Alenemoren og de ni ungene

[Szmekken]

Hvordan skal veferdsstaten kunne fungere uten verdiskapning?

[Gjest Bruker-95147]

Hvordan skal veferdsstaten kunne fungere uten verdiskapning?

 

Er ikke produksjon av mennesker verdiskapning? Hva i alle dager skrikes det mest om i dag? Jo, arbeidskraft! Så kvinnen hadde vel fortjent en påskjønnelse for at hun sliter ut sin egen kropp på et så vikig samfunnsnyttig arbeide!? 

[Szmekken]

Staten oppfordrer selvsagt til at folk skal få barn. Det er jo også grunnen bak bidragene. Spørsmålet er om det er å utnytte systemet og få 9 barn og mer.

 

Mange har tilsynelatende opparbeidet seg en empati for denne kvinnen. Ser på det hele som en gest til samfunnet. En nobel handling som skal premieres deretter. Skal jeg være ærlig tror jeg ikke denne kvinnen har hatt noen som helst intensjon om å bidra overhodet. Hun ser en mulighet til å få så mange barn hun vil, fordi staten gjør det mulig. Jeg tror ikke hun har vurdert det problematiske i dette. Hun ser en mulighet, og benytter seg av den.

 

Jeg legger skylden hos myndighetene. Dette er de samme menneskene som har besluttet at folk som leier ut deler av huset sitt, skal betale en avgift til staten for dette. Og at folk som ikke leier ut deler av huset sitt, skal betale samme avgiften, fordi alternativet ville ha vært å leie ut, og da ville de betalt avgift.

 

Hva blir det neste? At jeg må betale avgift fordi jeg ikke røyker, fordi alternativet ville ha vært at jeg røyker, og derfor betalt avgift?

 

Helt bak mål.

Endret 27. mai 2008 av Jorchi

[Vaio]

Er ikke produksjon av mennesker verdiskapning?

Er det en libralt tankegang, eller er det noe som ikke har passert knotte?

 

Hva i alle dager skrikes det mest om i dag? Jo, arbeidskraft!

Kvalifisert arbeidskraft.

Så kvinnen hadde vel fortjent en påskjønnelse for at hun sliter ut sin egen kropp på et så vikig samfunnsnyttig arbeide!?

Maken til steinalder mentalitet? Paa grense av idioti.

Det er ingen menneskerettighet aa faar barn.

[Gjest Bruker-95147]

Er ikke produksjon av mennesker verdiskapning?

Er det en libralt tankegang, eller er det noe som ikke har passert knotte?

 

Hva i alle dager skrikes det mest om i dag? Jo, arbeidskraft!

Kvalifisert arbeidskraft.

Så kvinnen hadde vel fortjent en påskjønnelse for at hun sliter ut sin egen kropp på et så vikig samfunnsnyttig arbeide!?

Maken til steinalder mentalitet? Paa grense av idioti.

Det er ingen menneskerettighet aa faar barn.

 

Hvem er "knotte"?

 

Er feilen at hun ikke føder kvalifisert arbeidskraft?

 

Hvilken sin idioti?

[Szmekken]

Jeg tror ikke vi er tjent med en mentalitet som tilsier at kjønnsrollemønsteret skal tilbakestilles til 50-tallet. Kvinnene skal fortsatt få barna, men ansvaret skal deles, og det er ikke sysselsatt arbeid å få unger.

[Gjest Bruker-95147]

Staten oppfordrer selvsagt til at folk skal få barn. Det er jo også grunnen bak bidragene. Spørsmålet er om det er å utnytte systemet og få 9 barn og mer.

 

Mange har tilsynelatende opparbeidet seg en empati for denne kvinnen. Ser på det hele som en gest til samfunnet. En nobel handling som skal premieres deretter. Skal jeg være ærlig tror jeg ikke denne kvinnen har hatt noen som helst intensjon om å bidra overhodet. Hun ser en mulighet til å få så mange barn hun vil, fordi staten gjør det mulig. Jeg tror ikke hun har vurdert det problematiske i dette. Hun ser en mulighet, og benytter seg av den.

 

Staten bidrar med småpenger slik at barna skal få en trygg oppvekst. Det er grunnen for stønadsordnigene.

 

Ellers spekulerer du her!

 

Det er intet problematisk i dette selv om hun utnytter systemet, fordi hun med sitt bidrag fullt ut betaler tilbake til felleskapet.

