Gå til innhold

Refleksjon: Noe er råttent i Liberty City (PS3/X360)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Javel, da kan det altså ikke kalles ufopliktende underholdning dersom man blir utfordret på flere nivåer samtidig. Hvor i alle dager tar du egentlig definisjonen på underholdning fra? Noen underholdes av å jakte elg, andre av å sitte på ræva og titte på Hotel Cæsar. Hva som er underholdende, og i hvilken grad den oppleves som uforpliktende, er noe en hver må ta standpunkt til på egenhånd. Jeg er redd verken deg, meg eller Dagbladets skribent har noen fasit på dette.

Ja, men da sier vi det sånn. Med "uforpliktende underholdning" mente jeg at man bare kobler ut huet og lar seg underholde passivt. Jeg kunne brukt "hjernedød underholdning", men var redd det kunne bli tolket negativt (noe som ikke var meningen). Det var sikkert et teit ordvalg.

Lenke til kommentar

klute: Takk for reflekterte innspill. Jeg tror du misforstod Isbilens ironiske innlegg, da han har vært en av de mer seriøse deltakerne i debatten så langt. :)

 

farballa: Jeg er enig i veldig mye av det du sier, og har som sagt ingen interesse av å skrive vanskelig for min egen skyld. Det er neppe tilfeldig at aviser som Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land klarer å holde oppe opplagstallene mens tabloidpressen sliter, og jeg tror at vi har behov for en diskurs der det er lov å vise at man kan noe uten at man skal bli kjeppjaget av den grunn. Det er ikke sunt for noen at å tilegne seg ny kunnskap i enkelte kretser er blitt tabu.

 

Jeg sier ikke at teksten min er en ledestjerne innenfor spilljournalistikk eller at den ikke har noen bekymringsverdige mangler, men hvis journalist-yrket skal fortsette å eksistere etter blogosfærens inntog er vi nødt til å utvikle oss. Jeg er glad for at gamer-redaksjonen lar meg knuse noen egg. :)

Lenke til kommentar

Eg oppfatta refleksjonen i grunn som kulturell elitistsyting. Ein vegg av tekst -- ein appell til kjensler -- som egentleg kunne vore korta ned til nokre linjer, fordi den i mangel av argumentasjon, var meir opptatt av å ramse opp mest mogleg vanskelege og nedsetjande ord om GTA4. Det gjorde at eg fekk inntrykket av at bare man bruker nok fæle ord om GTA4, så slepp man å argumentere for seg. For var det noko eg synest mangla i refleksjonen, så var det dei gode argumentene.

 

Forstod eg forfattaren rett faller det han tungt for brystet at GTA4 med sin umoral er vår tids representasjon for spelmediet, og at det derfor fortsatt ikkje kan sidestillast med for eksempel film i eit kulturelt perspektiv. Eg meiner at han tar feil. For er det noko som kjenneteikner vår kultur, så er det "kjip" og "ekkel" smak. "Søppel" selger enten det er snakk om musikk, film eller Grand Theft Auto. Å dra fram GTA4 som eksempel for å vise dette er egentleg ikkje nødvendig sånn sett, men når man først har gjort det, så er faktisk GTA4 eit veldig godt eksempel på vestleg kultur. "Høgverdig kultur" derimot, tilhører ein nisje. Hundre sider med elitesyting hadde ikkje forandra på det.

Endret av fenris1911
Lenke til kommentar

Bra at noen tar spillmediet mer på alvor. Det er ikke bare spillene som over tid har utviklet seg med kun komersielle interesser for øyet, men til dels også mediene som skriver om dem. Dette gjenspeiler kanskje også spillerenes interesser, som flere av innleggene i denne tråden er bevis på. Allikevel: skal spillene være mer enn ren underholdning?

 

Fenris1911: Det siste GTA spillet jeg spilte var i 2d, sett ovenifra. Men jeg oppfatter artikkelen som en kritikk av spillets syltynne moral, ikke selve moralen... Spillene legger minimal vekt på historie/mål og mening. Kanskje GTA4, og ditt innlegg er nettopp et godt eksempel på noe av vår kultur; man er fornøyd med middelmådighet, og gidder ikke å utforske/kreve bedre kvalitet? Dette gjenspeiles også innenfor de fleste medier og områder: hitlista top20, tabloidavisene som tidligere nevnt, interesse for politikk etc. etc.

