Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan bli mer selvsikker og tørre å drite seg ut?


Gjest Gutt15

Anbefalte innlegg

Gjest Gutt15

Hei. Jeg er en gutt på 15 år som sliter litt med å være sjenert. Er mange jenter jeg liker, men hvis jeg møter ei av dem er det som regel de jeg er ilamme som begynner å snakke med henne. Jeg står liksom bare i bakgrunnen uten at jeg tør å si et ord. Dette ser jeg på som en ulempe siden en kjæreste er noe jeg kunne tenkt meg.

 

Er forresten slik med andre gutter også. Mange gutter som går i klassen/skolen min kunne jeg tenkt meg å begynne å være litt ilamme på fritida, henge sammen med dem osv.

 

I timene er nok jeg den siste som rekker opp handa for å svare på et spørsmål eller noe sånt, for det om jeg vet svaret, tørr jeg liksom ikke.

 

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli litt mer selvsikker og slutte å bekymre meg om å "drite meg ut"?

 

På forhånd takk: )

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selv har jeg trent meg opp til en ganske så god kropp, og jeg kan love deg at det ikke hjelper på selvtillitten.

 

Det er en ting som gjelder, og det er evnen til å gi faen. Er du redd for å rekke opp handen? Selv ga jeg en god F, det er først nå på videregående at jeg starter å bli litt mer sjenert, da jeg ikke lenger gir en like god F. Vær egoistisk; tenk på deg selv!

 

Kan vel trygt si at det samme gjelder med gutter og jenter. Hvis du vil ha noen å prate med, så prat med den første du finner. Ikke vis interesse for noe som helst. Gjør det du vil, når du vil.

Lenke til kommentar

generelt sett er det bare til å gi faen i hva andre syntest om deg..

"visst alle liker deg, gjør du noe feil" heter det.. ikke tenk på å tilfredstille alle, bare vær deg selv uten å tenke på hva andre syntest om deg.. og når jeg sier vær deg selv mener jeg slik du er når du er med personer du kjenner virkelig godt, tipper du ikke er redd for å snakke med dem? ikke tenk på jentene eller de personen du vil være med som noen som står over deg, og du prøver å nå opp til dem.. det er bare i hodet ditt det er sånn.. du står likt med alle..

Lenke til kommentar

Jeg hadde det i mine yngre dager (frem til året jeg hadde i Garden) på samme viset som op. Jeg var sjenert, stille og alt det der.

 

Jeg tror det er noe som endrer seg med alderen. Man blir tryggere på seg selv og andres reaksjoner. Det som er viktig er å utfordre seg selv og sine trygge rammer. :)

 

Når jeg klarte å forandre meg såpass mye klarer "alle" det. :)

Lenke til kommentar

Ærlighet varer lengst. Hvis det er noen jenter du liker så sier du enkelt og greit at du liker dem, f.eks. "du er pen". Hva har du å tape på det? Kan hende at nervene gjør at du føler dette er tungt, men hvem er det som ikke liker å høre positive ting om seg selv? Poenget hele tiden er vel: Hva har du å tape? Vil du bli mer populær av å sitte i en krok og holde kjeft?

 

Så vær ærlig, vær deg selv, gi blaffen i hva andre måtte mene, for hva andre måtte mene har uansett ikke noe å si for deg selv. Hvis andre mener noe om deg så er det deres problem.

Endret av Bellicus
Lenke til kommentar
I timene er nok jeg den siste som rekker opp handa for å svare på et spørsmål eller noe sånt, for det om jeg vet svaret, tørr jeg liksom ikke.

 

Hei : )

 

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg var sånn før, men fant ut at det virkelig går utover karakterene, så det bør du bare begynne og gjøre :) (Uansett om det er litt "skummelt")

 

Ang de andre "problemene" dine, du må rett og slett bare hoppe i det. Det er bare skummelt å drite seg ut når man ikke har gjort det noe særlig og tenker på det. Bare snakk med jenter og gutter og vær deg selv, så ler du bare det vekk hvis du sier noe som kan virke litt rart osv :p

Det er lov og drite seg ut litt :thumbup: Det er noe alle gjør, vi er bare mennesker.

Så som du selv skriver; bare gi faen og ta ting som det kommer. Hvis du er litt mer frampå og driter deg litt ut da så blir ting mye bedre etterhvert.

(Dette ble ett rotete og noe lite innholdsrikt innlegg).

