Ung gravid, SINNSYK mor

[trn100]

Nå er det vel ikke barnebidraget trådstarter tenker mest på. Til å være såpass ung synes jeg det virker som om det er helt andre og mer seriøse problemer han har forsøkt å ta opp her selv om ikke alle helt ser det.

 

Ønsker deg lykke til og håper ting ordner seg selv om det ser mørkt ut akkurat nå, og om det verste skulle skje håper jeg du vet at du kan komme tilbake med en PM om du orker/ønsker å snakke om det senere.

[trn100]

Gjør det du kan/ditt beste gutt.

 

Uansett utfall får du 2 thumbs up fra meg hvertfall. Du virker som en god og ansvarsfull kar!

 

Istemmes!

[Gjest Fortvilet]

Har fått vite hovedgrunnene til moren er at hun tror:

-Jeg kommer til å gå fra min dame eller ikke klare det.

-Ikke ødelegge ungdomstiden til dama.

 

Hva faen er det for noen grunner da?

Det første moren min sa var: Oi, det var bra!

Hun har sittet og fortalt meg hvor voksen jeg er, hvor sinnsykt lett jeg kommer til å klare og ta vare på det barnet. Hvor mye hun stoler på meg.

MOren til dama sier det motsatte, selv om hun faen ikke kjenner meg.

 

Jeg kom med ett forslag til moren til dama om at vi kunne finne ett eller annet kontrakt alternativ hvor jeg bandt meg til "det og det" og bidra med X antall penger hver eneste uke/månde i X antall år om det skulle gå rett vest med forholdet vårt. (Dette var foreslått av meg tidligere i svangerskapet, så vi faktisk hadde hatt tids-rammen under kontroll), dette ble brått avslått.

 

Jeg mener på tro og ære at jeg har gjort alt jeg kan i DEN gaten der, altså uten å bruke offentlige apparater.

Men i morgen får jeg se.

Er jeg i form tar jeg bussen og står på utsiden av huset hennes når hun kommer fra skolen.

Jeg må rett og slett ta det på magefølelsen hva som er rett. Uansett blir det ikke 100% rett.

[Eremal]

Helt ærlig. Jeg tror dette er over. Jeg tror kjæresten din har bestemt seg, at hun ikke er klar for dette. At hun kar kommet fram til dette pga. morens mas er trolig. Men jeg tror ikke mormoren har hjernevasket hun helt. Hun har bare overbesvist henne om at å bli mor av en alder av 17 ikke er det smarteste som er, noe det ikke er, men det fins langt værre ting og.

 

Ang. et par ting her. At mormoren ikke vil ha "enda en skrikerunge" i huset burde ikke være et argument. Hvorfor kjæresten din med unge ikke skulle kunne flytte til dere, eller dere finner et sted å leie sammen, er for meg litt uforståelig. Hvis bekymringen er at kjæresten din skal miste et skoleår eller to, så er det bare å ta disse opp igjen, hun kan til og med ta dem gradvis som privatist, mens hun er hjemme med ungen.

 

Om 2-3 år så vil ungen sannsynligvis ha barnehageplass, og kjæresten din kan begynne å jobbe, selv i et lavtlønnet yrke, vil dere ha en inntekt lik, eller høyere enn 30-40% familier, på deres alder, med dere utgangspunkt. Evt. kan dere få enda en unge. I tillegg kan dere til nød få støtte for staten dersom familielivet blir for dyrt.

 

Men. og det er stort. Som jeg nevnte tidligere, om en av dere ikke setter ungen framst (noe kjæresten din ikke gjør atm). Vil dere få problemer. Da vil jeg noe motvillig stemme for aborten, om kjæresten din rett og slett ikke er klar for dette, så er det hennes valg. Det er hun som sitter på den største risikoen.

 

Hvis du faktisk kan tilgi henne for å drepe ungen din. Sier det at du heller ikke har så stort fokus på ungen som du burde ha. Jeg hadde ALDRI kunnet være med en kjæreste som satt morens hennes ønsker foran mine. Uansett hva som skjer nå, så vil forholdene til kjæreseten din endre seg. Hvis hun tar abort, vil sannsynligvis forholdet til morens hennes styrkes, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for deg å kunne være med kjæresten din, da hun knytter seg mer mot moren, enn mot deg, noe som er å dra forholdet i feil retning.