[Szmekken]

Det er intet problematisk i dette selv om hun utnytter systemet, fordi hun med sitt bidrag fullt ut betaler tilbake til felleskapet.

 

Du mener vi har behov for å øke befolkningen?

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror ikke vi er tjent med en mentalitet som tilsier at kjønnsrollemønsteret skal tilbakestilles til 50-tallet. Kvinnene skal fortsatt få barna, men ansvaret skal deles, og det er ikke sysselsatt arbeid å få unger.

 

Hva er forskjellen mellom å pumpe opp olje eller produsere unger? Markedet skriker etter begge deler!

 

Hva får deg til å nevne kjønnsrollemønster?

[Gjest Bruker-95147]

Det er intet problematisk i dette selv om hun utnytter systemet, fordi hun med sitt bidrag fullt ut betaler tilbake til felleskapet.

 

Du mener vi har behov for å øke befolkningen?

 

 

 

Det trengs mer arbeidskraft, og det er vel ingen hemmelighet!?

[Fin Skjorte]

Vi skiller selvsagt mellom "å utføre et arbeid", og det å være i lønnet arbeid. Noe annet ville vært feil.

Ikke i forhold til verdiskapning.

Det fremkommer helt klart når Jehovas Vitne tar storsamling og bygger et bedehus på en helg på dugnad så er det en verdiskapning på lik linje med at en tømrer bygger samme huset.

Hvordan skal veferdsstaten kunne fungere uten verdiskapning?

Om du ser på et av mine tidligere innlegg så ser du hvorfor også husarbeid anses som verdiskapende.

Velferdsstaten er ikke tuftet på hvor mye penger den behandler, men hva den faktisk er i stand til å utføre.

 

Det er ikke betalingen til den som utfører jobben som avgjør hvor verdiskapende jobben er. Det er selve jobben som gjør det.

Som Dotten sa, så er ikke barnepass i barnehage mer verdiskapende enn barnepass hjemme.

 

Tenkte litt ut over denne saken, og er stolt over at vi bor i et land med rom for ulikheter.

[Szmekken]

Jeg tror ikke vi er tjent med en mentalitet som tilsier at kjønnsrollemønsteret skal tilbakestilles til 50-tallet. Kvinnene skal fortsatt få barna, men ansvaret skal deles, og det er ikke sysselsatt arbeid å få unger.

 

Hva er forskjellen mellom å pumpe opp olje eller produsere unger? Markedet skriker etter begge deler!

 

Å forplante seg er en forutsetning for å føre samfunnet videre, akkurat som det å innta næring er en forutsetning for å overleve. Sistnevnte rettferdiggjør på ingen måte det å spise så mye at det fører til fedme. Det finnes grenser for alt. Og grenser for et sunt familieforhold er nådd ved at en alenemor får av 9 barn.

 

Vitaminer er sunt, men ikke i for store doser. Melk er helse i hver dråpe, men gift i hver liter.

 

Å pumpe opp olje skaper en næring, en arbeidsplass og en verdiskapning. Å få 2-3 barn som oppfølges tilstreklig skaper arbeidskraft. Å få ni barn skaper overflod.

Endret 27. mai 2008 av Jorchi

[Fin Skjorte]

Det er intet problematisk i dette selv om hun utnytter systemet, fordi hun med sitt bidrag fullt ut betaler tilbake til felleskapet.

 

Du mener vi har behov for å øke befolkningen?

I Norge så trenger vi en jevnere demografisk fordeling mellom ung og gammel ja.

Og igjen så er ikke global overbofolkning en problemstilling som kan adresseres til Rygge.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror ikke vi er tjent med en mentalitet som tilsier at kjønnsrollemønsteret skal tilbakestilles til 50-tallet. Kvinnene skal fortsatt få barna, men ansvaret skal deles, og det er ikke sysselsatt arbeid å få unger.

 

Hva er forskjellen mellom å pumpe opp olje eller produsere unger? Markedet skriker etter begge deler!

 

Å forplante seg er en forutsetning for å føre samfunnet videre, akkurat som det å innta næring er en forutsetning for å overleve. Sistnevnte rettferdiggjør på ingen måte det å spise så mye at det fører til fedme. Det finnes grenser for alt. Og grenser for et sunt familieforhold er nådd ved at en alenemor får av 9 barn.

 

Vitaminer er sunt, men ikke i for store doser. Melk er helse i hver dråpe, men gift i hver liter.

 

Aha! Så kvaliteten går ned med volumet altså? Hva er usunt med storfamilie?

