Ung gravid, SINNSYK mor

[The Lulz]

Dette er det sjukeste jeg noen gang har lest her. Anmeld den horemorra NÅ

[Gjest Guest_Ola_*]

Jeg synes egentlig du er ganske uansvarlig som ikke har brukt prevansjon når du har vært sammen med henne. Ja, kanskje er morens skritt ganske drastisk, men hva er egentlig alternativet? At hun blir mamma som 17 åring og ikke kan få ta skoler osv fordi hun må passe på barnet? Dere sier dere bor 5 timer unna hverandre, hva er oddsen på at det forholdes skal vare? Jeg mener, alvorlig talt. Jeg kjenner til flere unge alenemødre som må gå på sosialen fordi de ikke får endene til å strekke til, er det noe du unner henne? Greit nok at du gjerne vil ha barn, men hva med barnet, bør ikke de ha to foreldre når de vokser opp?

 

Dersom du virkelig mener dette så greit nok, da bør du faktisk fri til henne og gifte deg med henne. Hvis ikke bør du være ansvarlig nok til å støtte moren i dette, selv om du kanskje "vil bli far". Dersom du ikke føler deg klar for giftemål bør du spørre deg hvorfor, er det fordi du ønsker å fly fra deg først så bør dere vente med barn.

 

Mitt råd er derfor at enten så bestemmer du deg for å gifte deg med henne eller så støtter du henne i aborten og heller prøver igjen senere dersom forholdet skulle vare. Da viser du deg i allefall å være mann nok til å ta ansvar for det du har gjort.

[Jørgen Sørheim]

Greit nok at måten moren går frem er litt vel ekstremt, men jeg må si at jeg skjønner hvorfor. Det er jenten som sitter igjen med ungen om ting skjærer seg mellom mor og far. Hun sitter igjen hjemme når venner og venninner går ut på byen, reiser og tar videre utdanning etter videregående.

 

Nå er nok jeg litt mindre positiv enn folk flest, men seriøst, er det noen som tror at et sånt forhold mellom to ungdommer vil funke? 5 timers kjøring mellom dem, begge bor hjemme hos foreldrene, én part uten fast inntekt, et halvt års "forhold" (litt forskjell på å bo sammen i et halvt år og å møtes annenhver helg). Jeg hadde ikke satt penger på at forholdet hadde holdt særlig lenge, og når en unge så kommer inn i bildet.. absolutt ikke.

 

Det er greit nok å være optimistisk og håpe på at ting vil ordne seg, men vær litt realistisk. Med mindre dere skal snylte på foreldrene deres, skal dere ha lønn nok til husleie og utgifter, mat, bleier, uforutsette legebesøk og hundrevis av andre småting.

 

Edit: makan, to pessimister på rad.

Endret 24. mai 2008 av psilocybe

[Inverno]

vil ikke si at det å tvinge noen til å ta abort er å ta ansvar.. om han frir kommer mora til å gå berserk.. mora har så å si stjålet 90K som dattera har tjent opp i løpet av årene, er det dette som er å ta ansvar?

 

jeg kan være enig i at jeg skjønner reaksjonen til mora, men jeg skjønner ikke oppførselen..

visst dere virkelig har lyst på denne ungen må du gjøre noe... eller angre resten av livet..

[pretensiøselns]

Nå fikk jeg litt ekkel følelse her.. For mora mi var 17 da hun ble gravid med meg, og faren min var 20. Muttern gikk på skole og fattern jobba.

 

Men heldigvis så var ikke bestemor sinnsyk. Selv om jeg syntes det er litt synd at muttern ikke fikk gå ferdig videregående pga meg så er jeg utrolig glad for å ha en mor som ikke er mer enn 18 år eldre enn meg selv. Lett å forholde seg til.

 

Men altså, den situasjonen her må dere gjøre noe med. Du kan ikke la mora hennes bestemme over det livet som dere har lagd, selv om mora hennes er bekymra for henne så er jo det her helt bak mål! Gjør alt som står i din makt sier jeg.

 

Og jeg ble født med kopperspiral. Det gjør ikke at jeg unner foreldrene mine situasjonen de havnet i på grunn av meg. Det var deres valg å få meg, men ideelt sett synes jeg vil jeg se på abort som et bedre alternativ i lys av den situsjonen de var i, og fremdeles er i på grunn av meg.

 

Til trådstarter vil jeg si at du kanskje bør tenke på hvilken situasjon ungen vil få hvis den skal vokse opp i den allerede vanskelige situasjonen med ei bestemor på toppen av det hele som prøver å stikke kjepper i hjulene. Vil dere to (med støtte fra din familie?) klare å gi barnet en verdig oppvekst?