 

Så feil retning faktisk, at jeg gjentar det jeg skrev i forrige innlegget, hvor jeg rådet deg til å legge kjæresten din bak deg om hun velger abort. Gjør det slutt. Hvis hun tar abort fordi moren hennes ville hun skulle det er det over. Over og ut.

[Samuro]

Er jeg i form tar jeg bussen og står på utsiden av huset hennes når hun kommer fra skolen.

Ja, for all del - er du i litt dårlig form bør du helst bli hjemme og la barnet ditt dø. Det er så sykt mange ting i det du skriver som får meg til å tro at alt dette bare er en jævla spøk. Du viser INGENTING initiativ, og du er skremmende tiltaksløs. Det virker for meg mer som om dette forumet gir deg litt "avløsning", slik at du får følelsen av at du minst har "gjort noe", og dermed ikke trenger å gjøre noe in real life...

 

Men poenget har hele tiden at du må ta et valg. Du må ta konsekvensene av realiteten. Du er så tiltaksløs at det er trist å se på. Ikke vil du gifte deg, ikke vil du stå opp mot mora, det eneste du gjør er å whine på dette forumet her og klage over alle grunnene til hvorfor du ikke kan. Pissprat sier jeg bare, du gidder ikke. Det er det som er problemet. Og til de som kommer med forslag om balltre og andre kreative løsninger, jeg mener, tror dere virkelig det vil løse noe annet enn å bevise ovenfor familien til jenta at han ikke er noe å samle på? Kanskje få et opphold på vann og brød? Makan til talentløse råd har jeg aldri lest før tror jeg, hvor er vettet hen?

Jeg kan gjerne skrive under på denne delen av tråden til anonmye-Ola. Jeg er helt forbanna enig, vår venn "Fortvilet" gjør ingenting annet enn å whine.

 

Fortvilet, du er full av pissprat. Du har brukt så mye tid på dette forumet at du helt sikkert er for sein til å faktisk gjøre noe. De mest konstruktive tipsene kom helt i starten; involver barnevern og politi. Du har ikke gjort noenting. Og nå reiser du kanskje til henne om du ikke er i dårlig form? Hvor i helvete henger dette sammen med situasjonens alvorlighet hen?

 

Jeg applauderer IKKE, foreløpig har du ikke gjort noenting annet enn å søke sympati.

[Jørgen Sørheim]

MOren til dama sier det motsatte, selv om hun faen ikke kjenner meg.

 

Se det fra hennes side. Bruk fantasien og tenk deg at du blir far til en jente. Stort sett vil man alt det beste for sine barn, og at de helst skal unngå de eventuelle feilene du selv har begått. 17 år senere blir hun sammen med en tre år eldre gutt, og han får henne gravid et halvt år inn i forholdet. Du har truffet denne gutten i kanskje en time eller to i løpet av disse årene, og egentlig ikke dannet deg verken et positivt eller negativt inntrykk.

 

Så tar du med i beregningen at tenårene generelt sett er en tid hvor forhold dannes og avsluttes på løpende bånd, hvor folk tilbringer mye tid med venner, gjerne på byen, kino, ferier. Det skjer mye i slutten av tenårene, man tar valg som definerer hvordan livet ditt utvikler seg.

 

Vil du så at din datter skal sette livet på pause for en person hun har kjent i et halvt år? At kroppen hennes skal gå gjennom 9 harde måneder for en person du selv knapt kjenner? At hun må revurdere alle sine fremtidsplaner og planlegge dagene rundt barnet, og at dette gjerne er noe din familie (som morfar og mormor) må være en aktiv part av? Vil du dette, når du vet at hun kan ta abort og få et nytt barn når forholdene ligger mer til rette?

 

For øvrig håper jeg seriøst at enkelte her får 10-15 år på baken før de vurderer å tenke tanken på å få barn selv. Stirring, balltre og lynsjemobb mot mormoren.. her er det virkelig noen som har fått en solid oppdragelse, ja.

[Samuro]

Se det fra hennes side.

 

Prøver du å legitimere innestengelse, psykisk terror og aborttvang?

[Dragonforce99]

What Psilocybe said.

[Jørgen Sørheim]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg skrev tidligere i tråden at jeg syns moren til damen tok vel hardt i, og det mener jeg fortsatt.

 

Men, jeg syns gjerne folk kan prøve å se ting fra begge sider. Nå har vi bare hørt historien fra trådstarter, og folk har ofte en tendens til å viderefortelle historier slik at de selv kommer best ut. For alt vi vet kan moren ha en god grunn til å mislike trådstarter, eller i det minste se ting i ham eller datteren som gjør ham/henne uegnet som foreldre (per i dag).

