendinger på at folk spiser hunder, kyr, griser eller marsvin for den saks skyld, jeg er mer opptatt av at dyrene skal ha det bra i den tiden FØR det blir spist. Hadde vi behandlet Hunder som vi gjør en del gårdsdyr i dette og ikke minst i andre land vi får kjøt fra ville det blit ramaskrik.

Endret av Andark
Lenke til kommentar
Du likestiller altså å spise hunder med å spise mennesker?

Jeg mener ikke det er det samme. Jeg prøver bare å finne ut hvor grensen går/hvilke kriterier vi bruker. Slik jeg skjønner deg mener du at det at dyret er høyt elsket ikke er et argument for å la være å drepe og spise det (hunder er et mye mer elsket og verdsatt dyr enn sauer eller kyr), hvorfor skal det da være det for mennesker? Hvis jeg kommer over et menneske som er helt ensom, ikke har venner eller familie, absolutt ingen relasjoner til andre mennesker. Hvorfor kan jeg da ikke slakte ham og spise ham? Ingen kommer til å miste noen de bryr seg om uansett.

 

Kort sagt: Hvis egnethet for slakting/spising eller "affeksjonsverdi" ikke er argumenter for å skille mellom hvilke arter man kan spise og ikke spise (mennesket er en art som alle andre), hvilke kriterier er det vi bruker da? :)

 

Egnethet for slakting/spising har aldri hatt særlig høy verdi. Da ville vi ha spist rotter, og ikke kyr og gris.

 

Du argumenterer for at mennesket i seg selv ikke har noen egenverdi. Strengt talt stemmer dette, men vi er biologisk programmert til å verdsette andre menneskers liv. Vi har ikke en slik programmering til hunden, denne er kulturbestemt.

 

Du argumenterer for overformynderi uten grunnlag.

Lenke til kommentar
Hvis jeg kommer over et menneske som er helt ensom, ikke har venner eller familie, absolutt ingen relasjoner til andre mennesker. Hvorfor kan jeg da ikke slakte ham og spise ham? Ingen kommer til å miste noen de bryr seg om uansett.

Haha, hvordan skal du bevise det? Et menneske er like mye verdt selv om det ikke har familie, det blir noe helt annet å spise en skabbete kjøter.

Lenke til kommentar
Du argumenterer for at mennesket i seg selv ikke har noen egenverdi. Strengt talt stemmer dette, men vi er biologisk programmert til å verdsette andre menneskers liv. Vi har ikke en slik programmering til hunden, denne er kulturbestemt.

Tull. Vi er biologisk programmert til å verdsette andre levende vesener som vi kommer nær til og får en relasjon til, uansett rase. Hundeeiere kan bli utrolig glad i kjæledyra sine.

 

Hvis jeg kommer over et menneske som er helt ensom, ikke har venner eller familie, absolutt ingen relasjoner til andre mennesker. Hvorfor kan jeg da ikke slakte ham og spise ham? Ingen kommer til å miste noen de bryr seg om uansett.

Haha, hvordan skal du bevise det? Et menneske er like mye verdt selv om det ikke har familie, det blir noe helt annet å spise en skabbete kjøter.

Hvis det er en hel familie, med små barn, som eier kjøteren og er utrolig glad i den, vil da ikke hunden ha mer objektiv "affeksjonsverdi" enn et menneske uten venner og familie?

Lenke til kommentar
Burde det egentlig være noen målsetning at lovverket skal være 100% rasjonelt? Hvis man svarer ja på dette spørsmålet åpner det mange vanskelige problemstillinger. I ytterste konsekvens kan man få problemer med å rettferdiggjøre lovverk mot f.eks. kannibalisme og nekrofili. De fleste er enige i at dette moralsk sett er galt, samtidig som det vel ikke kan oppfattes som galt fra en ren vitenskapelig synsvinkel.

 

Hvis noen ikke kan oppfattes som annet enn galt fra en vitenskaplig synsvinkel, skal det vel egentlig ikke være noe problem å rettferdigjøre lovverket.

Lenke til kommentar
Hvis det er en hel familie, med små barn, som eier kjøteren og er utrolig glad i den, vil da ikke hunden ha mer objektiv "affeksjonsverdi" enn et menneske uten venner og familie?

