Gå til innhold

Alenemoren og de ni ungene


Anbefalte innlegg

Føles nesten som hele innlegget mitt var bortkastet. Hun gjør oss en tjeneste, ikke motsatt.

Hvorfor i alle dager skal hun leie barnepass og gå ut i jobb fremfor å passe ungene selv (frem til minstemann er 3). Maskintankegangen om at alle mennesker er maur er så...lite innsiktsfull. At denne kvinnen får overgangsstønad frem til minstemann er 3 er en selvfølge og det er det beste for barna. Så mye forsømming av barn som eksisterer i dette landet her, med foreldre som er mer opptatt av å jobbe enn å tilbringe tid med 1 åringen sin, så er det flott når noen tar seg tid til sine egne unger. De som tror det er "slapphet" vet nok ikke helt hva de snakker om. Rett og slett. Det er langt mer "avslappende" å gå ut og seile med fregatt i seks uker fremfor å passe på mine to gutter, jeg klarer ikke engang forestille meg hvordan det er med 9 unger. Og jobben hun gjør er til gode for meg og deg. Resonnementet ditt er både tullete og firkantet.

 

Du kan gjerne prøve å sette saken litt i perspektiv. Denne kvinnen gjør mer for samfunnet 99% av andre mennesker i dette landet. Jeg har to barn og jobbet ræven av meg siden jeg var 19. Denne kvinnen bare ved å få 9 barn har gjort langt mer for Norge A/S enn hva jeg har gjort (og trolig noensinne vil klare). Litt ydmykhet er ikke til å forakte. :)

 

Jeg tør vedde på at denne kvinnen har en langt mer krevende jobb enn samtlige som har uttalt seg i denne tråden. Og hun gjør samfunnet vårt en langt større tjeneste. Pengene er en sunn investering for Norge AS, all den tid vi ikke er en overbefolket nasjon. Snarere tvert imot. De som bør juble desidert høyest er de som er innvandringsmotstandere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er som det fremgår av tidligere poster helt enig med Dotten. Barnepass er en investering som kommer samfunnet til gode. At det etter all sannsynlighet er en investering som forrenter seg har jeg argumentert for tidligere og skal ikke gjenta her. Det er selvsagt ikke sikkert at ingen av barna hennes blir en byrde for samfunnet. Det regnestykket kan vi ikke gjøre opp om noen av oss før livet er omme. Men det er overveiende sannsynlig at barn som får kjærlighet og omsorg klarer seg bedre enn barn som ikke gjør det.

 

Kravet om at moren skal være kortsiktig lønnsom blir litt meningsløst oppi dette. Det er ikke moren vi subsidierer, det er familien. Moren får støtte fordi vi tror det er bedre for samfunnet at hun har råd til å ta seg av disse barna enn at hun ikke har det. Budsjettet viser tydelig at alle pengene går med, her er ikke noe "fortjeneste". Tvert om viser det privatøkonomisk nøkternhet. Hun klarer seg med det hun rettmessig har krav på. Det er det nok av mennesker som ikke gjør, til tross for at de jobber og ofte ikke har noen barn i det hele tatt.

 

Da blir det meningsløst som enkelte har hevdet å si at hun får barna for pengenes skyld. Faktum er at hun passer barn ca 15 timer i døgnet, og alt hun sitter igjen med er kost og losji. Samt selvsagt - som hun sier selv - gledene det tross alt gir.

 

Det rare er at dette kravet om kortsiktig "lønnsomhet" nesten utelukkende retter seg mot medmennesker, mens vi glatt godtar at samfunnet setter slike kriterier til side. Dermed rystes vi over at en enslig mor får 50 kroner dagen pr. stykk til å forsørge sine barn, mens vi glatt aksepterer operabygg, fregatter og OL i Tromsø.

 

For å sette ting i perspektiv: Vår enslige mor får ca 12000 i særstønader pr måned. Altså 150 000 kroner på et år. Operaen får 350 millioner, pluss at byggekostnadene forrentes med 130 millioner. Operaen alene bruker mer av felleskapets penger enn 3000 barn av enslige mødre. (Hvert sete i den nye operaen subsidieres med 1600 kroner pr. forestilling, og rundt 2200 om vi tar med byggekostnadene. Kilde: Finansavisen)

 

Nå er jeg tilhenger av både kultur og velferd, og skal ikke stille de to opp mot hverandre. Jeg er glad for at vi som samfunn har råd til begge deler. Selv om jeg kanskje aldri kommer til å gå i Operaen.

