Gå til innhold

Refleksjon: Noe er råttent i Liberty City (PS3/X360)


Anbefalte innlegg

Fint at noen hisser til debatt, jeg har hatt lyst til å krangle om dette spillet en stund. Om enn ikke om helt de samme tingene.

 

Å kreve sandkassefrihet av GTAIV er å skyte over mål. Når spillet er såpass lineært som det har blitt, er det etter min mening fordi Rockstar skjønner mer enn noen andre at det finnes grenser for frihet, og at en god historie faktisk må fortelles. Målet må være å gi spilleren illusjonen av å leve handlingen selv, og det funker veldig bra - men ikke hvis spilleren stritter imot. Da fenger ingenting. Å oppleve kultur på kulturens premisser er en overbrukt og utskjelt floskel, men den har alltid noe for seg. Saken er å finne en balanse, og det er ikke verre enn å ikke prøve hardt i verken den ene eller den andre retningen.

 

Den manglende oppfordringen til utforskning på egen hånd gjør at jeg når jeg endelig gjør det, virkelig, virkelig føler meg på oppdagelsesreise. Og da kommer detaljrikdommen til sin fulle rett. Følelsen av å oppleve noe i en verden som lever utenfor deg selv, bidrar voldsomt til innlevelsen. Ens virkelige liv går da vitterlig også i stor grad på skinner.

Prøv å kjøre litt saktere enn full spiker en gang iblandt (også en ting som føles mye riktigere her enn i forgjengerene). Benytt deg av mulighetene til å ta deg en titt rundt.

 

Når det gjelder kompleksitet og dybde må man huske at GTAIV er et hyperkommersielt produkt. Spill - i hvert fall så lenge det er snakk om relativt store titler (og det er de fleste du finner i hyllene) - nyter ikke friheten av å kunne lages på lavt budsjett. Rulleteksten til IV er overveldende, og arbeidet som ligger bak er så massivt at jeg knapt skjønner at det går an å lede en så stor flokk til et så konsist sluttprodukt. Alle disse menneskene må ha penger, og da er det begrenset hvor store sjanser man kan ta. Derfor er det urimelig å kreve av et slikt produkt at det skal være like høytsvevende som en film, en plate, en tegneserie eller en bok kan være. Alle disse tingene kan, satt på spissen, være grensesprengende til en brøkdel av prisen.

 

Det tatt i betraktning synes jeg dette spillet er helt fantastisk frigjort. Mye er klippet bort fra forgjengerene. Det er stort sett ting som gjorde dem mer karikerte enn en seriøs setting har godt av, og i det store og det hele er jeg fornøyd med valgene. Karakterer kan alltid kritiseres for mangel på dybde, men å krangle om hvor grensen skal gå er fåfengt.

 

Niko er et unikum, uten at jeg skal påstå at det ikke har blitt gjort bedre før. Jeg elsket ham fra første stund jeg så det plagede ansiktet hans, han spiller tøff, men skulle egentlig ønske han slapp. Han oppfører seg nesten som en psykopat, men med den vesentlige forskjellen at han ikke er en psykopat.

 

I begynnelsen håpte jeg å slippe voldsutøvelse, men i takt med at Niko gir opp blir jeg også selv hardere i forhold til spillet uten at jeg alltid liker det jeg driver med. Jeg lever meg altså inn i hovedpersonen. Helt suverent. Niko ender opp som en amoralsk observatør til elendighet og dårskap. Man blir sjelden belært om rett og galt og må tenke selv.

 

Forholdet mellom Niko og Roman er som det er fordi Roman er en enkel sjel. Det er forskjell på folk, og det kjenner man til de grader i spillet. Brucie virker først som en boletosk på livstid, men hinter til en fortid som taper. Da blir han enklere å forstå. Jeg synes det geniale med karakterene er at de alle er ganske uspiselige, men sett fra den rette vinkelen også likbare. Akkurat som med folk flest.

 

Uttrykkets klare kommersielle begrensninger gjør at mitt krav begrenser seg til en god basis ens egen fantasi kan bygge videre på. Min Niko er ikke den samme som din Niko selv om det helt åpenbare er likt. Personlig synes jeg ikke noe spill til nå har klart å kombinere en ordentlig historie med at spilleren får bestemme alt om sin egen karakter.

 

En feil jeg synes artikkelforfatteren gjør er å kreve at GTAIV burde tilnærme seg andre uttrykk på andre uttrykks premisser. Et spill er et spill og en film er en film. Alt de bør konkurrere om seg imellom er pengene dine.

