Hilse på familien

[Dragonforce99]

Er det vanleg for barn og ungdom at ein alltid hilser på eit familiemedlem når ein kjem på besøk hos ein annen?

 

Foreldra mine reagerer nemlig veldig på at korkje mine eller lillesøstra mi sine venner hilser på dei kvar gong dei kjem hit. Dei meiner at dei av og til blir ignorert eller sjøl må ta intiativ for å få eit hei, og det synst dei er respektlaust.

 

Eg veit dette høyres merkeleg ut, men kva trur de?

[Snublefot]

Syntes det er helt normalt at man hilser på folk man treffer. Spesielt når man er en gjest i deres hus.

[b-real]

Vanlig høflighet å hilse når en er inne hos andre folk så jeg støtter dine foresatte.

[Snublefot]

Men har du enormt sjenerte venner så kan jo det være derfor. Men er foreldrene dine normalt oppegående så burde de ta litt hensyn til det. I en viss alder er det også utrolig mange som er litt ekstra sjenerte.

[Dragonforce99]

er snakk om aldersgruppa 10-17

[Hugbees]

Synes jo du hvertfall skulle hilse på din egen familie når de kommer på besøk.

[Dragonforce99]

? skjønte ikkje...

[Hugbees]

Leste feil, trodde ikke du heller hilste på familien din.

[Dragonforce99]

ok, da ga innlegget meining

[Melkekartong]

Fra ungdomstida mi husker jeg prinsippet som regel var at hvis ikke foreldrene hilste først, kunne man like gjerne la de være i fred og holde på med sitt.. Synes det er helt normalt, jeg. I dette tilfellet mener jeg det er foreldrene som skal ta initiativet til å hilse.

[Dragonforce99]

interessant. Foreldra mine hevdar at ein ikkje finner nokon frå generasjonen deira som ikkje tar initiativ til å hilse. Gleder meg til å fortelje dei.

[Melkekartong]

Sikkert fordi de ikke husker selv hvordan det var å være 14 år gamle

[2ball_]

Er det vanleg for barn og ungdom at ein alltid hilser på eit familiemedlem når ein kjem på besøk hos ein annen?

 

Foreldra mine reagerer nemlig veldig på at korkje mine eller lillesøstra mi sine venner hilser på dei kvar gong dei kjem hit. Dei meiner at dei av og til blir ignorert eller sjøl må ta intiativ for å få eit hei, og det synst dei er respektlaust.

 

Eg veit dette høyres merkeleg ut, men kva trur de?

 

er bare vanlig folkeskikk, men en trenger da ikke bli fornermet. de fleste er vel litt sjenert..

[Dragonforce99]

k, dei seier at det er heilt unaturleg å ikkje hilse på folk dei møter hos andre, sjølv da dei var barn...

[marterenee]

Det er vanlig høflighet og hilse på folk nå man møter dem.

Skjønner godt at de føler seg ignorert hvis vennene til deg og søstra de bare går forbi dem når de faktisk ser dem, da synes jeg at man skal hilse. Men visst man ikke møter på dem mens man er på besøk, da er det bare unødvendig å gå rundt å lete etter dem.

[morningstar665]

Syns det er grei folkeskikk å hilse på de andre som er i huset når man er på besøk. Ellers kan man virke litt "overlegen"/"arrogant" o.l.

 

Har hatt leieboere i bofelleskap som har tatt med dama si på besøk hvor kjerringene ignorerte meg totalt, selv om vi møttes i fellesarealet. Mulig jeg er pirkete men hvis jeg var dem ville ikke "hei" kostet for mye energi å si når man møter noen. Vi er i begynnelsen av 20-årene, og jeg har blitt oppdratt med høflighet og folkeskikk i fokus gjennom oppveksten i motsetning til de damene.

Endret 25. mai 2008 av morningstar665

[Lubbne_Ludde]

Har noen minner fra mine yngre/falue dager. Det va vel i 11års alderen eller noe. Husker at hvis jeg var på besøk hos noen litt fremmede var jeg umåtelig sjenert og flau for alt og alle. Jeg turte ikke snakke til noen andre enn dem/den personen jeg var på besøk hos. Hvis jeg ble stående og vente e.l. alene sammen med enten søsken eller foreldre raste verdenen min sammen. Ikke tale om jeg prate, var ikke aktuelt engang. Hvis noen sa "Hei, Hallo" rett å slett bare hilste på meg, var det bare et svakt hei, viderefulgt av stirring i bakken.Helt forferdelig. Glad den fasen forsvannt like fort som den dukket opp.

 

Nå pleier jeg å hilse på folk hvis jeg er hos noen og treffer noen Det er egentlig bare en helt naturlig ting å gjøre. Høffelig nok det tror jeg.

[Eremal]

Det er vanlig høflighet og hilse på folk nå man møter dem.

Skjønner godt at de føler seg ignorert hvis vennene til deg og søstra de bare går forbi dem når de faktisk ser dem, da synes jeg at man skal hilse. Men visst man ikke møter på dem mens man er på besøk, da er det bare unødvendig å gå rundt å lete etter dem.

 

Enig. Det er høflig å hilse på folk dersom du er på besøk hos dem og du ser dem. Jeg forventer at den jeg besøker skal presentere meg for de andre beboerene dersom vi møter dem. Etter det så forventer jeg at vi skal hilse (med et enkelt hei) dersom vi møter hverandre uansett hvor det er (altså dersom jeg møter moren til han jeg besøkte på butikken ellerno).

[Erasus]

Hos meg har det alltid vært en uskreven regel å hilse på folk jeg gjester hos.

[Gjest gestt]

Jeg syns det absolutt er normalt og si hei når du kommer hjem til andre generelt.

Jeg alltid hilst på foreldra til de jeg har vært hos, uansett alder. Og ja, mine foreldre reagerer på kamerater jeg har med meg hjem som ikke hilser. Og nå jeg er i en alder av 19 år, har venner som er en god del eldre(og ja jeg bor fortsatt hjemme), og noen av disse har en magisk evne til å overse mine foreldre. De sier jo selfølgelig hei hvis de møter de i døren. Men hvis min mor, eller far sniker hodet inn på rommet mitt for å si noe, er det ofte ikke en reaksjon fra de.

Er det akkurat som et mission? Når vi har kommet oss trygt på innsiden av døren, er vi i en safe zone.

 

Ellers har jeg møtt det motsatte også, var med en dame hjem som jeg hadde for et år siden, kommer på innsiden av døren. Hilser på hennes mor, og småsprater, noe som faller meg helt naturlig. Går videre inn i stuen der hennes far sitter. Prøver å hilse på han, noe som bare blir møtt med et rart blikk, før han fortsetter å lese avisen. Kanskje ikke helt det samme. Men det føles ikke så moro å bli oversett.

 

Men er det så vanskelig, om du er gjest, eller er på beøsk, og bare gjøre den lille annstrengelsen ved å si et lite hei, og ta på deg smile som du bruker så mange ganger i løpet av en dag likevel?