Ung gravid, SINNSYK mor

[Eremal]

Jeg ville tatt dette opp med rådgiver på skolen, sett at hun går på skolen. Dersom moren hennes holder henne hjemme fra skolen er dette klart en barnevernssak. Dersom hun ikke går på skole burde hun besøke sosialkontoret og ta det opp med en saksbehandler der. Nå ser jeg ta hun skal til legen idag. Legen vil sannsynligvis vise henne videre til en sosialarbeider, men legen en del makt overfor mormoren, og dersom det er akutt kan han ordne det slik at hun ikke vil trenge å reise hjem igjen (dog det er ganske drastisk og det skal være fare for liv og helse).

 

Det folk mente med giftemål her, er at da kan du overta myndigheten for henne, istedenfor moren, slik at hun kan bo hos deg. Hvis hun får barnet er også giftemål eller hvertfall samboerkontrakt ganske smart, da barna hennes vil arve hennes eiendeler dersom hun skulle dø (hvis du tenker på det som uaktuelt kan jeg feks. minne om campingvognulykka i rogaland igår), og du må gå via overformynderiet (mormoren/sosial etat) for å selge/bruke det som tidligere var ansett som felles eiendeler.

 

Jeg forstår morens frustrasjon i denne saken, men hun lar det gå over grensen. Noe jeg syntes er viktig her er at kjæresten din får bestemme. Ikke du, og ikke moren hennes. Aller helst burde ingen av dere si noe hvis hun ikke spør. Men slik jeg ser det har hun et vanskelig valg. Deg, eller moren. Et forhold mellom dere ville neppe fungere dersom hun velger å ta abort.

 

Personlig ville jeg valgt ungen. Det vanskelig, men langt fra umulig å oppdra et barn i norge, selv alene uten inntekt. Ja det kan ødelegge et liv, men det skaper et annet. Forhåpentligvis vil også mormoren roe seg etter en evt. barnefødsel, hvis hun fortsetter å ville at kjæresten din skal ta abort etter at barnet er født, er hun jo strengt tatt en morder.

 

Min mor var 18 da hun fikk min søster. Hun var riktignok 2 dager fra å bli 19, mens min far var 23 og i 7-15 jobb. Mormoren min var visstnok helt hysterisk, dog kanskje ikke fullt så galen som i dette tilfellet. Nå er foreldrene mine skilt, men de var sammen til meg og min søster begge var godt inn i barneskolen (5. og 7. klasse). Selv om det er svært subjektiv, vil jeg påstå at det er få som har hatt en like grei oppvekst som oss.

 

Men en ting som er viktig for at dette skal kunne fungere, er at dere begge får tenke, og noe som er ENDA viktigere er at dere begge tenker på ungen(e). Drit i moren som er helt psykotisk, ignorer henne helt. Hvis kjæresten din virkelig veier det som kommer ut av munnen på moren hennes, så vil hun allerede ha satt seg selv foran ungen, og det vil gå utover både deg og ungen. Alle kan få gi et barn en oppvekst så lenge de prioriterer barnet øverst.

 

Det er viktig at du selv tenker gjennom dette kritisk, reflektert og ikke minst selvkritisk. For dersom du ikke jobber og støtter familien (les: ungen) fullt ut, vil oppveksten til ungen(e) bli amputert. Dette er arven. Dette er det du vil bli husket for. Hvordan ungene dine er og har det vil alltid bli tatt i betrakning i en vurdering om deg som person.

 

Btw. Depresjoner og angst er helt vanlig idet du blir voksen og ser på deg selv fra et kritisk ståsted. Jeg vil faktisk påstå at det nærmest er obligatorisk å nå en viss depresjon når du ser på deg selv kritisk, fordi du ser hvor idiot du er. Dersom du ikke ser det, så er du ikke kritisk nok og, iflg. meg, er du heller ikke voksen nok til å gi barn en god nok oppvekst.

Endret 26. mai 2008 av Eremal

[Pivotal]

Uff, høres ut som en grusom situasjon. Jeg hadde iallefall gjort alt jeg kunne for å stoppe mora. Politi og barneværn burde absolutt blitt dratt inn i saken. Selv om man ikke er myndig så har man rettigheter. Hun har ikke mulighet til å få hjelp/støtte fra noen andre familiemedlemmer?