 

Jeg forstår at det er vanskelig å tenke på et alternativ der svigermor får det som hun vil (av prinsippielle grunner?), men la ikke et barn komme til verden uten at du kan gå god for at det vil ha det bra.

 

Lykke til uansett hva dere velger. Er ikke alltid rettferdigheten får seire, men det er opp til en enkelt hva man gjør av situasjonen man er i og kanskje bare innse at enkelte ting er det ikke noe å gjøre noe med.

[morningstar665]

Rent juridisk mener jeg at hun kan bestemme selv om hun vil beholde barnet eller ikke. Og jeg vil kanskje sjekket opp det med frihetsberøvelse, om mora hennes har brutt noe der. Slik du fremstiller saken virker det som mora hennes har berøvet en god del av friheten hennes.

 

Hvis ho ikke greier å komme til fornuft, gå rettens vei.

[Gjest FOrtvilet]

Til dere som klager over at vi ikke brukte prevensjon ect. SPIST ER SPIST, nå er situasjonen blitt som den er blitt.

Nå har vi da kommet frem til at vi kan klare og beholde dette barnet som ville kommet en gang i Desember.

Hun er ferdig med videregående skole i tillegg nå til høsten, og skulle vært ute i lærling.

ETT friår begynner å bli ganske normalt å ta.

Min mor opplevde at min far gikk fra henne rett før fødselen, og hun er KJEMPE positiv.

Jeg har tatt på meg mye jobb neste år, og har oppspart rundt 45.000 som skal brukes, + dama sine 35.000 oppsparte konf. penger.

 

Det at du sier at jeg må gifte meg med henne eller ta abort er noe av det mest latterlige jeg har hørt. hvis jeg vil gå ifra hun så er det ikke VANSKLIG å skille seg. Og det koster MYE og gifte seg, i TILLEGG til at moren bare ville klikket ENDA mer.

Jeg har mange venner som har fått barn før dem runner 19-20 og ingen av dem har noen gang hatt noe alvorlige problemer med det. Kjenner til og med en jente på 19 år som har TO fordi hun synes det var så fint å ha barn.

 

Kan komme med oppdatering etter legetime på mandag, hvor hun har tenkt til å spørre legen om råd til hva hun kan gjøre. Men om moren hennes faktisk kommer til å klare å TVINGE henne til å ta abort, smeller det.

[Timeo]

Hun er jo ingen mor! Men noen folk er

Problemet er at om jeg ikke får gjort noe så kommer hun til å ta abort. Det er MITT forbanna barn også, men jeg har liksom INGEN ting jeg skulle ha sagt i dette føler jeg.

Sitter og rister konstant i stolen.

 

Men for helvete mann! Denne mora tar jo i fra deg din framtidlige sønn/datter! Du må få stoppet aborten, omså du må gå fysisk til verks.

 

Jeg kjenner jeg blir mektig forbannet her jeg sitter. ARG!

 

Sier det samme. Er på tide å være en mann nå. Er ingen her som kan gjøre noe med dette, bare du selv.

[Gjest Guest_Ola_*]

Til dere som klager over at vi ikke brukte prevensjon ect. SPIST ER SPIST, nå er situasjonen blitt som den er blitt.

Nå har vi da kommet frem til at vi kan klare og beholde dette barnet som ville kommet en gang i Desember.

Hun er ferdig med videregående skole i tillegg nå til høsten, og skulle vært ute i lærling.

ETT friår begynner å bli ganske normalt å ta.

Min mor opplevde at min far gikk fra henne rett før fødselen, og hun er KJEMPE positiv.

Jeg har tatt på meg mye jobb neste år, og har oppspart rundt 45.000 som skal brukes, + dama sine 35.000 oppsparte konf. penger.

 

Det at du sier at jeg må gifte meg med henne eller ta abort er noe av det mest latterlige jeg har hørt. hvis jeg vil gå ifra hun så er det ikke VANSKLIG å skille seg. Og det koster MYE og gifte seg, i TILLEGG til at moren bare ville klikket ENDA mer.

Jeg har mange venner som har fått barn før dem runner 19-20 og ingen av dem har noen gang hatt noe alvorlige problemer med det. Kjenner til og med en jente på 19 år som har TO fordi hun synes det var så fint å ha barn.

 

Kan komme med oppdatering etter legetime på mandag, hvor hun har tenkt til å spørre legen om råd til hva hun kan gjøre. Men om moren hennes faktisk kommer til å klare å TVINGE henne til å ta abort, smeller det.