Det har ingenting med saken å gjøre. Det finnes familier som elsker hesten sin, du skal ikke gå langt før du får kjøpt hestepølse.

Lenke til kommentar
Det har ingenting med saken å gjøre. Det finnes familier som elsker hesten sin, du skal ikke gå langt før du får kjøpt hestepølse.

Nei, men hva er det da som har med saken å gjøre? Hvile kriterier er det trådstarter mener vi skal bruke for å skille på hestepølse og menneskepølse? Eller mener han at begge deler er like greit?

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Du argumenterer for at mennesket i seg selv ikke har noen egenverdi. Strengt talt stemmer dette, men vi er biologisk programmert til å verdsette andre menneskers liv. Vi har ikke en slik programmering til hunden, denne er kulturbestemt.

Tull. Vi er biologisk programmert til å verdsette andre levende vesener som vi kommer nær til og får en relasjon til, uansett rase. Hundeeiere kan bli utrolig glad i kjæledyra sine.

 

Nei. Vi er programmet til å verdsette den ene hunden, vår hund, men ikke andre hunder. At det i Sør-Korea spises en og en halv million hunder hvært år er et bevis på det. De er også et folk som i økende grad har hunder som kjeledyr.

 

Det er jo heller ikke snakk om å tvinge noen til å slakte sin familiehund. De aktuelle hundene vil selvfølgelig være forstret opp i den hensikt.

 

At man er glad i dyret er heller ikke reelt argumet. Alle bøndene jeg kjenner er også svært glade i sine dyr.

 

Har lett litt på Lovdata nå, og har fortsatt ikke funnet den aktuelle loven.

 

Noen andre?

 

Hvilken lov? Jeg brukte i stor grad Mattilsynet sider.

Endret av Otth
Lenke til kommentar
Nei, men hva er det da som har med saken å gjøre? Hvile kriterier er det trådstarter mener vi skal bruke for å skille på hestepølse og menneskepølse? Eller mener han at begge deler er like greit?

Kriteriet er: Mennesker spiser vi ikke, da alle mennesker skal ha like muligheter osv. Les verdenserklæringen om menneskerettighene. Resten kan vi spise så lenge dyret ikke er utrydningstruet

Endret av -drugiS-
Lenke til kommentar
Nei. Vi er programmet til å verdsette den ene hunden, vår hund, men ikke andre hunder. At det i Sør-Korea spises en og en halv million hunder hvært år er et bevis på det. De er også et folk som i økende grad har hunder som kjeledyr.

Jeg tror det blir litt feil å omtale omtanke for andre som en binær egenskap. Noen bryter nesten sammen i tårer når de ser folk fra langtvekkistan som sulter og har det vondt på TV, mens andre bare gjesper. Samme med dyr, husk hvor mye oppstander det ble når det ble vist bilder av hunder på vei til slakteriet på TV2.

 

Det er vel nærhet/fjernhet som er det viktigste kriteriet her. Vi bryr oss ikke så mye om mennesker som er veldig fjernt fra oss, derfor er mange likegyldige til at mennesker feks i Bangladesh eller Afrika har det vondt, selv om de ville brydd seg om vennene deres gikk gjennom det samme. Samme gjelder for dyr, en hundeeier har mer tendens til å synes synd på andre hunder, mens folk flest synes ikke så mye synd på husdyr fordi de ikke har noe særlig forhold til dem.

 

For øvrig er vel det at nazistene klarte å drepe et ufattelig stort antall jøder et bevis på at vi ikke er programmert til å synes synd på våre medmennesker samme hva. Det samme er krig osv.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Det har ingenting med saken å gjøre. Det finnes familier som elsker hesten sin, du skal ikke gå langt før du får kjøpt hestepølse.

Nei, men hva er det da som har med saken å gjøre? Hvile kriterier er det trådstarter mener vi skal bruke for å skille på hestepølse og menneskepølse? Eller mener han at begge deler er like greit?

 

Som jeg skrev tidligere har jeg ikke tatt noen prinsippiell stilling til kannibalisme, men drap av mennesker kan selvfølgelig ikke forsvares. Skulle jeg tatt en stilling i saken, tror jeg faktisk at jeg vil være for at kannibalisme skal være lovlig (det jo tross alt delvis lovlig allerede).

Endret av Otth
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...