 

Og ja, det er ikke lett å få barn når man er så ung, eller å være alenemor for den saks skyld. Men det er fult mulig så lenge viljen og instillingen er der. Jeg og søstra mi har blitt hovedsaklig oppdratt av alenemor og det har gått bare bra med oss selv om vi har hatt ADHD begge to og vært mildt sagt problembarn

Endret 26. mai 2008 av jcr.nan

[Samuro]

Det har blitt postet mye rart i dette innlegget her...

 

For det første syns jeg det var rart at poststarter ikke kom med noen form for "Ja det kan jeg gjøre" i løpet av de 10-15 første tilbakemeldingene. Han har generelt vært veldig innstilt på at han ikke kan få gjort så mye uansett. Og hvis han faktisk er 20-21, som han sier, bør han være litt mer ressurssterk enn som så i denne situasjonen som går såpass langt ut over hva mennesker skal tillate seg å gjøre med datteren sin.

 

Å nærmest kidnappe din kjære vil føre til et utrolig mas, så det bør du absolutt ikke gjøre. Men du bør så absolutt ta med deg en voksen opp til din kjære slik at dere får kommet på talefot med hennes mor. Så kan dere evt diskutere hva dere skal gjøre om hun virker så panisk og syk når dere faktisk møter henne fjes til fjes. Og med en voksen til stede som ikke er så involvert som du er så står dere mye sterkere om dere faktisk må gå rettens/barnevernets vei. Anbefaler kanskje å ha en båndopptaker skjult på kroppen som dokumentasjon.

 

Da må dere for all del unngå å bli hysteriske selv!

 

Dersom det ikke er et alternativ å reise opp (noe jeg finner ekstremt merkelig med tanke på situasjonens alvorlighetsgrad), bør du ta kontakt med barnevernet direkte, eventuelt politiet - for uansett myndighetsgrad så er denne typen frihetsberøvelse ulovlig og utrolig usunt for den ufødte babyen.

 

Slutt å sutre, og faktisk gjør noe - det er det eneste som hjelper!

[Gjest Fortvilet]

Det gikk som det måtte. Utskrapning på onsdag.

Jeg får ikke lov av dama til å blande politi eller barnevern inn i det. Da kom hun aldri til å tilgi meg tydeligvis.

Føler meg så forbanna hjelpeløs! Får ikke lov til å ringe moren hennes heller, for da kommer morra bare til å kjefte hun ENDA mer ut.

Til dere som sier jeg skal kidnappe ect. det har jeg rett og slett ikke mulighet til, dama nekter å være med på alt.

Virker som hun har gitt opp, så da blir det utrolig vansklig situasjon for meg!

 

Har 1 dag til på meg, før ett barn forsvinner.

 

JÆVLA URETTFERDIG VERDEN!

 

Har faktisk vært inne på tanken og SLÅ fysisk litt VETT inn i den forbanna morra, men det hadde bare gort vondt værre er jeg redd. Men tro meg, blir dette gjennomført vil hun kjenne det en dag.

[kanonkent]

Det virker på meg som om dama egentlig ikke vil ha ungen. Når hun gir etter for moren sitt press, og velger å "fjerne" sin sønn/datter, da tror jeg ikke hun egentlig ville ha ungen. Nå skal det sies at det presset fra moren var ganske umenneskelig. Men alikevel.

[Inverno]

virker mer som om kjæresten er redd for mora og hva hun kommer til å gjøre visst de blander inn politi o.l.

men om du ikke gjør det er vel egentlig slaget tapt allerede.. forholdet hennes til mora kommer aldri til å bli det samme uansett.. jeg sier kjør på med både politi og barnevern, og om hun virkelig har lyst på barnet kommer hun til å takke deg senere..

Endret 26. mai 2008 av Inverno

[Samuro]

Jeg får ikke lov av dama til å blande politi eller barnevern inn i det.

Dersom du ikke tilkaller politi eller barnevern er du like skyldig selv...