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar

Forny deg, nye klær, ny lukt, reis deg i ryggen, smil.

 

Stunts funker som faen, vet det er noen tests rundt omkring, prøv deg i områder du sjeldent er for da kan du drite deg ut så mye du vil.

 

Men ikke regn med at det er gjort på en dag. Folk vil huske gamle deg, og i starten får du nok ikke den oppmerksomheten du trenger blant dem samme gamle heller. Men prøv, har vært gjennom det samme selv, og nå kan jeg gå bort til hvemsomhelst og spørre/si om hvasomhelst

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Gjest Guest_Ceci_*
Forny deg, nye klær, ny lukt, reis deg i ryggen, smil.

 

Stunts funker som faen, vet det er noen tests rundt omkring, prøv deg i områder du sjeldent er for da kan du drite deg ut så mye du vil.

 

Men ikke regn med at det er gjort på en dag. Folk vil huske gamle deg, og i starten får du nok ikke den oppmerksomheten du trenger blant dem samme gamle heller. Men prøv, har vært gjennom det samme selv, og nå kan jeg gå bort til hvemsomhelst og spørre/si om hvasomhelst

Lenke til kommentar
Gjest Guest_ceci_*

Hei dere!

 

Jeg ser at det er endel her som skriver at de bare 'gir faen' og da er problemet løst. Hva vil egentlig dette si? Jeg har absolutt ikke skjønt hvordan man kan'gi faen'. Får vite at man skal unngå å bry seg om hva andre synes om en og tørre å stå fram slik man er, men dersom jeg tar til meg en slik tilnærming, så får muligens en slik holdning som utstråler negativitet. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor folk bare kan 'gi faen' i andre. Er det noe jeg har misforstått? er det noen som kan oppklare dette for meg? for jeg vil være en snill jente som tenker på alt og alle og er koselig med alle andre. Samtidig føler jeg at jeg lett blir oversett, får lite oppmerksomhet og respekt, at jeg ikke føler meg tilstrekkelig (altså på samme sosiale statusnivå som andre mennesker), at jeg har masse å ta igjen fra barndommen som 'alle andre' har fått med seg, og at jeg har en masse negative holdninger som gjør at jeg ikke tør å slippe meg løs. Det er kjempekjipt. Jeg ser at folk rundt meg har en masse venner, noen gode venner som stiller opp for dem, andre folk som prater med de jeg vil prate med men som jeg ikke tør fordi jeg føler meg mindreverdig og gir meg ut på en feil måte, jeg ser folk som har et godt forhold til foreldrene sine, jeg ser folk som holder rundt hverandre SELVOM de ikke er kjærester, jeg ser folk som morer seg i hverandres selskap, men skjønner ikke hvordan jeg skal kunne klare det da jeg føler at jeg ikke ler av så veldig mye eller så ofte klarer å komme på noe vittig å si eller være en koselig underholder. Folk har det gøy sammen og der er jeg.-helt uten den samme opplevelsen. Jeg lengter SÅÅÅ etter å ha et liv der jeg følger mine regler, virkelig føler kjærlighet rundt meg og omtanke og et sosialt 'flow' (flyt-dvs at folk kontakter meg osv.) Jeg skulle så ønske dette. Men å gi faen, det kan jeg liksom ikke. Jeg bryr jo meg om folk.

 

Om noe var uklart her, er det bare å spørre. Vil så gjerne ha noen kommentarer fra folk som har vært igjennom dette. Kanskje det kan hjelpe andre som oxo vil ut av 'grava'. ;P

Lenke til kommentar

jeg sier ikke at du skal slutte å bry deg om folk, jeg mener at du skal slutte å la andre lage identiteten din.. visst du har fått rollen som stille person som bare kan bli oversett er det, den du skal drite i... kan vel egentlig si at du skal begynne å ignorere den lille stemmen inni hodet ditt, som begynne å prate bullshit og prøver å ødelegge for deg hver gang du skal foreksempel "slippe deg løs".. og når du først har begynnt å slippe deg løs vil det være noen personer som ikke kommer til å like det, det er også noe du skal drite i..

 

håper det hjelper litt, bare si ifra om du syntest forklaringen var litt ufullstendig..

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Jeg var utrolig sjenert på den alderen TS.

Nå er jeg 30 og har det helt annerledes.