[Szmekken]

Det er intet problematisk i dette selv om hun utnytter systemet, fordi hun med sitt bidrag fullt ut betaler tilbake til felleskapet.

 

Du mener vi har behov for å øke befolkningen?

I Norge så trenger vi en jevnere demografisk fordeling mellom ung og gammel ja.

Og igjen så er ikke global overbofolkning en problemstilling som kan adresseres til Rygge.

Igjen, skal problemet med for mange pensjonister løses med å få flere barn? Vil ikke det bli å gjøre det vondt verre på lang sikt?

 

Løsningen på problemet ditt er å skape et marked hvor pensjonister også kan bidra. Vi har ikke råd til at folk går av med uføretrygd i staren av 60-årene når de skal leve til de er 90. Sånn er det bare.

[tom waits for alice]

Men vi savner da ikke verdiskapning, Jorchi. Poenget er at vi ikke lenger kan bruke tradisjonelle mål på verdiskapning. Om du unnskylder litt bakgrunnsstoff for argumentet som følger: Velferdsstaten er et trinn på utviklingsstigen som startet med "jeger og samler"-samfunnene. Den gangen for noen tusen år siden (og inntil nylig enkelte steder, som i Australia og nærliggende øysamfunn) måtte alle være produktive, fordi den enkelte ikke kunne brdfø fler enn seg selv.

 

Dette endret seg med innføring av jordbruket. Da kunne plutselig en manns eller kvinnes innsats skaffe mat nok til flere, og disse andre kunne brukes til andre ting. Dagens industrisamfunn er are forlengelsen av dette, vi har etterhvert fått en så effektiv matvareproduksjon (maskinelt jordbruk) at de fleste av oss ikke trenger å jobbe i primærnæringer.

 

Faktum er at de fleste av oss ikke lenger jobber med tradisjonell verdiskapning i det hele tatt. Vi jobber i servicenæringer. Av 2,4 millioner yrkesaktive nordmenn jobber bare 80 000 i primærnæringene og 500 000 i sekundærnæringene. Av resten er nær en million ansatt i service og tjenestenæringer, og nesten en halv million i helsesektoren. (Kilde: SSB)

 

Nordmenn flest "skaper" altså ikke verdier i tradisjonell forstand. Vi klipper håret på hverandre, kjører hverandre rundt i busser, selger hverandres hus og steller hverandres besteforeldre. Og så har vi en stor gruppe som gjør neste generasjon klar til å skape verdier eller klippe hår, nemlig lærere og barnehageansatte.

 

Dermed er ikke lenger det ultimate kravet i velferdssamfunnet verdiskapning. Det betyr ikke at ikke alle disse tjenestene er nyttige, men det betyr at vi må se på nytteverdien på en annen måte. Nytte er det vi personlig anseer som nyttig, eller det som samfunnet ser på som nyttig. En av de menneskene som er nyttig for meg personlig er en dame i Canada. Hun har malt bildene jeg har hengene i stuen og på kjøkkenet. Hun driver verdiskapning for meg og andre som kjøper hennes kunst. Men strengt tatt er hun et overskuddsfenomen, hun lever av at jeg og andre har pengere til overs og vil bruke dem på kunst.

 

Når jeg var på din alder var målet mitt ennå å bli musiker. Det ble jeg av ulike grunner ikke, istedet ble jeg tilslutt programvareutvikler. Hvorfor er ikke vesentlig, det vesentlige er: Driver jeg med verdiskapning nå, og hadde jeg drevet med verdiskapning som musiker? Hvordan definere vi det? Jeg plukker ikke poteter fra åkeren eller drar fisk opp av havet eller utvinner jernmalm. Spiller det noen rolle?

 

Svaret må opplagt være nei, ellers hadde jo ikke samfunnet gått rundt lenger. Men faktum er at både verdiskapningen og velstanden er høyere idag enn den gangen vi alle jobbet i primær og sekundærenæringer.

 

Og om verdiskapning i tradisjonell forstand ikke er betingelsen lenger, hva er det så? Jo, det er altså at noen ser seg tjent med at noe er eller skjer. Jeg ser meg tjent med at noen maler bilder eller klipper hår. Noen ser seg utrolig nok tjent med at jeg lager programvare for dem, de igjen er avhengige av at noen ser seg tjent med dere tjenester.

 

I den kjeden er kriteriet enkelt nok: Beviset på at noen ser seg tjent med det er at de er villige til å betale for det. Frisøren skaper ikke verdier, jeg kunne latt håret gro og tatt saksen fatt selv når det ble for langt. (Det lille som er igjen.) Men jeg foretrekker altså å la noen som kan det gjøre jobben.