[Eremal]

Jeg sier drit i dama og mora. De får ha de så godt. Jeg hadde bedt hu drite og dra med mindre hu valgte å ha ungen. Slik jeg ser det har de drept din unge, sett at du var klar for å ha den ungen.

[Samuro]

Jeg sier drit i dama og mora. De får ha de så godt. Jeg hadde bedt hu drite og dra med mindre hu valgte å ha ungen. Slik jeg ser det har de drept din unge, sett at du var klar for å ha den ungen.

Er enig. Er nettopp dette som er grunnen til at jeg syns det er så forbanna håpløst at jenter alene kan bestemme seg for å abortere i Norge.

 

Har faktisk trodde dette ville skje hele tiden - for du virket ikke som om du kom til å gjøre noe uansett hva vi sa..

Endret 26. mai 2008 av Samuro

[Erasus]

Støtter det de to over meg skrev nettopp. Dette er ditt barn, jeg ville ha slåss til siste liten for at ikke de tar livet av h*n.

Endret 26. mai 2008 av Erasus

[Dragonforce99]

Barnet er ikkje ferdigskapt enno, dvs det lever ikkje. Eg trur dama di om mogleg har skjønt kva for slags store konsekvensar som venta ho dersom ho skullefått barnet. Du har eigentleg ikkje så mykje å seie, det er ho som har skapningen i magen. Og korleis kom de fram til at de skulle få barnet? I moderne Noreg, der vi har mange mogligheiter for prevansjon og teknikker for svangerskapsbrot?

 

Ja, pluss at ho er redd for mora sjølsagt.

Endret 26. mai 2008 av Great Aftabeh

[bruker234]

sant det, hun tar fra deg et BARN, ikke en drops-pakke!

[Dragonforce99]

Eller du tar frå ho dei beste åra av sitt liv på å sitte heime og passe unge.

[Erasus]

Barnet er ikkje ferdigskapt enno, dvs det lever ikkje. Eg trur dama di om mogleg har skjønt kva for slags store konsekvensar som venta ho dersom ho skullefått barnet. Du har eigentleg ikkje så mykje å seie, det er ho som har skapningen i magen. Og korleis kom de fram til at de skulle få barnet? I moderne Noreg, der vi har mange mogligheiter for prevansjon og teknikker for svangerskapsbrot?

 

Ja, pluss at ho er redd for mora sjølsagt.

 

Ikke kom med slikt pisspreik er du snill. Greit det ikke er et ferdigskapt unge ennå, men det er jo ikke en klump med dritt hun bærer på i magen, "egget er lagt" ergo er det allerede liv som holder på å utvikle seg, uansett hvordan man vrir på det, eneste man kan debattere er hvor langt en må være på vei før det er et foster/barn.

 

Han er i sin fulle rett til å slåss for at barnet skal bli født hvis det er det han ønsker, dessuten så er det sannsynligvis moren som er grunnen til at dama hans vil nå ta abort. Han sa jo selv at hun har hjernevaska datteren sin og tvinger hun så og si til å ta abort. Om dette var dama sin avgjørelse å ta abort fra starten av uten påvirkning, så er det en ting, men siden dette er et ultimatum som kommer fra andre hold, så er det unfuckingacceptable.

 

Trådstarter, forsøk å få hjelp fra familien din og resterende medlemmene av familien til dama for å få banka litt vett inn i huet på den syke morra hennes. Ikke gi opp.

Endret 26. mai 2008 av Erasus

[Inverno]

er enig med Erasus, og i tillegg tror jeg at dama ikke har lyst å være ansvarlig for besluttelsen om å blande inn politi, derfor sa hun at du ikke skulle gjøre det.. om du gjør det på eget ansvar og initiativ blir det noe annet tror jeg... det er om hun virkelig har lyst på barnet.. men det vet du mye bedre enn meg...

Endret 26. mai 2008 av Inverno

[pOOf]

Gjør noe før det er for sent sier bare jeg!

[Pivotal]

Jeg ville gjort noe alikavel. En ide kan jo være å ringe til sykehuset og forklare at denne jenta blir presset til å gjøre det og at det ikke er frivillig fra hennes side. Tror ikke de har lov til å gjøre det i såfall.