 

Jeg er enig i at humoren begynner å bli gammel, men det er mitt eneste store ankepunkt når det gjelder hva spillet faktisk tilbyr. Når det gjelder hva spillet kunne ha tilbudt har jeg et til: jeg skulle ønske det var flere ikke-voldelige løsninger. Tross sine feil gjør det stort sett alt mye bedre enn sine forgjengere, og er den foreløpige toppen av kransekaka. GTAIV har det til felles med alle andre store kulturprodukter potensialet til å gjøre brukeren til et bedre menneske. Det oppfordrer til ettertanke og forståelse mer enn noe tidligere spill med etiske ambisjoner har gjort og er det minst voldsforherligende voldsspillet som til dags dato har blitt utgitt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Virker som endel bør lese denne refleksjonen en gang til, gjerne med litt åpent sinn. For her forsøker man kanskje å gjøre alt for å misforstå. Dette er en refleksjon, men det er et paradoks at endel lesere av refleksjonen ikke ser ut til å evne å reflektere over hva de leser. Legg igjen lidenskapen og fiendebildet man så gjerne vil skape og prøv å lese artikkelen igjen.

 

Det må da være mulig å ta for seg nyanser selv om det er snakk om et spill man elsker? :)

Lenke til kommentar

Joda, det kan godt tenkes - men flesteparten av innleggene så langt har faktisk vært godt skrevet, og gjennomtenkt. Det er flere her som gjør en god jobb med å forklare hvorfor de sier seg uenig i refleksjonen. En refleksjon skal innlede til en tanke rundt noe, og det gjør artikkelen glimrende. "Problemet" blir at dette oppnåes ved særlig kvass kritikk, og enkelte påstander som virker ... mindre gjennomtenkte.

Lenke til kommentar
Problemet oppstår i det de går mot strømmen bare for det å gå mot strømmen sin skyld.

Hvilken strøm? Dette er ikke en anmeldelse, men et forsøk på å oppfordre til seriøs diskusjon rundt GTA-serien som kulturelt fenomen.

 

Isbilen:

Interessant innspill. Det var den typen svar jeg håpet å oppnå med denne refleksjonen. :)

Lenke til kommentar

Jeg leste ikke artikkelen som krass kritikk. Finner både ros og ris i den og den belyser både fordeler og ulemper.

 

Selv om man kommer over sitt livs kjærlighet så vil det ha ulemper tilknyttet. Absolutt ingenting i denne verden er udelt positivt eller udelt negativt. Å vedkjenne "flaws"/ulemper er ikke det samme som å like noe mindre.

 

Medaljen har alltid en bakside. Og selv det vil alltid være noe positivt selv med den største katastrofe. :)

Lenke til kommentar

Spillene forfatteren har anmeldt.

Som dere ser, så virker det som han er mest intressert i spill som Sonic, Pokemon osv. Er ikke rart han blir sjalu når GTA IV får bedre karakterer enn Zelda spilla :p

Blir som en kompis av meg, han så på Xbox Live at jeg bare spilte GTA IV, så skreiv han til meg: "GTA IV SUGER!", men det er fordi han har aldri vært en fan av GTA serien, og han har vært super fan av Nintendo spill, Zelda, Mario, Sonic osv. Han hadde ikke testet GTA IV engang, men han hadde fått med seg hvor bra kritikk det hadde fått, og når han ikke likte de tidligere spillene, så kunne han ikke forestille seg at GTA får bedre kritikk enn Zelda! :O

 

Er det rart i at man ikke liker sort humor med grotesk vold når man er fan av Pokemon osv? :p

Lenke til kommentar
Jeg leste ikke artikkelen som krass kritikk. Finner både ros og ris i den og den belyser både fordeler og ulemper.

 

Selv om man kommer over sitt livs kjærlighet så vil det ha ulemper tilknyttet. Absolutt ingenting i denne verden er udelt positivt eller udelt negativt. Å vedkjenne "flaws"/ulemper er ikke det samme som å like noe mindre.

 

Medaljen har alltid en bakside. Og selv det vil alltid være noe positivt selv med den største katastrofe. :)

 

Hihi, så du mener at medaljen alltid har en bakside? Strengt talt noe de fleste lærer i barnehagen, men jeg skjønner hva du mener :)

 

Og joda, jeg vet at GTAIV er langt fra perfekt, det er flere ting jeg irriterer meg over.

 

For meg virket det som artikkelen bar overvektig preg av negative holdninger, og som resultat, lite objektivt. Også er det litt spesielt at ingen spill (såvidt jeg vet) så langt, hos Gamer.no har fått tildelt en slik type artikkel. Noe som gjorde det hele litt ekstra spesielt.

Lenke til kommentar

Om GTAIV skulle blitt slik forfatter av artikklen ønsker hadde det neppe blitt ferdig før 2108 snarere enn i år :p

 

 

 

Føler de har fikset det meste jeg mislikte i tidligere GTA spill.

 

Å ta taxi er genialt!

 

 

Kommer dog ikke til å spille det etter jeg har runna det. Kan bli for mye av det gode :p

Lenke til kommentar
Spillene forfatteren har anmeldt.

