Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Ung gravid, SINNSYK mor


Gjest ersom

Anbefalte innlegg

Du kan ikke seriøst mene at å ta en abort innenfor aborttiden er ekvivalent med å drepe et barn ? Det potensielle barnet ditt har ingen følelser eller personlighet eller egentlig ett liv før det blir født og vertfall ikke før abortids-grensen er nådd. Ikke for å såre deg eller noe men det er jo fakta.

 

Livet er definert via eksistensen, barnet lever da det ergo eksisterer. Selvfølgelig er det mord, hvorfor skulle det ikke være det?

 

Vel vel, det er bedre å dø stående enn å dø knelende....

Dette er trolig noe trådstarter vil forstå så snart denne episoden har roet seg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Håper du trådstarter tenker på at jenta di ville ha dette barnet i utgangspunktet. I mine øyne burde du gjort noe med saken i stedet for å sitte her og be om forståelse for at du ikke gjorde noe. Du sier selv at moren har hjernevasket henne, og da ventet du for lenge med og gjøre noe.

 

I morgen forsvinner barnet ditt.

Endret av Toalett
Lenke til kommentar

Må sei at eg ligg på psilo si linje i denne saka.

 

Eit par punkt har eg dog lyst å dra fram.

Økonomien:

80K er eit spytt i havet, før ungen er 1 år så er dette brukt opp.

Slik samfunnet har utvikla seg så trengs det i realiteten 2 inntekter, at dama ikkje har ferdigstilt utdannelse betyr at det blir ingen permisjonspenger på henne untatt den eingangsstønaden som ho får ved fødselen.

Skal du ha to jobber så blir det begrensa tid til å hjelpe mor med barnet.

 

 

 

Buforhold:

Skal dere bu saman eller skal forsatt dere bu "heime".

Litt etter plassering i landet og størrelse så blir husleie på nokre tusenlapper i månaden, i tillegg kjem strøm og mat.

 

 

Til alle som meiner at det går så bra å bli foreldre som 16-18åring fordi foreldra sine gjorde det.

Samfunnet har endra seg, for 15-20 år sidan fekk ein gode jobber utan formell utdannelse (kor mange får ein no?)

Lenke til kommentar
Du kan ikke seriøst mene at å ta en abort innenfor aborttiden er ekvivalent med å drepe et barn ? Det potensielle barnet ditt har ingen følelser eller personlighet eller egentlig ett liv før det blir født og vertfall ikke før abortids-grensen er nådd. Ikke for å såre deg eller noe men det er jo fakta.

 

Livet er definert via eksistensen, barnet lever da det ergo eksisterer. Selvfølgelig er det mord, hvorfor skulle det ikke være det?

 

Vel vel, det er bedre å dø stående enn å dø knelende....

Dette er trolig noe trådstarter vil forstå så snart denne episoden har roet seg.

 

Å ta abort er ikke ekvivalent med å drepe et barn. Det er et spørsmål om menneskeverd fremofor andre ting som lever.

Anta en kvinne tar abort, hva skjer ? hun har ikke gjort noe ulovlig eller noe som folk flest ser på som feil.

Anta samme kvinnen dreper ett 3 år gammelt barn , da er det straffelov og mord med en gang. Ser vertfall ut som samfunnet støtter meg på denne, men vil ikke plage folk men en større diskusjon rundt tema siden det ikke er topic.

Lenke til kommentar

Hvis dere virkelig elsker hverandre og planlegger å være sammen mange år fremover, så har dere også god tid på å rette opp i ting, og mange år igjen på å få barn!

 

Å argumentere om at abort ikke er drap/er drap osv er til ingen nytte, da det er så uhorvelig mange meninger om dette. TS mener at det er drap av hans barn, jeg vet ikke hva kjæresten hans mener.

 

Ser for meg at det går trill rundt i hodet til en 17 år gammel jente som får vite at hun er gravid, og spesielt når hun da (antakelig) vet hva slags holdninger moren hennes har til det. Er TS virkelig sikker på at hun ønsket dette barnet? Mye mulig hun rives i to forskjellige retninger, ønsket om å beholde barnet/livredd for å velge bort de kommende årene og "miste" ungdomstiden sin. For det er ikke til å nekte på at alt blir helt annerledes når man får seg barn.

 

Det er greit at moren kanskje har vippet i overkant langt, men å kalle henne psycho? Syns det høres ut som en gammaldags husarrest, rett hjem etter skolen og ikke noe andre aktiviteter på fritiden.

 

Uff, dette er en vanskelig situasjon uansett. Spesielt når man bare får ene siden av saken.

Lenke til kommentar

Diskusjon om abort når og i det heletatt om det er mord er en diskusjon som er uløselig. Det kommer helt ann på hvordan man ser på saken og noen kommer alltid til å ha rett på hver sin side av saken. Selv så syns jeg diskusjonen er så vanskelig at jeg klarer ikke å sette mitt syn på det.