 

Og om det er kriteriet kan vi spekulere på hva vi egentlig er "tjent med". Til syvende og sist må vi definere verdier som noe som tjener samfunnet eller den enkelte. Da blir verdiskapning for smalt som begrep. Det er samfunnshjulene som skal gå rundt, ikke fabrikkmaskinene. Derfor kan vi ha 150 000 mennesker som jobber i offentlig administrasjon, og damer i Canada som maler bilder. Vi kan ha mennesker som klipper håret mitt og tar 300 kroner for det, selv om jeg nesten ikke har hår igjen.

 

Så hvor havner vår alenemor i dette regnestykket?

 

Jeg har tidligere i ulike sammenhenger sagt at sluttsummen i et regnestykke er summen av debet og kreditposter. Man kan ikke se kostnader isolert sett, man må se på kostnaden ved å la være. Når jeg kjøper en ny PC er det en kostnad, men samtidig er det mitt arbeidsverktøy, og jeg klarer meg ikke uten. Jeg må måle kostnaden opp mot nytteverdien. Det har jeg gjort, og funnet ut at det optimale er å bytte PC hvert fjerde år. Har jeg dem lengre, blir de for gamle til å løse kundenes behov, kjøper jeg dem oftere hiver jeg penger ut av vinduet. Lyst på en ny PC har jeg stadig vekk, men her avgjør fornuften.

 

Denne typen regnestykker kan og må samfunnet gjøre like selvsagt som enkeltpersoner og firmaer. Alenemoren er selvsagt en kostnad for samfunnet. Men vi må se på kostnadene ved det motsatte. Vi kan ikke i et moderne samfunn som det norske tvangssterilisere folk, slik en annen bruker antydet i en tidligere post. Om vi burde kunne det er en annen diskusjon, men la oss nå gå ut fra at vi ønsker et humant velferdssamfunn. Hva er så alternativene, om vi går ut fra at denne damen faktisk ønsker seg masse barn?

 

Vi kunne ta fra henne pengene, og si "klar deg selv". Hva tjener vi på det? Jo, vi tjener kroner 9700 i spart overgangsstønad, 660 kroner i småbarnstillegg og 1780 kroner i bostøtte. Pluss muligens noen tusen i spart barnetrygd. Hva er den sannsynlige kostnaden? Vi kan anta at akkurat denne damen ikke får barna for pengenes skyld. Hun hadde fått dem i alle fall, om enn ikke så mange. Men hun hadde ikke klart å fø på dem alle sammen. Da er valget å la dem leve på gata. Hvis vi ikke ønsker et slikt samfunn må vi gripe inn på en eller annen måte. Mest sannsynlig hadde det blitt i form av barnevern og påfølgende institusjonsplasser for både mor og barn. Den konkrete kostnaden med det er ukjent, men utvilsomt mange ganger høyere enn de 20 000 det nå koster oss brutto for hele hurven.

 

Hindre henne å få barna kunne vi vanskelig gjøre, med mindre vi definerte henne som psykisk syk og fikk henne tvangsinnlagt. Det hadde også kostet langt mer enn de 20 000 det nå koster oss. I tillegg til de prinsipielle sidene ved å definere ekstreme varianter av helt normal adferd som en lidelse. Skal det være en sykdom å få mange barn, er det mye rart som må defineres som sykdom.

 

Hva er det tredje alternativet: Jo, det er å la henne få ha barna, og gi henne den økonomiske støtten som gjør at de alle får et verdig - om enn sparsomt - liv. Da får samfunnet kostnader vi "har råd til" og som er lavere enn de mulige alternative kostnadene, ungene et anstendig liv og en mor som er oppriktig glad i dem, og dermed en større sannsynlighet for et produktivt liv. (Om vi snakker om at sosiale forhold går i arv, gjett hva fremtidsutsiktene for gatebarn er.)

 

Det er etter mitt syn ikke noen åpenbar måte vi kan unngå at noen faller utenfor i et samfunn. Og det er - fortsatt etter mitt syn - ikke noen måte vi kan snakke om et velferdssamfunn om vi ikke tar oss råd til å gi disse et anstendig liv.