 

Samtidig planlegger vi et OL som vil koste skattebetalerne mellom 10 og 20 milliarder kroner (eller mer) for noen hektiske uker med vintersport. De nye fregattene som Dotten ikke skal seile med, og som fikk forsvarsministeren (den forrige?) til å sukke "jeg er glad det ikke var meg som bestemte at de skulle bygges", kommer på 21 milliarder. Bare pengene fra de to omdiskuterte samfunnsprosjektene kunne fort beløpe seg til over 40 milliarder kroner. Hadde de blitt satt på høyrentekonto hadde vi hatt to og en halv milliard kroner ekstra hvert år.

 

Tanken på kortsiktig lønnsomhet settes til side på så mange områder: Derfor subsidierer vi medisinstudiet med millioner pr. student, fordi vi ser utdanning som en investering i fremtiden. Vi tilbyr bøndene 1,6 milliarder i økte overføringer fordi vi ser nytten av et livskratig jordbruk. Og så videre. Det er ikke fordi medisinstudentene ikke kunne betalt sin egen utdanning eller fordi vi ikke kunne fått mat på andre måter. Det er fordi vi (representert ved det politiske flertall til en hver tid) mener at disse investeringene gavner samfunnet på sikt.

 

Kanskje trenger vi fregattene, derom får de lærde strides. Og selvsagt blir OL en folkefest og vil kanskje gi noen inntekter også. Poenget mitt er at vi er blitt så "smågjerrige", som min far sa om seg selv. Han kjørte gjerne til andre siden av byen fordi de hadde tilbud på fiskekaker, men snudde ikke på skillingen nå han skulle kjøpe kapitalvarer.

 

Saken er at dette ikke handler om økonomi. Da hadde vi ikke gått løs på alenemødrene. Det er som McFly påpekte tidligere i tråden ikke der de potensielle besparelsene på trygdebudsjettene ligger, men i å få folk flest - altså de som faktisk jobber - til å være lenger i arbeid. Å få alenemødrene i jobb er som å bruke 20 kroner i bensin for å spare 6,50 på fiskekakene. Så hva er det da som gjør det? Jeg har fått litt kjeft for å snakke om nymoralisme her i tråden. Men jeg kan ikke noe for det: Om vi holder prisen på fiskekakene utenfor, smaker det mer jantelov enn fisk av dette.

 

Vi synes rett og slett ikke det er rettferdig at noen skal slippe å jobbe når vi selv må. Edit: (Ramlet ut et par linjer) Jeg synes altså at barnepass er jobb god nok, spesielt når man har 9 av dem, og morens situasjon hverken noe å misunne henne eller bebreide henne. Hun gjør en fullgod jobb, og benytter seg bare av det samfunnet rettmessig tilbyr folk i hennes situasjon, og det unner jeg henne rett pg slett minst like mye som operatilskuerne, medisinstudentene og bøndene.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar
Vi synes rett og slett ikke det er rettferdig at noen skal slippe å jobbe når vi selv må.

 

Nettopp? Merkelig at du ordlegger deg slik du gjør, ved å si MÅ. For vi må jo strengt tatt ikke hvis denne kvinnen kan la være. Imidlertid er den generelle oppfattningen blant folk at vi må jobbe. Og hvorfor det? Jo fordi vi føler et ansvar, de fleste av oss er i stand til å vurdere konsekvensene det gir å leve på fellesskapets bekostning. Derfor finner vi oss en jobb.

 

Det er dette ansvaret kvinnen som velger å få ni barn, frasier seg.

Lenke til kommentar

Bare for å forenkle dette ganske så mye for de som er opptatt av hva skattepengene sine skal gå til (sett bort fra studenter som ikke jobber, de bidrar med nada i så måte og har intet å klage over):

 

Om denne kvinnen går ut i jobb så blir det dyrere for skattebetalerne. Tygg på den dere som er så opptatt av fellesgodene. Dette er billigløsning for staten.