 

Jeg antar moren i bunn og grunn ønsker det beste for sitt barn, men håndterer situasjonen på en særdeles dårlig måte. Det er godt mulig at jeg virker overstadig krass og negativ her, men jeg syns egentlig ikke hvem som helst skulle vært foreldre. Kravene for å bli adoptivforeldre burde være noe å gå ut ifra. Når paret ikke engang har bodd sammen og sett om de tåler hverandres tryner etter et halvt år, så ser jeg ikke helt hvordan de kan mene at de klarer å ta hånd om en unge resten av livet.

[Gjest Fortvilet]

MOren til dama sier det motsatte, selv om hun faen ikke kjenner meg.

 

Se det fra hennes side. Bruk fantasien og tenk deg at du blir far til en jente. Stort sett vil man alt det beste for sine barn, og at de helst skal unngå de eventuelle feilene du selv har begått. 17 år senere blir hun sammen med en tre år eldre gutt, og han får henne gravid et halvt år inn i forholdet. Du har truffet denne gutten i kanskje en time eller to i løpet av disse årene, og egentlig ikke dannet deg verken et positivt eller negativt inntrykk.

 

Så tar du med i beregningen at tenårene generelt sett er en tid hvor forhold dannes og avsluttes på løpende bånd, hvor folk tilbringer mye tid med venner, gjerne på byen, kino, ferier. Det skjer mye i slutten av tenårene, man tar valg som definerer hvordan livet ditt utvikler seg.

 

Vil du så at din datter skal sette livet på pause for en person hun har kjent i et halvt år? At kroppen hennes skal gå gjennom 9 harde måneder for en person du selv knapt kjenner? At hun må revurdere alle sine fremtidsplaner og planlegge dagene rundt barnet, og at dette gjerne er noe din familie (som morfar og mormor) må være en aktiv part av? Vil du dette, når du vet at hun kan ta abort og få et nytt barn når forholdene ligger mer til rette?

 

For øvrig håper jeg seriøst at enkelte her får 10-15 år på baken før de vurderer å tenke tanken på å få barn selv. Stirring, balltre og lynsjemobb mot mormoren.. her er det virkelig noen som har fått en solid oppdragelse, ja.

 

 

Jeg klarer ikke å se det fra hennes side siden hun har startet å misshandle sin egen datter.

Hvordan skal jeg klare det? En mor med litt vett i skallen hadde iallefall talket det annerledes. Hun gikk ut i arbeidslivet som 16 åring eller noe når hun var "ung", så hun har ikke særlig med kunnskap og jeg er nok redd for at hun er ganske psykisk ustabil. Kan jo nevne at hun er fra nordland, ikke det at alle fra nordland er sånn, men...

Hvis hun ikke vil at hun skal få barn, som dama selv vil.

Vil hun heller da:

-Blir HATET av sin egen datter.

-Skape depresjon og endeløse netter i tårer hos datteren.

-Skape turbulens i ett forhold som er perfekt/var perfekt.

-Gå imot alle datterens/mine øsnker.

-Datteren kommer aldri til å ha en normal ungdoms tid når hun må ha dette med seg hele tiden.

-NOEN FOLK, er faktisk mer voksene og modene når man er 17 år enn f.eks en på 30. INGEN av dere kjenner min kjære og vet derfor ikke hvordan hun er.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg VET hun hadde villet heller hatt en ungdoms-tid med en baby enn en med ville fester.

Hun er av DEN typen. FAMILIE typen.

-Tvinges til å flytte ut til sommeren på en eller annen måte.

 

Hvis en mor oppnår dette med å hjernevaske henne med DRITT minst 3 ganger om dagen, plukke på henne KONSTANT. Følge etter henne om hun prøver å ringe til meg. Nekter hun å besøke meg.

 

At du kan si til meg "prøv og se dette fra moren sin side", at du i det hele tatt har TÆL nok til å si det er for meg helt.....ubeskrivelig.

Skulle tro du ikke hadde lest ett FNUGG av det jeg har skrevet.

 

Hvis det er noen flere som vil forsvare hjernevaskende mødre og be meg se det fra dem sin side kan dem heller la vær og si noe. Det hjelper meg null og niks.

 

 

 

 

 

Når det kommer til hva jeg har gjort i dag.

Jeg har snakket med politiet som ikke hadde en dritt dem kunne gjøre.