 

I det regnestykket må vi spørre følgende spørsmål: Det er om vi som samfunn "har råd til" det. Vel, hvis vi i den konkrete saken (for argumentets skyld) antar at alternativkostnadene er større, er spørsmålet om vi har råd til å la være. Et element som trakk i motsatt retning er faren for smitteeffekt. Vi ønsker ikke å gjøre det så lett å leve på trygd at folk velger det fremfor å jobbe. Det er en relevant problemstilling, men som jeg har argumentert for tidligere i tråden er det en liten risiko i denne sammenhengen. Til det er ulempene med å sette bøttevis med unger til verden såpass mye større enn ulempene med å ha en jobb for folk flest.

 

Så ender vi opp med spørsmålet om omsorgsarbeide bare er verdifullt dersom man får betalt for det. Er det noen prinsipiell forskjell på om man tar seg av sine egne foreldre "gratis", eller om man overlater til noen andre å gjøre det mot betaling? I så fall hvorfor? Hvis jeg valgte å være hjemme og pleie mine foreldre (om de fortsatt var i live) istedet for å lage programvare, hva var konsekvensen? Et par stillinger mindre i sykehjemssektoren, kanskje. Men sykehjemsansatte betales av samme stats- og kommunekassen som betaler vår alenemor. Hvorfor er det prinispielt forskjellig?

 

Vi kan gjøre følgende tankeeksperiment: Si at damen overlot barna til en barnehage og tok jobb, som barnehageassistent. Ville det da plutselig være greit at hun passet sine egne barn? Hvis ikke, driver ikke barnehageansatte verdifullt arbeid? Det resonnementet får være til en annen post. Nå skal jeg jobbe.

 

Geir

[Fin Skjorte]

I Norge så trenger vi en jevnere demografisk fordeling mellom ung og gammel ja.

Igjen, skal problemet med for mange pensjonister løses med å få flere barn? Vil ikke det bli å gjøre det vondt verre på lang sikt?

Se uthevelse!

[V-by]

Der kom Ueland snikende også!

Det å få barn burde være regulert av myndighetene.

 

Som Mr. Jorchi sa over her: Hun har ikke en utdannelse å skryte av, og ved å da gå ut i arbeidslivet vil hun miste mer inntekt en hun får.

 

I den sammenheng mener jeg hun ikke burde ha hatt lov til å ha så mange barn som hun har. Hadde det vært opp til meg ville man ha gitt ut sertifikat for reproduksjon basert på individet (eller parets) økonomiske situasjon. Man kommer langt med "kjærlighet", men det er penger som får verden til å gå rundt.

Da må jeg bare spørre, Hva hvis man får flere barn enn det man er "sertifisert" til, hva skjer da? Skal familien få økonomiske straffer? Det går jo ut over ungene. Skal ungen bli tatt fra de?

[Szmekken]

snip*

Greit, jeg er solgt . Jeg hadde oversett det faktum at det faktisk vil koste mer, som du sier å angripe problemet på andre måter. Jeg kan si meg enig i at det å betale henne bidrag som nå, vil være et bedre alternativ rent økonomisk. Jeg må bare benytte anledningen til å ta avstand fra dette med tvangssterilisering. Det er selvsagt helt uaktuelt, og jeg tror heller ikke de personene som har nevnt dette som et adekvat alternativ, har vært seriøse.

 

Som du sier – gjort er gjort, og spist er spist. Å sanksjonere denne kvinnen for det hun har gjort er ingen tjent med.

 

Det jeg ser på som et mulig problem, om det ikke angripes riktig, er den generelle innstillingen kapitalismens perfekte barn har i dag. Ungdommer er ute av stand til å se konsekvenser når de ulovlig laster ned andres livsverk og arbeid uten så mye som å nøle. Lovlydige borgere ender opp med å måtte ta regningen for økte priser i kollektivtrafikken, fordi noen avstår fra å betale. Godt etablerte familier benytter seg av svart arbeid over hele landet.

 

Vi kunne nevnt slike eksempler i fleng, men det det hele koker ned til er egoisme. Meg, så meg og tilslutt meg.

 

Spørsmålet jeg stiller meg er dette: ”Når skal folk innse at ting ikke er gratis?”

 

Når jeg ser denne nibarnsmoren blir jeg provosert. Det vekker de samme følelsene i meg som når jeg setter meg i en taxi etter en kveld på byen, og taxisjåføren skrur av takstometeret. Det vekker de samme følelsene som når jeg spaserer en tirsdags formiddag i Karl Johanssgate og ser arbeidsløs på arbeidsløs som inntar den fjerde halvliteren for dagen ved middag.