 

Hør her. Du kom til det forumet for å få andre synspunkter på dette her. Jeg ser av innlegget ditt at du synes de andre synspunktene er urettferdige, fordi vi ikke forstår deg. Nei, buhu. Dersom du ønsker en skulder å gråte på og sympati så er ikke dette det rette stedet. Jeg står fast ved det jeg skrev tidligere, skal du først bli far bør du begynne å ta ansvar også. Ja, gjort er gjort, men måten du legger det frem på så kan det nesten virke som at du ikke har ansvar for fortiden. Skjerp deg.

 

Regner med at du kjører på med den ungen uansett, fordi det passer deg best. Men husk i tilfelle på at den ungen faktisk engang skal vokse opp og må ta konsekvensen for deres uansvarlighet. Dessuten holder 80.000,- mer enn nok til bryllup, og en tur ned på rådhuset og en vielsesattest koster uansett ikke så mye. Poenget er at ved å gjøre det viser du at du mener noe med det, hvis ikke, vel da synes jeg alvorlig talt at du burde skamme deg.

[WakeMe]

Regner med at du kjører på med den ungen uansett, fordi det passer deg best. Men husk i tilfelle på at den ungen faktisk engang skal vokse opp og må ta konsekvensen for deres uansvarlighet. Dessuten holder 80.000,- mer enn nok til bryllup, og en tur ned på rådhuset og en vielsesattest koster uansett ikke så mye. Poenget er at ved å gjøre det viser du at du mener noe med det, hvis ikke, vel da synes jeg alvorlig talt at du burde skamme deg.

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest på dette forumet. Man må ikke gifte seg når man får barn. Hva vet du om dette er det beste for dem? Og du sier han burde skamme seg? Herregud, mann!! Ingen liker bedrevitere, og jeg syns ærlig talt du burde holde deg unna denne tråden. Er det noen som burde skamme seg her, er det deg.

Endret 24. mai 2008 av WakeMe

[Snublefot]

Hadde du gjort min 17 år gamle datter gravid så hadde jeg nok vært litt "sinnsyk" selv en god stund. Jeg hadde heller neppe brydd meg enormt om dine og din mors behovd og ønsker angående saken. Først og fremst hadde jeg brydd meg om hva datteren min hadde ønsket og hva som var best for henne.

[Gjest Bruker-95147]

Jenta kunne jo dra på en uventet lengre sommerferie som overstiger abortgrensen.

[pOOf]

Har du vurdert om du og kanskje moren din også skulle avtale og snakke med mora til denne jenta? Uten og skjelle henne ut! Men faktisk fortelle om planene deres fremover, og at dere tar dette seriøst.

 

Det er sant at du må ta ansvar for dette. Det må dere begge to. Men i og med at hun er 17, så har forsatt moren noe hun skulle ha sagt. Selv om det virker som hun har gått litt vel langt.

 

Det verste du kan gjøre er vel og "kidnappe" og ta henne med en eller annen plass, slik som noen foreslår i denne tråden. Og politiet synest jeg virker og dra saken litt langt. Mora vil tydeligvis bare det beste for jenta, og det er ikke og bryte loven på noen måte.

 

Har du kontakt med dama di på noen måte? Msn eller telefon f.eks? Få henne til og snakke med legen på mandag. Kanskje han også kan snakke med moren. For dere er såpass gamle at deres mening også burde telle her. Hvis dere er seriøse og virkelig vil det, kan det barnet vokse opp og ha det bra. Det er ikke alder på foreldrene, eller materielle ting som er viktigest. Det viktige er og oppdra det barnet på en måte som er best for det. Og om dere skulle gå fra hverandre må dere være voksne nok til å kunne samarbeide slik at barnet kan ha kontakt med dere begge!

[Snublefot]

Jeg ville ikke gått på "angrip" siden her. Jenten er ikke myndig og i fra morens ståsted så har du vært med å gjort barnet hennes gravid. Det er ikke du som stiller kravene her tror jeg. Så vær litt smart og moden i stedet.

[Dragonforce99]

Jeg forstår "mormora" ganske godt. Ser ikkje ut til at forhaldet er av det lovande slaget, uansett kor glade de er i hverandre nå. Et ganske sannsynlig scenario om barnet blir født er at de etterkvart slår opp og at ho blir sittande att med barn og 0 kroner, 0 (tid til) utdanning og derfor 0 moglegheit/tid for jobb. MAO det er ho som har alt å tape ved eit brudd, mens du eigentleg er ganske trygg.