Endret av Olag
Lenke til kommentar

Tenkte meg nok at mange ville reagere på denne velskrevne artikkelen, som jeg frykter kan ha gått over hodet på noen :)

 

Den kommer med noen interessante problemstillinger som jeg ærlig talt ikke har tenkt så mye over før, og jeg tror hovedpoenget med artikkelen er nettop det, at vi må være mer kritiske til hva vi blir servert.

 

Personlig synes jeg ikke vold i spill er noe stort problem. Men når man strekker seg etter en realisme som gjør at det føles som om dette kunne vært ekte, kan man begynne å tenke på konsekvensen spillet har på folk. Liberty City derimot er så overfladig, stereotypisk og forutsigbart at det skal godt gjøres å få følelsen av realisme. Argumentet om hyperrealisme er interessant, men jeg vet ikke i hvor stor grad det har en effekt på spillere som er vant til spillverdener som dette.

 

Uansett, jeg foretrekker å spille med figurer som er mer interessante og kompliserte enn psykopaten Niko, i miljøer som er mer interessante og uforutsigbare enn Liberty City. Det er nok mye hype rundt spillet som driver suksessen, i tillegg til den ekstremt salgbare forumulaen Rockstar har kokt ihop. Spillindustrien kan så definitivt bedre enn dette.

Endret av Ximo
Lenke til kommentar
klute: Takk for reflekterte innspill. Jeg tror du misforstod Isbilens ironiske innlegg, da han har vært en av de mer seriøse deltakerne i debatten så langt. :)

 

farballa: Jeg er enig i veldig mye av det du sier, og har som sagt ingen interesse av å skrive vanskelig for min egen skyld. Det er neppe tilfeldig at aviser som Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land klarer å holde oppe opplagstallene mens tabloidpressen sliter, og jeg tror at vi har behov for en diskurs der det er lov å vise at man kan noe uten at man skal bli kjeppjaget av den grunn. Det er ikke sunt for noen at å tilegne seg ny kunnskap i enkelte kretser er blitt tabu.

 

Jeg sier ikke at teksten min er en ledestjerne innenfor spilljournalistikk eller at den ikke har noen bekymringsverdige mangler, men hvis journalist-yrket skal fortsette å eksistere etter blogosfærens inntog er vi nødt til å utvikle oss. Jeg er glad for at gamer-redaksjonen lar meg knuse noen egg. :)

 

Satt på spissen så har klassekampen, morgenbladet og vårt land lesere fordi de skriver om henoldsvis venstreradikale, liberale og verdikonservative kristne saker i en slik innpakkning som medlemer av disse intressegruppene elsker. De er aviser for en liten gruppe bourgeoisie som liker å sette seg over resten av folket og ta avgjørelser for dem uten å spør dem slik de har gjort siden 1789. Disse kommer til å lese disse publikasjonene uansett hvilket oppgulp disse velger å legge i trykken. Jeg tror ikke det er Gamer.no sitt mål å bli en elitistisk finkulturell publikasjon for de kresene som føler at de kan løfte seg opp over andre fordi de leser fine store ord?

 

Det betyr ikke at dere trenger å bli helt tabloide av den grunn. Det betyr bare at dere kan prøve å kommunisere budskapet godt. Ikke bare pakke det pent inn.

 

En professor ved UiO sa følgende om eksamensoppgaver for ikke så lenge siden: "Det verste jeg vet er eksamensoppgaver full av fremmedord og vanskelige formuleringer. En leser side opp og side ned og når en endelig finner ut hva studenten ville si så har jo blitt lei for lenge siden! Om dere har noe å si, så kom til poenget! Dere sier at det er kanskje ikke en eksamen i god språklig kommunikasjon men en historie eksamen, men det er jo ikke en prøve i tankelesning for sensor heller."