 

Når det gjelder trådstarter så syns jeg han har venta for lenge. Han har gjort noe, men ikke så mye som han kunne. Som han sa i starten så ville jenta beholde barnet også, men det forandra seg etterhvert. Så derfor skulle du tatt hu med deg før! Nå er det ikke noe å gjøre med saken og jeg syns du har lagt opp valget hennes veldig bra. Hvis dere virkelig elsker hverandre så klarer dere å holde sammen et par år til, komme over dette og få evt. flere barn. Jeg vil ikke si at trådstarter bryr seg mindre om barnet når han lar det skje. Han var treig i starten og det resulterer i situasjonen nå. Men han velger det beste alternativet for øyeblikket.

 

Ett halvt år av forholdet er for tidlig å si at dere kommer til å bli sammen for alltid. Var sammen med exen min i over 2 år og prøvde i løpet av den tia å flytte sammen. Men det gikk ikke og etter litt så ble det slutt. I etterkant har jeg skjønt det at det var noe av det bedre som har skjedd meg for jeg hadde ikke godt av forholdet. Skal ikke si at dere ikke har det bra sammen forde. Men et halvt år er ikke så mye som vi skulle ønsket...

 

 

Når det er sagt så vil jeg bare si at jeg blir 18 år til sommeren så om du vil ta det jeg skrev seriøst eller ikke får du bestemme selv, men det er da mitt synspunkt. Og ja jeg har lest tråden og faktisk fulgt med på den fra de første par postene her.

 

Ønsker deg lykke til. Og selv om det ikke er lett så er dette en av bakkene i livet du må klare å komme over for å klare å nyte livet videre. Håper du får hjelp til det av dama di og at du støtter hu alt du kan :)

Lenke til kommentar
Gjest Fortvilet

Uansett hva folk måtte mene og si om meg føler jeg at jeg har gjort det rette.

Og få ett barn i denne situasjonen er alt for risikabelt.

Ingen skal behøve og bli født under slike omstendigheter.

 

Og til dere som sier jeg burde gjort noe før.

Jeg har gjort alt jeg kan, og det virket som barnet skulle bli født til for omtrent 1 uke siden. Moren kjørte HARDT og tøft den siste uken og dama klarte ikke presset.

Kanskje jeg burde ha stilt opp or reist dit imot dama sin vilje.

Det er mye jeg KANSKJE burde gjort. Men det hadde antakelig bare gjort vondt værre og situasjonen enda jævligere.

Og å få ett barn i ett LøsrivningsHELVETE fra foreldrene sine når man er 17 år er ikke noe man drømmer om. Det blir ALT FOR MYE og takle på en gang.

 

Det er MYE bedre å få henne vekk fra det galehuset og ta det derifra.

Dem som ikke er enig i det, vel... neivel. Dere hadde antakelig ikke gjort det 100% rette selv. Eller så vet dere ikke en dritt om regler og lover som jeg faktisk blir tvunget til å følge. Jeg har ikke så VELDIG mye jeg skulle sagt som nevnt tidligere.

 

Og denne debatten har gått på utsiden av de linjene jeg har satt.

Lenke til kommentar
Og denne debatten har gått på utsiden av de linjene jeg har satt.

Jeg syns saken har vært ganske saklig med ganske mange versjoner... Endte kanskje opp i 3-4 stykker på hver sin side av saken, men en ting vil jeg si. Hvis linjene du satte var "Si at jeg gjør det rette, si at jeg ikke kan gjøre noe annet og trøst meg" Ja da har vi gått utenfor linjene. Men som jeg sa tidligere. Du KUNNE gjort noe før. Ikke sikkert utfallet hadde blitt annerledes, men du valgte å ikke følge noen råd. Det er greit nok i og for seg. Vi kommer bare med våre meninger og innspill.

 

Jeg syns du har løst saken veldig bra nå basert på hvordan ståa er. Men ikke kom inn her og si at du er misfornøyd med svara. Dette er en av de bedre diskusjonene jeg har lest her inne fordi den har holdt seg til sakligheten. Kanskje ikke angående aborten, men det var ingen som gikk rett inn og bare diskuterte den.

Lenke til kommentar

 

 

Uansett hva folk måtte mene og si om meg føler jeg at jeg har gjort det rette.

Og få ett barn i denne situasjonen er alt for risikabelt.

Ingen skal behøve og bli født under slike omstendigheter.

 

Og til dere som sier jeg burde gjort noe før.

Jeg har gjort alt jeg kan, og det virket som barnet skulle bli født til for omtrent 1 uke siden. Moren kjørte HARDT og tøft den siste uken og dama klarte ikke presset.

Kanskje jeg burde ha stilt opp or reist dit imot dama sin vilje.

Det er mye jeg KANSKJE burde gjort. Men det hadde antakelig bare gjort vondt værre og situasjonen enda jævligere.

Og å få ett barn i ett LøsrivningsHELVETE fra foreldrene sine når man er 17 år er ikke noe man drømmer om. Det blir ALT FOR MYE og takle på en gang.

 

Det er MYE bedre å få henne vekk fra det galehuset og ta det derifra.

Dem som ikke er enig i det, vel... neivel. Dere hadde antakelig ikke gjort det 100% rette selv. Eller så vet dere ikke en dritt om regler og lover som jeg faktisk blir tvunget til å følge. Jeg har ikke så VELDIG mye jeg skulle sagt som nevnt tidligere.