Som dere ser, så virker det som han er mest intressert i spill som Sonic, Pokemon osv. Er ikke rart han blir sjalu når GTA IV får bedre karakterer enn Zelda spilla :p

 

Flott gjort, fremfor å fokusere på budskapet så måtte du løpe hen og fokusere på budbringeren. Hva med å prøve å reflektere over hva han skrev, fremfor å synse om hvem som skrev det? Kommer jo så uendelig mye lenger med det. Er det et fiendebilde du prøver å fremskaffe? :)

 

Dette spillet virker som et perfekt popcornspill, et mainstream-produkt som er ganske så perfeksjonert. Syntes denne refleksjonen var et greit supplement til all hyllesten. Man trenger da ikke oppfatte dette som om man har slengt med leppa om noens mor? Legg følelser litt til side og la det rasjonelle ta overhånd. Det betyr ikke at man må like spillet mindre, strengt talt kan det være en ferd som gjør at man liker det enda mer.

 

GTAIV er et fenomen, det er bare kjekt at det analyseres og reflekteres over. Vi trenger det, gjør vi ikke?

Lenke til kommentar
Hvilken strøm? Dette er ikke en anmeldelse, men et forsøk på å oppfordre til seriøs diskusjon rundt GTA-serien som kulturelt fenomen.

Straumen av skribentar og spelarar som meir eller mindre ukritisk skamroser Rockstar, og gjerne demoniserar folk som Jack Thompson? Det var den straumen eg tenkte på, i alle fall.

 

Kay

Endret av KayAU
Lenke til kommentar

For å si det rett ut hoppet jeg over andre del av den artikkelen og har ikke fått spilt GTAIV ennå. Men når det er sagt er jeg enig med det jeg leste.

 

Jeg spilte GTA en god del da det kom og likte det jeg så. Bortsett fra litt vel mye løping til diverse telefonkiosker for å få oppdrag var det meget underholdende og forfriskende å få lov til å spille slemming for en gangs skyld.

 

GTAIII var på mange måter mye av det samme, men med et helt annet kamera ble hele opplevelsen helt annerledes. Historien var som vanlig grei nok. Man vet hva man får, og ferdig med det. Sideoppdragene som taxikjøringen var underholdende, men da vi gjør det samme i samtlige sideoppdrag ble de fort ensformige i lengden. De der hidden packages var også morsomme å samle, men etter å ha funnet en god del av dem begynte jeg å bli lei av å lete i hver eneste centimeter av byen for å finne resten. Og nei, jeg fullførte aldri spillet, mest på grunn av elendig fysikk i båtene.

 

Vice City og San Andreas var mer av det samme, og kunne fort ha blitt kjedelige. Det var de også på mange måter, men selv om historien var lite forutsigbar som før og oppdragene mer eller mindre identiske (gå dit, skyt dem, redd dem osv) har GTA-trilogien alltid vært morsom å spille. Historie, oppdrag og slikt har ikke interessert meg noe særlig, men bare det å ha en hel by å leke i gjorde at jeg storkoste meg. Mange timer er gått med til å få en litt lengre og litt lengre wheelie bare fordi jeg kan og det registrerers, og ganske ofte har jeg prøvd stunthoppene, gå litt berserk med flammekaster, stjele en politibil (gjerne på rød lys...) og så videre. Det har vært moro, men hvor lenge varer det? Akkurat det er det jeg er mest skeptisk til i GTAIV. Ja, det er enormt. Ja, det er vakkert. Men er det nytt? Hva har GTAIV som vi ikke har sett i et GTA før? (jeg tenker ikke på logiske ting som bedre kampsystem, bedre fysikk i bilene, lettere å finne frem og så videre, men nyheter vi aldri har sett før.)

 

I tillegg skapte GTAIII mer eller mindre sandkassespillene, noe det står stor respekt av. Det er svært sjelden vi får originale spill, og GTAIII var originalt. Men etter den tid har det kommet veldig mange andre sandkassespill med alt fra Spider-man og Hulk til leiesoldater og vanlige politifolk. GTAIV prøver å late som om det er i den virkelige verden, men hva med spillene True Crime: Streets of LA og True Crime: New York? Begge to foregår i en meget bra kopi av en ekte by (LA og New York), og det er enkelt å kjenne seg igjen i dem selv om man bare har sett byene fra bilder, filmer og slikt. Står man på Times Square i True Crime: New York er det ikke noe tvil om hvor man er.