 

Jeg ser ikke mennesker som jeg plasserer under meg på noen måte, men jeg ser mennesker som ikke er villig til å gjøre en innsats. Det gjør meg trist.

 

Det er mulig jeg ordlegger meg feil når jeg snakker om verdiskapning. Det jeg mener er at kun etterspørsel skaper markeder. Er det etterspørsel etter frisører vil folk bli frisører. Er det etterspørsel etter beautysalonger vil folk starte dem. Forskjellen er at denne kvinnen neppe har sett et behov i samfunnet, og handlet deretter. Hun ønsket seg barn, mange barn, og fikk dem uten å tenke på konsekvenser. Jeg tror ikke denne kvinnen har tenkt at, nå skal jeg lage barn i hopetall for å skape arbeidskraft. Motivasjonen bak handlingen var egoistisk, det er poenget mitt.

 

Min intensjon var vel i grunn ikke å skape en diskusjon om hvor vidt samfunnet er økonomisk tjent med dette, men heller å skape en debatt om hvor vidt det er etisk riktig å handle på denne måten. Å handle på en måte som du selv er tjent med, men som (kan) gå på bekostning av resten av befolkningen.

 

Denne kvinnen kunne da brukt evnene sine til noe? Hun kunne ha startet en privat barnehage, og på denne måten fått pengene til å rulle, fremfor at de skal ende opp hos henne.

 

Det er som du sier Geir, helt riktig at en av oppgavene velferdssamfunnet har er å verne om de som ikke klarer seg på egen hånd, hvilket nødvendigvis må finansieres av de som klarer seg selv. Det er vel de fleste enig i at er rett og rimelig. Problemet jeg ser, er at regelverket er bygget slik at det kan oppfattes som om det oppfordres til dette. Jeg tror barnebidrag og andre lignende stønader er der fordi folk ikke skal avstå fra å få barn fordi de ikke vil klare det økonomisk. Ikke fordi folk skal få så mange barn som mulig. Samme som at arbeidsledighetstrygd gis til personer i en overgangsperiode, slik at de skal være i stand til å fungere inntil de igjen kan livnære seg selv. Arbeidsledighetstrygden eksisterer ikke fordi folk som ikke vil arbeide skal få la være.

 

Igjen må jeg påpeke forskjellen mellom en, la oss si en tidligere krigsveteran med alvorlige nevrotiske lidelser som en følge av krigen, og denne kvinnen. Noen mennesker er rett og slett ikke i stand til å fungere som oss andre. Vi har tatt et valg om å hjelpe disse menneskene til et så verdig liv som mulig, og det betaler jeg gjerne for. Kvinnen vår derimot er under all sannsynlighet frisk og rask. Hun avstår ikke fra lønnet arbeid fordi hun ikke klarer å fungere, men fordi hun ikke gidder. Hun hadde valget etter nummer en, og hun hadde valget etter nummer to. Akkurat som hun hadde valget etter nummer tre. I stedet for å fokusere på å finne en jobb for å brødfø familien, valgte hun å fortsette å få barn. FORDI MULIGHETEN VAR DER. Det er det jeg mener blir helt galt.

Endret 27. mai 2008 av Jorchi

[Dotten]

Å oppdra barn har for ordens skyld vært betalt arbeid siden barnetrygden kom....

 

Jeg vil også si det er arbeid når man pleier sine eldre. Selv om man der dessverre ikke får noe støtte. Man gjør i praksis nøyaktig den samme jobben som en som jobber på eldrehjem. Akkurat som en mor og far gjør det samme som en betalt barnevakt eller barnehageansatt.

 

Har man ikke ungen i barnehagen blir man også betalt mer for å ta seg av sine egne barn. En billigløsning for staten, da det er langt billigere å betale en mor/far 3300 kroner, fremfor de 10.000 det fort blir å subsidiere barnehageplassen til en 1-åring.

 

Beregninger anslår at vi trenger flere barn i dette landet. Om det ikke forekommer så må vi øke innvandringen, for å fylle opp arbeidsplassene. Denne kvinnen gjør jo en stor innsats i så måte ved å begrense mengden med arbeidsinnvandring i fremtiden.

 

Alle innvandringsmotstandere burde seriøst begynt å verpe for harde livet, da det ville vært den største innsatsen man kunne gjort for å begrense innvandringen (noe forenklet). Og de burde samtidig være glad for om staten gjør det mer fristende å få barn. Noe det ikke ser ut til å være her i Norge, da det er veldig mange tilfeller av abort.