 

Og denne debatten har gått på utsiden av de linjene jeg har satt.

 

 

Det du egentlig sier, kjære Fortvilet, er at du hele tiden har vært bestemt, men bare ønsket vår sympati. For litt siden skrev du at aborten var mot din vilje, og at barnet ditt kom til å bli drept. Nå skriver du at du har tatt rett valg.

 

Dette er noe forbanna vrøvvel.

 

Det du gjør er å bekrefte enkelte av oss sin teori om at du egentlig aldri hadde planer om å gjøre noe som helst, du ville bare ha sympati. Du får ikke min! Et menneske som blir PÅTVUNGET abort er ALDRI den beste løsningen! Lykke til i kampen mot din egen samvittighet.

Lenke til kommentar

Jeg bryr meg egentlig ikke om hva som er "rett og galt" i denne diskusjonen, jeg har et ganske naivt menneske-syn, og synes at folk bør få gjøre hva de vil i slike saker, da det er de dette handler om.

 

Jeg bryr meg ikke om alder,abort,psycho damer eller andre fille ting, alt i alt, så er det hva dere selv vil som skal telle.

Ja, det er kanskje tidlig, ja, det er kanskje uforsvarlig, men det er dere som er foreldre og skal leve videre med alt dette.

Og nei, jeg sier ikke å sette et barn til live i en så anspent situasjon som deres er "det rette", men dere/du bør kjempe for hva dere VIL, ikke la andre få avgjøre noe som angår dere, uansett hvilke unnskyldninger eller motiver 3dje-parten har for dere.

Det er ingen som kan forutsi 110% om hva som kommer til og skje, bare anta, husk det.

 

 

Og med det sagt, så synes jeg dessverre at tråd-starter rett og slett har vært forvirrende, du kommer hit og spør om råd fordi du vil ha barnet osv osv, men velger å ignorere samtlige forslag (er ikke nødvendigvis negativt) og setter seg ned og gjør egentlig ingenting, for noe som du sier er såpass viktig for deg.

 

Beklager, men dette er min ærlige mening.

Lenke til kommentar

Eg synes trådstarter har gjort eit modig valg, gjennom å godta aborten, og då jobbe vidare frå det punktet har han virkeleg vist at han har tenkt igjennom og vurdert realitetene i denne problemstillinga.

 

Ønsker han lykke til vidare, og at me om nokre år kan få ein oppdatering med "jeg har blitt pappa"-melding.

 

Gode tips på veien er:

Skire det økonomiske gjennom at begge har ei utdanning og jobber som ein liker, så er det plutseleg ikkje så risikabelt å sette barn til verda lengre. (2-4 år så er dette i boks).

Lenke til kommentar
Eg synes trådstarter har gjort eit modig valg, gjennom å godta aborten, og då jobbe vidare frå det punktet har han virkeleg vist at han har tenkt igjennom og vurdert realitetene i denne problemstillinga.

Hvordan er det 'modig' å godta noe han ikke kunne eller ville gjøre noe med? Det er jo direkte feigt å stå på sidelinjen å se at en mor presser sin datter til noe hun ikke ønsker. Jeg ser også problemene, men han har gjort alt annet enn modige valg i denne saken.

Lenke til kommentar
Eg synes trådstarter har gjort eit modig valg, gjennom å godta aborten, og då jobbe vidare frå det punktet har han virkeleg vist at han har tenkt igjennom og vurdert realitetene i denne problemstillinga.

Hvordan er det 'modig' å godta noe han ikke kunne eller ville gjøre noe med? Det er jo direkte feigt å stå på sidelinjen å se at en mor presser sin datter til noe hun ikke ønsker. Jeg ser også problemene, men han har gjort alt annet enn modige valg i denne saken.

Se bort ifra alt som har skjedd og utgangspunktet i at dattera er så hjernevaska at hu vil gå for abort.

 

Han stiller et ultimatum til jenta han elsker og sier at hu må vise hvor interessert hu er i han for at forholdet skal vare. Syns han gjør det beste ut ifra åssen saken er nå. Om han evt. var treig tidligere i uka kan jeg si meg enig i, men at han nå gjør noe viser at han reiser seg opp og sier sin sak.

 

Han kunne alternativt satt seg ned her og skrevet "Kan ikke dere synes synd på meg fordi jeg har mista ungen min".

 

Og det er mer modig å si seg enig i noe man er uenig i, men ikke lenger har noe myndighet over enn å sette seg ned og grine. Alt i alt var han treig. Ut i fra det siste som har skjedd så har han skjerpa seg og våkna.

Lenke til kommentar
Han kunne alternativt satt seg ned her og skrevet "Kan ikke dere synes synd på meg fordi jeg har mista ungen min".

 

Men var det ikke det han skrev?

 

Han tapte rett og slett, og dermed skrev han at han godtok det som hadde skjedde... Vel det er visse ting man ikke bør godta. Selv ville jeg nok ikke latt bestemorra se dagens lys mer. Dog er jeg også hard mot de harde, men jeg godtar bare at tap hvis det er min egen feil.

Endret av Camper_killer
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...