Jeg har snakket med barnevernet som var helt LATTERLIG, en innvandrer tok telefonen... skjønte nesten ikke en DRITT av hva hun sa. Måtte legge på og ringe flere ganger for å få en norsk. Etter dette forklarte jeg situasjonen og dem sa at de måtte ha kontakt med dama og at hun måtte fortelle sin histore bla bla bla. Da sa jeg; takk for ingenting. Og la på røret.

Siden jeg VET at dama ikke har sjangs til å klare dette, det bekreftet hun senere på dagen da jeg ringte til hun.

Ble en rundt 5 timer med gråting på telefonen, før vi fant ut at hun rett og slett for ta det vekk IMOT min vilje SÅKLART, som jeg ikke kommer til å gå tilbake på.

Men jeg støtter henne, men ga henne ett ultimatum jeg er nokså sikker på er det rette:

 

Ba henne flytte sammen med meg etter sommeren.

Jeg har tatt på meg såpass mange ekstrajobber pga. barnet, og om jeg skal jobbe så mye hver dag og komme hjem til TOMT hus. Så vet jeg ikke om jeg klarer mer.

Hvis jeg skal klare den smerten og sorgen, så må jeg ha henne til og hjelpe meg igjennom det. Koste hva det koste vil for hennes del. Om hun får søkt skole her så sent eller om hun må ta friår.

Hvis jeg virkelig ikke betyr så mye for henne at hun ikke gjør HVA som helst for å støtte meg som har gitt 190% av meg selv, så klarer jeg ikke mer.

Vet ikke hvordan det er med skolebytte og sånn så sent!

Så hvis noen streifere vet det hadde det vært flott om dere kunne kommet med noe kanskje jeg kunne ha hjulpet henne med.

 

Det er mulig de fleste synes jeg er dum som tilgir henne for å "drepe" barnet mitt.

Men jeg er en slik person som ikke vil noen folk NOE som helst vondt. Om jeg kan ta det vonde selv, så vil jeg heller det.

Hvis jeg gjør det slutt med henne nå ville det vært utrolig mye på en gang for henne, og jeg har ikke peiling på hvordan hun hadde reagert.

Dessuten Elsker jeg henne, og jeg hadde ikke klart det. Selv om hun har indirekte tatt ett barn ifra meg.

 

Men som sagt, om jeg må stå alene med denne sorgen og all jobben og tomt hus i 1 år, da tror jeg ikke jeg har så mye valg.

[Samuro]

Det er godt mulig at jeg virker overstadig krass og negativ her, men jeg syns egentlig ikke hvem som helst skulle vært foreldre. Kravene for å bli adoptivforeldre burde være noe å gå ut ifra. Når paret ikke engang har bodd sammen og sett om de tåler hverandres tryner etter et halvt år, så ser jeg ikke helt hvordan de kan mene at de klarer å ta hånd om en unge resten av livet.

DETTE signerer jeg glatt på! Men jeg er fremdeles uenig i abortpolitikken i Norge, så da står vi der...

[Inverno]

er du sikker på at dama di ikke kan gjøre noe? eller er hun bare for redd til å gjøre noe? det jeg mener er om hun ikke har noe hun skulle ha sagt om aborten.. skulle da tro at om hun sier nei så blir det ingen abort.. tror hun kan gjøre mer enn hun er klar over, hun må bare stå imot presset fra moren... være modig, gjøre den rette tingen o.l.. og det er nå din jobb å finne ut om hun har all eller ingen makt, og støtte og hjelpe henne..

[kottila]

Du skulle fått moren din til å ta en samtale med hennes mor. Det at du har en mor som er villig til å støtte opp om deg og prosjektet, kan bare virke positivt, tilogmed for en psykotisk dame.

[Samuro]

Du skulle fått moren din til å ta en samtale med hennes mor. Det at du har en mor som er villig til å støtte opp om deg og prosjektet, kan bare virke positivt, tilogmed for en psykotisk dame.

Tror ikke han er villig til å gjøre det..

 

Mitt sterkeste inntrykk er at han egentlig ikke ønsker å gjøre noe som helst, tror helst han ikke ønsker barnet. Hans tiltaksløshet vitner om dette. Forumet er kanskje bare et sted å få ut litt frustrasjon og støtte for ham...

[MFluffy]

Du skulle fått moren din til å ta en samtale med hennes mor. Det at du har en mor som er villig til å støtte opp om deg og prosjektet, kan bare virke positivt, tilogmed for en psykotisk dame.