 

Om du ønsker at journalistikken skal overleve bloggerenes inntog så må dere enkelt å greit fokusere på hva aviser har som bloggere ikke har. De har nemlig mange flere ressurser å dra på og kan få tilgang til mye mer enn en blogger. Om dere ønsker å overleve så er det ikke riktig vei å gå å prøve å lage blogginnlegg med pene fremmedord i alle fall. Om noe så er vel det mer et skritt som leder til en tidlig død.

 

(legg merke til min idiotiske innblanding av den franske revolusjonen i noe som ikke omhandler den i det hele tatt. Slike ting er jo selvfølgelig totalt unødvendig siden det hadde ingenting med saken å gjøre i det hele tatt.)

Lenke til kommentar

Jeg får være med i denne hissige diskusjonen jeg også da.

Jeg har ikke spilt noen av GTA spillene før, men har tenkt til å skaffe meg GTA IV når jeg får meg ny konsoll for litt lett underholdning.

Og det er det jeg ser på det som. Lett underholdning.

Jeg har ikke noe ønske om gå dypt inn i for å avdekke den underliggende moralen.

Jeg kommer ikke til å lete etter tegn på samfunnets forfall. Vil man lete etter slikt trenger man bare ta en titt på et hvilket som helst politisk debattforum. Eller et hvert utspill fra munnen til en politiker.

 

Det er ikke dermed sagt at spill er fritatt for kritikk på etisk grunnlag. Jeg har også mine grenser, men jeg prøver så godt jeg kan å se grunnlaget for det eventuelt støtende materialet. Er det der for å provosere eller for å skape latter? Eller kanskje det er der for å få oss til å tenke: "Hvorfor ler vi?".

Det var mye furore rundt Team Antonsen i en stund til noen kom med tanken om at kanskje de ikke latterliggjorde samer/nordlendinger osv, men heller latterliggjorde oss som lo av det.

I de fleste tilfeller synes jeg ikke at gode intensjoner rettferdiggjør "dårlige" handlinger, men når det kommer til underholdning må man se på det som ligger bakom før man hopper på hysterivognen.

For å sitere artikkelforfatteren: "Satt på spissen: At du liker å se etniske minoriteter latterliggjort, betyr ikke nødvendigvis at det er riktig å like det. Og hvis flertallet likte det hadde jeg vært alvorlig bekymret"

Nå tok jeg også med at det var satt på spissen, men uansett så bruker jeg det for å vise hva jeg mener. Det er ikke nødvendigvis minoritetene som blir latterliggjort i f.eks. GTA. Det kan godt være at samfunnets syn på minoriteter eller det faktum at vi ler av det er hva som blir hengt ut.

Det kan godt være at dette ikke er akkurat åpenbart på de som mottar humoren så man kan diskutere om det er så bra at f.eks. rasister får vann på mølla av slik humor. Likevel bør man være forsiktig før man drar produsentenes/artistenes moral og hensikter i tvil. Det samme gjelder moralen til de som eventuelt ler.

 

Jeg skal si at jeg faktisk har ledd godt av de fleste videoene jeg har sett av GTA IV til nå. Jeg er en jente som vanligvis får tårer i øynene av enhver dramafilm, men likevel satt jeg og lo av anmeldelser som beskrev hvordan feite politimenn løper når de prøver å unslippe.

Jeg er også veldig hissig når det gjelder enhver diskrimering og fordommer om forskjellige grupper i samfunnet. Likevel har jeg flirt over beskrivelser av stereotypiene i GTA eller stereotypier i forskjellige komiprogrammer.

Det er ikke alltid jeg har så lett for å ikke bli fornærmet over støtende humor jeg heller, men jeg prøver alltid å ta det for det det er.

Det betyr at jeg godt kan ha en hissig diskusjon med en konservativ kristen en dag, og så le den neste dagen av en ekstremt mannsjåvinistisk komiker.

Det kommer helt an på hvordan det blir fremstilt.

Og etter hva jeg har sett virker det som om Rockstar prøver å være den sistnevnte.

Om de lykkes eller ei får jeg se når jeg prøver spillet.

 

Når det gjelder språkbruken i denne artikkelen må jeg si at jeg syntes språket var helt greit.