 

Du vil også få en trygghet når du blir gamlere. Men det føler du sikkert ikke hjelper deg å vite akkurat nå.

 

Om jeg var deg ville jeg kanskje prøve å få litt selvironi. Det hjelper å ikke ta seg selv så høytidelig. Det vil si at om du gjør en liten tabbe som å snuble foran ei dame eller noe så le av deg selv. Og ikke tenk på at nå tror hun sikkert jeg er helt fjern eller noe.

 

ALLE gjør jo slike ting. Sier noe rart eller gjør noe rart.

 

Ellers skal du også vite at det er mange som gjerne liker de stille guttene også.

Lenke til kommentar

Til ceci og trådstarter;

 

Jeg skjønner hvordan du har det :) Jeg følte meg ikke særlig kul og brydde meg mye om hva folk mente om meg når jeg var yngre, selvom jeg for det meste har virket ganske 'care' på utsiden. En ting jeg lærte var vel at det er nytteløst å bare gå rundt å tenke at alle andre har et superbra liv og at ens eget suger. Det er jo nesten like ille bare å tenke det som å 'se' det f.eks på skolen eller jobb. Det handler vel egentlig bare om å ta det første steget. Jeg vet det er vanskelig, men du må gi det en sjanse. Når jeg var yngre trodde jeg vel at jeg kom til å bli lykkeligere hvis jeg bare fikk meg nye klær, ny frisyre, ny look, kjæreste osv osv. Det var jo tross alt det alle andre hadde :p Men de tingene der hjelper bare for noen mennesker, i noen tilfeller. En makeover hjelper ikke noe særlig på selvtilliten hvis det er ingen rundt deg som kommenterer det eller legger merke til det.

 

Det handler faktisk om å ta det første steget, selvom det kan virke kjempeskremmende! Du må begynne med det indre. Selvom du ikke akkurat føler deg dritkul og har mest lyst til å gjemme deg vekk, så er det hvordan andre oppfatter som avgjør hvordan du blir behandlet. Om de rundt deg ser en nervøs, usikker tenåring så vil de legge merke til på et blunk og anse deg som svak og uverdig deres tid. Rett deg opp, løft hodet og virk selvsikker, selvom du ikke er det! Hvis andre oppfatter deg som en person med mer autoritet og selvsikkerhet, vil de begynne å behandle deg som en. Se på de du anser som selvsikre og "perfekte". Hvordan oppfører de seg, hva er det som gjør at de er så selvsikre? Hva gjør de, hva har de på seg? Prøv å etterligne dem til en viss grad.

 

SLUTT å rakk ned på deg selv. Hva er det ved deg selv som gjør deg til et bra menneske, hva er de positive sidene ved deg? Ikke tenk hele tiden på at andre kunne gjort det bedre eller at det var ingen som brydde seg, gratuler deg selv på samme måte som du vile gjort mot din beste venn :)

 

Skriv ned et par ting før du legger deg om hva du gjorde bra den dagen, og hvorfor du føler deg bra. Kanskje du snakket med en jente/gutt du aldri har turt å snakke med før? Svarte på et spørsmål i timen? Det er de små tingene folkens :) Når du har jobbet med det indre er det naturlig at det ytre må følge med. Gjør noe med håret, kjøp nye klær, smink deg annerledes, begynn å trene! Ja, hva du enn mener passer seg.

 

Husk forresten å SMILE mer iløpet av en dag! Jo mer fornøyd og 'approachable' du fremstår som, jo lettere vil det være for deg å ta kontakt og folk vil ta kontakt med deg. SMIIIL :D :D

Husk at alt dette kan virke rart i starten, men jo mer du øver på det jo lettere vil det bli etterhvert. Lykke til!

Lenke til kommentar

Var slik tilbake i tide jeg også.. Alltid redd for og drite meg ut, si noe feil og lignende..

Etter vært ga jeg rett og slett faen i om jeg dret meg ut, si ting som kunne komme ut feil passer jeg meg for.

 

Bare smil og kos deg da du er med jenta du liker Eller gutten.., og ikke vær redd for og drite deg ut.

Jeg var veeeldig pinglete når det gjaldt jenter for et par år siden, men jeg begynte og chatte en del på nettet, ble litt røffere med det, også begynte jeg og bli mer slik utenfor chattinga, vet ikke om det er slik for deg / andre men funka i alle fall for meg.

 

Lykke til:)

Endret av GirlChase
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...