 

(Ved eit giftemål vil derfor ho vere økonimsk trygg)

Endret 24. mai 2008 av Great Aftabeh

[Timeo]

Jeg forstår "mormora" ganske godt. Ser ikkje ut til at forhaldet er av det lovande slaget, uansett kor glade de er i hverandre nå. Et ganske sannsynlig scenario om barnet blir født er at de etterkvart slår opp og at ho blir sittande att med barn og 0 kroner, 0 (tid til) utdanning og derfor 0 moglegheit/tid for jobb. MAO det er ho som har alt å tape ved eit brudd, mens du eigentleg er ganske trygg.

 

(Ved eit giftemål vil derfor ho vere økonimsk trygg)

 

Hvis de skulle slå opp har hun likevel rett på bidrag fra han. Hun får også 1000kr mnd i barnetrygd, utenom engangsstønaden på 30000 (eller noe) rett før fødselen. Og det er også bidrag og ytelser i øst og vest dersom man søker om dette. Samboeren min får f.eks. dekket full barnehageplass til ungen vår fra aetat. Så hvis hun jenten som har blitt gravid skulle bli sittende alene med ungen så har hun likevel et tilfredstillende beløp penger å forholde seg til. Dette med økonomi er altså ikke noe å bekymre seg for å velferdsstaten vår.

 

Ett giftermål får man ta når man føler at man er villig til å leve resten av livet med hverandre.

Endret 24. mai 2008 av Bellicus

[kanonkent]

Jeg synes egentlig du er ganske uansvarlig som ikke har brukt prevansjon når du har vært sammen med henne. Ja, kanskje er morens skritt ganske drastisk, men hva er egentlig alternativet? At hun blir mamma som 17 åring og ikke kan få ta skoler osv fordi hun må passe på barnet? Dere sier dere bor 5 timer unna hverandre, hva er oddsen på at det forholdes skal vare? Jeg mener, alvorlig talt. Jeg kjenner til flere unge alenemødre som må gå på sosialen fordi de ikke får endene til å strekke til, er det noe du unner henne? Greit nok at du gjerne vil ha barn, men hva med barnet, bør ikke de ha to foreldre når de vokser opp?

 

Dersom du virkelig mener dette så greit nok, da bør du faktisk fri til henne og gifte deg med henne. Hvis ikke bør du være ansvarlig nok til å støtte moren i dette, selv om du kanskje "vil bli far". Dersom du ikke føler deg klar for giftemål bør du spørre deg hvorfor, er det fordi du ønsker å fly fra deg først så bør dere vente med barn.

 

Mitt råd er derfor at enten så bestemmer du deg for å gifte deg med henne eller så støtter du henne i aborten og heller prøver igjen senere dersom forholdet skulle vare. Da viser du deg i allefall å være mann nok til å ta ansvar for det du har gjort.

 

Oh jeezes. Er de gladkristne på krigsstien ? I 2008 er det ikke slik at et par MÅ gifte seg selv om de skulle få et barn. Greit nok, er de såpass seriøse sammen at de vil ha et barn, så er vel kanskje bryllup noe som de håper på skjer, men de skal da ikke haste ned til rådhuset og gifte seg, FORDI man har fått et barn ? Og skal de være gift, og fortsatt bo 5 timer fra hverandre ? Tåpelig!

 

Ja, det er mulig at forholdet deres kan ryke, beklager trådstarter men sånnt kan skje, helt plutselig. Tro meg, forhold med såpass avstand ER vanskelig. Men kanskje de har funnet sitt livs kjærlighet her ? Det vet man aldri. La dem nå få ungen, flytte sammen, så får de ta giftermålet etterhvert!

 

Hadde du gjort min 17 år gamle datter gravid så hadde jeg nok vært litt "sinnsyk" selv en god stund. Jeg hadde heller neppe brydd meg enormt om dine og din mors behovd og ønsker angående saken. Først og fremst hadde jeg brydd meg om hva datteren min hadde ønsket og hva som var best for henne.

 

Enig. Men nå var jo de faktisk enig om å få barnet. Nå er jeg ikke ekspert på noen lover eller noe, men når jenta også vil ha barnet, ja da er det vel ingen som kan tvinge henne til å ikke få det ?

Endret 24. mai 2008 av kanonkent

[Gjest Fortvilet]

Velger å se bort ifra Ola's innlegg siden det er noe av det mest usaklige og dummeste jeg har lest.

Men konstruktiv kritikk tar jeg gjerne imot, men ikke det opplegget hans.

 

Til deg som er mor til en 17 år gammel datter her, jeg "gjorde" henne gravid, men hun har såpass lyst på det barnet at selv om hun mister over 90.000 kroner og har blitt hjernevasket og "torturert" i over 3 uker fra moren sin side FORTSATT vil ha det, så er det på tide og skjønne at; JAVEL, da vil hun vel ha det.

