Anoreksi og spiseforstyrrelser - Hva er deres erfaringer?

[FlowerEye]

Jeg vil gjerne ha i gang en saklig debatt om dette. Kan fortelle litt om egne erfaringer dersom det viser seg at dette blir en tråd av respekt og ikke ødelagt av teite kommentarer fra folk som absolutt ikke har noe erfaring om temaet.

 

Spørsmål skjema:

 

Har du, eller har du hatt en spiseforstyrrelse?

Laveste vekt?

Nåværende vekt?

BMI:

Har du vært innlagt, hvis ja, fikk du skikkelig hjelp?

Andre ting relatert til spiseforstyrrelsen:

 

Dette er ment som en informasjonstråd bare, og er ikke et sted for å diskutere slanketips osv.

[Cowboystrekk]

Kan referere fra min søster som nå begynner å bli frisk etter flere år med anorexi:

 

Har du, eller har du hatt en spiseforstyrrelse? Hun hadde anorexi med bulimiske tendenser

Laveste vekt? 38 tror jeg

Nåværende vekt? 55 ca

BMI: På det verste ca 14, nå ca 20

Har du vært innlagt, hvis ja, fikk du skikkelig hjelp? Vært innlagt og fikk god hjelp, men det tok flere år med innleggelser og mye behandling i ettertid.

Andre ting relatert til spiseforstyrrelsen: Ble veldig god på skolen (var god, men ble mye bedre pga tvangslesing\pugging), treningsnarkoman, kronisk kranglefant, sov vanvittig mye osv.

[FlowerEye]

Fint med innspill i denne tråden, håper flere også slenger seg på. Veldig godt å høre at søsteren din er på bedringens vei

[Sideri]

Selv har jeg aldri opplevd anoreksi. Jeg er ganske tynn av meg selvom jeg spiser mye fettende og dårlig mat.

 

Men har en venninne i klassen (går vg1 så ble kjent med henne i år) som fortalte om sin egen opplevelse med anoreksi forra nhele klassen da hun tilfeldigvis hadde fått i oppgave å snakke om anoreksi som grupeprosjekt. Det var veldig følelsesladet med grining fra hennes side og tårer i øynene fra de fleste av oss jenter i klasse og en 6er fra læreren

 

Men uansett, hun fortalte oss det meste. Det begynte pga sjalusi. Hennes to bestevenninner var begge mye penere enn henne og fikk all oppmerksomheten fra gutta. Hun var ikke spesielt stygg eller lubben selv, men hun følte det sånn. Hun sluttet å spise middag hjemme, latet som hun spiste andre steder. Hun hadde ofte vondt i hodet og lite energi. Vet ikke hvor mye hun veide og sånn, sa hun ikke noe om. Når foreldrene var mistenkelige på at hun aldri spiste hjemme lenger begynte å spise igjen men kastet opp alt etterpå. Huden hennes begynte å bli dårlig og sånn. Venninne hennes merket at noe var feil etter 3 måneder tror jeg det var. De snakket med foreldrene hennes og fikk henne innlagt. Dette hjalp henne mye og nå er hun helt normal, spiser like mye som vanlige mennesker osv.