 

Jeg regner ikke med jeg trenger å utdype dette da jeg antar at de som klager så høylytt har satt seg inn i de økonomiske her, men la gå. Jeg kan summere det enkelt opp: Bare det å ha de 1åringen og 2-åringen til denne kvinnen i barnehage koster staten dobbelt så mye som det vil gjøre å gi henne overgangsstønad på 9700,-. Og da er ikke de tredje barnet som også må i barnehage medregnet. :)

 

Dette er en av de største ikke-sakene på forumet i år. Jeg forstår at man i utgangspunktet er skeptisk til dette, men med en gang man setter seg inn i sakens fakta så vil man se at dette både er billigere for staten og det beste for barna.

 

Som skattebetaler vi jeg ha meg frabedt all sutringen som medfører økte skatteutgifter for meg. Gi denne kvinnen denne billigløsningen og samtidig mulighet til å passe sine egne barn. Sett dere inn i de økonomiske aspektene før dere messer i vei om løsninger som gjør det dyrere for meg som skattebetaler...

 

Bare som en sidenotis angående fregatter: Med mindre beløpene har økt uten at jeg har fått det med meg så er prisen på 21 milliardær 5 fregatter + 5 NH90-helikopter, ikke fregattene alene. Bare for å få det på det rene for de som er interessert i det.

Endret av Dotten
Lenke til kommentar
Imidlertid er den generelle oppfattningen blant folk at vi må jobbe. Og hvorfor det? Jo fordi vi føler et ansvar, de fleste av oss er i stand til å vurdere konsekvensene det gir å leve på fellesskapets bekostning. Derfor finner vi oss en jobb.

At folk jobber har liten kobling til en ansvarsfølelse for fellesskapet.

Folk jobber for å realisere matrielle gode og for å tilegne seg human kapital. Rett og slett ha råd til hus, bil og en mengde andre forbruksgoder.

Videre er det også for å skape seg en sosial relasjon, med dertil tilhørighet. Jobben er en veldig viktig arena for sosialiseringsprinsipper.

Lenke til kommentar
Bare for å forenkle dette ganske så mye for de som er opptatt av hva skattepengene sine skal gå til (sett bort fra studenter som ikke jobber, de bidrar med nada i så måte og har intet å klage over):

 

Alvorlig talt. Et studie er en innvestering i fremtiden, nettopp for å få seg en jobb. Å hevde at studenter ikke bidrar er tull og tøys.

 

Dette er en av de største ikke-sakene på forumet i år. Jeg forstår at man i utgangspunktet er skeptisk til dette, men med en gang man setter seg inn i sakens fakta så vil man se at dette både er billigere for staten og det beste for barna.

 

Som skattebetaler vi jeg ha meg frabedt all sutringen som medfører økte skatteutgifter for meg. Gi denne kvinnen denne billigløsningen og samtidig mulighet til å passe sine egne barn. Sett dere inn i de økonomiske aspektene før dere messer i vei om løsninger som gjør det dyrere for meg som skattebetaler...

 

Glasset er halvfullt, er det det du sier? Spørsmålet er ikke hva som lønner seg mest når "skaden" først er skjedd. Spørsmålet er om det hadde vært bedre for felleskapet om denne kvinnen valgte å få 2-3 barn, samt være sysselsatt som alle andre normalt oppegående mennesker.

 

Svarter på det er ja.

Lenke til kommentar
I Magasinet lørdag 24. mai kunne vi lese om alenemoren på 33 som forsørger 9 barn.

Hun er arbeidsledig, uten utdanning og inntektene som skal holde familien gående er tilsynelatende utelukkende trygd og bidrag.

 

Her er en liste over familien inntekter pr måned:

 

Overgangsstønad: 9700,-

Kontantstøtte: 3300,-

Barnebidrag: 9800,-

Barnetrygd: 8700,-

Småbarnstilegg: 660,-

Bostøtte: 1780,-

 

Sum: 33940,-

 

Er slike tilfeller utnyttelse av velferdsstaten, eller er det helt greit å benytte seg av mulighetene når de først er der?

 

Av dette er det vel kun overgangstønad hun får "ekstra" og det kunn menst barna er små-

Kontantstøtte,bidrag, barnetrygd er vel noe alle får uansett stand og status :hmm:

Lenke til kommentar
Gi denne kvinnen denne billigløsningen og samtidig mulighet til å passe sine egne barn.

 

Samtidig som denne kvinnen i storgrad bidrar til verdiskapning per se, men også i fremtiden ved å ha gitt samfunnet 18 velfungerende hender som kan gjør en jobb.

 

Hva er best for fellesskapet?

 

- En kvinne som lever utelukkende på skattebetalernes penger og får ni barn?