Om forholdet ikke varer er begge modene nok til å vite hva som er best for barnet, og da får jo hun IALLEFALL nok av støtte til å klare seg med det!

Jeg jobber 8-4 hver dag + ekstra felksibel jobb på ettermiddag, så penger er ikke ett problem. Vi har også plass og bo på etter sommeren. Alt ligger til rette for at det skal gå veien. Ved ett brudd ville hun fått støtte, i tillegg til at jeg HADDE sleng inn en slump med penger på kontoen hennes i månden for at det var "jeg" som skulle forsørge oss i denne perioden.

 

Jeg snakker med hun såvidt på telefonen når hun har løpt ut i skogen eller fått såvidt lov til å gå en tur.

 

Og til dere som sier at moren TVINGER henne, så gjør hun det, men ikke på den måten at hun PRAKTISK talt sier: "jeg tvinger deg". Hun bruker en metode som er 100 ganger så ille, mennelig den kyniske og..helt deprimerende MASINGEN og sier at hun må være hjemme HELT til hun blir 18 år, hun fikk ikke lov til å gå ut av huset, hun måtte spise med dem hver dag, hun fikk aldri lov og besøke meg, ikke snakke med meg, miste alle pengene, moren ville aldri "ha en jævla skrikerunge i huset" for å bruke hennes ord, hun kom aldri til å støtte det barnet, ECT. kunne fortsatt ut i de sene nattetimer med alt hun har sagt.

 

Hennes eldre søsken hadde også oppsparte midler til videre utdanning, denne personen brukte dem på dop. Og moren har nå sagt til *min kjæreste* at hvis hun hadde brukt de pengene på ett barn ville det vært like bortkastet som å bruke dem på dop. DET har hun sagt. Helt ordrett.

Om jeg skulle tatt med min mor og snakket med henne hadde det ikke hatt noen effekt. Hun er besatt og paranoid, og går ikke ANN å få NOEN ting vett inn i hun.

[Eksempel]

"""Hør her. Du kom til det forumet for å få andre synspunkter på dette her. Jeg ser av innlegget ditt at du synes de andre synspunktene er urettferdige, fordi vi ikke forstår deg. Nei, buhu. Dersom du ønsker en skulder å gråte på og sympati så er ikke dette det rette stedet. Jeg står fast ved det jeg skrev tidligere, skal du først bli far bør du begynne å ta ansvar også. Ja, gjort er gjort, men måten du legger det frem på så kan det nesten virke som at du ikke har ansvar for fortiden. Skjerp deg.

 

Regner med at du kjører på med den ungen uansett, fordi det passer deg best. Men husk i tilfelle på at den ungen faktisk engang skal vokse opp og må ta konsekvensen for deres uansvarlighet. Dessuten holder 80.000,- mer enn nok til bryllup, og en tur ned på rådhuset og en vielsesattest koster uansett ikke så mye. Poenget er at ved å gjøre det viser du at du mener noe med det, hvis ikke, vel da synes jeg alvorlig talt at du burde skamme deg."""

 

 

 

Dette er noe av det latterligste jeg har lest.

1. "Hør her. Du kom til det forumet for å få andre synspunkter på dette her. Jeg ser av innlegget ditt at du synes de andre synspunktene er urettferdige, fordi vi ikke forstår deg. Nei, buhu. Dersom du ønsker en skulder å gråte på og sympati så er ikke dette det rette stedet."

Han får da synspunkter, men enkelte er ikke like gode. For synspunkter er ikke bare det man synes er bra.

 

2. "skal du først bli far bør du begynne å ta ansvar også."

Gjør han noe annet? Hva kan være mer ansvarsfullt enn å ta konsekvensene for ubeskyttet sex og å faktisk støtte moren, og holde sammen?

 

3. "Dessuten holder 80.000,- mer enn nok til bryllup"

Omg, du er gammeldags... Penger skal brukes på mer enn å gifte seg. Og det har vel trådstarter også nevnt opptil flere ganger.

 

 

Og skal trådstarter skjerpe seg?

 

Nei, du skal skjerpe deg, og heller komme med noe konstruktivt enn noe som ikke er relevant i det heletatt.

 

 

 

Og... Jeg kan ikke quotingsystemet. Derfor dette ser rart ut. = )

Endret 24. mai 2008 av Eksempel

[Dragonforce99]

Trådstarter har vel bestemt seg, så det er vel eigentleg ikkje vits i å gi honom nokon andre råd enn dei han vil høyre.