Hadde ikke problemer med å forstå noe, og syntes den var godt skrevet.

Hva Ikaruga er for noe er fortsatt et mysterium for meg etter å ha lest anmeldelsen, men denne refleksjonen var veldig bra (om enn noe negativ).

Det beste som kom ut av refleksjonen har likevel vært diskusjonen i etterkant. Det er veldig forfriskende å lese noe annet enn tilbedelse av GTA IV.

Nå føler jeg at jeg har fått mye mer innsikt i hvordan spillet er enn når jeg leste de utallige anmeldelsene som lovpriste spillet.

Så tusen takk til alle som har skrevet gode innlegg her. For en som ikke har kjøpt spillet enda er disse innspillene dyrebare.

 

Jeg synes egentlig ikke noe spill fortjener å bli tilbedt som GTA IV nå blir, men da synes jeg i bunn og grunn feilen ligger hos anmelderne som er dopet på hypen, og ikke tør merke seg en eneste feil ved et populært produkt.

Nå er jeg ikke god nok på telepati enda til se om Albrigtsen faktisk legger mye skyld på anmelderene, men utsagn som at Rockstar ler hele veien til banken tyder på at han legger mye av skylden på de. Hvilket jeg synes blir feil. Jeg tror ikke Rockstar ønsker noe mer enn å skape et godt produkt og tjene penger på det.

Det er anmelderene som er redde for å miste goder og få hatmail fra fans.

Jeg så det samme når Oblivion ble lansert. I begynnelsen var det Guds gave til menneskeheten.

Når støvet hadde lagt seg og Bethesda hadde tjent nok penger begynte plutselig de samme anmelderene å peke på alle feilene spillet hadde.

Da var disse feilene plutselig åpenbare selv om de ikke hadde nevnt de året før.

Så kudos til deg Albrigtsen for å si i fra mens støvet fortsatt virvler i luften (om man så er enig eller ikke er en annen sak).

Likevel er dette noe anmelderene må ta tak i, ikke produsenten av produktet.

 

Og for et spill med en god historie: Planescape:Torment. :dribble: Om det er et spill eller en ekstremt bra "choose you own adventure" bok kan sikkert diskuteres. Likevel, det er et bevis på at det kan gjøres.

 

Til sist: God og dårlig underholdning kan en ikke sette en definisjon på. Jeg kan selv definere reality-tv som dårlig underholdning, men en gang i halvåret kan det være jeg ser på det selv. :p

Selv er jeg ganske versatil. Liker f.eks. både blockbuster filmer og filmer for den "kulturelle eliten" om transseksuelle prostituerte i Georgia som monzilla nevnte.

Og det er jeg veldig glad for. Egentlig synes jeg det hadde vært fælt å skulle holde seg til bare en av delene fordi man f.eks. ikke vil menge seg med bermen som liker lavkultur.

Eller motsatt, ikke se på sekserfilmer uten eksplosjoner fordi man ikke vil bli oppfattet som en kulturell snobb.

 

Sånn. Det får være nok. Nå ble kanskje mitt innlegg like langt og vanskelig som noen hevder artikkelen er, men det får være. Det passer inn i diskusjonen. Hehe. Dere klager over vegger med tekst?

DETTE er en vegg med tekst. :w00t:

Endret av Nether
Lenke til kommentar
Satt på spissen så har klassekampen, morgenbladet og vårt land lesere fordi de skriver om henoldsvis venstreradikale, liberale og verdikonservative kristne saker i en slik innpakkning som medlemer av disse intressegruppene elsker. De er aviser for en liten gruppe bourgeoisie som liker å sette seg over resten av folket og ta avgjørelser for dem uten å spør dem slik de har gjort siden 1789. Disse kommer til å lese disse publikasjonene uansett hvilket oppgulp disse velger å legge i trykken. Jeg tror ikke det er Gamer.no sitt mål å bli en elitistisk finkulturell publikasjon for de kresene som føler at de kan løfte seg opp over andre fordi de leser fine store ord?