 

- Tre kvinner i jobb, som mottar vanlige bidrag fra staten, og som hver får tre barn?

Lenke til kommentar
Alvorlig talt. Et studie er en innvestering i fremtiden, nettopp for å få seg en jobb. Å hevde at studenter ikke bidrar er tull og tøys.

Om du får med deg orden "i så måte", som da var skatteinntekt til staten, så ville du skjønt hva jeg skrev om.

 

 

Glasset er halvfullt, er det det du sier? Spørsmålet er ikke hva som lønner seg mest når "skaden" først er skjedd. Spørsmålet er om det hadde vært bedre for felleskapet om denne kvinnen valgte å få 2-3 barn, samt være sysselsatt som alle andre normalt oppegående mennesker.

 

Svarter på det er ja.

 

Svaret på det er nei. Norge trenger sårt økt arbeidskraft i fremtiden. Vi får for lite barn her til lands.

 

I tillegg vil slike norske kvinner som får mange barn kunne demre opp til hysteriet for de som er redd for innvandring og redd for at alle barna til innvandrere vil medføre at det ikke blir etnisk norske igjen i fremtiden. De bør jo tilbe denne kvinnen.

 

Nordmenn får for lite barn. Denne kvinnen veier opp for haugen med nordmenn som ikke bidrar til fremtidig arbeidskraft og hun får mindre støtte enn foreldre som går ut i arbeid når de har 1 og 2-åringer i hjemmet. Det er fakta.

 

Alternativene folk snakker om er langt verre. Men det virker som om folk har gjort seg opp en mening i forkant så jeg er heller i tvil om at dette går inn. Jeg har betalt flere hundre tusen i skatt og denne kvinnen påtar seg en billigløsning (hadde hun vært egoistisk hadde hun overlatt ungene i barnehagen og jobbet for å få bedre råd. På bekostning av skattebetalerne som da må ta økt regning for at ungene er i barnehagen). Jeg er henne evig takknemlig. Kanskje mulighetene til at det finnes folk til å ta seg av meg når jeg blir gammel ikke svinner helt hen.

 

Denne kvinnen tilfører Norge sårt trengt fremtidig arbeidskraft og hun gjør det på den billigste måten for Norge. Man burde takke henne fremfor den tåpelige fordømmingen.

Lenke til kommentar
Hva er best for fellesskapet?

 

- En kvinne som lever utelukkende på skattebetalernes penger og får ni barn?

 

- Tre kvinner i jobb, som mottar vanlige bidrag fra staten, og som hver får tre barn?

hehe, les innleggende til TWFA og Dotten så finner du spørsmålet ditt allerede besvart.

Og for ordensskyld, vår mer omtalte alenemor lever ikke utelukkende på skattebetalernes penger. Husk på at et barn er et symbiose(!) produkt og derav en økonomisk ansvarsfordeling.

 

Åja.. så jeg burdte råde alle jenter jeg snakker med til å slutte på skolen, si opp jobbene og så heller få masse unger?

Begge deler kan jo kombineres!

Gjelder å tenke utenfor boksen vettu! :)

Lenke til kommentar
Gi denne kvinnen denne billigløsningen og samtidig mulighet til å passe sine egne barn.

 

Samtidig som denne kvinnen i storgrad bidrar til verdiskapning per se, men også i fremtiden ved å ha gitt samfunnet 18 velfungerende hender som kan gjør en jobb.

 

Hva er best for fellesskapet?

 

- En kvinne som lever utelukkende på skattebetalernes penger og får ni barn?

 

- Tre kvinner i jobb, som mottar vanlige bidrag fra staten, og som hver får tre barn?

 

Med mindre du har tenkt å innføre tvangsregulering slik at kvinner skal få tre barn så kan du jo gjerne forholde deg til virkeligheten fremfor fantasia. Kvinner får sjeldent mer enn 2 unger i Norge og da trenger vi kvinner som veier opp for dette med å få flere.

 

Det er for ordens skyld en større utgift for staten om en mor har tre unger i barnehagen og går på jobb enn det er om hun er hjemme og tar seg av dem selv.

 

Igjen, om denne alenemoren leser på dette forumet: Takk skal du ha for å senke skattepresset og veie opp for alle voksne der ute som ikke bidrar med å gi oss nok fremtidig arbeidskraft (jeg er for ordens skyld en av dem med kun 2 unger, noen må veie opp for mitt manglende bidrag i så måte..)