 

Enten det eller kontaktet barnevern/politi samme driten.

 

Erasus: Det er mange som mener at abort er helt uproblematisk og det er ikke pisspreik selv om du er uenig i det, det er bare forskjellige synspunkter.

[Iguil]

Kan komme med oppdatering etter legetime på mandag, hvor hun har tenkt til å spørre legen om råd til hva hun kan gjøre. Men om moren hennes faktisk kommer til å klare å TVINGE henne til å ta abort, smeller det.

 

Det gikk som det måtte. Utskrapning på onsdag.

Jeg får ikke lov av dama til å blande politi eller barnevern inn i det. Da kom hun aldri til å tilgi meg tydeligvis.

Føler meg så forbanna hjelpeløs! Får ikke lov til å ringe moren hennes heller, for da kommer morra bare til å kjefte hun ENDA mer ut.

Til dere som sier jeg skal kidnappe ect. det har jeg rett og slett ikke mulighet til, dama nekter å være med på alt.

Virker som hun har gitt opp, så da blir det utrolig vansklig situasjon for meg!

 

Har 1 dag til på meg, før ett barn forsvinner.

 

JÆVLA URETTFERDIG VERDEN!

 

Har faktisk vært inne på tanken og SLÅ fysisk litt VETT inn i den forbanna morra, men det hadde bare gort vondt værre er jeg redd. Men tro meg, blir dette gjennomført vil hun kjenne det en dag.

 

Altså, unnskyld at jeg sier det, men det virker som om det du sier bare er rimelig tomme ord. Det er godt mulig jeg tar feil, men jeg vil tro at moren aldri vil få "kjenne" noe som helst fra deg om hun får gjennom abort.

 

Du har fått forslag alt fra å sende melding til barnevernet til å kidnappe, og det høres ekstremt ut, men det er det egentlig ikke. Det er hjelp til selvhjelp. Som en eller annen sa litt oppi her; hvis "dama" ikke ønsker å bli med på noe anmeldelse så kan du rett og slett bare gi faen i hva hun sier, gitt at du faktisk er sikker på at hun innerst inne vil ha dette barnet selv, for da vil hun tilgi/takke deg i ettertid. Slik psykisk terror er faktisk straffbart, samme med det å bli tvunget til noe mot sin vilje.

 

Kunne sikkert ha skrevet masse mer, men budskapet er egentlig relativt enkelt:

Hold kjeft og gå og gjør noe!

 

Eller du kan gi faen og dermed aksepter aborten, i så fall har du ingenting å klage over i ettertid!!

 

Du er ikke så hjelpeløs/har så lite du skulle ha sagt som du tror/fremstiller.

 

--

Det er ikke for å være slem, eller moralisere eller noe. Jeg vet bare at du (og forsåvidt også damen) kommer til å angre så sinnsykt i ettertid, spesielt hvis du/dere ikke gjør en dritt nå.

 

Jeg vet at du sliter litt med å skulle anmelde moren til damen din eller lignende, sannsynligvis føler du at du går utover ditt myndighetsområde, at du egentlig ikke har noe med det som skjer i det huset, men ta i mot et råd og glem akkurat den tanken nå.

Endret 26. mai 2008 av Iguil

[Camper_killer]

Hvis du bor i Oslo området kan jeg godt lånde deg et balltre hvis du trenger det...

 

Noen må da for helvete gjøre noe! Skjønner åssen du føler det, men nå må du for en gang skyld tenke på deg selv. Dama di har blitt hjernevaska, og du får ikke noe vett inn i huet hennes før du har dratt hu vekk fra kløra til moren.

Endret 26. mai 2008 av Camper_killer

[Gjest Fortvilet]

Går dama ifra meg om jeg gjør noe sånt kommer jeg til å være så forbanna langt nede i kjelleren at jeg vet ikke hva som skjer.

Er MOREN hennes som er årsaken til ALT.

 

Noen som har døgnåpent telefon nummer ect. jeg kan få hjelp på? Fort.