 

(legg merke til min idiotiske innblanding av den franske revolusjonen i noe som ikke omhandler den i det hele tatt. Slike ting er jo selvfølgelig totalt unødvendig siden det hadde ingenting med saken å gjøre i det hele tatt.)

 

Eller er det etter ønske om å vite mer? Ved din link til franske revolusjonen får jeg inntrykk av at du prøver å fremstå som en bedreviter - en gruppe du samtidig prøver å kritisere. Men det er kanskje poenget?

 

Spilljournalistikken er mer refererende enn undersøkende, at man stiller andre kriterier og forventinger til spillene er kanskje en god ting. Er NTB å foretrekke fremfor politiske analyser/kommentarer?

Lenke til kommentar
En professor ved UiO sa følgende om eksamensoppgaver for ikke så lenge siden: "Det verste jeg vet er eksamensoppgaver full av fremmedord og vanskelige formuleringer. En leser side opp og side ned og når en endelig finner ut hva studenten ville si så har jo blitt lei for lenge siden! Om dere har noe å si, så kom til poenget!

Nå er det slik at alle vitenskaplige grener har sine spesifikke fagspråk som brukes for å beskrive det som studeres. Det går an å beskrive den enkleste levende organismen som "liv", men det går også an å beskrive den samme organismen med hundrevis eller tusenvis (fag)uttrykk. Faguttrykk er det nødvendige språklige verktøysettet for å kunne beskrive noe presist. De kan selvsagt misbrukes, utvannes osv og det skjer hele tiden, men det betyr ikke at disse ordene generelt sett er unødvendige, tvert imot. Å kalle folk bedrevitere (uten å ha belegg for det) fordi de bruker faguttrykk/fremmedord er tåpelig.

Endret av mandela
Lenke til kommentar
Satt på spissen så har klassekampen, morgenbladet og vårt land lesere fordi de skriver om henoldsvis venstreradikale, liberale og verdikonservative kristne saker i en slik innpakkning som medlemer av disse intressegruppene elsker. De er aviser for en liten gruppe bourgeoisie som liker å sette seg over resten av folket og ta avgjørelser for dem uten å spør dem slik de har gjort siden 1789. Disse kommer til å lese disse publikasjonene uansett hvilket oppgulp disse velger å legge i trykken. Jeg tror ikke det er Gamer.no sitt mål å bli en elitistisk finkulturell publikasjon for de kresene som føler at de kan løfte seg opp over andre fordi de leser fine store ord?

 

(legg merke til min idiotiske innblanding av den franske revolusjonen i noe som ikke omhandler den i det hele tatt. Slike ting er jo selvfølgelig totalt unødvendig siden det hadde ingenting med saken å gjøre i det hele tatt.)

 

Eller er det etter ønske om å vite mer? Ved din link til franske revolusjonen får jeg inntrykk av at du prøver å fremstå som en bedreviter - en gruppe du samtidig prøver å kritisere. Men det er kanskje poenget?

 

Spilljournalistikken er mer refererende enn undersøkende, at man stiller andre kriterier og forventinger til spillene er kanskje en god ting. Er NTB å foretrekke fremfor politiske analyser/kommentarer?

 

Det var poenget ja.

 

All journalistikk er referende. Analyser og lignende er som oftest ikke journalistikk, men akkurat det du skriver, kommentarer og analyser, hvem som helst kan skrive dem. Det er moro å lese kommentarer og analyser. Moro å skrive dem også (sikkert derfor "alle" har en blogg nå om dagen). De som skriver dem syntes sikkert også at det er moro at folk leser dem og forstår hva de vil frem til.

 

Men enda mer moro er det å lese nyheter og artikkler hvor en har gravd frem informasjon eller annet som en ikke visste eksisterte, det er jo journalistikk på sitt beste.

 

EDIT: Kom visst opp dobbelt dette her.

Endret av farballa
Lenke til kommentar
Å kalle folk bedrevitere (uten å ha belegg for det) fordi de bruker faguttrykk/fremmedord er tåpelig.