Tror ikke han er villig til å gjøre det..

 

Mitt sterkeste inntrykk er at han egentlig ikke ønsker å gjøre noe som helst, tror helst han ikke ønsker barnet. Hans tiltaksløshet vitner om dette. Forumet er kanskje bare et sted å få ut litt frustrasjon og støtte for ham...

 

Var det ikke sånn at han og moren hans snakket med moren til kjæresten, og endte opp med at moren hans ble kalt en idiot. I så fall er ganske håpløst å prøve flere ganger, særlig når hun blokkerer ut alt tror at alt hun sier og mener er rett. Vet hvordan sånne personer er, fordi jeg selv måtte leve med en sånn person i 2 år før jeg fikk nok.

 

Det med at trådstarteren ventet så lenge med å gjøre noe er helt idiotisk. Han skulle ha gjort noe mye tidligere, i stede for å sitte og skrive hvor vanskelig det er. Vil man ha noe så sterkt, så gjør man alt for å få det/beholde det.

Endret 27. mai 2008 av Septimus

[pretensiøselns]

Til trådstarter:

 

 

Tror dere gjorde det rette valget oppi det hele. Å få et barn i dette kaoset som i følge deg ikke begrenser seg til kun problemstillingen rundt graviditeten i seg selv ville ikke vært en bra start på en verdig oppvekst.

 

Håper dere klarer å komme over dette med tiden til hjelp, tid til å pleie forholdet dere mellom og skape stabilitet. Det fortjener dere.

 

Lykke til!

[kottila]

Du skulle fått moren din til å ta en samtale med hennes mor. Det at du har en mor som er villig til å støtte opp om deg og prosjektet, kan bare virke positivt, tilogmed for en psykotisk dame.

Tror ikke han er villig til å gjøre det..

 

Mitt sterkeste inntrykk er at han egentlig ikke ønsker å gjøre noe som helst, tror helst han ikke ønsker barnet. Hans tiltaksløshet vitner om dette. Forumet er kanskje bare et sted å få ut litt frustrasjon og støtte for ham...

 

Var det ikke sånn at han og moren hans snakket med moren til kjæresten, og endte opp med at moren hans ble kalt en idiot. I så fall er ganske håpløst å prøve flere ganger, særlig når hun blokkerer ut alt tror at alt hun sier og mener er rett. Vet hvordan sånne personer er, fordi jeg selv måtte leve med en sånn person i 2 år før jeg fikk nok.

 

Den gravides mor sa til trådstarter at moren hans var en idiot, da han sa at hans mor hadde tro på ham.

[Raijin]

Dude, kom deg videre, nyt ungdomstiden og skaff saa mange barn du vil seinere.

Ja, de fleste foreldre foretrekker at barna deres hater dem, men har det bra, enn at barna elsker dem, men har det daarlig.

 

Aa faa et barn naar man er 17 aar er bare dumt.

 

Siden du selv ikke har gjort saa veldig mye har du ogsaa innsett dette.

[Dragonforce99]

Lykke til med dama

[Ceburger]

Det er mulig de fleste synes jeg er dum som tilgir henne for å "drepe" barnet mitt.

Men jeg er en slik person som ikke vil noen folk NOE som helst vondt. Om jeg kan ta det vonde selv, så vil jeg heller det.

Hvis jeg gjør det slutt med henne nå ville det vært utrolig mye på en gang for henne, og jeg har ikke peiling på hvordan hun hadde reagert.

Dessuten Elsker jeg henne, og jeg hadde ikke klart det. Selv om hun har indirekte tatt ett barn ifra meg.

 

Du kan ikke seriøst mene at å ta en abort innenfor aborttiden er ekvivalent med å drepe et barn ? Det potensielle barnet ditt har ingen følelser eller personlighet eller egentlig ett liv før det blir født og vertfall ikke før abortids-grensen er nådd. Ikke for å såre deg eller noe men det er jo fakta.

 

Prøv å flytt sammen med damen, hvis forholdet deres overlever og blir stabilt så kan dere da hvis dere absolutt har lyst på barn i ungdommen få barn når dere bor sammen og damen er 18 år og moren ikke har noe hun skulle sagt. Ved å "drepe" det barnet ved abort så er det plass for ett nytt ett når/hvis dere har kontroll om en liten stund og har fått et stabilt forhold i samme hjem. Tror ett sånt barn vil få en mye bedre oppvekst en det som er underveis nå. Lykke til med forholdet ditt vertfall.