 

Dessuten er det som sagt mange sandkassespill, så hvordan kan GTAIV måle seg med dem? Alt i alt er GTAIV bare mer av det samme, men med en ny fyr som hovedperson. Spider-man, Hulk og Superman har jo superkrefter, og Superman kan fly. Leiesoldatene i Mercenaries kan stjele alt de vil inkludert kamphelikoptre som angriper dem, og mer eller mindre alt av bygninger kan ødelegges. Crackdown lar deg spille en "vanlig" politimann, men med litt oppgradering blir du en ren superhelt som kaster biler som om de var leketøy, hopper opp på hustak, tåler nesten hva det skal være og så videre. Når vi har så sinnsyke spill som disse, og når de i tillegg belønner deg for å utforske og ha det moro, er det fortsatt plass til gode, gamle GTA?

 

Nå sier jeg selvsagt ikke at GTAIV er et dårlig spill, heller tvert imot. Men hvor lenge kan vi la GTA være "kongen" bare fordi det var først? Om det faktisk er sant som dere sier at GTAIV i tillegg gir deg mindre belønning for å utforske og ha det moro, går ikke det imot alt GTAIII var? Historien er jo grei nok, men GTAIII og oppover har alltid vært et sandkassespill hvor mange av oss mer eller mindre driter i historien og heller spiller for å ha det moro.

 

En bra historie er viktig, men hvorfor skal vi tvinges til å følge den slik utviklerne vil? Hvorfor kan vi ikke følge den i vårt eget tempo? Og ta GTAIII igjen som et eksempel. Det er moro å utforske byen, og vi får mange belønninger for det. Finner vi nok av de hidden packages får vi til og med gratis våpen i hovedkvarteret vårt, noe som gjør oppdragene enklere. Burde de ikke ha videreført dette i GTAIV? På den måten kan vi spille i vårt eget tempo og gjøre akkurat det vi vil, når vi vil, om vi vil uten noen slags hindringer. Vil dere følge historien slavisk kan dere gjøre det, og ja, alle oppdragene vil gi dere alt dere trenger for å fullføre dem. Vi andre kan ta historien om og når vi vil og heller spille for å ha det moro. Selv har jeg aldri fullført et eneste GTA-spill noensinne, men jeg har hatt det veldig moro i GTAIII-trilogien likevel og fått veldig mye spill igjen for pengene.

 

Ironisk nok gjelder dette også Bully. Ja, du spiller en femtenåring, og ja, du er på en skole. Men likevel satt jeg med inntrykket av at Bully var det spillet GTAIII burde ha vært helt fra starten. Det er enormt mye å gjøre der, og mye av det kan du gjøre akkurat når du vil, om du vil. Friheten du har der er noe av det beste jeg har sett i et sandkassespill noensinne, så jeg hadde håpet GTAIV hadde levd opp til det og gjort det enda bedre. Vi får se, kanskje Bully 2 blir bedre. :)

Lenke til kommentar
... og hva ønsket du å oppnå med det innlegget Eirik_FS?

 

At man ikke skal hate andre spill fordi man ikke har interesse for slike spill..

 

Dette blir faktisk direkte feil. For det første forstår eg ikkje refleksjonen som "hat mot GTA". For det andre må det vere lovleg å bedømme eit kulturuttrykk basert på noko meir enn om ein likar det eller ikkje.

 

Til dømes kan det fint gå an å kritisere store delar av hip-hop for å vere kvinneundertrykkande og valdsoppmuntrande utan å like musikken. Vidare er det mange som likar eller driv med hip-hop som kjem med liknande kritikk. At mange fans også kjem med like dårleg begrunna svar som du er berre symptomet på noko heilt anna.

 

Eg synest artikkelen tek opp gode poeng. Personleg har eg til gode å lese omtaler av spelet der dei mange middelmådege sidene av serien blir tekne fram. Om eg er eineg i kritikken må eg vente med å svare på til eg har fått prøvd spelet.

Lenke til kommentar

wow, her var det maaange maaange fremmedord :)

 

Veldig bra skrevet artikkel, og selv om den er ment for ettertanke og kansje å se på ting i et annet lys, så ble den vel seriøs og langdryg.

Oppfatter som egentlig småplukk her og der.

Eneste GTA spill eg har spillt er nummer 3, før eg prøvde dette. Min mening er at spillet ikke tar seg så veldig høytidelig. Gjør titt og ofte narr av seg sjøl.

Og dette oppstyret med vold og sånt i dette spillet er litt oppskryt syns eg. Greit at spillet er ment for voksene og har 18 års grense, men syns det finnes værre spill en dette.

Har aldri hatt inntrykk av at det er ekte mennesker eg kan ta av dage.

F.eks Gears of war, her fikk du et ganske kraftig inntryk av hvordan det ville være å angripe noen med motorsag.

Manhunt 1, tok jo litt av kansje.

GTA serien, du skyter en fyr, litt blod spruter, men du ser ikke innvoller og hoder rulle for det.

 

Mye av artikkelen eg måtte lese gjennom 2 ganger for å forstå, og det er egentlig litt feil å poste en sånn "alvorlig" og "tunglest" artikkel på en gamer side.

 

Jørgen

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...