 

Definisjonen av bedreviter er en person som føler at han/hun må demonstrere sin

"overerlegne" viten og sitt "overlegne" intellekt, spesiellt i situasjoner der de overhodet ikke hører hjemme. Man bruker vanligvis ikke fremmedord, bare for å bruke dem. Dette er selve grunnen til at man selv i akademisk litteratur får beskjed om å tone ned språket.

 

Det overdøver den originale beskjed til de grader, og folk blir sittende å bruke mer tid

på å fundere på hvorfor i all verden forfatteren har brukt disse ordene, enn å få med seg selve beskjeden. Dette har i de fleste tilfeller INGENTING med at folk ikke forstår ordene,

det har med å distansere seg fra målgruppen sin, og det er fullstendig naturlig å reagere

negativt på slikt.

 

Personlig har jeg ingen problemer med selve beskjeden artikkelforfatteren prøver å formidle, selvom jeg er uenig, men han kan i det minste ha såpass respekt for sine lesere at han skriver på god norsk, og ikke overdriver språket unødvendig. Det var bra å lese at han allerede jobber med dette. :thumbup:

Endret av XDamage
Lenke til kommentar
impywimpy bruk heller et sted som www.blogg.no til å skrive artikler ingen bryr seg om. Det er nok søppel på Gamer.no fra før!

 

Det er jo med all tydlighet vist seg at dette ikke er en artikkel folk ikke bryr seg om...

 

AtW

Det sier jo seg selv. Men det er jo ikke akkurat vanskelig å få det til heller. Alt han har gjort er å kritisere noe mange folk liker. Til tider med en veldig nedlatende tone også. Ikke rart at han får tilbakemeldinger på det.

Lenke til kommentar
Det var poenget ja.

 

All journalistikk er referende. Analyser og lignende er som oftest ikke journalistikk, men akkurat det du skriver, kommentarer og analyser, hvem som helst kan skrive dem. Det er moro å lese kommentarer og analyser. Moro å skrive dem også (sikkert derfor "alle" har en blogg nå om dagen). De som skriver dem syntes sikkert også at det er moro at folk leser dem og forstår hva de vil frem til.

 

Men enda mer moro er det å lese nyheter og artikkler hvor en har gravd frem informasjon eller annet som en ikke visste eksisterte, det er jo journalistikk på sitt beste.

 

EDIT: Kom visst opp dobbelt dette her.

 

At alle har en blogg og kan skrive hva de vil gidder jeg ikke å kommentere, vi er jo faktisk enige om at undersøkende journalistikk er til det bedre.

 

Artikkelens språk stemmer kanskje ikke helt overens med gamer.nos gjennomsnittlige leser, men jeg kan ikke se at den er spesielt nedlatende. Uansett er vel dette strengt tatt off-topic, i forhold til hva forfatteren vil diskutere. : d

Lenke til kommentar
Personlig har jeg ingen problemer med selve beskjeden artikkelforfatteren prøver å formidle, selvom jeg er uenig, men han kan i det minste ha såpass respekt for sine lesere at han skriver på god norsk, og ikke overdriver språket unødvendig. Det var bra å lese at han allerede jobber med dette. :thumbup:

 

Jeg tør påstå å bruke presise formuleringer og "fremmedord" er å vise sine lesere stor respekt da man forventer at de skal forstå det uten å begynne å bæse.

Lenke til kommentar
Definisjonen av bedreviter er en person som føler at han/hun må demonstrere sin

"overerlegne" viten og sitt "overlegne" intellekt, spesiellt i situasjoner der de overhodet ikke hører hjemme. Man bruker vanligvis ikke fremmedord, bare for å bruke dem. Dette er selve grunnen til at man selv i akademisk litteratur får beskjed om å tone ned språket.

Og poenget ditt er? Oppfatter du artikkelforfatteren som en bedreviter i denne situasjonen?

 

Det overdøver den originale beskjed til de grader, og folk blir sittende å bruke mer tid

på å fundere på hvorfor i all verden forfatteren har brukt disse ordene, enn å få med seg selve beskjeden. Dette har i de fleste tilfeller INGENTING med at folk ikke forstår ordene, det har med å distansere seg fra målgruppen sin, og det er fullstendig naturlig å reagere negativt på slikt.