Lenke til kommentar
Denne kvinnen tilfører Norge sårt trengt fremtidig arbeidskraft og hun gjør det på den billigste måten for Norge. Man burde takke henne fremfor den tåpelige fordømmingen.

 

Så gjenstår det jo å se om samtlige av disse barna får tilstreklig oppdragelse, slik at de faktisk kan vokse opp og bidra når den tid kommer. Får vi dokumentasjon på at det går til helvete med 8/9 grunnet dårlig oppfølging, regner jeg med at du spiser hatten din.

Lenke til kommentar
Eller kan det kanskje tenkes at man heller kan etablere seg først med utdanning og en fast jobb, god inntekt, for SÅ og få seg unger? Skulle tro at det gjorde samme nytten!? Som du sier Montgomery..

 

Tydeligvis ikke. For meg er det nærliggende å tro at dette er en selvfølge om man først kan tenke seg så mange barn. For andre er det visst ikke det.

Lenke til kommentar
Denne kvinnen tilfører Norge sårt trengt fremtidig arbeidskraft og hun gjør det på den billigste måten for Norge. Man burde takke henne fremfor den tåpelige fordømmingen.

 

Så gjenstår det jo å se om samtlige av disse barna får tilstreklig oppdragelse, slik at de faktisk kan vokse opp og bidra når den tid kommer. Får vi dokumentasjon på at det går til helvete med 8/9 grunnet dårlig oppfølging, regner jeg med at du spiser hatten din.

Da er det jo bare bra at hun tar oppgaven sin seriøst og følger barna skikkelig opp da!

Dessuten er det ikke et gyldig argument for ingenting sier at barn fra store kull er mer utsatt for å bli en samfunnsmessig belastning enn fra mindre kull.

Egenskapene til foreldrene er viktigere enn hvor mange søsken du har. Og ha en egenskap til å skape mange barn er ikke relevant i dette henseende.

Lenke til kommentar

I motsetning til alle ungene som forsømmes av karrierejagende foreldre så får jo ungene her full oppfølging fra mor frem til de er 3. Det er det ikke mange foreldre som gjør i dagens samfunn. Man velger heller å stue dem vekk lengst mulig i barnehage og SFO fordi man skal jobbe mest mulig.

 

(ikke tolk dette som at jeg er imot barnehage og SFO, for det er jeg ikke. Men å stue vekk ungen 8-10 timer dagen er å være dårlig foreldre).

 

 

Ungene til denne kvinnen får bedre oppfølging enn unger flest. Dette er snakk om en periode frem til minsteungen er 3 år.

 

Det er dessverre politisk ukorrekt i dag å ta seg av sine egne unger fremfor å jage en karriere. Folk er jo som sauer (eller arbeidsmaur passer bedre). Regjeringen er jo helt håpløs i så måte da de presser enda mer på for at familie må forsømme sine egne unger for å fortest mulig løpe ut i arbeid.

Lenke til kommentar
Eller kan det kanskje tenkes at man heller kan etablere seg først med utdanning og en fast jobb, god inntekt, for SÅ og få seg unger? Skulle tro at det gjorde samme nytten!? Som du sier Montgomery..

 

Om denne kvinnen hadde vært professor så hadde det ikke endret noe. Hun måtte likevel vært hjemme. Med mindre hun skulle lempet ungene inn i barnehage før de er ferdig med smukken og påført meg og andre skattebetalere økte utgifter.... :)

Lenke til kommentar
Eller kan det kanskje tenkes at man heller kan etablere seg først med utdanning og en fast jobb, god inntekt, for SÅ og få seg unger? Skulle tro at det gjorde samme nytten!? Som du sier Montgomery..

 

Tydeligvis ikke. For meg er det nærliggende å tro at dette er en selvfølge om man først kan tenke seg så mange barn. For andre er det visst ikke det.

Og fordi det er nærliggende for deg så er det en selvfølge?

Mennesker har ulike preferanser. Det hadde vært utrolig kjedelig om jeg vil klippe meg på håret men alle jobber sykepleiere, og vice versa.

At mennesker har individuelle friheter til å velge hva som er best for seg er en av de viktigste årsakene til økonomisk vekst. Lurer du på mer omkring akkuratt det så se nærmer på Hayek.

 

*edit: skrivefeil

Endret av Montgomery
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...