Jeg er ganske så sikker på at noen av gamer.no leserne ikke forstår en del av ordene som blir brukt i artikkelen. Og hvis det ikke er med manglende forståelse av ordene distansen til "målgruppen" oppnås, så med hva? (Hva er målgruppen her? Skal alle gamer.no artikler skrives for den samme målgruppen?)
Lenke til kommentar
Det har jo ikke engang i akademia vært en mål i seg selv å skrive vanskelig. Faktisk er de fleste opptatt av å skrive klart og enkelt slik at budskapet blir kommunisert godt og enkelt.

Etter min erfaring er dette er en sannhet med modifikasjoner. Mange akademikere skriver et ganske lukket språk, som det krever en del kunnskaper og erfaring for å kunne tolke rett. Men du har selvfølgelig rett i at det ikke er et mål i seg selv å være vanskelig tilgjengelig.

 

Jeg vil faktisk påstå at de som reagerer på språkbruken viser heller at folk i dag ikke kan kle seg opp i finkulturens skriftlige kappe og forvente at folk skal hylle en som et geni. I dag har de fleste i samfunnet såpass med utdanning at de klarer å avkle en slik språkbruk som den hersketeknikken det er.

Som du påpeker, har de fleste allerede et høyt utdanningsnivå. Dette er ikke som i gamle dager da presten holdt prekener på latin for en menighet som ikke forsto det skafte grann. I den grad fremmedord er en hersketeknikk, er den altså mye mindre virkningsfull enn før.

 

Det er språket til et lite antall mennesker med fast plass på Theatercafén som her stikker hodet sitt frem. Som vanlig forlanger det å bli tatt på alvor og å bli hyllet for sin genialitet på bakgrunn av seg selv og sin tynge i stedet for tyngden i argumentasjonen og drøftingen. Det som er så synd er at da at god argumentasjon og drøfting blir lidende under språkets komplisitet som gjør kommunikasjon vanskelig.

Nå har jeg aldri vært på Theatercafeen, men jeg hadde ikke noen problemer med å forstå språket i artikkelen. Det er en mer krevende tekst enn det som vanligvis serveres på gamer.no, men det er ganske drøyt å beskylde forfatteren for å være en "flinkis" bare fordi han har et litt akademisk språk. Dette er også en form for hersketeknikk, her til lands gjerne kjent som Janteloven.

 

Det er alltid avsenders ansvar for at leseren forstår hva de skriver. Det bør også være avsenderen sitt mål at mottakeren forstår det en skriver. Du kan jo ikke forvente å bli tatt på alvor om du ikke skriver forstålig. Det skal jo ikke være nødvendig å lete seg frem til den egentlige meningen i teksten.

I endel debatter forventes det at leseren kommer til bordet med forhåndskunnskaper. Som leser kan du ikke forvente å få alt servert på et fat, og dette gjelder særlig i kulturdebatten. Hvis jeg f.eks. leste en artikkel om norsk politikk på 30-tallet, men falt av fordi jeg hadde ikke hadde nok forhåndskunnskaper, er det jeg som mottager som er ansvarlig for egen læring.

Lenke til kommentar
CWalken: Eller det er greit fordi det er en katt? Poenget mitt var ikke å sammenligne graden av grusomhet, men å påpeke at det er naivt å tro at hvordan vi spiller spill ikke forteller noe om hvem vi er. "Det er bare et spill" er et argument som i stadig mindre grad holder mål.

"Eller det er greit fordi det er en katt?"? "Sammenligne graden av grusomhet"? Hvordan kan du insinuere at situasjonene er i nærheten av å være sammenlignbare i det hele tatt?

 

Naivt? Hvor naivt er det ikke å implisitt sette likhetstegn mellom hva man gjør i et fantasispill og "hvem man er", og at det ikke er mer avanserte mekanismer med i bildet? Og hvor historieløs må man være for å ikke innse at fasinasjonen for drama og voldsomme hendelser er å finne i historietradisjon etter historietradisjon, uten at det trenger å være verken problematisk eller symtomatisk for sammfunnene som forteller dem?

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...